UTVIKLINGSPLAN FOR KILEN SONGDALEN KOMMUNE

INNHOLDSFORTEGNELSE Lokal utviklingsplan - hva det er og hva det ikke er Fordeler med denne type plan Kommuneplan for Songdalen 2011-2015 LISA-prosjektet Lokal utviklingsplan for Kilen, Finsland Historisk og geografisk oversikt Arbeidsliv Infrastruktur Frivillige organisasjoner Demografi Levekår Situasjonsanalyse Beskrivelse av utviklingsprosessen Overordnede målsettinger Tiltaksplan

LOKAL UTVIKLINGSPLAN - hva det er og hva det ikke er Når ordet plan benyttes er den umiddelbare tanken en kommunal plan, i Norge som oftest forankret i plan og bygningsloven. Vedtatte planer etter denne loven vedtas og forvaltes av det offentlige, oftest kommunen. I LISA-prosjektet skal det utarbeides lokal utviklingsplan for hver av de deltakende bygdene. Den lokale utviklingsplanen skiller seg vesentlig fra planer etter plan og bygningsloven. Kort fortalt: Utviklingsplanen skal uttrykke bygdas innbyggere sine meninger om hvordan bygda skal utvikle seg for å oppnå en ønsket framtid. Utviklingsplanen inneholder visjoner, målsettinger, virkemidler og tiltak.utviklingsplanen er ikke hjemlet i noe lovverk. Bygda er planeier, og bygdas innbyggere er ansvarlige både for å gjennomføre tiltak som går fram av planen samt foreta oppdatering/revisjon. Fordeler med denne type planlegging En godt forankret utviklingsplan er et godt dokument for videre jobbing. Har prosessen vært god, er det sannsynlig at de involverte i planarbeidet har fått erfaring i å tenke konsekvensorientert, målrettet, langsiktig og realistisk. Kommuneplanen for Songdalen 2011-2015 Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i juni 2006, men den vil i løpet av høsten 2011 avløses av en ny. Det vurderes derfor som mer riktig å henvise til de føringene som ligger i det nye forslaget. Samfunnsdelen: Samfunnsdelen av ny kommuneplan angir følgende hovedsatsingsområder og hovedmålsettinger : Satsingsområder: Utvikling Levekår Kultur Til hvert satsingsområde er følgende hovedmålsetting beskrevet: 1. Bolig-, nærings- og sentrumsområder i Songdalen er kjent for sine positive kvaliteter. 2. Levekårsutviklingen er positiv. Utdanningsnivået stiger og likestillingen øker. 3. Kulturelle utviklingstiltak gir Songdalen en tydelig identitet. Videre er kommuneplandokumentet bygd omkring kommunens rolle som samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og organisasjon. I forhold til LISA-prosjektet er satsing på utvikling, levekår og kultur sentralt. Hovedmålsettingen om at bl.a. sentrumsområdene skal være kjent for sine positive kvaliteter, blir likevel den mest sentrale målsettingen å jobbe i forhold til. Arealdelen: Kommuneplanens arealdel viser flere nye utbyggingsområder i og rundt Kilen.

LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA - LISA LISA-prosjektet gir store muligheter Det treårige nordiske bygdeutviklingsprosjektet LISA, Landsbygdsutvikling i Skandinavia, gir store muligheter til å vesentlig forsterke bygdeutviklingen og gir samtidig arbeidet nye dimensjoner. 16 partnere fra Norge, Sverige og Danmark jobber for å utvikle bygdene, og i Norge er fem bygder valgt ut som satsningsområder. Herefoss og Engesland i Birkenes kommune, Kilen i Songdalen kommune, Hægeland i Vennesla kommune og Evje sentrum i Evje og Hornnes kommune. Knutepunkt Sørlandet er norsk prosjekteier. Prosjektet gir økte ressurser til læring og kompetanseutvikling, idet man får økte personellmessige og økonomiske ressurser både i form av større egeninnsats fra kommunalt ansatte, mer midler til ekstern bistand, et reisebudsjett som gir muligheter for utveksling av kompetanse mellom kommunene i Norge og mellom disse kommunene og deltakende kommuner i Sverige og Danmark. Dette kommer de tjenestemenn som arbeider i prosjektet til gode, men ikke minst gir det rom for folk i bygdene å komme ut å lære og dele sin kompetanse. Dette over kommunegrensene i Norge og over landegrensene. LISA er et Interreg IVA-prosjekt i Kattegat-Skagerrak-regionen. Mer informasjon om LISA på www.lisakask.no

LOKAL UTVIKLINGSPLAN FOR KILEN - FINSLAND Historisk og geografisk oversikt Songdalen kommune ble en realitet fra og med 1964. Da ble de tidligere kommunene Greipstad og Finsland slått sammen til Songdalen, en kommune som er på 217 km2 og som strekker seg 3-4 mil innover i landet. Det vernede vassdraget Songdalselva renner gjennom det meste av kommunen. I gamle Finsland kommune var aktivitetene godt spredt utover: de fleste sentrumsfunksjonene i Kilen, kommunehus på Brandsvoll, skole på Lauvsland, kirke på Finsland. I 1964 var Songdalen en langt tydeligere landkommune enn i dag, men allerede fra starten var nedre delen, Greipstad, betydelig mer preget av nærheten til regionens storby Kristiansand. Finsland var en sterk landbrukskommune der flertallet av de yrkesaktive hadde sitt virke i tilknytning til jord og skogbruk. Siden 1964 er hele samfunnet blitt mer urbant, men fremdeles gjør den samme trenden seg gjeldende. I Finsland er det et aktivt landbruksmiljø der det de siste årene har blitt investert betydelige beløp, særlig i nye bygninger. Selv om det både er mer dyrket mark og det produseres mer kjøtt og melk enn tidligere, er det likevel langt færre som nå har sitt yrke innenfor landbruket. Rasjonaliseringen i landbruksnæringen, at mer areal drives av stadig færre utøvere, er en trend som har pågått i Norge i svært mange år. Det er heller ingen sterke tegn på at trenden vil snu. Det betyr at de som kommer til å bosette seg i Finsland i årene framover i hovedsak vil være sysselsatt med andre ting enn landbruk. Dette er en viktig premiss når man skal planlegge framtidens bygd. Målet må være å gjøre bygda til et attraktivt sted for nye tilflyttere. Hva ønsker en aktiv familie seg av aktiviteter for å finne stedet aktuelt å bo på? Arbeidsliv i Finsland i dag Landbruksnæringen, industri (trebasert) og verksted utgjør en stor del av næringslivet. Skolen (1 10 skole) og barnehagen er de største virksomhetene i forhold til antall arbeidspalsser med ca. 20 og 15 årsverk. Det er ingen overnattingsbedrift verken i Finsland eller i resten av kommunen. Det er planer om kursvirksomhet innen en maleteknikk som kalles paintbrush og utleiehytter i tilknytning til dette på Djupesland. En styrke for Finsland er den korte reiseavstanden til Kristiansand og alle arbeidsplassene her. Reisetiden er ikke mer enn 30-40 minutter, og på Brennåsen er det egen park&ride-parkering og gode bussforbindelser til Kristiansand. I nedre del av Songdalen er det også mange arbeidsplasser med Mjåvann industriområde som den tunge destinasjonen med over 1.100 arbeidsplasser fordelt på rundt 80 virksomheter. Kjøreavstand fra Finsland til Mjåvann er rundt en halv time. Songdalen er en kommune som karakteriseres av høy både inn- og utpendling av arbeidskraft. Det er grunn til å anta at denne trenden også gjelder for Finsland og også vil bli mer gjeldende i årene framover. Hovedutfordringen blir å utvikle Kilen, men også Finsland for øvrig, til et enda mer attraktivt sted å bo og leve.

Infrastruktur Kilen ligger langs fylkesveg 461 ca 20 km nord for Nodeland. Her er det en velfungerende dagligvarebutikk med posttjenester samt bensinstasjon med gatekjøkken. Fv 461 mellom Nodeland og Kilen har rimelig god standard. Fra Kilen og videre nord gjennom Finsland går det flere fylkesveger. Standarden her er betydelig dårligere. Det er også offentlige veger uten fast dekke. Et av de viktigste stedsutviklingstiltakene i Kilen vil være etablering av gang og sykkelveg fra Vatneli til Finsland bedehus. Prosjektet er ferdig planlagt og i høy grad aktuelt. Årsaken til at det ikke realisert skyldes manglende finansiering. Utbyggeren som er Vest Agder fylkeskommune har ikke fullfinansiert prosjektet før etter 2017/2018. Det er i all hovedsak tilfredsstillende bredbåndsdekning i Finsland nå. Avstand til Kristiansand er ca 35 km og til Kjevik flyplass ca. 50 km. Frivillige organisasjoner og muligheter for aktivitet Finsland har et aktivt foreningsliv. Det er flere aktive kriste organisasjoner i bygda. På slutten av 1990-tallet bygde de et stort og flott bedehus basert på dugnadsinnsats. Her er det aktivitet flere kvelder i uka. Bedehuset fungerer på mange måter som bygdas storstue. Idrettslaget heter Framsteg og har eksistert siden 1918. Idretten har gode kår i bygda med mye natur som muliggjør utendørsaktiviteter, bl.a. lysløype. Finslandshallen som ligger i tilknytning til skolen, er en ordentlig idrettshall med gode treningsforhold. Det er egen motorcrossbane på Spikkeland. For to år siden ble nord-europas lengste go cart bane åpnet på Vamoen.

Demografi Finsland består av 7 grunnkretser. Den største av dem er Kilen med ca. 350 innbyggere. I 1964 bodde det 847 mennesker her, mens det i 2011 bor 878 i Finsland (925 når grunnkretsen Eikeland regnes med). Med andre ord et meget stabilt innbyggertall sett over en periode på nærmere 50 år. Det har likevel vært perioder med lavere innbyggertall. De siste årene har det vært en tydelig vekst. Det er flere 0-4 åringer, 5-14 åringer og 15 19 åringer i Finsland. Andelen i aldersgruppa 20 64 år er om lag som landsgjennomsnittet, mens andelen 65-79 åringer og 80+ er lavere enn landsgjennomsnitt. Songdalen kommune har gjennom flere år hatt en befolkning som er yngre enn gjennomsnittet for Norge. Samme trenden gjelder også for Finsland. En ung befolkning er et godt utgangspunkt for å utvikle ei bygd. Samtidig betyr dette også at eldrebølgen vil komme noe seinere til Songdalen og Finsland enn resten av Norge. En praktisk konsekvens av dette er mer tid til å forberede eldrebølgen som vil nå Norge med full tyngde i løpet av de kommende 10-15 år. Levekår I tilknytning til at kommuneplanen vår revideres, ble det våren 2011 gjort en sammenstilling av diverse levekårsundersøkelser for kommunen. Årsaken var en erkjennelse av at Songdalen kommune rangeres relativt dårlig i forhold til regionen (Knutepunkt Sørlandet kommunene), resten av Vest-Agder fylke eller i forhold til landsgjennomsnittet på enkelte undersøkelser her. Sammenstillingen ble gjort på kommunenivå, men det er ikke sannsynliggjort at resultatene er annerledes for Finsland enn for kommunen samlet (bortsett fra at andelen innvandrere er høyest i kommunens tettest befolkede del). - Kommunen har en relativt høy andel innvandrere og barn av enslige forsørgere i forhold til de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. - En relativt høy andel unge i kommunen mottar sosialhjelp eller uføretrygd. - Resultatene fra nasjonale prøver, skolepoeng og eksamen i de siste årene viser at elevene scorer noe under middels. - Høyere andel av drop outs i den videregående skolen. - Generelt lavt utdanningsnivå i den voksne del av befolkningen - Dårlige på likestilling mellom kjønnene, lav kvinnelig yrkesdeltakelse

SITUASJONSANALYSE FOR FINSLAND Nedenfor presenteres en enkel SWOT-analyse. Dette var tema på ett av møtene i den lokale ressursgruppa. Disse oppfatningene må forankres ytterligere i neste folkemøte. Styrker Grei avstand til byen og arbeidsplasser Samhold mellom aldersgrupper Tilhørighet til bygda Åpenhet for nye ting Godt sted å bo Trivelige folk Natur Jakt og fiske God skole og barnehage Samhold Dugnadsånd Bygd i utvikling Foreninger og lag med mange alternativ Muligheter Nybygging Mulighetene er mange, man må bare finne dem Bygdeutvikling Øke innbyggertallet Arbeidsplasser Tilflytting Svakheter Lite arbeidsplasser For lite boliger Savner det sted hvor man kan samles Lite tilbud for ungdom mellom 15 og 20 år Lite næring Kultur Stille Pietisme Jantelov Lite engasjerte innbyggere Trangt sentrum Vanskelig å få folk til å delta i styrer og verv Trusler Fraflytting grunnet mangel på boliger Sentralisering Nedlegging Manglende engasjement fra folk Dårlige veier Interessekonflikter Mer næringsvirksomhet Ungdommen reiser ut av bygda på videregående skole + Turisme Gode muligheter for friluftsaktiviteter Forgubbing Nedlegging av landbruk Attraktivt i Kilen og Finsland når det gjelder boligbygging og reiseliv LISA-bygdene utgjør på mange måter en uoppdaget perle i Norge. Kilen, Hægeland, Engesland og Herefoss er bygdesentra i et sammenhengende innlandsbelte som karakteriseres av god plass (lite folk), mye skog og vidde og mange små vann. Dette er unike kvaliteter som vi gjennom LISA vil jobbe for at videreutvikles.

BESKRIVELSE AV UTVIKLINGSPROSESSEN Songdalen kommune valgte å gå med i LISA-prosjektet sammen med de andre norske partnerne Birkenes, Vennesla og Evje og Hornnes. Det var imidlertid en klar politisk føring på at deltakelsen i prosjektet ikke måtte utgjøre mer enn 20% stillingshjemmel. En av grunnpilarene i LISA er mobilisering som arbeidsmåte. Da kommunen valgte å gå med i prosjektet og samtidig valgte å rette prosjektet mot Finsland, var det ikke et formelt forum å bygge videre på, for eksempel et bygderåd. For en del år siden var det et prosjekt som het Ny giv for Finsland initiert av fylkesmannen og med målsetting om å skape økt aktivitet i bygda. Et resultat av dette prosjektet har vært storarrangementet Finslandsdagene, med flere tusen besøkende, som går av stabelen en hel helg i slutten av august hvert andre år. Det har vært en fast kjerne av frivillige medarbeidere som har sørget for å lose dette arrangementet i havn. Disse ressurspersonene har vært interesserte i LISA og stilt opp på alle mobiliseringsmøtene som har vært. Undervegs har denne gruppa blitt supplert og utvidet med flere frivillige. Som en følge av at Songdalen kun har hatt anledning til å være med i prosjektet tilsvarende en 20% stilling, ble kommunens representanter og de lokale ressurspersonene enige om å legge så godt som all innsats i aktiviteten stedsutvikling (attraktivt boende). Tanken er at det er bedre å lykkes rimelig bra med en aktivitet enn forholdsvis dårlig med flere aktiviteter. En konsekvens av det er at næringsutvikling og besøksnæring har fått liten oppmerksomhet så langt i prosjektet. Det har heller ikke vært kapasitet til å opprette noen undergrupper innenfor spesifikke emner. Folkemøte nr. 1 og oppfølging Det har så langt vært ett folkemøte i forhold til stedsutvikling. Det fant sted i november 2010. Møtet samlet rundt 70 engasjerte bygdefolk. Det ble informert om prosjektet, men først og fremst var stedsutvikling et hovedtema. De frammøtte ble inndelt i grupper og fikk utdelt kart over Kilen og mulighet til å sette ned sine tanker om stedsutvikling på kartet. En lokal tegnerkapasitet og ildsjel hadde laget en 6-7 meter lang tegning av Kilen sentrum. På grunnlag av tegningen ble det også fremmet mange konkrete forslag for å gjøre Kilen sentrum mer innbydende og attraktivt. Innspillene har blitt bearbeidet av LISA-bygdenes landskapsarkitekt, Aase Hørsdal. De har senere blitt presentert for ressursgruppa, omtalt i lokalavisa og presentert på Finslandsdagene 2011. Folkemøte nr. 2 planlagt til november 2011 Mål: - forankre den lokale utviklingsplanen (situasjonsbeskrivelse, forslag til tiltak) - forankre stedsutviklingstiltak - ansvar for å følge opp stedsutviklingsarbeidet etter at LISA-prosjektet er avsluttet Eventuelt folkemøte nr. 3 før prosjektavslutning våren 2012 Hovedmålet er å sikre at det arbeidet som er lagt ned i løpet av LISA-prosjektet videreføres. Behovet må vurderes.

DELTAKERE I PROSJEKTET Lokale ressurspersoner knyttet til det tidligere prosjektet Ny giv for Finsland se ovenfor. Formell opprettelse av eget bygderåd med hovedansvar for å drive bygdeutvikling etter LISA kan være et aktuelt mål dersom innbyggerne ser dette som hensiktsmessig. Songdalen kommune ved prosjektmedarbeider har stått for den praktiske gjennomføringen, organiseringen og tilretteleggingen av arbeidet. Ordfører, rådmann og assisterende rådmann/stabssjef har støttet aktivt opp om arbeidet og deltatt i folkemøte og møter i ressursgruppa. Eksterne rådgivere Landskapsarkitekt Aase Hørsdal fra firmaet Rambøll a/s har bistått i det pågående arbeidet med stedsutvikling. Hun har bistått ressursgruppa i visualisering av forslag og innspill. Konsulent Gunn Eggebø medvirket høsten 2010 som rådgiver i prosessgjennomføring. De viktigste eksterne samarbeidspartnere Midt-Agder Friluftsråd er en sentral samarbeidspartner i forhold til etablering av turstier. Søgne og Greipstad Sparebank kan bli sentral medspiller ved realisering av fysiske tiltak i Kilen. Vest-Agder fylkeskommune er den regionale utviklingsaktøren som både kan bidra med faglige vurderinger i tilknytning til stedsutvikling samt delta finansielt. Fylkeskommunen har også sterk kompetanse innenfor kultur og næringsutvikling. OVERORDNEDE MÅLSETTINGER MED PROSJEKTDELTAKELSEN Ressursgruppen ser for seg tre overordnede målsettinger: - Et Kilen sentrum som er kjent for sine positive kvaliteter - At kommunens deltakelse i LISA-prosjektet kan være et bidrag for å medvirke til en positiv levekårsutvikling i Finsland - At deltakelsen i LISA kan være et bidrag for å bygge lokal identitet

TILTAKSPLAN FOR KILEN På grunnlag av de overordnede målsettingene foreslås følgende tiltaksplan: - Forankre utviklingsplan og stedsutviklingsplan med tanke på gjennomføring også etter at LISA-prosjektet er avsluttet - Opprette et eget bygderåd der Songdalen kommune stiller med sekretariat - Utviklingsplanens- og stedsutviklingsplanens føringer ligger til grunn for seinere arealplanlegging - Planlegge, finansiere og gjennomføre allmenne friluftstiltak fortrinnsvis turveg - Utvikle badestrand på privat eiendom med tanke på allmenn bruk (bistå i planlegging og gjennomføring) - Omdisponering av statlige midler til realisering av parsell av gang og sykkelveg - Planlegge plassering av-, finansiering og gjennomføring av downhill-anlegg og ballbinge - Hogst av skog mellom fylkesveg og Livatn for å gi innsyn til vannet - Tilrettelegging for padling og rolig småbåtaktivitet på Livatn (kano og småbåtutleie) - Formidle Finslands tradisjoner innenfor produksjon av tønnestav på en synlig måte - Plassering av informasjonstavler - Langsiktig jobbing for å realisere gang og sykkelveg fra Vatneli til Finsland bedehus Framdriftsplan og plassering av ansvar må forankres kommende høst.

KONTAKTINFORMASJON LISAs prosjektleder i Songdalen kommune, Thor Skjevrak, e-post: thor.skjevrak@songdalen.kommune.no Bli tilhenger av LISA på Facebook: Mer informasjon om LISA: Mer informasjon om Songdalen kommune: www.facebook.com/landsbygdsutvikling www.lisakask.no www.songdalen.kommune.no

Mulig ny boligbebyggelse Ny gangog sykkelvei Eldreboliger Barnehage Joker Grønt hus Gatekjøkken /bensinstasjon P Samlingspunkt Hinderløype barn og eldre Låve Ball-/lek Tynne vegetasjon Parkering Felles båthavn Bolig Benk og bademuligheter Strand Ny sti Ny gangog sykkelvei Tynne vegetasjon Privat brygge og uteplass SITUASJONSPLAN KILEN - UTSNITT SENTRUM MED FORSLAG TIL TILTAK - Målestokk 1:1000 (A3)

SPARUFSTJØNN KILEMYR SVINGTJØNN NY GANGBRO NY HINDERLØYPE/STI PARK- / REKREASJONSAREAL TYNNE VEGETASJON NYTT STISYSTEM OVER NESET NY GANGBRO PININGSTANGEN LIVANNET + 189,3 ASKEKJERRAN TYNNE VEGETASJON TARJARNESET NY STI RUNDT HELE VANNET - VATNELI SITUASJONSPLAN KILEN - FINSLANDSBYGDA - Målestokk 1:2000 (A1)