1 GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 11 Krav til prosjektering og gjennomføring av montasje Offentlige krav til planprosessen Byggebransjen står for en stor del av verdiskapningen i samfunnet, mange mennesker og virksomheter er engasjert i store og mindre byggeprosjekter hver dag året rundt Som all annen aktivitet i samfunnet er byggebransjen underlagt regulering gjennom lover og forskrifter, noen av disse er særlig innrettet på planlegging og gjennomføring av bygg For offentlige krav til planlegging og byggesaksbehandling er Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven - PBL) sentral Loven i overordnet målsetting er å fremme en bærekraftig utvikling og sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak En rekke forskrifter er utledet av loven, for planlegging og gjennomføring av bygg er dette blant annet: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggeteknisk forskrift TEK 10) Forskrift om byggesak (Byggesaksforskriften SAK 10) Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) Ansvarsforhold I Plan og bygningsloven er det noen punkter som er sentrale for de involverte partene i planleggings og prosjekteringsfasen: 23-4Ansvarlig søker Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, og har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov Ansvarlig søker skal samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende, og påse at alle oppgaver er belagt med ansvar Ansvarlig søker har ansvar for at tiltaket avsluttes ved innsending av nødvendige opplysninger for kommunens utstedelse av ferdigattest 23-5Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter 28-2 23-6Ansvarlig utførende Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov Ansvarlig utførende er ansvarlig for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak under utførelsen etter 28-2 10
Fra Byggesaksforskriften SAK 10; 12-3Ansvarlig prosjekterendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for d) at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf plan- og bygningsloven 28-2, samt foreta slik prosjektering e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende 12-4Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for e) å gjennomføre prosjekterte sikringstiltak, jf plan- og bygningsloven 28-2, og melde fra til ansvarlig søker om nødvendig behov for sikringstiltak som ikke er prosjektert f) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende Fra Byggherreforskriften: 13Utpeking og oppfølging av koordinator Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal koordineres dersom det er flere virksomheter på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre Byggherren skal i slike tilfeller utpeke en koordinator for hele prosjektet eller utpeke en for prosjekteringsfasen og en for utførelsesfasen, som på byggherrens vegne utfører koordineringen etter 14 og 15 i denne forskriften Byggherren kan selv velge å inneha rollen som koordinator Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar på området Byggherren skal før utpekingen av koordinator vurdere om den som utpekes har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator Byggherren skal gjennom en skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha Byggherren skal jevnlig følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter Koordinatoren skal ha den nødvendige kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert arbeidsmiljølovgivningen Koordinatoren for utførelsesfasen skal i tillegg ha praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid Fra Arbeidsplassforskriften: 6-3Sikring mot ras, innstrømming av vann mv Arbeidsplasser som er plassert i høyden eller dybden skal til enhver tid være solide og stabile Dette betyr at det er ansvarlige søker (evt via sine ansvarlige prosjekterende og/eller koordinatorer) som har alt ansvaret for å sikre at bygningskonstruksjonene blir planlagt, prosjektert og montert iht Plan og bygningsloven og underliggende forskrifter Ansvar for prosjektering av avstiving og stempling, som denne boken behandler, forutsettes utført av den som er tildelt ansvarsrett som prosjekterende for de aktuelle konstruksjonene Utførelse av nødvendige stagfundamenter, stemplingsputer osv, samt tilhørende kostnader reguleres i kontrakt for hvert enkelt prosjekt 11
Prosjektering Fra Byggeteknisk forskrift (TEK 10): 10-1Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader 10-2Konstruksjonssikkerhet (1) Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt (2) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand (3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN-1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN-1991 til NS-EN-1999, med tilhørende nasjonale tillegg Dette betyr at prosjektering av midlertidig tilstand skal utføres og dokumenteres med beregninger, beskrivelser og tegninger på lik linje med sluttilstand (ferdig bygg) Betongelementboken bind B, side 11-12 (2012) gir en samlet oversikt over de viktigste standardene ved prosjektering av betongelementkonstruksjoner Pkt 15 i Bind I omtaler aktuelle utførelsesstandarder Kapittel 6 angir krav til montasjebeskrivelser og tegninger, og gir eksempler på dette Kapittel 7 i denne boken omhandler krav til kontroll og dokumentasjon av utførelse Sikkerhetsplanlegging som del av prosjekteringsfasen Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven) har betydning for planlegging av konstruksjoner Det er et krav at HMS er en del av prosjekteringen, dette betyr at planleggingen av montasjearbeidene skal begynne tidlig i prosjekteringsfasen For den som gjennomfører prosjekteringen betyr dette i praksis at montasjeledelsen må involveres på et tidlig tidspunkt, på den måte sikrer man kompetanseoverføring mellom de som utfører montasjearbeidene og ingeniørene som planlegger bygningskroppen 12
Etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften skal virksomheten kartlegge og vurdere risikoforhold på bygge- og anleggsplassen Byggenæringens Landsforening (BNL) og Betongelementforeningen (BEF) har utarbeidet et system for risikovurdering og sikker jobbanalyse Utdrag fra BEFs system for risikovurdering er vist i figur G 28 til G 211 i Betongelementboken bind G (2009) Systemet for risikovurdering kan brukes som et hjelpeverktøy i planleggingsfasen, på den måten kan man avdekke mulige risikoforhold som man allerede i prosjekteringsfasen kan gjøre noe med Viktige momenter ved planlegging/prosjektering av sikkerheten for personellet på byggeplass Hvordan skal det se ut på byggeplassen (logistikkområde med mer) Sikre at montasjepersonellet kan stå og bevege seg trygt under arbeidet Planlegg gode festepunkter for fallsikringsutstyr Sikker adkomst til og fra montasjefronten Andre tiltak for å sikre personellet (særlig ved arbeid på flere montasjefronter) Under Abeidsmiljøloven ligger en del forskrifter som går mer i dybden når det gjelder arbeid i høyden og bruk av personlig verneutrustning (PVU) Dette er bla forskrift om bruk av personlig verneutsyr (PVU) på arbeidsplassen, forskrift om bruk av arbeidsutstyr og forskrift om konstruksjon, produksjon og utforming av PVU I tillegg kommer en hel rekke standarder som angir krav til PVU som skal brukes for å beskytte mot fall fra høyder Planleggerens holdninger og sikkerhetstenkning basert på forståelse er helt avgjørende for sikkerheten ved arbeid i høyden, riktig holdning etableres ved grundig opplæring og planlegging Bruk tid på å planlegge en trygg montasjeplass 111 Prosjektering av transport og montasje Henvisninger Generelt grunnlag om løfting og transportsikring finnes i: Bind A (Utgave 2010): Pkt 14 Transport Pkt 15 Montasje Bind B (Utgave 2012): Pkt 33 Håndtering av elementer Bind C (Utgave 2013): Pkt 22 Stabilitet av bjelker Pkt 24 Håndtering av bjelker Pkt 34 Håndtering av dekker Pkt 45 Håndtering av vegger Pkt 5 Løfteanordninger Pkt 615 Montasjehensyn for knutepunkter Pkt 85 Avstiving i sideretning av bjelker Bind G (Utgave 2009): Pkt 21 Prosjektering av sikkerhet Pkt 54 Montasjebeskrivelser Pkt 6 Transport Pkt 7 Montering av elementer 13
Begrensning av innholdet i bind I Innholdet i bind I er begrenset til å gi anvisninger for prosjektering av midlertidige avstivinger og understøttelser i montasjefasen, samt gi eksempler på hvordan dette skal angis på montasjetegninger og i montasjebeskrivelser Hovedvekten er lagt på dimensjonering og bruk av kommersielt tilgjengelige stag (søyler, vegger) og støtter (bjelker) I tillegg omhandles dimensjonering av innfestinger (stagbolter) og stagfundamenter Omtale av spesielle avstivinger: Pkt 222 viser også bruk av prosjektspesifikke stag (figurene 222e, f, g) Pkt 28 viser eksempler på spesiell avstiving av lange slanke søyler og bjelker Pkt 43 viser eksempler på spesielle avstivinger med dimensjonering av flattstål, ståltau, kjetting 12 Laster i montasjetilstanden Det finnes en egen laststandard for dette «NS-EN 1991-1-6:2005+NA:2008 (EC1-1-6) Laster på konstruksjoner Del 1-6: Allmenne laster Laster under utførelse»\1\ Lastfaktorene kan reduseres for midlertidige tilstander (montasjetilstand) - se Betongelementboken Bind B, side 17-18 (utgave 2012) - og gir følgende lastkombinasjoner: Skråstøtter (stag): Her er vind (Q 2 ) dominerende last, og lastkombinasjonene blir: Montasjeperiode inntil 3 dager: = 1,2G* + 0,43S + 1,05Q 1 + 0,90Q 2 Montasjeperiode inntil 3 måneder: = 1,2G* + 0,63S + 1,05Q 1 + 1,05Q 2 (*1,2 erstattes av 1,0 dersom det er ugunstig) Her er: G = egenlast, S = snølast(tak), Q 1 = nyttelast(golv), Q 2 = vindlast, Q 4 = skjevstilling For montasjeperioder inntil 3 dager, der man med sikkerhet kan se bort fra snø (S) og nyttelast (Q 1 ), forenkles lastkombinasjonen til: = 1,2G + 0,90Q 2 eller = G + 0,90Q 2 Dersom man antar en montasjeperiode inntil 1 mnd, kan lastkombinasjonen settes lik (lastfaktor for vind økes da til 1,0): = 1,2G + Q 2 eller = G + Q 2 Skråstøtter (stag) får vanligvis bare last fra vind (Q 2 ) og skjevstilling (Q 4 ) Lastkombinasjonen forenkles da til = Q 2 I beregning av Q 4 bruker man da lastfaktor γ F = 1,0 eller 1,2 for G, eventuelt γ F = 0,43 for S og 1,05 for Q 1 Det er denne lastkombinasjonen som er brukt videre i tabeller og eksempler i bind I 14