Sandefjord Lufthavn as Årsrapport 2005 Årsrapport
Innhold: Innledning 3 Statistikk for perioden 2001 2005 4 Økonomisk utvikling - nøkkeltall 5 Passasjerutvikling 8 Flybevegelser 9 Rutenett 9 Utbygging 9 Sikkerhet 9 Ansatte og arbeidsmiljø 11 Ytre miljø 11 Arbeidsplasser på Sandefjord Lufthavn Torp 14 Konsesjon 14 Eierstruktur 14 Begivenheter etter årsavslutning 14 Disponering av årets resultat 14 Fortsatt drift 14 Resultatregnskap 16 Balanse 17 Kontantstrømoppstilling 19 Noter til regnskapet 20 Revisjonsberetning 27
Innledning Ved inngangen til fjoråret hadde Sandefjord Lufthavn AS (SL) et optimistisk syn på året 2005. I ettertid kan vi konstatere at forventingene i stor grad ble innfridd. 2005 ble et år med passasjervekst, gode økonomiske resultater og ingen alvorlige hendelser innenfor områdene sikkerhet og miljø. Imidlertid blir konkurransen om å tiltrekke seg flyselskap og passasjerer stadig hardere, og vi forventer en ytterligere skjerpning av denne i 2006. Dette innebærer også muligheter og SL må fortsette å prestere på et høyt nivå for å videreutvikle kommersielle løsninger til beste for de reisende. Samtidig skal hensynet til miljøet fortsatt være en avgjørende faktor for hvordan Sandefjord Lufthavn Torp (TRF) utvikler seg. SL har som mål at selskapet skal være en foregangsbedrift i vår bransje i Norge når det gjelder å minimalisere negative miljøkonsekvenser ved virksomheten. Det Norske Veritas Certification AS foretok periodisk revisjon våren 2005, og konkluderte med at SLs miljøstyringssystem er i overensstemmelse med ISO 14001-standarden for miljøstyring. Den sterke passasjerveksten i 2005 var en direkte følge av den økende konkurransen mellom flyselskapene. Flyselskapenes fokus på lavere kostnader og bedre utnyttelse av flyene medfører mulighet for økt rutetilbud og reduserte billettpriser. Dette har spesielt vært tilfellet for reiser fra Norge til utlandet. Fra TRF etablerte Ryanair tre nye internasjonale ruter med daglige avganger til Bergamo (oppstart 25. februar), Liverpool og Newcastle (oppstart 27. september). I tillegg startet SAS Braathens ukentlige flyginger til Nice, mens både Tyrkia og Rhodos var med på charterkartet igjen. Myndighetene åpnet for taxfree salg for ankommende passasjerer fra og med 1. juli 2005. SL la ned mye ressurser i forkant av myndighetenes vedtak. Taxfree på ankomst er med på å redusere handelslekkasjen til utenlandske lufthavner, og det bidrar positivt til utviklingen av kommersiell aktivitet på norske lufthavner, samtidig som det gir de reisende et bedre tilbud. TRF har i 2005 hatt en punktlighet på 84,5 %. Det betyr at kun 15,5 % av alle flybevegelser på TRF har vært mer enn 15 minutter forsinket i forhold til oppsatt tidtabell. I elleve av tolv måneder i 2005 har TRF hatt en bedre punktlighet enn OSL. OSL er i europeisk toppklasse for flyplasser av en viss størrelse. Effektivitet og service er sammen med punktlighet og regularitet avgjørende faktorer for passasjertilfredshet og kommersiell aktivitet. SL har gjennom motiverte og lojale ansatte, godt samarbeid med alle selskapene tilknyttet TRF og god økonomistyring, klart å fortsette den positive utviklingen av lufthavnen i 2005. 2006 vil bli et år hvor det blir særdeles viktig å videreutvikle og forbedre TRFs kjernekompetanse ytterligere. Konkurransen om flypassasjerene i vår region forventes å bli ytterligere skjerpet. SLs kortsiktige fokus for å imøtekomme økt etterspørsel vil bl.a. være rettet mot å bedre passasjerstrømmene gjennom f.eks. å redusere kødannelser ved innsjekk, i bagasjeutlevering og i sikkerhetskontrollen. Ytterligere forbedringer av de kommersielle tilbudene vil også bli prioritert. Stadige gode økonomiske resultater og økt antall passasjerer er ikke en selvfølge. En effektiv, fleksibel og kreativ ledelse av lufthavnen er avgjørende for å lykkes. Det samme gjelder SLs ansatte. Særlig er vilje, og ikke minst evne til raske forandringer avgjørende i en bransje med stor usikkerhet og raske omstillinger. For å fortsette den positive utviklingen må vi i fellesskap med alle på lufthavnen søke å forbedre oss ytterligere. For å klare dette må alle aktører på lufthavnen opptre profesjonelt og arbeide mot felles mål. Den viktigste måten vi i fellesskap kan øke verdien av lufthavnen på, er hele tiden å se etter nye og bedre metoder for å bedre kundetilfredsheten. De reisende skal alltid være i fokus. 3
Statistikk for perioden 2001-2005 2005 2004 2003 2002 2001 1. Antall passasjerer 1 210 362 1 084 233 1 097 773 1 045 576 786 702 2. Antall flybevegelser 50 348 52 468 53 105 65 109 53 936 Rutebevegelser 19 848 19 389 19 972 20 931 19 003 Charter 694 765 890 948 903 Skole- og annen sivil flyging 29 806 32 314 32 243 43 230 34 030 3. Økonomi (Beløp i 1000 kr) Driftsinntekter 181 716 163 235 158 887 133 521 100 710 Årsresultat 28 332 16 487 12 836 6 652 10 919 Skattekostnad på ordinært resultat 11 093 6 447 4 997 2 703 4 252 Avsatt til utbytte 8 505 4 500 0 0 0 Totalkapital 329 139 317 256 310 827 299 659 235 631 Investeringer 29 672 11 368 13 906 73 045 38 342 4. Antall ansatte 43 40 40 40 38 5. Andel av totalt antall flypassasjerer i Østlandsområdet (ekskl. transfer/transitt) Oslo Lufthavn Gardermoen 91,6 % 92,0 % 91,0 % 91,3 % 93,5 % Sandefjord Lufthavn Torp 8,3 % 8,0 % 9,0 % 8,7 % 6,3 % Andre 0,1 % - - - 0,1 % 4
Økonomisk utvikling - nøkkeltall SLs driftsresultat (EBIT) i 2005 var på 48,2 millioner kr (37,6 millioner kr i 2004). Driftsresultat før ordinære avskrivninger (EBITDA) i 2005 var på 66,2 millioner kr (55,5 millioner kr i 2004). Resultat etter skatt ble på 28,3 millioner kr (16,5 millioner kr i 2004). Skattekostnad på ordinært resultat var på 11,1 millioner kr (6,4 millioner kr i 2004). Tabell 1: Sammendrag av SLs økonomiske nøkkeltall Tekst Definisjon 2005 2004 2003 2002 EBIT-margin Driftsresultat/Driftsinntekter 26,5 % 23,0 % 18,6 % 14,4 % EBITDA-margin (Driftsres. + ord. avskr.)/driftsinntekter 36,4 % 34,0 % 28,5 % 23,1 % Resultatgrad Årsresultat/Driftsinntekter 15,6 % 10,1 % 8,1 % 5,0 % Likviditetsgrad 1 Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld 1,4 1,6 1,9 0,3 Egenkapitalrentabilitet Ord. res. etter skatt/gj.sn. egenkapital 23,6 % 15,8 % 13,9 % 8,0 % Totalkapitalrentabilitet (Driftsres. + Fin.innt.)/Gj.sn. totalkapital 15,1 % 12,1 % 9,8 % 7,9 % Soliditet Egenkapital/Totalkapital 39,5 % 34,7 % 31,6 % 28,8 % Rentedekningsgrad Res. før finanskostn./finanskostnader 5,2 2,5 2,5 1,7 Figur 1: Netto omsetning og EBIT-margin Figur 2: Res. etter skatt og res.grad Figur 3: Egenkapital og soliditetsgrad Netto omsetning (NOK 000) Resultat etter skatt (NOK 000) Egenkapital (NOK 000) EBIT-margin Resultatgrad Soliditetsgrad 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2002 2003 2004 2005 30,00 % 27,00 % 24,00 % 21,00 % 18,00 % 15,00 % 12,00 % 9,00 % 6,00 % 3,00 % 0,00 % 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2002 2003 2004 2005 18,00 % 15,00 % 12,00 % 9,00 % 6,00 % 3,00 % 0,00 % 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2002 2003 2004 2005 42,00 % 36,00 % 30,00 % 24,00 % 18,00 % 12,00 % 6,00 % 0,00 % Figur 4: Rentebærende gjeld/ebitda Figur 5: Passasjerutvikling Figur 6: Utvikling pr passasjer 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Rentebærende gjeld Rentebærende gjeld/ebitda 2002 2003 2004 2005 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1 250 000 1 200 000 1 150 000 1 000 000 950 000 Passasjerer totalt Andel utland 2002 2003 2004 2005 75,00 % 72,00 % 69,00 % 66,00 % 63,00 % 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0 Trafikkinntekt pr passasjer Res e skatt pr passasjer Utbytte per aksje (%) 2002 2003 2004 2005 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % CreditInform har i foretaksanalyse av SL pr 23.11.2005 gitt SL et ratingnivå tilsvarende 86 poeng og beste kredittverdighet. Analysen er basert på økonomiske tall fra regnskapsåret 2004. Alle tall over er nominelle. 5
Driftsinntekter SL hadde i 2005 en total omsetning på 181,7 millioner kr (163,2 millioner kr i 2004). Omsetningen deles inn i trafikkinntekter og andre driftsinntekter. Trafikkinntekter Trafikkinntekter er inntekter fra start- og passasjeravgift som flyselskapene betaler til SL. Startavgiften er basert på flyets vekt, mens passasjeravgiften er basert på flyets passasjerantall ved avgang. Passasjeravgiften består av terminal-, tårn- og securityavgift. SL fastsetter selv nivået på disse avgiftene som skal dekke bruk av en rekke fasiliteter og tjenester på lufthavnen, herunder bl.a. flyoppstillingsplasser, passasjerfasiliteter, flysikkerhetstjeneste, rullebane, sikkerhetskontroll og driftskostnader. Alle kostnader relatert til myndighetspålagte sikkerhetstiltak skal dekkes av securityavgiften. Den nominelle utviklingen i SLs avgifter har vært som følger: Figur 7: Inntektsfordeling SL pr. 31. desember 2005 Andre driftsinntekter 48,8 % (46,0 % i 2004) Trafikkinntekter 51,2 % (54,0 % i 2004) Driftskostnader Samlede driftskostnader for selskapet var i 2005 på 133,5 millioner kr (125,7 millioner kr i 2004). SLs driftseffektivitet gjenspeiles bl.a. gjennom at omsetningen øker uten en tilsvarende økning i driftskostnadene. SL er imidlertid fortsatt på et nivå som kan medføre stegvise kostnadsøkninger ved økt trafikk. Tabell 2: Nominell utvikling i lufthavnavgiftene ved Sandefjord Lufthavn Torp Norske kr 2004 2005 2006* Innland Utland Innland Utland Innland Utland Terminalavgift 50 70 44 60 44 60 Tårnavgift 10 25 10 25 10 25 Securityavgift 18 18 21 21 21 21 Sum passasjeravgift 78 113 75 106 75 106 Transferavgift 0 0 0 0 0 0 Transittavgift 0 0 0 0 0 0 Startavgift pr tonn 0t - 75t 101 96 90 75t- 50,50 48 45 * Det tas høyde for at takstregulativet kan bli gjenstand for endringer i løpet av 2006. Takstregulativet finnes i sin helhet på SLs webside www.torp.no. Til tross for flere kostnadsdrivende tiltak og økt trafikk, har avgiftene til flyselskap som opererer til/fra Sandefjord Lufthavn Torp hatt en reell reduksjon i 2005. Fra 2006 er avgiftsnivået ytterligere redusert. Dette har vært mulig bl.a. gjennom økte inntekter fra andre kommersielle aktiviteter og ytterligere effektivisering av driften. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter omfatter inntekter fra bl.a. utleie, parkering, butikk, kiosker, restauranter og tax-free salg. I terminalen leier SL til sammen ut om lag 4000 m 2. Avskrivninger på varige driftsmidler Avskrivninger på varige driftsmidler utgjorde i 2005 18,0 millioner kr (17,9 millioner kr i 2004). Driftsresultat SLs driftsresultat var i 2005 48,2 millioner kr (37,6 millioner kr i 2004). Driftsmargin (EBIT) i 2005 var 26,5 % (23,0 % i 2004). Brutto driftsmargin (EBITDA) i 2005 var 36,4 % (34,0 % i 2004). Til tross for store avskrivinger på varige driftsmidler opplever SL en økning i driftsresultatet som i hovedsak skyldes god økonomistyring med streng kostnadskontroll og fokus på verdiskaping. 6
Finansposter SLs finanskostnader utgjorde i 2005 9,3 millioner kr (15,1 millioner kr i 2004). Langsiktig gjeld er redusert fra 172,2 millioner kr i 2004 til 153,7 millioner kr i 2005. Det ble ikke foretatt opptak av ny langsiktig eller kortsiktig gjeld i 2005. Finansiell risiko Av SLs totale gjeld er om lag to tredjedeler sikret på nivåer lavere enn forutsetningene i langtidsbudsjettet som er grunnlaget for investeringene. Rentesikringsavtalene, herunder renteswapper og fastrentelån, er av ulik varighet med forfall i perioden februar 2006 til mai 2012. Fra februar 2006 er om lag halvparten av SLs gjeld sikret. Reduksjonen i finanskostnadene fra 2004 til 2005 skyldes realisering av fastrentekontrakt i 2004. Rentenivået har vært stabilt i perioden. Resultat Ordinært resultat før skatt var 39,4 millioner kr i 2005 (22,9 millioner kr i 2004). Resultat etter skatt var i 2005 28,3 millioner kr (16,5 millioner kr i 2004), en økning på 71,5 % fra 2004. Resultatgrad i 2005 var 15,6 % mot 10,1 % i 2004. Investeringer SLs samlede netto investeringer i 2005 var på 29,7 millioner kr (11,4 millioner kr i 2004). Likviditet Selskapet har i 2005 hatt en positiv netto kontantstrøm. Beholdningen av bankinnskudd, kontanter og lignende har økt fra 35 063 420 kr pr. 1. januar 2005 til 42 466 098 kr pr. 31. desember 2005. Kredittrisiko SL har kun hatt meget lave tap på fordringer hos våre forretningsforbindelser. Eksisterende flyselskap og kommersielle aktører på TRF har tilfredsstillende lønnsomhet. SL vurderer på denne bakgrunn at risikoen er liten for at forretningsforbindelsene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser. Balanse Selskapet har pr. 31. desember 2005 en totalkapital på 329,1 millioner kr. Figur 8: Aktivafordeling pr. 31.12.2005 Finansielle anleggsmidler 0,25 % Fordringer 5,56 % Likvider 12,90 % Immaterielle eiendeler 1,16 % Varige driftsmidler 80,13 % Figur 9: Passivafordeling pr. 31.12.2005 Avsetninger 0,7 % Egenkapital 39,5 % Kortsiktig gjeld 13,1 % Langsiktig gjeld 46,7 % 7
Passasjerutvikling I 2005 reiste 1.210.362 passasjerer over Sandefjord Lufthavn Torp. Det er 126.129 flere enn i fjor, noe som tilsvarer en økning på 11,6 %. Dette er det høyeste antall passasjerer som er registrert gjennom ett år i SLs historie. Forrige rekordnotering var i 2003 med 1.097.841. Økningen i passasjertrafikk var størst på utenlandsrutene der det reiste 18,1 % flere passasjerer i 2005 enn i 2004. Økningen er bl.a. et resultat av Ryanairs oppstart av rutene til Bergamo, Liverpool og Newcastle. Det har vært en positiv passasjerutvikling på rutene til London og Glasgow. I tillegg har SAS Braathens nystartede ukentlige avgang til Alicante hatt en meget god periode siden oppstart 30. mai 2004. Chartertrafikken til utlandet økte med 5,6 % sammenlignet med året før. SL har også i 2005 arbeidet aktivt for å bedre tilbudet for våre reisende. Dette har bl.a. resultert i at Apollo starter flygninger til Kroatia i 2006. SAS Braathens starter ordinær rute til Malaga, i tillegg til eksisterende ruter til Nice og Alicante. Totalt reiste det 869.827 passasjerer til og fra utenlandske destinasjoner i 2005 (742.715 i 2004). Innenlands ble passasjertrafikken noe redusert. Totalt reiste det 325.669 passasjerer i ordinær rutetrafikk fra/til Sandefjord Lufthavn Torp i 2005 (330.622 i 2004). Det er en nedgang på 1,5 % sammenlignet med året før. Passasjernedgangen er kommet på Widerøe s ruter til Bergen, Stavanger og Trondheim, mens Coast Airs rute til Haugesund viser en liten økning i antall passasjerer. Spesielt på Bergen hvor det var forventet en positiv utvikling, er konkurransen fra ruten Skien-Bergen merkbar. Sandefjord Lufthavn Torps andel av totalt antall reisende fra Østlandsområdet, dvs. eksklusiv transfer og transitt passasjerer, ble økt fra 8,0 % i 2004 til 8,3 % i 2005. Innenlands er andelen redusert fra 5,5 % i 2004 til 5,3 % i 2005, mens andelen av utenlandstrafikken er økt fra 10,1 % i 2004 til 10,7 % i 2005. Tabell 3: Passasjerutvikling Passasjerer 2005 2004 Endring Rute innland 325.669 330.622-1,50 % Charter innland 14.866 10.896 36,44 % Rute utland 805.506 681.814 18,14 % Charter utland 64.321 60.901 5,62 % Totalt 1.210.362 1.084.233 11,63 % 8
Flybevegelser Antall flybevegelser, dvs. antall landinger og avganger, i 2005 var 50.348. Dette er en reduksjon med 4,0 % sammenlignet med 2004. Antall flybevegelser i rutetrafikk økte med 2,37 %. Denne økningen er bl.a. et resultat av Ryanairs og SAS Braathens nye ruter. Chartertrafikken ble redusert med 9,3 %. Annen trafikk ble redusert med 5,6 %. Annen trafikk er hovedsaklig skole- og instruksjonsflyging med helikopter og småfly. Rutenett Rutetilbudet pr. 31. desember 2005 utgjør direkteruter til innenlandsdestinasjonene Stavanger, Bergen, Trondheim og Haugesund samt utenlandsdestinasjonene København, Amsterdam, London, Stockholm, Frankfurt, Glasgow, Milano, Liverpool, Newcastle, Nice og Alicante. Følgende flyselskap har faste ruter fra Sandefjord Lufthavn Torp: Widerøe, Ryanair, KLM, SAS Braathens og Coast Air. I tillegg flyr Spanair, My Travel og Air Europa charter til Gran Canaria, Lanzarote, Tenerife, Kypros, Mallorca og Kreta. Sandefjord Lufthavn Torp er pr. 31. desember 2005 landets syvende største lufthavn målt i antall passasjerer. Av de syv største flyplassene hadde Sandefjord Lufthavn Torp den prosentuelt største veksten med 11,6 %. Målt i antall utenlandspassasjerer er Sandefjord Lufthavn Torp landets fjerde største lufthavn etter Oslo Lufthavn Gardermoen, Bergen Lufthavn Flesland og Stavanger Lufthavn Sola. Målt i antall innenlandspassasjerer er Sandefjord Lufthavn Torp landets tiende største lufthavn. Utbygging Bygging av nytt driftsbygg med tilhørende garasjer for utrykningskjøretøy ble igangsatt i september 2004 og avsluttet i september 2005. Det er ikke foretatt andre større utbygninger i 2005. Sikkerhet Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten på Sandefjord Lufthavn Torp. Av hensyn til det forebyggende sikkerhetsarbeidet har SL og Avinor AS på Sandefjord Lufthavn Torp hele tiden arbeidet for at alle typer hendelser blir rapportert. I 2005 er det rapportert trettiseks hendelser på lufthavnen eller i lufthavnens nærområde. To av disse trettiseks hendelsene er på rullebane, taksebane eller flyoppstillingsplass. To rapporterte hendelser er oversendt Statens Havarikommisjonen for Transport. Sikkerhetssystem og prosedyrer legger grunnlaget for et sikkerhetsnett som fungerer godt og i henhold til målsetting. Glasgow newcastle Liverpool trondheim Molde Bergen Sandefjord Lufthavn torp haugesund Stavanger Stockholm København amsterdam London frankfurt Milano nice alicante Malaga SL gjennomførte i 2005 følgende i forhold til sikkerhetskontroll: 100% sikkerhetskontroll av alle ansatte som skal inn på Critical Security Restricted Area (CSRA) 100% sikkerhetskontroll av alle passasjerer til destinasjoner innenlands 100% sikkerhetskontroll av alle passasjerer til destinasjoner utenlands 100% sikkerhetskontroll av all innsjekket bagasje Hyppig og uregelmessig kontroll av dører, porter og gjerder Streng adgangskontroll og innkjøringskontroll Regelmessig kontroll av all trafikk på Security Restricted Area (SRA) 9
10
Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2005 hadde SL 43 ansatte, hvorav 16 kvinner og 27 menn. Ledergruppen som rapporterer til administrerende direktør består av 3 kvinner og 4 menn. Selskapet legger stor vekt på godt arbeidsmiljø. Sykefraværet var i 2005 på 4,13 % (2,79 % i 2004). Dette er en økning fra året før på 1,34 prosentpoeng. Korttidsfraværet (<16 dager) var i 2005 på 2,22 % (1,10 % i 2004). Det er en økning på 1,12 prosentpoeng. Langtidsfraværet (>16 dager) var i 2005 på 1,9 % (1,69 % i 2004). Det er en økning på 0,21 prosentpoeng. Det er ikke registrert skadefravær i 2005. Ytre miljø Miljøstyring 28. februar 2002 ble SL Norges første miljøsertifiserte lufthavn etter ISO 14001-standarden. Sertifikatet er en stadfestelse av at miljø har svært høy prioritet. Standarden angir en arbeidsform for stadig forbedring av miljøarbeidet. SL har som mål at selskapet skal være en foregangsbedrift i vår bransje i Norge når det gjelder å minimalisere negative miljøkonsekvenser ved vår virksomhet. Ytre miljø er innarbeidet i den daglige driften på lik linje med bl.a. økonomi- og sikkerhetshensyn. Det Norske Veritas Certification AS foretok periodisk revisjon våren 2005, og konkluderte med at miljøstyringssystemet til SL er i overensstemmelse med ISO 14001-standarden for miljøstyring. Organisering SL har i løpet av 2005 gjort endringer i organisasjonen for å få større oppmerksomhet omkring miljøsatsingen og for å kunne følge opp miljøstyringssystemet på en bedre måte. 1. august 2005 ble det ansatt egen miljøsjef i 50 % stilling. Utslippstillatelse SL fikk ny utslippstillatelse for flyavisingsvæske fra Fylkesmannen i Vestfold 1. november 2004. I denne tillatelsen er utslippsgrensen satt til 29 tonn 100 % glykol. Kravet er videre at SL skal samle opp 70 % av forbrukt flyavisingsvæske. I 2005 var utslippet av 100 % glykol 19,2 tonn, og 73 % av forbrukt flyavisingsvæske ble samlet opp. I desember var det flere perioder med mye snø, og lite mildvær med snøsmelting. På slutten av året var det derfor mye glykolholdig brøytesnø lagret på avisingsplattformen. Det var ingen uhellsutslipp av flyavisingsvæske i 2005. SL har i tillegg tillatelse til bruk av 60 tonn/år baneavisingskjemikalier (Aviform). Flyavising Ved inngangen til ny avisingssesong høsten 2005, valgte SL å bytte til flyavisingsvæsken Kilfrost. Dette produktet har kun ett tilsettingsstoff med miljøeffekt. Tilsettingsstoffet, et alkoholetoksilat, brytes raskt ned og hoper seg ikke opp i organismer. I visse konsentrasjoner kan dette stoffet være skadelig for vannlevende organismer, men vil ikke nå slike mengder under normale driftsforhold. Baneavising SL har tillatelse til å bruke 60 tonn/år av formiatproduktet Aviform S-Solid (granulat) for å avise rullebane og taksebane. I 2005 ble det brukt 20 tonn Aviform S-Solid. I oktober 2005 søkte SL Fylkesmannen om tillatelse til å bruke inntil 40 tonn/år flytende Aviform i tillegg til granulat. Hensikten er å øke effekten av granulatet og bruke mindre kjemikalier. Tåkeprosjekt Utviklingsprosjektet med oppskyting av kaliumformiat for å bedre sikt i tåke, har hatt tekniske utfordringer med selve oppskytingen. Prosjektet har derfor ikke fått en reell utprøving av om metoden har ønsket effekt. SL søkte derfor Fylkesmannen i Vestfold om å videreføre prosjektet. Miljøovervåking SL har også i 2005 forbedret og utviklet miljøovervåkingsprogrammet. Miljøovervåkingsprogrammet gjennomføres i samarbeid med Jordforsk (fra 1. januar 2006 Bioforsk), Naturplan og Sandefjord kommune. I tillegg til prøvetaking i syv faste målestasjoner ulike steder på flyplassområdet, ble det på slutten av året bestemt å utvide omfanget av målestasjoner og prøvefrekvens. Hvert år gjennomføres fiskeundersøkelse i Rovebekken, og seneste undersøkelse viser igjen at det på bestemte områder i Rovebekken nå er mer fiskeyngel enn tilfelle var så tidlig som i 1990. Det ble anlagt en ny prøvefiskestasjon rett innenfor det militære gjerdet, og resultatet av prøvefisket viste meget høy tetthet av ørretyngel i dette området. Sandefjord kommune gjennomførte sommeren 2005 en undersøkelse av miljøtilstanden i Rovebekken. Undersøkelsen var i form av en bunndyrundersøkelse. Resultatet indikerte en økt tilførsel av næringssalter i området øst for flyplassen. SL har valgt å utvide miljøovervåkingsprogrammet for å kartlegge eventuelle tilførsler av forurensning fra flyplassområdet og nedslagfeltet ovenfor lufthavnen. En kommunal kloakkledning mellom terminalen og flyoppstillingsplassen gikk tett og noe kloakk ble presset opp på bakken fra en kum. Episoden ble vurdert av Fylkesmannen til å ikke ha forurensingsbetydning for Rovebekken. Jordforsk presenterte høsten 2005 rapporten Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord Lufthavn en worst case vurdering. Dette arbeidet hadde utgangspunkt i Fylkesman- 11
nens ønske om at SL skulle vurdere risikoen for miljøbelastning på Rovebekken og vassdragets tålegrenser for avisingsvæske. Rapporten konkluderer med at under sammenfall av uheldige omstendigheter kan avisingskjemikalier fra bane og fly føre til fiskedød i Rovebekken. I oversendelsesbrev til Fylkesmannen påpekte SL at slike worst case situasjoner ikke har inntruffet. SL gjør allikevel grep for å redusere risikoen for at slike situasjoner skal oppstå. De viktigste tiltakene er fokus på gode arbeidsprosedyrer og utvidet overvåkingsprogram. Videre skal det gjøres en vurdering av nedbrytningspotensialet i grøntområdene og effekt av en rense- og beredskapsdam nedstrøms flyplassen. Dette arbeidet blir videreført. SL medvirket til at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomførte undersøkelser av sedimentene i Lahellefjorden og utløpet av Rovebekken og Unnebergbekken for å kartlegge mulig forurensning. Rapport for undersøkelsene vil foreligge tidlig i 2006. Støy Det ble registret seks klager på støy første halvår av 2005. Klagene var vedrørende helikoptertrafikk/skoleflyging i helgene og motorrusing om natten. Det ble mot slutten av året startet arbeider med utvidelse av taksebanen til rusegropa. I den perioden arbeidet ble utført var flyene henvist til å kjøre motortest andre steder på flyplassen. Det er ikke registrert klager på støy i 2. halvår 2005. Energi I den nye driftsbygningen er det valgt vannbåren varme for å stå fritt til å velge energibærer. I tillegg er det installert luft til vann - varmeveksler for økt energiutnyttelse. Arbeidet med Sentralt driftssystem er videreført for flere deler av den øvrige bygningsmassen. Dette gir energisparing ved at energibruken senkes straks behovet avtar. Avfallshåndtering Med ferdigstillelse av det nye driftsbygget, kom også en egen miljøstasjon for kildesortert avfall på plass. De totale avfallsmengdene øker som følge av større aktivitet. Arbeidet med gjennomgang av avfallshåndteringen i terminalen og driftsbygget for å heve kildesorteringsgraden er intensivert i 2005. Miljøinformasjon Miljønytt (to utgaver) og informasjonsark er sendt til våre brukere, forretningsforbindelser, naboer m.fl. SLs gratis reisemagasin, Take-Off, har i hvert nummer en side med et miljøtema. Fagrapporter om miljø, slik som fiskeundersøkelsen, Worst case-rapporten er tilgjengelig på www.torp.no. Tabell 4: Nøkkeltall for ytre miljø 2005 2004 2003 Energi GWh 4,87 4,71 5,2 Vannforbruk TRF m3 12125 9375 11718 Spillvannsmengde lufthavn m3 12145 9375 11718 Avisingskjemikalier Forbruk av avisingskjemikalier: Totalt forbruk av avisingsvæske m3 72 90,3 62,1 Spesifikt forbruk av 100 % glykol l/fly 123 147,6 101,6 Oppsamlingsgrad avisingsvæske % 73 68 52 Antall avisinger Antall 588 614 679 Forbruk av baneavisingsvæske: Totalforbruk formiat Tonn 20 52,5 47 Kaliumformiat (tåkefjerning) Kg 145 220 250 Avfall Spillolje Tonn 0,28 0,2 0,181 Oljeholdig Tonn 0,08 0,192 0,135 Maling, lakk etc Tonn 0,22 0 0 Kontorpapir Tonn 0,48 0,23 0,39 Bølgepapp/brunt papir Tonn 39,36 17,1 29,85 Blandet avfall Tonn 148,55 125,0 110 Metall Tonn 6,9 2,7 6 128
13
Arbeidsplasser på Sandefjord Lufthavn Torp Det er lokalisert en rekke bedrifter i direkte tilknytning til Sandefjord Lufthavn Torp. I mangfoldet av selskap finnes alt fra flyselskap, reisebyrå og helikopterskole til restaurant, butikker og bilutleie. Totalt har om lag 750 personer sitt arbeid på Sandefjord Lufthavn Torp. Konsesjon SL har konsesjon fra Samferdselsdepartementet for drift av Sandefjord Lufthavn Torp, som sivil landingsplass. Konsesjonen gjelder for ti år fra og med 1. januar 1999. Eierstruktur Figur 10: Eierfordeling pr. 31. desember 2005 Stokke kommune 7,56 % Vestfold Flyplassinvest AS 13,48 % Sandefjord kommune 35,70 % Vestfold fylkeskommune 43,26 % Begivenheter etter årsavslutning Widerøe s Flyveselskap ASA legger ned sin daglige operasjon mellom Sandefjord Lufthavn Torp og Stockholm Arlanda fra 24. mars 2006. 2. april 2006 starter Coast Air to daglige flyginger til Stockholm Arlanda med Jetstream 32 med plass til 19 passasjerer. SAS Braathens begynner fra og med 1. april 2006 med ukentlig flygning mellom Sandefjord Lufthavn Torp og Malaga. Fra sommeren 2006 er Apollo tilbake som charteroperatør på Sandefjord Lufthavn Torp med ukentlig charterrute direkte til Split i Kroatia. Ruten blir operert av SAS Braathens. Etter en tilbudskonkurranse hvor seks banker var invitert, ble det inngått ny avtale med Nordea Bank Norge ASA. Avtalen er en totalavtale som dekker både innskudd og lån. Fylkesmannen i Vestfold ga i brev av 13. januar 2006 SL tillatelse til å benytte inntil 40 tonn/år flytende baneavisingsvæske i tillegg til granulat, samt inntil 600 kg/år tåkefjerningsmiddel i to år. Styret har blitt holdt løpende orientert om salgsprosessen mellom Skifte Eiendom og Sandefjord og Stokke kommuner vedrørende kjøp av Forsvarets eiendom. Det har ikke inntruffet betydningsfulle hendelser som vurderes å ha vesentlig innflytelse på årsregnskapet. Disponering av årets resultat Årets resultat er 28 331 710 kr. Styret foreslår at 8 505 000 kr avsettes til utbytte og at 19 826 710 kr overføres til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital pr. 31. desember 2005 er 85 572 370 kr. Innskutt egenkapital er 40,5 millioner kr. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger SLs budsjett for 2006 og langtidsprognoser. 14
Styrets sammensetning SLs styre har syv representanter, to kvinner og fem menn. De ansatte har i tillegg til en fast representant også en observatør i styret. Navn Representerer Heidi Marie Petersen (styrets leder) Kirsti Been Tofte Odd Aspaas Ivar Ramberg Bjørn Ole Gleditsch Nils Ingar Aabol Egil Lærum Tone Lise Frednes Generalforsamlingsvalgt Generalforsamlingsvalgt Vestfold Flyplassinvest AS Vestfold fylkeskommune Sandefjord kommune Stokke kommune Ansattes representant Ansattes observatør Sandefjord 20. mars 2006 I styret for Sandefjord Lufthavn AS Heidi Marie Petersen Styrets leder Odd Aspaas Nestleder Bjørn Ole Gleditsch Styremedlem Ivar Ramberg Styremedlem Kirsti Been Tofte Styremedlem Nils Ingar Aabol Styremedlem Egil Lærum Styremedlem Alf-Reidar Fjeld Adm.dir 15
Årsregnskap 2005 Resultatregnskap Note 2005 2004 DRIFTSINNTEKTER Trafikkinntekter 1,2 93 067 194 88 071 053 Andre driftsinntekter 2,8 88 649 211 75 164 332 SUM DRIFTSINNTEKTER 181 716 405 163 235 385 DRIFTSKOSTNADER Lønn og Administrasjonskostnader 4 22 384 936 20 004 338 Avskrivinger på varige driftsmidler 12 18 013 279 17 858 327 Andre driftskostnader 2,12 93 134 403 87 802 361 SUM DRIFTSKOSTNADER 133 532 618 125 665 026 DRIFTSRESULTAT 48 183 787 37 570 359 FINANSKOSTN./INNTEKTER Andel resultat KS Terminalbygg 3,7 1-18 526 Annen renteinntekt 566 793 455 497 Renter og andre finanskostnader 15-9 325 564-15 073 133 RESULTAT AV FINANSPOSTER -8 758 770-14 636 162 ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT 39 425 017 22 934 197 Skattekostnad på ordinært resultat 11-11 093 307-6 447 211 ÅRSRESULTAT 28 331 710 16 486 986 Disponering av årets resultat Avsatt til utbytte 10 8 505 000 4 500 000 Overført til annen egenkapital 10 19 826 710 11 986 986 Sum disponeringer og overføringer 28 331 710 16 486 986 16
Balanse Note 31.12.05 31.12.04 EIENDELER ANLEGGSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER Utsatt skattefordel 11 3 822 511 2 240 922 SUM IMMATERIELLE EIENDELER 3 822 511 2 240 922 VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter 12 15 759 255 15 431 855 Rullebaneoppgradering 12 2 269 923 2 702 892 Anlegg terminalområdet 12 72 534 750 76 765 312 Terminal og driftsbygninger 12 163 795 341 149 315 373 Driftsløsøre, maskiner, inventar o.l. 12 9 367 868 7 854 232 Prosjekter i arbeid 12 0 7 826 936 SUM VARIGE DRIFTSMIDLER 263 727 137 259 896 600 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i datterselskap 3 760 742 760 742 Investeringer i annet foretak i samme konsern 3,7 61 571 61 570 Investeringer i andre aksjer og andeler 5 5 000 5 000 SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 827 313 827 312 SUM ANLEGGSMIDLER 268 376 961 262 964 834 OMLØPSMIDLER FORDRINGER Kundefordringer 8 17 112 967 18 154 281 Andre fordringer 8 1 182 872 1 073 072 SUM FORDRINGER 18 295 839 19 227 353 Bankinnskudd, kontanter og lignende 9 42 466 098 35 063 420 SUM OMLØPSMIDLER 60 761 937 54 290 773 SUM EIENDELER 329 138 898 317 255 607 17
Balanse Note 31.12.05 31.12.04 EGENKAPITAL INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital 10 40 500 000 40 500 000 SUM INNSKUTT EGENKAPITAL 40 500 000 40 500 000 OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital 10 89 394 881 69 568 171 SUM OPPTJENT EGENKAPITAL 89 394 881 69 568 171 SUM EGENKAPITAL 129 894 881 110 068 171 GJELD AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser 4 2 308 260 1 777 317 SUM AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER 2 308 260 1 777 317 ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 13,15 153 735 826 172 162 093 SUM ANNEN LANGSIKTIG GJELD 153 735 826 172 162 093 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 14 063 283 14 911 841 Betalbar skatt 11 12 674 896 8 110 103 Skyldig utbytte 10 8 505 000 4 500 000 Gjeld til konsernselskaper 6,14 579 105 579 105 Skyldig offentlige avgifter 796 002 733 965 Annen kortsiktig gjeld 16 6 581 645 4 413 012 SUM KORTSIKTIG GJELD 43 199 931 33 248 026 SUM GJELD 199 244 017 207 187 436 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 329 138 898 317 255 607 Sandefjord 20. mars 2006 I styret for Sandefjord Lufthavn AS Heidi Marie Petersen Styrets leder Odd Aspaas Nestleder Bjørn Ole Gleditsch Styremedlem Ivar Ramberg Styremedlem Kirsti Been Tofte Styremedlem Nils Ingar Aabol Styremedlem Egil Lærum Styremedlem Alf-Reidar Fjeld Adm.dir 18
Kontantstrømoppstilling 31.12.05 31.12.04 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad 39 425 017 22 934 197 Ekstraordinært resultat før skattekostnad 0 0 Periodens betalte skatter -8 110 103-7 246 438 Tap/Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 Avskrivninger 18 013 279 17 858 327 Endring i kundefordringer 1 041 314 702 521 Endring i andre fordringer -109 800-366 027 Endring i leverandørgjeld -848 558 7 174 411 Endring i andre tidsavgrensningsposter 2 761 612-444 704 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 52 172 761 40 612 287 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 2 934 169 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -21 843 816-11 367 297 Innbetalinger ved salg av andre investeringer 0 0 Endring andre investeringer 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -21 843 816-8 433 128 Kontanstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -18 426 267-17 632 928 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 Innbetaling av ny egenkapital 0 0 Utbetaling av utbytte/konsernbidrag -4 500 000-275 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -22 926 267-17 907 928 Netto endring i kontanter og -ekvivalenter 7 402 678 14 271 231 Beholdning av kontanter og -ekvivalenter 1.1. 35 063 420 20 792 189 Beholdning av kontanter og -ekvivalenter 31.12 42 466 098 35 063 420 19
Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt resultatføres når den er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Inntektsføring skjer følgelig normalt på løpende inntektsføring. For identifiserte tap, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Varige driftsmidler/avskrivninger Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Kostnader forbundet med vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kr 15.000. Operasjonell leasing kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Finansielle instrumenter og markedsrisiko Renterisiko oppstår på kort og mellomlang sikt når selskapets gjeld har flytende rente. Selskapets rentesenitivitet er tilpasset til et hensiktsmessig sikringsnivå ved bruk av renteswaper og fastrenteavtaler. Selskapet inngår ikke slike avtaler med annet formål enn sikring. Inntil det foreligger klare vedtatte regnskapsregler relatert til regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter, har selskapet valgt å regnskapsmessig behandle alle finanielle instrumenter som sikringsbokføring. Dette innebærer at endringer i markedsverdien av de finansielle instrumenter som følge av endringer i det nominelle rentenivået ikke regnskapsføres, men resultatføres løpende i takt med at lånene betjenes ved renter og avdrag. Konsernforhold Selskapet har en 100 % eierandel i et aksjeselskap og i et KS. All aktivitet i disse selskapene er overført til Sandefjord Lufthavn AS. Etter at dette ble gjennomført har det ikke vært aktivitet i disse selskapene. Dette har medført at det ikke lenger vil være aktuelt å utarbeide konsernregnskap for Sandefjord Lufthavn AS. Utelatelsen av konsolideringen begrunnes i at det ikke vil ha noen betydning for selskapets stilling og resultat ved å utelate forholdet. Utfyllende noteopplysninger vedrørende konsernselskaper er opplyst spesielt. Konsesjonsforhold Driften av Sandefjord Lufthavn Torp er konsesjonsavhengig. Selskapet må ha konsesjoner relatert til drift og miljø. Sandefjord Lufthavn AS har konsesjon fra Samferdselsdepartementet for drift av Sandefjord Lufthavn Torp, som sivil landingsplass. Konsesjonen gjelder for ti år fra og med 1. januar 1999. Fylkesmannen i Vestfold har gitt selskapet utslippstillatelse for avisingsvæske i hht. forurensingsloven. Utslippstillatelsen gjelder fra 2004/2005 til og med 2010. Note 2 - Inntekter og andre driftskostnader Selskapets virksomhetsområde er å forestå den sivile trafikkavviklingen ved Sandefjord Lufthavn Torp. Det arbeides løpende for å tilby fullverdige lufthavntjenester og tilrettelegge utviklingen slik at Torp dekker næringslivets og alle andre reisendes behov for et tidsmessig regionalt flyplasstilbud. Alle inntekter og driftskostnader refererer seg til denne type aktivitet. Det foreligger følgende fordeling på selskapets driftsinntekter : 2005 2004 Startavgifter 36 137 866 34 321 697 Terminalavgifter utland 45 223 628 41 265 774 Terminalavgifter innland 11 705 700 12 483 582 Sum trafikkinntekter 93 067 194 88 071 053 Andre driftsinntekter 88 649 211 75 164 332 Andre driftsinntekter består i hovedsak av Taxfree-, parkering- og leieinntekter. Inkludert i andre inntekter er en provisjon fra Norspill automater på kr 201.603. 20
Andre driftskostnader Andre driftskostnader består i hovedsak av vedlikehold uteanlegg, brøyting, flysikringstjeneste, sikkerhetskostnader samt markedsføringsutgifter. Note 3 - Konsernselskaper Selskap AS Vestfold Eiendomspart III KS Terminalbygg Sandefjord Anskaffelsestidspunkt 1995 1995 Forretningskontor Sandefjord Sandefjord Eierandel direkte/indirekte 100 % 100 % Stemmeandel 100 % 100 % Regnskapsår 01.01 31.12 01.01 31.12 Avvikende regnskapsprinsipper Ingen Ingen Opplysninger relatert til anskaffelsestidspunktet 100 % 90 % Anskaffelseskost 562 742 6 516 720 Balanseført ek. ved ansk. inkl. kapitaløkning 298 182 4 086 668 Merverdi 264 560 2 430 052 Opplysninger relatert til årets tall Inngående balanse 01.01.05 215 276 61 570 - herav rest merverdi fra oppkjøpstidspunktet 0 +/- Årets resultat 3 1 Utgående balanse 31.12.05 215 279 61 571 Bokført verdi i Sandefjord Lufthavn AS 760 742 61 571 AS Vestfold Eiendomspart III er bokført til kostpris i regnskapet. KS andelen er innarbeidet etter egenkapitalmetoden i regnskapet, se nærmere note 7. Det er ikke foretatt endringer i disse vurderingene i forhold til tidligere. Note 4 - Lønnskostnader, pensjoner, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Lønnskostnader mm. 01.01-31.12 : Lønninger 16 870 262 15 268 304 Folketrygdavgift 2 661 048 2 483 020 Pensjonskostnader 1 986 689 1 638 054 Andre ytelser 866 937 614 960 Lønnskostnader 22 384 936 20 004 338 Gjennomsnittlig antall ansatte 43 40 Godtgjørelser Daglig leder Styret Lønn 996 547 484 000 0 Ytelse til pensjonsforpliktelser 23 916 0 0 Annen godtgjørelse 118 220 0 0 Revisor Revisjonshonoraret for 2005 utgjør kr 95.496. I tillegg kommer annen bistand med kr 37.240. 21
Pensjonsforpliktelser Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 41 aktive personer og 5 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom forsikringsselskap. Periodens pensjonskostnad: 2005 2004 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1 750 138 1 684 811 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 764 801 872 095 Avkastning på pensjonsmidler -688 067-727 610 Administrasjon m.m. 79 059 75 030 Periodisert arbeidsgiveravgift 285 245 0 Netto pensjonskostnad 2 191 176 1 904 326 Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status pr. 31.12. mot beløp i balansen: 31.12.05 31.12.04 Estimert pensjonsforpliktelser 15 941 836 15 230 837 Beregnede pensjonsforpliktelser 15 941 836 15 230 837 Pensjonsmidler (til markedsverdi) -12 827 450-12 676 906 Verdi arbeidsgiveravgift 285 245 0 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -1 091 371-776 614 Netto pensjon oppført i balansen 2 308 260 1 777 317 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 5,0 % 6,0 % Forventet lønnsregulering/-pensjonsøkning 3,0 % 3,5 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,0 % 3,5 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,0 % 6,5 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 5 - Aksjer og andeler i andre selskap Anleggsmidler: Selskapets aksjekapital Eierandel Anskaffelses-kost Balanseført verdi Destinasjon Vestfold AS 573 000 5 aksjer 5 000 5 000 5 000 5 000 Note 6 - Mellomværende med selskap i samme konsern Kortsiktig gjeld 31.12.05 31.12.04 Avsatt konsernbidrag 0 275 000 Foretak samme konsern 579 105 304 105 Sum 579 105 579 105 22
Note 7 - Deltagelse i KS Terminalbygg Sandefjord Andel 100 % 90 % Bokført i regnskapet Resultat Driftsinntekter 0 0 Driftskostnader 0 0 Ordinære avskrivinger 0 0 Finansposter 1 1 Årsresultat KS 1 1 1 Balanse Terminalbygg 0 0 Overpris ved oppkjøp 0 0 Langsiktig fordring 55 240 49 716 Sum anleggsmidler 55 240 49 716 Omløpsmidler 13 171 11 855 Kortsiktig gjeld 0 0 Langsiktig gjeld 0 0 Netto KS formue 68 411 61 571 61 571 Innbetalt kapital 6 400 000 5 760 000 Akk. resultat 01.01-6 331 589-5 698 430 Årets resultat 1 1 Netto KS formue 68 411 61 571 Ansvarskapital 16 000 000 14 400 000 Ikke innkalt kapital 9 600 000 8 640 000 Solidaransvar Komplementar 0 Pantesikret gjeld 0 0 Note 8 - Kunder, delkrederavsetning og tap på krav Omløpsmidler Balanseført verdi av fordringer med forfall innen ett år: 31.12.05 31.12.04 Kunder 17 812 967 18 854 281 Delkrederavsetning -700 000-700 000 Til gode mva 726 818 726 084 Andre fordringer 456 054 346 988 Bokført verdi kundefordringerw/andre fordringer 18 295 839 19 227 353 Tap på kunder 78 292 1 889 Innkommet på tidligere avskrevne fordringer 0 0 Endring delkrederavsetning 0 0 Netto kostnad tap på krav 78 292 1 889 Kostnaden er vist som en reduksjon under andre driftsinntekter. Note 9 - Bankinnskudd, likvider o.l. Av totale bankinnskudd er kr 980.079 bundet til skyldig skattetrekk. 23
Note 10 - Egenkapital og aksjonærinformasjon Egenkapitalen Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital 31.12.04 40 500 000 69 568 171 110 068 171 Årets endring i Egenkapital Resultat 2005 28 331 710 28 331 710 Avsatt til utbytte -8 505 000-8 505 000 Egenkapital 31.12.05 40 500 000 89 394 881 129 894 881 Eierstruktur pr. 31.12.05 A-aksjer Sum Eierandel Stemmeandel Vestfold fylkeskommune 17 520 17 520 43,3 % 43,3 % Sandefjord kommune 14 460 14 460 35,7 % 35,7 % Vestfold Flyplassinvest AS 5 460 5 460 13,5 % 13,5 % Stokke kommune 3 060 3 060 7,6 % 7,6 % Totalt antall aksjer 40 500 40 500 100 % 100 % Fri egenkapital Selskapets frie egenkapital er: 31.12.05 31.12.04 Annen egenkapital 89 394 881 69 568 172 - Nedjustering fri EK -3 822 511-2 240 922 = Selskapets frie egenkapital 85 572 370 67 327 250 Note 11 - Regnskapsmessig behandling av skatt Selskapets samlede skattegrunnlag fremkommer nedenfor 2005 2004 Ordinært resultat før skatt 39 425 017 22 934 197 Permanente forskjeller 193 938 91 558 Endring midlertidige forskjeller 5 648 533 6 213 900 Årets skattegrunnlag 45 267 488 29 239 655 Betalbar skatt 28 % 12 674 896 8 187 103 Skatt på avgitt konsernbidrag 0 77 000 Skyldig skatt i balansen 12 674 896 8 110 103 Betalbar skatt 12 674 896 8 187 103 Endring utsatt skatt -1 581 589-1 739 892 Andre endringer 1 0 Årets skattekostnad 11 093 307 6 447 211 Midlertidige forskjeller Utsatt skatt 31.12.05 31.12.04 Netto Endring Anleggsreserve driftsmidler -10 660 129-5 541 898-5 118 231 Pensjonsmidler 2 308 260-1 777 317-530 943 Fordringsreserve -683 436-684 077 641 Andel KS Terminalbygg 0 0 0 Sum midlertidige forskjeller -13 651 825-8 003 292-5 648 533 Underskudd til fremføring 0 0 0 Netto midlertidige forskjeller -13 651 825-8 003 292 5 648 533 Grunnlag utsatt skatt/skattefordel -13 651 825-8 003 292 5 648 533 Utsatt skatt/skattefordel 28 % -3 822 511-2 240 922 1 581 589 24
Note 12 - Varige driftsmidler (Beløp i 1000 kr) Driftsløs. maskiner, Park.plass Drifts- Rullebane Anlegg ter- Sum inventar, o.l. tarmac bygninger oppgradering minalområdet Kostpris og avskrivinger Kostpris 1.1 25 872 20 160 181 469 8 657 75 263 311 421 + tilgang i året 5 602 233 23 510 0 0 29 345 - avgang/utrang. i året 0 0-6 894 0 0-6 894 - nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 Kostpris 31.12 31 474 20 393 198 085 8 657 75 263 333 872 Herav aktiverte lånerenter 0 853 2 329 0 0 3 182 Akk. ordinære avskr. 1.1 18 018 3 273 32 154 5 954 15 386 74 785 + årets ordinære avskr. 4 088 795 9 030 433 3 667 18 013 - akk.avskr. avgang driftsm. 0 0-6 894 0 0-6 894 Akk. ordinære avskr. 31.12 22 106 4 068 34 290 6 387 19 053 85 904 Regnskapsm. bokf. verdi 31.12 9 368 16 325 163 795 2 270 56 210 247 968 % ordinære avskrivninger 10-20 0-20 2-5 5 0-15 Avskrivingsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Regnsk.m. gev.solgte dr.m. 0 0 0 0 0 0 Oppførte tomter er trukket ut av driftsmidlene over : Tomt v/gml. terminal 1 027 Tomt v/ny terminal 14 732 Sum tomter 15 759 Leieforpliktelser Selskapet leier utstyr m.m. Årlig kostnader for dette er på 3.153.918. Disse er ikke balanseført da leieavtalen i h.h.t. god regnskapsskikk er å anse som operasjonell leasing. Prosjekter i arbeid Ved utgangen av regnskapsåret foreligger det ingen prosjekter i arbeid. Investering og salg (salgspris) av varige driftsmidler 2005 2004 2003 2002 2001 Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Driftsløsøre, maskiner, inventar o.l. 5 602 0 1 175 0 2 089 0 3 728 1 724 3 698 930 Tarmac, parkplass 233 0 2 170 0 0 0 1 502 0 3 259 0 Bygg og tomt 23 837 0 196 0 10 084 0 51 612 0 1 865 0 Rullebane oppgradering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Terminalområdet 0 0 0 2 934 1 733 0 17 927 0 18 881 0 Prosjekter i arbeid 0 0 7 827 0 0 0 0 0 10 639 0 Sum 29 672 0 11 368 2 934 13 906 0 74 769 1 724 38 342 930 25
Note 13 - Pantstillelser 31.12.05 31.12.04 Bokført gjeld som er sikret ved pant ol. Kassekreditt/Byggelån 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner 153 735 826 172 162 093 Sum 153 735 826 172 162 093 Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Driftsløsøre, maskiner inventar og lignende 9 367 868 7 854 232 Tomter 15 759 255 15 431 855 Anlegg terminalområdet 74 804 673 79 468 204 Terminal og driftsbygninger 163 795 341 149 315 373 Sum 263 727 137 259 896 600 Note 14 - Nærstående parter Konsernselskaper Aktiviteten i AS Vestfold Eiendomspart III og KS Terminalbygg Sandefjord ble overført til Sandefjord Lufthavn AS i 2002. Etter dette tidspunkt har det vært minimal aktivitet i selskapene. Det forligger et mellomværende mellom selskapene. Dette renteberegnes ikke. Aksjonærer Vestfold Fylkeskommune og kommunene Sandefjord og Stokke er aksjonærer i selskapet samtidig som de også er reguleringsmyndighet for virksomhetsområdet til Sandefjord Lufthavn AS. I 2002 fullførte Sandefjord Lufthavn AS arbeidet med en ny innfartsvei til området. Dette er en vei som er overtatt av Vestfold fylkeskommune. Den forskuterte andelen av kostnadene vedrørende veien vil bli refundert til Sandefjord Lufthavn AS i 2006. Vestfold fylkeskommune har oppført kr 4.399.000 i sitt veibudsjett til dette prosjektet for år 2006. Kostnaden for prosjektet vil bli redusert tilsvarende når Sandefjord Lufthavn AS mottar endelig oppgjør. Note 15 - Langsiktig lån, renter og finansielle instrumenter Selskapet hadde ved inngangen til 2005 en gjeld på kr 172.162.093. Årets avdrag har vært kr 18.426.267. Av total gjeld på kr 153.735.826 forfaller kr 55.403.000 senere enn fem år etter balansedagen. Rentekostnaden har i 2005 vært kr 9.247.520. Andre finanskostnader herunder provisjon, bankgebyrer og ligningede, utgjør kr 78.044. Fra og med igangsetting av det omfattende investeringsprogrammet i perioden 1999 til 2005 hvor selskapet har investert for om lag 260 millioner kr, har det vært viktig for selskapet å ha sikkerhet om kostnadsnivået. Til grunn for investeringsprogrammet og låneavtalen med Nordea Bank Norge ASA og Nordiske Investeringsbanken, lå selskapets langtidsbudsjett. I investeringsperioden er det inngått avtaler som sikrer at nivået på finanskostnadene ikke overgår forutsetningene til langtidsbudsjettet. Dette er gjort gjennom fastrentelån og renteswapper med ulik løpetid. Av selskapets totale gjeld er om lag to tredjedeler sikret. Rentesikringsavtalene er av ulik varighet med forfall i perioden februar 2006 til mai 2012. Fra februar 2006 vil om lag halvparten av selskapets totale gjeld være sikret. Rentenivået ligger på mellom 4,32 og 7,32 %. Verdien av avtalene utgjør pr. 31.12.05 minus 7,3 mill. Reduksjon i rentekostnader sammenlignet med 2004 skyldes bl.a. at selskapet i 2004 realiserte en renteavtale. Note 16 - Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld består i all vesentlighet av periodiseringer. De største postene er skyldige renter, feriepenger og skattetrekk. 26