Denne forelesningen blir filmet

Like dokumenter
Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)

Prof. emer. Erling Eide

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Denne forelesningen blir filmet

Vår JUS sensorveiledning

Denne forelesningen blir filmet

Rettsøkonomisk analyse av skadelidtes medvirkning

Høst JUS Sensorveiledning

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Momenter til vurdering av erstatningssaker:

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Manuduksjon i erstatningsrett. UiB 5. oktober 2016 Elisabeth Andenæs

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Grunnvilkår for erstatningsansvar

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121

Det juridiske fakultet Foreløpig sensorveiledning for skoleeksamen for JUS122 - høst 2011

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Gjennomgåelse av kursoppgave i erstatningsrett. 14. mai 2018 Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum

Bjarte Thorson, 22. mai Gjennomgang av fakoppgaven i erstatningsrett våren 2014

Del I Problemstilling, program og presentasjon... 21

Medvirkning etter skl. 5-1

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)

Innhold. Forord... Bruken av boken og nettressursen... XVIII DEL I INNLEDNING... 1

Effektivitet og fordeling

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Medvirkning etter skl o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke

Trine-Lise Wilhelmsen og Birgitte Hagland

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 15. mars 2010

Medvirkning etter skl. 5-1

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT:

Erstatning - skyldregelen brøyting, strøing mm

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Hvem har skylda? Subjektivt og objektivt erstatningsansvar. av Advokat Pål Kleven

Høst JUS1111 Privatrett I - Sensorveiledning

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:

Innhold. Forord Forkortelser... 15

Virkning av ikke å ha oppdaterte geodata Juridiske betraktninger

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

ERSTATNINGSRETT. ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

Mandag (kl ): Arbeidsgiveransvaret. Onsdag (kl ): Bilansvaret. Mandag (kl ): Årsakssammenheng

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett

Medvirkning etter skl. 5-1

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder:

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Effektivitet og fordeling

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Ivar Alvik. Erstatningsansvar i petroleumsvirksomheten

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Offentligrettslig pliktbrudd som grunnlag for erstatning etter skadeserstatningsloven 2-1

Alternativ behandling

Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1

Ansvarsforholdet mellom styret, daglig leder og revisor. Med blikk på det erstatningsrettslige.

STYREANSVAR I KRISETIDER - særlig om styrets handle- og oppbudsplikt

Billig er bra i miljøpolitikken!

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Transkript:

Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen <l foreleser vil normalt ikke ta opp stemmer fra salen. Skal du snakke i mikrofon eller stå ved podiet? Du kan be foreleser pause opptaket, eller du skal fylle inn et samtykkeskjema. Les mer: www.jus.uio.no/studier/ressurser/opptak/ Det juridiske fakultet v/ seksjonsleder Julie Orning info@jus.uio.no 1

Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår

Erstatningsrett (forts) Grunnleggende modell (ensidig skademodell) Virkninger av skadevolders valg av aktsomhet ved forskjellige ansvarsregler Hvilke regler gir samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet? dvs aktsomhet der summen av aktsomhets- og skadekostnader er minst Bidrar skjønnsmomenter til slik aktsomhet?

Erstatningsrett (forts) Utvidelser Aktivitetsnivå og aktsomhetsnivå (behandles kort) Simultant valg av aktsomhet (behandles ikke) Sekvensielt valg av aktsomhet (behandles ikke)

Grunnleggende modell av skadeforvoldelse og ansvar Forutsetninger Skadevolders aktsomhetsnivå (x) påvirker sannsynligheten (P) for skade Skadelidte kan ikke påvirke sannsynligheten for skade Aktivitetsnivået antas gitt (konstant) (Totale) ulykkeskostnader = aktsomhetskostnader + skadekostnader Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet: den som minimaliserer summen av kostnader Ingen forsikringsmuligheter

Grunnleggende modell av skadeforvoldelse og ansvar (forts) Sammenhenger i modellen og presiseringer Aktsomhetskostnader proporsjonale med aktsomhet: cx Forventet skadekostnad: P(x)S P er sannsynligheten for skade P avtar med økende aktsomhet x S er skadens omfang (i kr.) Kurvens form: Når x er liten, vil et tillegg i x gi en sterk reduksjon i P Totale ulykkeskostnader: cx + P(x)S

Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet Bestemmes ved bruk av minstekostnadsprinsippet: Den aktsomhet som gir de laveste totale kostnader: Min P(x)S + cx, som gir x* Kostnader Totale ulykkeskostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Forventede skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 1: Aktsomhetskostnader, forventet skade og totale ulykkeskostnader: Optimal aktsomhet

Totale ulykkes kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 2: Skadevolders kostnader ved objektivt ansvar (uthevet)

Analyse av grunnvilkårene Hva er best for samfunnet? (Betinget normativt spørsmål) Hva skjer? Hva vil aktørene gjøre? (Positivt spørsmål) Forutsetter rasjonell adferd: Målsetning: Minimalisering av egne forventede kostnader Betingelse: Aktørene kjenner: c, P(x), S, og ansvarsregler Valg: Aktsomhetsnivå

Analyse av grunnvilkårene Ikke erstatningsansvar Valg: x = 0 Objektivt ansvar (fig. 2) Valg: x = x* Skadevolder velger i egeninteresse det samfunnsøkonomisk optimale

Culpa Culpanorm: x! Rasjonell adferd: x = x! Fig. 3: x! = x* Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x! Aktsomhetsgrad, x Figur 3: Skadevolders kostnader ved culparegel, x! = x*

Nærmere om culpaansvaret Er modellen en god beskrivelse, representasjon, av culpaansvaret? (Positivt spørsmål) Hvordan bør culpaansvaret være for å gi x*? (Betinget normativt spørsmål) Sammenheng mellom forventede skadekostnader og skjønnsmomenter? aktsomhetskostnader og skjønnsmomenter? Avspeiler kostnadsminimalisering den rettslige avveining av skjønnsmomenter?

Er skjønnsmomentene egnet til å bestemme optimal aktsomhet? Er skjønnsmomenter et annet navn på kostnadskomponenter? Kan skjønnsmomenter transformeres til kostnadskomponenter? Har RØ et mer presist begrepsapparat og en bedre analysemetode? Skjønnsmomenter og kostnader

Autoritetenes skjønnsmomenter Hagstrøm Lødrup Nygaard Skadeevnen PS Oppdagelsesmuligheten (risiko) Avvergningsmuligheten (skade) Risikoen for skade, P(x) Risikoen for stor skade, S Forebyggende tiltak Skadeevnen må være synbar eller påregnelig Handlingsalternativ Uvitenhet om faktiske forhold Tidspunktet for risikovurderingen Forebyggende tiltak Handlingsalternativ Uvitenhet om faktiske forhold Tidsmomentet Risikoens grad, P Skadevolders tilknytning til risikoen, [P?] Risikoens nærhet, [P?] Risikoens art, S Handlingsalternativ Kunnskapsmomentet Handlingsalternativ Kunnskapsmomentet

Skjønnsmomenter ved fastsettelse av culpanormen, og skadekostnader Hensynet til forventet skadekostnad Hagstrøm: Jo høyere forventet skade, desto lettere kan skadevolder bli ansvarlig Lødrup og Nygaard: Andre ord, men god korrespondanse

Kostnader kr. Aktsomhetskostnader Forventet skadekostnad (høy) Forventet skadekostnad (lav) x* lav x* høy Figur 4: Hensynet til forventede skadekostnader Aktsomhetsgrad

(forts) Hensynet til aktsomhetskostnader Hagstrøm: Oppdagelsesmuligheten (mht risikoen) Retningslinje: Jo enklere oppdagelsesmuligheter, desto mindre skal til for ansvar Oppdagelsesmuligheten kan bedres ved anskaffelse av måleinstrumenter, opplæring Tiltakene koster Tiltakene kan transformeres til kostnadskomponenter (aktsomhetskostnader)

Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, høye Aktsomhetskostnader, lave Forventet skadekostnad x* lav x* høy Aktsomhetsgrad Figur 5: Hensynet til aktsomhetskostnader

Billigere tiltak Retningslinje: Jo lavere aktsomhetskostnad, desto mindre skal til for ansvar Konklusjon: Retningslinjer leder i retning av optimal aktsomhet

Avvergingsmuligheten (mht skaden) Juridisk retningslinje (vedr. tidspress) Jo større tidspress, desto mer skal til for å komme i ansvar Avvergingstiltak: Rensetiltak, varsling av potensielle skadelidte og innhenting av ekspertråd Avvergingstiltak koster: Jo større tidspress, desto dyrere blir rensetiltakene Jo større tidspress, desto dyrere blir varsling Jo større tidspress, desto dyrere blir ekspertene

Er avveiningen av momenter egnet til å identifisere optimal aktsomhet? Learned Hand: Uaktsomhet hvis K < PS, der K = kostnaden ved å unngå skade P = sannsynligheten for skade S = skadens omfang Ussing (Skyld og Skade, 1914): Omtrent som Learned Hand Rudimentær nytte-kostnadsanalyse (K-H-effektivitet) ikke uvanlig i jus Forskjell mellom LHs og ulykkesmodellens aktsomhetskriterium Learned Hands/Ussings kriterium: Basert på totale kostnader Ulykkesmodellens kriterium: Basert på marginale kostnader Konklusjon: Kravet til optimal aktsomhet stemmer med rettstradisjon og med juridisk argumentasjon. Mer presis?

Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen Aktivitetsnivå: z Forutsetninger: (i) S (skade) er proporsjonal med z (som ikke kan observeres av retten) (ii) Jo høyere aktivitetsnivå, desto høyere inntekt (ekskl. aktsomhetskostnader) (iii) Avtagende marginal nettoinntekt

Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen (forts) Samfunnsøkonomisk ønskelig adferd: Ønskelig aktsomhetsnivå: x* Ønskelig aktivitetsnivå: z* Ansvarsregler: Ikke ansvar: Lav x og høy z Objektivt ansvar: x* og z* (Best?) Culpa: Hvis normen settes til x*, vil z bli for høy

Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen (forts) Marginal nettoinntekt Marginal inntekt Kostnader Marginale forventede skadekostnader, P(x*)S 1 2 z* Aktivitetsnivå (timer) pr. dag (uke) Figur 6: Bestemmelse av optimalt aktivitetsnivå (for gitt aktsomhetsnivå x*)

Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen (forts.) Skadelidtes forhold Simultant og sekvensielt valg av aktsomhet