NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo - 2017 Av: Jon Otnes, Magnus Rynning Nielsen og Nevjard Guttormsen HOVEDKONKLUSJONER Årets bedriftsundersøkelse viser at 26 prosent av bedriftene i Oslo forventer å øke antallet ansatte det kommende året, mens 12 prosent forventer en nedbemanning. Ser vi på differansen mellom bedriftene som forventer vekst i sysselsettingen og bedriftene som forventer nedgang, gir dette en nettoverdi på 15 prosent. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn resultatet i fjor. De mest optimistiske næringene er blant annet informasjon og kommunikasjon, elektrisitet, vann og renovasjon og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Virksomhetene i næringene offentlig forvaltning og transport og lagring er de mest pessimistiske. I alt 13 prosent av virksomhetene svarer at de har opplevd rekrutteringsproblemer i løpet av de siste 3 månedene. 36 prosent av bedriftene som har rekrutteringsproblemer svarer at de har måttet ansette personer med lavere formell kompetanse enn de søkte etter, mens 64 prosent sier at de har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de siste 3 månedene. Mangel på arbeidskraft er årsaken til rekrutteringsproblemene for 64 prosent av virksomhetene, mens andre forhold er årsaken for 36 prosent av bedriftene. Antallet personer bedriftene oppgir som mangel i Oslo er 7 875. OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Bedriftsundersøkelsen 2017 er den ellevte som gjennomføres etter at NAV ble etablert. Undersøkelsen er en videreføring av Aetats bedriftsundersøkelse. Det finnes til dels sammenlignbare resultater for de 18 siste årene. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft og om virksomhetene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste 3 månedene. Bedriftsundersøkelsen gir en beskrivelse av etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og er en viktig kilde til bedre kunnskap om bedriftenes behov for arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen gir også viktig grunnlagsinformasjon til NAVs fylkesvise prognoser for sysselsettingsutvikling og arbeidsledighet. Anslagene for sysselsettingsutvikling i bedriftsundersøkelsen tilsvarer ikke de endelige prognosene som NAV Oslo utarbeider. Bedriftsundersøkelsens resultater er kun en presentasjon av bedriftenes svar, mens de endelige prognosene er basert på ulike kilder. Årets undersøkelse ble sendt ut til 1 690 private og offentlige virksomheter i Oslo i perioden 30. januar til 10. mars 2017. Nesten 1 200 virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 71. Fordi dette er en Yrker og næringer Vi vil presentere resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. utvalgsundersøkelse vil det være knyttet usikkerhet til resultatene. FORVENTET ARBEIDSKRAFTBEHOV Bedriftene ble i undersøkelsen spurt om de om ett år forventet å ha flere, like mange eller færre ansatte enn i dag. Resultatene gir en god indikasjon på virksomhetenes forventninger det kommende året. I de følgende avsnittene vil vi vurdere forventet sysselsetting totalt sett og innenfor næringsgruppene i Oslo.
NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventning det kommende året skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Nettoverdien i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se på differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Vi ser bort fra de som ikke forventer endring. Nettoverdien kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. Dersom nettoverdien for eksempel viser et positivt tall, er det flere bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen enn en nedgang. Tallverdien i barometeret vil imidlertid ikke være påvirket av hvor stor endring i sysselsettingen bedriftene forventer, men avdekker kun om bedriftene forventer reduksjon eller økning i sysselsettingen. Resultater totalt i Oslo Figur 1 fremstiller nettoverdien i barometeret, altså differansen mellom andelen bedrifter som forventer oppgang og andelen som forventer nedgang i årene fra 2015 til 2017. har økt med tre prosentpoeng fra fjoråret, andelen som forventer uendret sysselsetting har sunket tilsvarende med tre prosentpoeng, mens andelen som forventer oppgang kun har steget med ett prosentpoeng. 12 prosent av bedriftene forventer en redusert sysselsetting, 62 prosent forventer uendret sysselsetting, mens 26 prosent av bedriftene forventer økt sysselsetting i 2017. Resultater i utvalgte næringer i Oslo Næringslivet i Oslo er variert. I 2016 var det i følge Enhetsregisteret registrert over 20 400 bedrifter med mer enn 2 ansatte i Oslo. Nettoverdier i sysselsettingsbarometeret kan deles inn i næringer, slik figur 3 fremstiller. Resultatene fra årets undersøkelse viser langt større forskjeller mellom de ulike næringene i 2017 enn i 2016. I fjor var det 31 prosentpoeng forskjell mellom den mest optimistiske næringen og den minst optimistiske næringen. I år har denne forskjellen økt til 53 prosentpoeng. Omslaget i norsk økonomi fra 2008 til 2009 ga den kraftigste reduksjonen i nettoverdien sammenlignet med foregående år som er registrert i Oslo siden undersøkelsen startet. I årene etter økte optimismen blant bedriftene i Oslo fram til 2011 og holdt seg forholdsvis stabil fram til 2013. Siden den gang har bedriftenes optimisme først avtatt i 2014 og 2015, før nettoverdien i sysselsettingsbarometeret for Oslo steg med med 4 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Fra 2016 til 2017 falt den med ett prosentpoeng. Denne nedgangen er så liten at den er innenfor feilmarginen. Figur 2 viser mer detaljert hva bedriftene har svart i årene fra 2015 til 2017. Her vises andelene av bedriftene som forventer oppgang, nedgang eller uendret sysselsetting det kommende året. Selv om andelene holder seg nokså stabile i perioden, ser vi at andelen bedrifter som forventer nedgang 2
Informasjon og kommunikasjon er den mest optimistiske næringen i undersøkelsen. Her forventer over 54 prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens 7 prosent regner med å nedbemanne. Dette gir en nettoverdi på 47 prosent. Næringen omfatter blant annet forlagsvirksomhet, radio- og fjernsynskringkasting og telekommunikasjon, men domineres imidlertid av virksomheter som driver konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi og andre ikt-relaterte tjenester. Deretter kommer elektrisitet, vann og renovasjon med en nettoverdi på 27 prosent. I denne næringen forventer 42 prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens 16 prosent regner med å nedbemanne det kommende året. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet kommer på de neste plassene. De største undergruppene når det gjelder antall sysselsatte i næringen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er arbeidskrafttjenester (formidling og utleie), arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse, tjenester tilknyttet eiendomsdrift slik som blant annet vaktmestertjenester og renhold og til slutt juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting. Av bedriftene i næringen forventer 36 prosent oppbemanning og 15 prosent nedbemanning. Dette gir en nettoverdi på 21 prosent. Det er også forholdsvis stor optimisme blant bedriftene i næringen bygge- og anleggsvirksomhet. Her forventer 28 prosent av bedriftene en oppbemanning det kommende året, mens 9 prosent forventer en nedbemanning. Næringen med de laveste forventningene til sysselsettingsutviklingen i årets undersøkelse er offentlig forvaltning med en nettoverdi på -6 prosent. Det vil si at det er et høyere antall bedrifter som forventer nedbemanning enn oppbemanning det kommende året. Dette gjelder også næringen transport og lagring som har en nettoverdi på -3 prosent. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er næringene totalt sett noe mindre optimistiske når det gjelder endringer i sysselsettingsforventningene det kommende året. 6 av næringene har en økning i nettoverdien sammenlinget med fjoråret og 9 av næringene har redusert nettoverdien. Når nettoverdien for næringene samlet sett synker fra 16 til 15 prosent skyldes dette blant annet at bedriftene i næringen varehandel og motorvognreparasjon er langt mindre positive i årets undersøkelse. Tabell 1 Rekrutteringsproblemer fordelt på næring. Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Nei, ingen rekrutteringsproblem Jordbruk, skogbruk og fiske 15 8 77 Bergverksdrift og utvinning 5 0 95 Industri 5 4 91 Elektrisitet, vann og renovasjon 7 7 87 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 11 78 Varehandel, motorvognreparasjoner 8 0 92 Transport og lagring 10 2 87 Overnattings- og serveringsvirksomhet 5 13 82 Informasjon og kommunikasjon 14 10 76 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 12 0 87 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig 10 3 86 Offentlig forvaltning 2 1 97 Undervisning 11 6 83 Helse- og sosialtjenester 3 8 89 Personlig tjenesteyting 5 0 95 I alt 8 5 87 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse hatt siden målingene startet i 2012 (omtrent på samme nivå som i 2012). Rekrutteringsproblemer fordelt på næring Næringene med minst rekrutteringsproblemer er offentlig forvaltning (3 prosent), bergverksdrift og utvinning (5 prosent) og personlig tjenesteyting (5 prosent). Næringene med størst rekrutteringsproblemer er informasjon og kommunikasjon (24 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (23 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (22 prosent). Den eneste næringen med reduksjon fra i fjor er personlig tjenesteyting hvor 5 prosent av bedriftene har hatt rekrutteringsproblemer i år mot 6 prosent i fjor. Størst økning i rekrutteringsproblemene har informasjon og kommunikasjon hatt med en vekst fra 7 til 24 prosent, jordbruk, skogbruk og fiske med en vekst fra 7 til 23 prosent og undervisning med en vekst fra 6 til 17 prosent. VANSKELIGHETER I REKRUTTERINGEN Siden 2012 har bedriftene i undersøkelsen blitt spurt om de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste 3 månedene. Som det framgår av tabell 1 har bedriftene 3 svaralternativer. For alle næringer i Oslo sier 8 prosent av bedriftene at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste 3 månedene, og 5 prosent forteller at de måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse i samme periode. Med andre ord har 13 prosent av bedriftene hatt rekrutteringsproblemer de siste 3 månedene. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn i fjor og den høyeste andelen med rekrutteringsproblemer vi har 3
Mangel på arbeidskraft definisjon: For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse skjer dette gjennom 3 spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Dersom svaret er bekreftende, bes bedriften om 2) å oppgi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere eller annet. Dersom dette er tilfelle, bes bedriften om 3) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antallet personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring (ut fra næringen bedriften tilhører) og yrker i Oslo med omegn. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. Som det framgår av figur 4 er det forskjeller mellom næringene når det gjelder andelen bedrifter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste 3 månedene og de som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Næringene med størst andel bedrifter som har mislyktes med rekrutteringen de siste 3 måneder er jordbruk, skogbruk og fiske med 15 prosent og informasjon og kommunikasjon med 14 prosent. Det er ingen næringer som har bedrifter som ikke har mislyktes med rekrutteringen i det hele tatt. Næringene med størst andel bedrifter som som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse er overnattings- og serveringsvirksomhet (13 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet (11 prosent), informasjon og kommunikasjon (10 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (8 prosent) og helse- og sosialtjenester (8 prosent). Innen bergverksdrift og utvinning, finansierings- og forsikringsvirksomhet, varehandel, motorvognreparasjoner og personlig tjenesteyting har ingen måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Hva skyldes rekrutteringsproblemene? Bedriftene som har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene ble også spurt om hva dette skyldes. Her skilles det mellom bedrifter som svarte at dette skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere og de som oppgir at det skyldes andre forhold. Hva bedriftene legger i andre forhold vet vi ikke, men det kan være ting som stillingsbrøk, arbeidstid, lønn, personlig egnethet eller noe annet som gjør at arbeidsgiver eller arbeidstaker sier nei til ansettelse. For bedriftene i undersøkelsen som hadde rekrutteringsproblemer framgår det av figur 5 at for 8 prosent av bedriftene var årsaken ingen eller for få kvalifiserte søkere mens de resterende 5 prosent svarer at dette skyldes andre forhold. Dette betyr at 64 prosent av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer oppgir mangel på kvalifisert arbeidskraft som årsak til dette, mens 36 prosent svarer at andre forhold ligger bak problemene. Næringene med høyest andel bedrifter som hadde problemer på grunn av for få kvalifiserte søkere var informasjon og kommunikasjon (17 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (15 prosent), og overnattings- og serveringsvirksomhet og elektrisitet, vann og renovasjon (13 prosent). Næringene med en lav andel bedrifter med ingen eller for få kvalifiserte søkere er varehandel, motorvognreparasjoner og offentlig forvaltning (2 prosent) og bergverksdrift og utvinning (0 prosent). Når det gjelder andelen bedrifter som opplyser at problemene med rekruttering skyldes andre forhold så er det bygge- og anleggsvirksomhet som er størst her med 11 prosent mens ingen bedrifter innen elektrisitet, vann, renovasjon, finansierings- og forsikringsvirksomhet og personlig tjenesteyting opplever at dette er årsaken til rekrutteringsproblemene. Mangel på arbeidskraft fordelt på næring Bedriftene rapporterer om en mangel i Oslo estimert til 7 875 personer. Dette er 2 950 flere enn i fjor, og den høyeste mangelen som er målt i Oslo siden denne typen målinger startet i 2012. Næringen med størst mangel er eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med 4 050 personer. Deretter følger helse- og sosialtjenester med en mangel på 675 personer. Andre næringer med stor mangel er informasjon og kommunikasjon (625 personer), overnattingsog serveringsvirksomhet (600 personer), varehandel og motorvognreparasjoner (600 personer) og bygge- og anleggsvirksomhet (575 personer). Samlet står disse seks næringene for 90 prosent av mangelen på arbeidskraft i Oslo i 2017. 4
Det er 3 næringer som hverken i år eller de tre foregående årene har rapportert om noen mangel. Det er elektrisistet, vann og renovasjon, bergverksdrift og utvinning og jordbruk, skogbruk og fiske. Det er store forskjeller i mangel fra i fjor til i år innen særlig en næring. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting vokser fra 2 125 til 4 050. Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Tabell 2 viser mangelen i Oslo fordelt på yrker der mangelen på arbeidskraft er estimert til 50 personer eller mer. Den inneholder 33 yrker og er sortert i synkende rekkefølge med hensyn på mangel. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene siden de fleste av estimatene bygger på svært få observasjoner. Alle tall er avrundet til nærmeste 25. Tabellen tar ikke med yrkene hvor mangelen er avrundet til 25 eller 0, dvs. at mangelen er estimert til større enn 0 og mindre enn 38. Disse yrkesgruppene er imidlertid inkludert i vedlegg 4. Det er relativt store endringer på lista for 2017 i forhold til den i fjor. Av de 33 yrkene med størst mangel i år var 18 (55 prosent) med på fjorårets liste. Yrket med størst mangel er programvareutviklere med en mangel på 1 400. Deretter kommer andre programvare- og applikasjonsutviklere med 950, telefon- og nettselgere med 650, andre salgsmedarbeidere med 375 og på femteplass helsefagarbeidere med 325 i mangel. I de resterende avsnittene vil vi se på mangelen innenfor grovgrupper av yrker. Dette er en inndeling som NAV bruker i andre stillings- og ledighetsstatistikker. Tabell 3 gir oversikten for 2016 og 2017. Vi kommenterer bare de grovgruppene som på en eller annen måte skiller seg ut. Økt mangel innen butikk- og salgsarbeid Mangelen innen butikk- og salgsarbeid har økt fra 325 i fjor til 1 450 i år, og på de 4 første plassene over yrker med størst mangel kommer 2 fra butikk- og salgsarbeid. Det viser relativt tydelig at etterspørselen etter disse yrkene har økt sett i forhold til tilbudet det siste året. Tabell 4 Butikk- og salgsarbeid 2017 Telefon- og nettselgere 650 Andre salgsmedarbeidere 375 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 150 Butikkmedarbeidere 125 Demonstrasjonsselgere 50 Dørselgere 25 Billettselgere 25 Pluss 4 andre yrker med mangel > 0 og < 13. 25 Sum 1450 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 5
Redusert mangel innen bygg og anlegg Bedriftene rapporterer om redusert mangel innen denne gruppen sammenlignet med situasjonen i 2016, og tallet i år er på 675 sammenlignet med 1 875 i fjor. denne gruppen og tallet i år synker til 900 sammenlignet med fjorårets 1025. Vi bør imidlertid være oppmerksom på at vi gjentagende får få svar fra sentrale aktører innen sykehussektoren. Økt mangel innen ingeniør- og ikt-fag Mangelen innen ingeniør- og ikt-fag ble i 2016 estimert til 750 mens den i år har økt til 3 000. De 2 første plassene over yrker med størst mangel kommer fra ingeniør- og ikt-fag. Det viser tydelig at etterspørselen etter disse yrkene har økt sett i forhold til tilbudet det siste året. I fjorårets undersøkelse i Oslo utgjorde ikt-yrkene nærmere 80 prosent av mangelen i denne gruppen, mens den i år har økt til hele 95 prosent av mangelen i denne gruppen. Redusert mangel innen helse, pleie og omsorg Bedriftene rapporter også om en noe redusert mangel innen Tabell 6 Helse, pleie og omsorg 2017 Helsefagarbeidere 325 Sykepleiere 275 Andre helseyrker 100 Spesialsykepleiere 50 Legespesialister 25 Vernepleiere 25 Andre pleiemedarbeidere 25 Pluss 21 andre yrker med mangel > 0 og < 13. 50 Sum 900 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 6
VEDLEGG 1: GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Undersøkelsen består av 6 spørsmål som er felles for alle fylkene i landet. Den inkluderer spørsmål om antall ansatte, forventet utvikling framover, om bedriften har rekrutteringsproblemer og eventuelt hvilke yrker dette gjaldt og et spørsmål om hvilke rekrutteringskanaler som ble benyttet ved siste ansettelse. I tillegg har NAV Oslo med et spørsmål som avdekker om det er greit at NAV Oslo eventuelt tar kontakt med bedriften med utgangspunkt i bedriftens svar. I årets undersøkelse er det også inkludert et spørsmål om hvilke rekrutteringskanaler som ble benyttet ved siste ansettelse. Dette spørsmålet er ikke inkludert i denne analysen da vi ikke har fått resultatene (bedriftenes svar) på det spørsmålet. I undersøkelsen ble det trukket ut 1 690 bedrifter fra Enhetsregisteret. Både offentlige og private virksomheter var med i utvalget. Utvalget ble delt i grupper (stratifisert) etter fylke, næringsgruppe og bedriftsstørrelse og trukket ut fra denne inndelingen. Inndelingen ble gjort for å få utsagnskraftige resultater for de ulike næringsgrupper innen hvert fylke. Næringsgrupperingen i årets undersøkelse er NACE 2-sifret nivå, som inneholder 23 ulike næringsinndelinger. Blant de mindre bedriftene trekkes et tilfeldig utvalg, mens alle bedrifter med mer enn 400 ansatte er med i utvalget. I tillegg er alle bedrifter med mer enn 100 ansatte i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting også med i utvalget. Dette fordi disse ofte er bedrifter som skiller seg fra andre når det gjelder hvilke yrker de etterspør. VEDLEGG 2: NAVS SYSSELSETTINGSBAROMETER FOR OSLO 2016 OG 2017 7
VEDLEGG 3: MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER NÆRING I OSLO 2016 OG 2017 Næring 2016 2017 Jordbruk, skogbruk og fiske 0 0 Bergverksdrift og utvinning 0 0 Industrien 75 50 Nærings- og nytelsemidler 25 25 Tekstil- og lærvarer 0 0 Trevarer 0 0 Treforedling og grafisk prod. 25 0 Petroleum og kjemiske prod. 0 0 Prod. av annen industri 25 0 Prod. av metallvarer 0 0 Prod. av maskiner og utstyr 0 0 Prod. av elektriske og optiske produkter 0 0 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 0 Bygge- og anleggsvirksomhet 800 575 Varehandel, motorvognreparasjoner 250 600 Transport og lagring 125 225 Overnattings- og serveringsvirksomhet 225 600 Informasjon og kommunikasjon 325 625 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 25 125 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 2125 4050 Offentlig forvaltning 50 50 Undervisning 50 125 Helse- og sosialtjenester 700 675 Personlig tjenesteyting 150 175 Totalt 4925 7875 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 8
VEDLEGG 4: MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER YRKE I OSLO 2017 9
VEDLEGG 5: SPØRRESKJEMA TIL NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE I OSLO 2017 Kartlegging av arbeidsmarkedet 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre bedrifter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Svaralternativer: Skriv inn antall 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Svaralternativer: Flere enn i dag, like mange som i dag eller færre enn i dag (sett kun ett kryss) 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes. Svaralternativer: Ja (Gå til spørsmål 4) Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse (Gå til spørsmål 4); Nei (Gå til spørsmål 6) 4. Hva skyldes dette?: Svaralternativer: Ingen/for få kvalifiserte søkere (Gå til spørsmål 5). Annet (Gå til spørsmål 6) 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Svaralternativer: Skriv inn yrke(r) og antall stillinger (Gjenta til behovet er dekket) 6. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? Svaralternativer: Her er det listet opp 10 forskjellige kanaler og et fritekstfelt for annet (Flere kryss mulig) 7. Bedriften samtykker i at opplysninger gitt i dette skjemaet også kan anvendes av NAV til å tilby bedriften konkret informasjon/bistand? Svaralternativer: Ja / Nei 10