RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune KF EMNE DATO / REVISJON: 24. november 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217213-RIBr-RAP-002
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 217213-RIBr-RAP-002 24. november 2014 / 00 Side 2 av 24
RAPPORT OPPDRAG Sandnes brannstasjon DOKUMENTKODE 217213-RIBr-RAP-002 EMNE Brannsikkerhet TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune KF OPPDRAGSLEDER Øystein Lindberg KONTAKTPERSON Gunnar Sinnes UTARBEIDET AV Harald Willumsen ANSVARLIG ENHET 2161 Stavanger Brann SAMMENDRAG Rapporten er dokumentasjon på TEK 10 2-1 av funksjonskrav for brannkonsept, slik dette er angitt i Følgende fravik og særskilte vurderinger behandles i rapporten: Avstand mellom legevakten og brannstasjonen er under 8 meter. Mesanin inngår i samme branncelle som vognhallen Trapperom i legevakt er ikke utført som Tr2 trapperom. Brannsluse utgår enkelte steder mellom vognhall og rom for annen bruk 00 24.11.2014 Harald Willumsen Kjetil Skjeie Kjetil Skjeie REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf 51 22 46 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
Brannsikkerhet multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 6 1.1 Oppdraget... 6 1.2 Bakgrunnsmateriale- og regelverk... 6 2 sbehov... 6 2.1 Overordnet beskrivelse av analysebyggverk... 6 2.2 Valg av analysemodell... 7 2.3 Vurdering av verifikasjonsbehov... 7 2.3.1 Vurdering av uavhengighet... 7 2.3.2 Vurdering av utførlig dokumentasjon... 7 2.3.3 Vurdering av fravik/særskilte vurderinger... 8 2.4 Samlet vurdering av fravik... 8 3 av funksjonskrav i TEK Kapittel 11... 9 3.1 11-1. Sikkerhet ved brann... 9 3.1.1 Premisser for andre fags prosjektering... 9 3.1.2 og verifikasjonsmåte... 9 3.1.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 9 3.2 11-2. Risikoklasser... 10 3.2.1 Premisser for andre fags prosjektering... 10 3.2.2 og verifikasjonsmåte... 10 3.2.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 10 3.3 11-3. Brannklasser... 10 3.3.1 Premisser for andre fags prosjektering... 10 3.3.2 og verifikasjonsmetode... 10 3.3.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 10 3.4 11-4. Bæreevne og stabilitet... 10 3.4.1 Premisser for andre fags prosjektering... 10 3.4.2 og verifikasjonsmåte... 11 3.4.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 11 3.5 11-5. Sikkerhet ved eksplosjon... 11 3.5.1 Premisser for andre fags prosjektering... 11 3.5.2 og verifikasjonsmetode... 12 3.5.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 12 3.6 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk... 12 3.6.1 Premisser for andre fags prosjektering... 12 3.6.2 og verifikasjonsmetode... 12 3.6.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 12 3.7 11-7. Brannseksjoner... 12 3.7.1 Premisser for andre fags prosjektering... 12 1.1.1 og verifikasjonsmetode... 13 3.7.2 Premisser ivaretatt av RIBr... 13 3.7.3 Særskilt vurdering: Avstand mellom legevakt og brannstasjonen er under 8 meter.... 13 3.8 11-8. Brannceller... 13 3.8.1 Premisser for andre fags prosjektering... 13 3.8.2 og verifikasjonsmetode... 14 3.8.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 14 3.8.4 Analyse av fravik B: Brannsluse utgår enkelte steder mellom vognhall og rom for annen bruk.... 14 3.8.5 Særskilt vurdering: Messanin inngår i samme branncelle som vognhall... 15 3.9 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann... 16 3.9.1 Premisser for andre fags prosjektering... 16 3.9.2 og verifikasjonsmetode... 16 3.9.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 16 3.10 11-10. Tekniske installasjoner... 17 3.10.1 Premisser for andre fags prosjektering... 17 3.10.2 og verifikasjonsmetode... 17 3.10.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 17 3.11 11-11. Generelle krav om rømning og redning... 18 3.11.1 Premisser for andre fags prosjektering... 18 3.11.2 og verifikasjonsmetode... 18 217213-RIBr-RAP-002 24. november 2014 / 00 Side 4 av 24
Brannsikkerhet multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 3.12 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider... 18 3.12.1 Premisser for andre fags prosjektering... 18 3.12.2 og verifikasjonsmetode... 18 3.12.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 19 3.13 11-13. Utgang fra branncelle... 19 3.13.1 Premisser for andre fags prosjektering... 19 3.13.2 og verifikasjonsmetode... 19 3.13.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 20 3.14 11-14. Rømningsvei... 21 3.14.1 Premisser for andre fags prosjektering... 21 3.14.2 og verifikasjonsmetode... 22 3.14.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 22 3.15 11-15. Tilrettelegging for redning av husdyr... 22 3.15.1 Premisser for andre fags prosjektering... 22 3.15.2 og verifikasjonsmetode... 22 3.16 11-16. Tilrettelegging for manuell slokking... 23 3.16.1 Premisser for andre fags prosjektering... 23 3.16.2 og verifikasjonsmetode... 23 3.16.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 23 3.17 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 23 3.17.1 Premisser for andre fags prosjektering... 23 3.17.2 og verifikasjonsmetode... 23 3.17.3 Premisser ivaretatt av RIBr... 23 4 Referanser... 24 217213-RIBr-RAP-002 24. november 2014 / 00 Side 5 av 24
1 Innledning 1.1 Oppdraget Multiconsult er engasjert av Sandnes kommune KF v/gunnar Sinnes for brannteknisk rådgivning og prosjektering i forbindelse oppføring av ny hovedbrannstasjon og legevakt. Denne rapporten er dokumentasjon på TEK 2-1 av funksjonskrav for brannkonsept, slik dette er angitt i 1.2 Bakgrunnsmateriale- og regelverk Den branntekniske prosjekteringen av basert på følgende regelverk: - Plan og bygningsloven av 2008 PBL (1) - Bygningsteknisk forskrift av 2010 TEK (2) - Veiledning til TEK10 VTEK (3) - Byggforskblad 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll (4) - Melding om uavhengig kontroll, HO-1/2012 (5) - Temarettleiing for tilsyn i byggjesaker, Prosjektering brannsikkerhetsstrategi, HO- 3/2007 (6) - Forskrift om håndtering av farlig stoff (7) - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (8) FEF - Forskrift om offentlige arkiv (9) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (2) FOBTOT Den branntekniske prosjekteringen er basert på følgende bakgrunnsmateriale: - 217213-RIBr-RAP-001 Branntekniske premisser 2 sbehov Byggverket er utført etter preaksepterte løsninger med mindre fravik. I dette kapittelet vurderes fravik med hensyn verifikasjonsbehov, dvs. en grov samlet vurdering av planlagt brannkonsept sammenlignet med preakseptert løsning, Hver del av Byggteknisk forskrift er vurdert i forhold til om brannsikkerheten må vurderes i egen risikovurdering, eller om preakseptert løsninger for andre brannklasser kan benyttes. 2.1 Overordnet beskrivelse av analysebyggverk I dette prosjektet er det identifisert følgende fravik: A. Trapperom i legevakt er ikke utført som Tr2 trapperom. B. Brannsluse utgår enkelte steder mellom vognhall og rom for annen bruk Følgene punkter må særskilt vurderes: 217213/HAW 24. november 2014 Side 6 av 24
C. Mesanin inngår i samme branncelle som vognhallen D. Avstand mellom legevakten og brannstasjonen er under 8 meter. 2.2 Valg av analysemodell sbehovet er vurdert utfra byggforskblad 321.026, som skiller på enkle fravik og utførlig dokumentasjon av brannsikkerheten. Enkle og uavhengige fravik vurderes på én av to måter, etter hva som vurderes som egnet i hvert tilfelle: 1. Med en komparativ konsekvensanalyse som sammenlikner den prosjekterte løsningen med en sammenliknbar referansebygning. 2. Med en ren kvalitativ analyse som diskuterer sikkerhetsnivået underbygget med statistikk, erfaring, utredninger, brannforsøk mv. 2.3 Vurdering av verifikasjonsbehov I dette kapittelet vurderes fravikene med hensyn til verifikasjonsbehov, dvs. en grov samlet vurdering av planlagt totalkonsept sammenlignet med preakseptert løsning. For hvert fravik må det vurderes om de kan behandles uavhengige av de andre fravikene, og om det er behov for utførlig dokumentasjon (risikovurdering iht. NS 3901). 2.3.1 Vurdering av uavhengighet Uavhengighet vurderes på bakgrunn av hvordan en brann vil kunne påvirke: - Innvirkning på personer, som deles inn i: o 1. person, dvs. personer i startbrannrommet og som vil kunne være i stand til å se brannen o 2. person, dvs. personer i andre rom som i utgangspunktet ikke er i stand til å se brannen. - Innvirkning på verdisikkerhet, som deles inn i: o Brannbygning, dvs. verdisikkerheten i bygningen brannen starter o Andre bygninger, dvs. spredning til nærliggende bygninger. - Innvirkning på sikkerheten og tilretteleggingen for rednings- og slokkemannskaper. 2.3.2 Vurdering av utførlig dokumentasjon Utførlig dokumentasjon er iht. byggforskblad 321.026 aktuelt dersom: - hovedutformingen har større fravik fra veiledningen til TEK, f.eks. i forhold til prinsipper for rømning - byggverket er plassert i brannklasse 4 - byggverket er uvanlig, og dermed ikke dekket av veiledningen til TEK - det er valgt nye/ukjente prinsippløsninger Videre er utførlig dokumentasjon iht. HO-3/2007 aktuelt dersom: 217213/HAW 24. november 2014 Side 7 av 24
- Analysebyggverket: o Er mer avhengig av menneskelige handlinger for å fungere o Er mer komplekst med flere tiltak må til for å kompensere for samme fravik o Er mindre fleksibelt, ved at ett tiltak kompenserer for flere fravik. o Er mer følsomt, ved å være veldig avhengig av forutsetninger for bruk o Er mer sårbart, ved at ytre påkjenninger (vind, snø, strøm, vannforsyning) kan påvirke brannsikkerheten o Er mindre pålitelig, ved å ha mindre holdbarhet eller avhengig av mer vedlikehold/ettersyn 2.3.3 Vurdering av fravik/særskilte vurderinger Fraviksbeskrivelse A Trapperom i legevakt er ikke utført som Tr2 trapperom. Vurdering av uavhengighet og behov for utførlig dokumentasjon Siden trapperommene utføres som Tr1 trapperom, vil den menneskelige handlingen være mindre for å nå trapperommene (færre dører å åpne). Når trapperommene utføres som Tr1 trapperom er det en mindre barriere som hindrer brann- og røykspredning. Det vurderes at fraviket kan løses ved en enkel kvalitativ vurdering. B Brannsluse utgår enkelte steder mellom vognhall og rom for annen bruk. C Mesanin inngår i samme branncelle som vognhallen. D Avstand mellom legevakten og brannstasjonen er under 8 meter. Det vurderes at dette fraviket kun gir et praktisk problem med mulig røyk- og/eller eksosspredning mellom vognhall og tilliggende rom. Det vurderes at fraviket kan løses ved en enkel kvalitativ vurdering. Mesanin inngår i samme branncelle som vognhallen. Dette gjelder for feierkontorene. Dette løses ved en særskilt vurdering. Personer som evakuerer til annen brannseksjon skal være sikret mot brann og røyk i 120 minutter uten å forlate bygget. Siden legevakten seksjoneres (sengeliggende pasienter/assistert rømning) må det påvises at rømning kan skje til en av brannseksjonene uten at det oppstår fare for brannsmitte fra brannstasjonen til brannseksjonen som er benyttet til evakuering. Dette løses ved en særskilt vurdering. 2.4 Samlet vurdering av fravik/særskilte vurderinger Alle fravik påvirker rømningssikkerheten. Det vurderes derimot ikke at selve hovedprinsippene til rømning iht. VTEK påvirkes. En kort kvalitativ vurdering anses som tilstrekkelig for å verifisere at analyseobjektet gir minst like god eller bedre sikkerhet enn preakseptert. 217213/HAW 24. november 2014 Side 8 av 24
3 av funksjonskrav i TEK Kapittel 11 av funksjonskravene i TEK kan gjøres ved ett av følgende: - Ved å følge ytelsesbeskrivelsene som er angitt i VTEK og ytelser angitt i TEK, vil kravene i TEK være oppfylt. - Ved å følge ytelser verifisert ved analyse der ønsket konsept sammenlignes med preakseptert løsning eller med andre akseptkriterier som ivaretar funksjonskravene i TEK. Følgende begrep er benyttet for å verifisere kravene i TEK: Begrep (verifikasjon) Forklaring Løsninger som er verifisert ved bruk av preaksepterte løsninger følger løsninger angitt i VTEK, eventuelt ved at ytelser i TEK er oppfylt. Særskilt vurdering Løsninger som er særskilt vurdert å tilfredsstille preaksepterte løsninger anses som preaksepterte løsninger, men det er redegjort nærmere for løsningene. Analyse Løsninger som ikke følger preaksepterte ytelser i VTEK, dvs. fravik eller hvor VTEK er uegnet for byggverket. Ikke relevant (IR) Krav i forskriften er ikke relevant i dette tilfellet. Kontroll av prosjektering skjer ved egenkontroll og intern sidemannskontroll, som dokumenteres ved signatur fra utførende og kontrollerende på dokumenter, tegninger og sjekklister. 3.1 11-1. Sikkerhet ved brann 3.1.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-1, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.1.2 og verifikasjonsmåte (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold (2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats (3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten (4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten Blandingsløsning 3.1.3 Premisser ivaretatt av RIBr Det er benyttet en blandingsløsning, dvs. mindre fravik fra VTEK. Fravikene vurderes under de relevante kapitlene. 217213/HAW 24. november 2014 Side 9 av 24
3.2 11-2. Risikoklasser 3.2.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-2, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.2.2 og verifikasjonsmåte Ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse skal byggverk, eller ulike bruksområder i et byggverk, plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre rømning og redning ved brann 3.2.3 Premisser ivaretatt av RIBr Legevakten faller under risikoklasse 6 (pleieinstitusjon) og brannstasjonen faller under risikoklasse 4 (brannstasjon med døgnbemanning). 3.3 11-3. Brannklasser 3.3.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-3, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i rapport 217213 -RIBr-RAP-001. 3.3.2 og verifikasjonsmetode Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklasse skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann Brannklasse Konsekvens 1 Liten 2 Middels 3 Stor 4 Særlig stor 3.3.3 Premisser ivaretatt av RIBr Med 3 tellende etasjer og en bruk som faller under risikoklasse 4 og 6, skal bygget oppføres i brannklasse 2. 3.4 11-4. Bæreevne og stabilitet 3.4.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-4, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 217213/HAW 24. november 2014 Side 10 av 24
3.4.2 og verifikasjonsmåte (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet (2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket (3) Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket (4) Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres (5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket IR 3.4.3 Premisser ivaretatt av RIBr Bygningsdel Brannmotstand Merknader Hovedbærende konstruksjoner R 60 [B 60] Sekundært bærende konstruksjoner R 60 [B 60] Etasjeskillere (under 8 et.) R 60 [B 60] R 90 [A 90] gjelder for dekket over vognhallen Takkonstruksjoner R 60 [B 60] Trappeløp R 30 [B 30] Seksjoneringsvegg R 120 A2-s1,d0 [A 120] Konstruksjoner som bærer eller stabiliserer seksjoneringsvegg/dekke må ha samme brannmotstand som seksjoneringsveggen. 3.5 11-5. Sikkerhet ved eksplosjon 3.5.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-5, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i rapport 217213 -RIBr-RAP-001. 217213/HAW 24. november 2014 Side 11 av 24
3.5.2 og verifikasjonsmetode Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå 3.5.3 Premisser ivaretatt av RIBr Rom der det kan oppstå eksplosjon (trafo, fyrrom og generator) har fasade vendt mot det fri. Avlastningsflater skal ikke vende mot rømningsvei og skal dimensjoneres for det forventede eksplosjonstrykket. 3.6 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 3.6.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-6, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.6.2 og verifikasjonsmetode (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser (2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tid som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet (3) Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap (4) Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp (5) Byggverk som, enten i seg selv eller ved virksomhet som er i dem, medfører særlig stor sannsynlighet for spredning av brann, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store sannsynligheten for brannspredning til annet byggverk reduseres til akseptabelt nivå IR IR IR 3.6.3 Premisser ivaretatt av RIBr Bygget har avstand mer enn 8 meter til nabobygg. 3.7 11-7. Brannseksjoner 3.7.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-7, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 217213/HAW 24. november 2014 Side 12 av 24
1.1.1 og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet (2) I brannseksjon med ulike brannklasser skal egenskaper til brannskiller mellom ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. Underliggende etasje skal ha brannklasse minst som overliggende etasje /Blandingsløsning 3.7.2 Premisser ivaretatt av RIBr Siden bygget sprinkles bortfaller kravet om seksjonering. Legevakten må midlertidig deles vertikalt i to brannseksjoner. Hensikten er at sengeliggende pasienter kan forflyttes/evakueres til sikkert sted i tilfelle brann. Siden det ene trapperommet fra legevakten går helt ned til 1. etasje, må veggene rundt trapperommet og deler av etasjeskilleren mot kjeller utføres med brannmotstand REI 120 A2-s1,d0. Sjakter som går gjennom etasjeskilleren må ha brannspjeld med brannmotstand EI 120. Se også branntegninger. 3.7.3 Særskilt vurdering D: Avstand mellom legevakt og brannstasjonen er under 8 meter. Prosjektert løsning Avstand fra legevakten og brannstasjonen er ca. 5.6 meter. Vurdering av løsning Personer som evakuerer til annen brannseksjon skal være sikret mot brann og røyk i 120 minutter uten å rømme bygget. Siden legevakten seksjoneres pga. sengeliggende pasienter/assistert rømning, må det påvises at rømning kan skje til en av brannseksjonene uten at det oppstår fare for brannsmitte fra brannstasjonen til brannseksjonen som er benyttet til evakuering. Iht. VTEK 11-8, annet ledd, er horisontal brannspredning sikret tilfredsstillende når bygget er sprinklet. I tillegg er avstanden så stor at man nesten kan unngå brannklasse på vinduene (lengde L=> 6 meter gir uklassifiserte vinduer). Det vil si at valgt løsning er tilfredsstillende, da preaksepterte ytelser i VTEK allerede angir at man ikke får brannspredning til øvrige deler av bygget. Det er ikke behov for ytterligere dokumentasjon av brannspredning. 3.8 11-8. Brannceller 3.8.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-8, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 217213/HAW 24. november 2014 Side 13 av 24
3.8.2 og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet (2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning Blandingsløsning Blandingsløsning 3.8.3 Premisser ivaretatt av RIBr Multiconsult har prosjektert med følgene fravik fra VTEK 11-8: Brannsluse utgår enkelte steder mellom vognhall og rom for annen bruk. Mesanin inngår i samme branncelle som vognhallen. 3.8.4 Analyse av fravik B: Brannsluse utgår enkelte steder mellom vognhall og rom for annen bruk. Fravik B er vurdert som et fravik som kan verifiseres med en kvalitativ analyse. Det vurderes at en ren kvalitativ analyse er tilfredsstillende for å verifisere at valgt løsning gir like bra eller bedre sikkerhet enn preakseptert. Krav i VTEK VTEK angir at det skal være brannsluse mellom garasje og oppholdsrom med annet formål. Brannslusen skal unngå spredning av eksos og røyk fra garasjen. Prosjektert løsning Det er ikke valgt å etablere brannsluse mellom vognhall og rømningsvei (trapperom). Bygget utstyres med sprinkleranlegg, ledesystem og brannalarmanlegg kategori 2. Relevant brannscenario og valg av analysemetode Relevant brannscenario er brann i vognhallen som truer trappens funksjon som rømningsvei. Konsekvensanalyse Hensikten med brannsluse til rømningsvei er å hindre spredning av eksos og røyk fra vognhallen til rom for annen bruk. Vognhallen er ikke en «tradisjonell» garasje hvor det kommer biler kontinuerlig. Kjøretøyene i vognhallen brukes til utrykning. Parkering skjer ellers ute rundt bygget. Det er stor takhøyde og god ventilasjon som skal sikre gode arbeidsforhold for brannvesenet. Derfor kan det antas at eksoskonsentrasjonen er lav i vognhallen. Fra vognhallen leder begge trapperommene ut til det fri. Ved røykutvikling i vognhallen skal ikke trappene benyttes som rømningsvei for personer i overliggende etasje, men for personer i oppholder seg i vognhallen. Det vil si at rømningsveiene uansett hadde vært utilgjengelige overliggende etasje, med eller uten brannsluse. Vurdering av personsikkerhet Med utgangspunkt i overliggende konsekvensanalyse, vurderes det at personsikkerheten er tilfredsstillende. 217213/HAW 24. november 2014 Side 14 av 24
Vurdering av verdisikkerhet Fraviket vil ikke påvirke verdisikkerheten. Vurdering av brannmannskapets sikkerhet Fraviket vil ikke påvirke brannmannskapets sikkerhet. Følsomhetsanalyse og vurdering av usikkerhet Bakgrunnen for VTEK løsningen med sluse er hensynet til et godt innemiljø og sikre rømningsveier (røykspredning). Dersom en av dørene fra vognhall til øvrige arealer ikke fungerer som forutsatt (svikt i selvlukker, dørkiler), kan man få spredning av eksos eller røyk til disse arealene. Røyken/eksosen kan da spre seg å påvirke innemiljø og rømningsveier til overliggende etasjer. Konklusjon Multiconsult vurderer at trapperommene i vognhallen ikke trenger å utføres med sluse og at sikkerhetsnivået er tilfredsstillende iht. kravene i VTEK og TEK. 3.8.5 Særskilt vurdering C: Mesanin inngår i samme branncelle som vognhall Prosjektert løsning Deler av mesanin (feierkontorene) prosjekteres med strategisk røykskille E 30 [F 30] (mellom vognhallen og feierkontorene). Hensikten er å skjerme rømning fra feierkontorene. Bygget utstyres med sprinkleranlegg, ledesystem og brannalarmanlegg kategori 2. VTEK angir at garasje med bruttoareal større enn 400 m 2 må være skilt fra resten av byggverket med branncellebegrensende konstruksjon EI 90 A2-s1,d0 [A 90]. Særskilt vurdering Hensikten med at garasje skal skilles fra rom for annet formål er å sikre at de store røykmengdene som utvikles ved bilbrann ikke kan spre seg til disse rommene. Dette er ivaretatt i store deler av bygget. Arealer som brukes av beredskapspersonell inngår som en naturlig del av vognhallen. På mesaninen er det tolv kontorer til som benyttes av feierpersonell. Det er tilgang til to rømningsveier, en på hver side av kontorene. Rømningsveiene med trapperom leder i tillegg direkte ut til det fri. Ved å etablere røykskille E 30 [F 30] mellom kontorene og vognhallen vil hovedrømningsvei være sikret mot røykspredning i 30 minutter. Avstanden mellom rømningsveiene er ca. 35 meter. Det vil si at lengste avstand er ca. 17,5 meter. Gitt at evakuering skjer med normal ganghastighet (ca 1,2 m/s) vil forflytningen til rømningsvei skje på ca. 15 sekunder. Skulle den ene rømningsveien være utilgjengelig vil lengste forflytningstid være ca. 30 sekunder. På grunn av den korte avstanden til rømningsveiene kan det antas at evakueringstiden fra kontorene er lav og at røykskillet gir tilfredsstillende sikkerhetsmargin. I henhold til Melding H-3/2000 Røykventilasjon Temaveileder vil branngasstemperatur i et usprinklet område ligge på ca. 950 C, mens for et sprinklet område vil branngasstemperaturen ligge på ca. 150-200 C. Denne temperaturen er såpass lav at antennelse av brennbare materialer vil være vanskelig. I tillegg vil sprinkleranlegget gjøre de brennbare materialene våte, 217213/HAW 24. november 2014 Side 15 av 24
slik at de blir enda vanskeligere å antenne. Selv om branngasstemperaturene i et sprinklet område er lave vil det allikevel utvikle seg røyk. På grunn av kort vei til rømningsvei, vurderes det at det ikke er nødvendig at feierkontorene skilles EI 90 A2-s1,d0 [A90] fra vognhall og at disse kan inngå i samme branncelle som vognhallen. Med tanke på den korte rømningsveiene og at rømningsveien skjermes med E 30 [F30] skille, vurderes det at prosjektert løsning gir tilfredsstillende personsikkerhet. 3.9 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 3.9.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-9, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i rapport 217213 -RIBr-RAP-001. 3.9.2 og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning (2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning 3.9.3 Premisser ivaretatt av RIBr Isolasjonsmaterialer må generelt ha klasse A2-s1,d0. Overflate på gulv i rømningsvei må tilfredsstille klasse D fl -s1 [G] eller være utført i ubrennbare materialer som keramiske fliser, betongheller eller lignende. Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. Krav til kledninger og overflater for brannstasjonen Type rom Klasse Merknader Branncelle < 200 m 2 Overflate: D-s2,d0 [In 2] Kledning: K 2 10, D-s2,d0 [K2] Branncelle > 200 m 2 Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K 2 10, B-s1,d0 [K1] Rømningsvei Overflate: B-s1,d 0[ In 1] Kledning: K 2 10, A2-s1,d0 [K1- A] Generelt for brannceller, som ikke har egne særkrav som nevnt ellers i tabellen. Generelt for brannceller, som ikke har egne særkrav som nevnt ellers i tabellen. Merket med grønn skravur på branntegninger. Sjakter og hulrom Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K 2 10, A2-s1,d0 [K1- A] 217213/HAW 24. november 2014 Side 16 av 24
Type rom Klasse Merknader Rom med brannfarlig aktivitet Overflate: A2-s1,d0 Kledning: K 2 10, A2-s1,d0 Krav til kledninger og overflater for legevakten Type rom Klasse Merknader Branncelle som ikke er rømningsvei Branncelle som er rømningsvei Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K 2 10, B-s1,d0 [K1] Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K 2 10, A2-s1,d0 [K1- A] Rømningsvei Overflate: B-s1,d 0[ In 1] Kledning: K 2 10, A2-s1,d0 [K1- A] Merket med grønn skravur på branntegninger. Sjakter og hulrom Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K 2 10, A2-s1,d0 [K1- A] 3.10 11-10. Tekniske installasjoner 3.10.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-10, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i rapport 217213 -RIBr-RAP-001. 3.10.2 og verifikasjonsmetode (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon 3.10.3 Premisser ivaretatt av RIBr Det henvises til BV-Nett veilederen for brannsikker ventilering for premisser til ventilasjonsanlegget. 217213/HAW 24. november 2014 Side 17 av 24
3.11 11-11. Generelle krav om rømning og redning 3.11.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-11, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.11.2 og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse (2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin (3) Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte (4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning (5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning (6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling 3.12 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider 3.12.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-12, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.12.2 og verifikasjonsmetode (1) I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt a) Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal IR ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. b) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg c) For midlertidige byggverk og for byggverk som ikke er tilknyttet offentlig IR eller tilsvarende privat vannforsyning, kan det gjøres unntak fra krav om automatisk brannslokkeanlegg d) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg kan det likevel IR benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår (2) Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Følgende skal minst være oppfylt: a) Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg 217213/HAW 24. november 2014 Side 18 av 24
b) I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse, kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere, skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere (3) I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem (4) For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk (5) Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen IR 3.12.3 Premisser ivaretatt av RIBr Bygget skal sprinkles iht. NS 12845 og ha et brannalarmanlegg av kategori 2. Rom med skadefølsomt innhold/elektroteknisk innhold dekkes av Inergen. Det skal også installeres ledesystem iht. NS 3926. 3.13 11-13. Utgang fra branncelle 3.13.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-13, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.13.2 og verifikasjonsmetode (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder (2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. For boenheter forutsettes at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. 11-17 (3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning (4) I lave byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted, eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for sikker rømning (5) Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei (6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle IR IR 217213/HAW 24. november 2014 Side 19 av 24
(7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt a) Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel b) Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning 3.13.3 Premisser ivaretatt av RIBr Det er prosjektert med minst én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Avstand fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste rømningsvei overskrider 30 meter noen steder i 4. etasje brannstasjon. Overskridelsen er på ca. 3-4 meter og det vurderes at løsningen ikke trenger ytterliggere dokumentasjon. Multiconsult har prosjektert med følgende fravik fra VTEK 11-13: Legevakten utføres uten Tr2 trapperom. 3.13.4 Analyse av fravik A: Trapperom i legevakt er ikke utført som Tr2 trapperom. Fravik A er vurdert som et fravik som kan verifiseres med en kvalitativ analyse. Det vurderes at en ren kvalitativ analyse er tilfredsstillende for å verifisere at valgt løsning gir like bra eller bedre sikkerhet enn preakseptert Krav i VTEK Trapperom, beregnet for risikoklasse 6, skal utføres med sluser (Tr2 trapperom). Trapperommet skal utføres som egen branncelle med dører av brannklasse E30-CS a [F 30 S]. Slusen skal også utføres som egen branncelle med dører av brannklasse EI 30-CS a [B 30 S]. Prosjektert løsning Trapperommene utføres som Tr1 trapperom. Det vil si at rommet skilles ut som egen branncelle EI60 [B 60], og utføres med røyktette og selvlukkende dører EI 30-CS a [B 30 S]. Trappen skal være tilgjengelig for ansatte/pasienter og vil dermed brukes jevnlig. Dører bør holdes åpne på holdemagnet tilkoblet brannalarmanlegget i den tiden bygget er åpent. Dette vil redusere slitasje på dørene å forhindre at dørene blir holdt åpne ved hjelp av kile. Relevant brannscenario og valg av analysemetode Relevant brannscenario er brann i 3.etasje (inngangsplan) som truer trappens funksjon som rømningsvei. Konsekvensanalyse Vurdering av personsikkerhet Hensikten med å oppgradere et trapperom fra Tr1 til Tr2 er å etablere en ekstra barriere mot brann- og røykspredning til trapperommet. Dette medfører en tryggere rømningsvei. Dersom et trapperom av typen Tr1 skal oppnå samme sikkerhetsnivå som Tr2 trapperom, må det gjøres 217213/HAW 24. november 2014 Side 20 av 24
ekstra sikkerhetstiltak for å kompensere for den manglende slusen. Påliteligheten til slusen avhenger i hovedsak på døråpningen og eventuelle gjennomføringer i de omsluttende konstruksjonene. Legevakten skal fullsprinkles. Sprinkleranleggets hensikt er å slokke eller kontrollere en eventuell brann. Dersom sprinkleranlegget bare kontrollerer brannen vil brannen fortsette å produsere røyk, men røykproduksjonen vil være betraktelig mindre enn i et usprinklet lokale, noe som igjen vil medføre at overtrykket i brannrommet, som følge av brannen, også vil være redusert ift. et usprinklet lokale (jfr. HO-3/2000 pkt. 8.2.1 og pkt. 9.1.1). Faren for at røyken trenger inn i trapperommet gjennom en røyktett dør er derfor betraktelig redusert ved normal sprinklerfunksjon. Ved en eventuell brann i inngangsplan skal rømning skje ut dører til det fri. For personer i overliggende etasje skal rømning skje gjennom seksjoneringsveggen. Seksjoneringsveggen deler legevakten vertikalt i to brannseksjoner slik at bygningsmassen i den seksjonen det ikke brenner er sikret i 120 minutter. Trapperommene skal sikre at røyk ikke skal spre seg fra inngangsplan til overliggende etasje i 60 minutter. Et fulldekkende brannalarmanlegg skal sikre tidlig varsling og det antas at evakuering til annen brannseksjon skjer godt innenfor denne tiden. Med tanke på byggets branntekniske installasjoner og utforming vurderes det at personsikkerheten er ivaretatt. Vurdering av verdisikkerhet Det vurderes at fraviket ikke vil påvirke verdisikkerheten da en ekstra sluse foran trapperommet hadde litt kategorisert som rømningsvei hvor det uansett ikke er tillatt med brennbare materialer. Vurdering av brannmannskapets sikkerhet Fraviket påvirker ikke brannmannskapets sikkerhet Følsomhetsvurdering og vurdering av usikkerhet For at fraviket skal påvirke brukerne negativt må dørene til trapperommene svikte. Gitt at dørene til trapperommene ikke lukkes, grunnet av svikt i selvlukker, kan røyk lett spres til overliggende etasje. Dette gir en usikkerhet mtp. at det kan oppstå kritiske forhold før ansatte/pasientene rekker å evakuere til sikkert sted. Likevel kan de som befinner seg i overliggende etasje oppholde seg i pasientrommet som har branncellebegrensende funksjon EI 60, til brannvesenet har utført redning- og slokkearbeid. Konklusjon Multiconsult vurderer at bygget til legevakten kan utføres med Tr1 trapperom. Med tanke på byggets utforming og branntekniske installasjoner anses funksjonskravet i TEK10, om at bygget skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning, som ivaretatt. 3.14 11-14. Rømningsvei 3.14.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-14, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 217213/HAW 24. november 2014 Side 21 av 24
3.14.2 og verifikasjonsmetode (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning (2) Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid (3) Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene (4) Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning (5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt a) Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. b) Dør skal slå ut i rømningsretning. (6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er IR tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det overbygde areal som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning (7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk kan være del av fluktvei eller rømningsvei 3.14.3 Premisser ivaretatt av RIBr Rømningskorridor er delt opp med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CS a [F 30S]. Lengste del er 31 meter i korridor i 1.etasje. Dette er en liten overskridelse som ikke trenger ytterliggere dokumentasjon. Fri bredde i rømningsvei er 1,2 meter for arealer i risikoklasse 6 og 0,9 meter for arealer i risikoklasse 4. 3.15 11-15. Tilrettelegging for redning av husdyr 3.15.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-15, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.15.2 og verifikasjonsmetode Byggverk beregnet for husdyrhold skal være prosjektert og utført for rask og sikker redning av husdyr IR 217213/HAW 24. november 2014 Side 22 av 24
3.16 11-16. Tilrettelegging for manuell slokking 3.16.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste217213-ribr-lis-001: 11-16, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i rapport 217213 -RIBr-RAP-001. 3.16.2 og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann (2) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg (3) Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. For mindre byggverk med virksomhet i risikoklasse 1 kan utstyret være plassert i et nærliggende byggverk (4) Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket, med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen 3.16.3 Premisser ivaretatt av RIBr Alle områder skal generelt dekkes av brannslanger. Arealer i risikoklasse 4 må dekkes av brannslanger eller håndslukkere. 3.17 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 3.17.1 Premisser for andre fags prosjektering Se sjekkliste 217213-RIBr-LIS-001: 11-17, for henvisning til premisser som er angitt i kapittel 3 i 3.17.2 og verifikasjonsmetode (1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats (2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes (3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket 3.17.3 Premisser ivaretatt av RIBr Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon i topp og bunn av sjakten. Tilgjengelighet til himling forutsettes å være ivaretatt ved å benytte løse elementer. Minimum slokkevannkapasitet må være 50 l/s fordelt på minst to uttak. Brannkum/hydrant må maks være mellom 25-50 m fra inngang til hovedangrepsvei samt minimum 25 m fra fasade Ved hovedangrepsveien må det være en orienteringsplan for brannvesenet. 217213/HAW 24. november 2014 Side 23 av 24
4 Referanser 1. Miljøverndepartementet (MD). LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). 2010-07-01. Oslo : Miljøverndepartementet, 2008. LOV 2008-06-27 nr 71. 2. Kommunal- og regionaldepartementet. FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk. Oslo : Kommunal- og regionaldepartementet, 2010. FOR 2010-03-26 nr 489. 3. Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK). Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 11. Sikkerhet ved brann. [Internett] August 2012. http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/11/. HO-2/2011. 4. SINTEF Byggforsk. 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. Oslo : SINTEF Byggforsk, 2003. NBI 321.026. 5. Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK). Veiledning om uavhengig kontroll. Oslo : Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), 2012. HO-1/2012,. 6. Statens bygningstekniske etat. Temaveiledning Rettleiing for tilsyn i byggjesaker HO-3/2007. Oslo : Statens bygningstekniske etat, 2007. ISSN: 0802-9598. 7. Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Oslo : Justis- og politidepartementet, 2009. FOR 2009-06-08 nr 602. 8. Justis- og politidepartementet (JD). Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Oslo : Justis- og politidepartementet, 2006. FOR 2005-12- 20 nr 1626. 9. Kulturdepartementet. Forskrift om offentlege arkiv. Oslo : Kulturdepartementet, 1998. FOR 1998-12-11 nr 1193.. 217213/HAW 24. november 2014 Side 24 av 24