RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Like dokumenter
RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

INNFØRING I RETTSKILDELÆRE

INNFØRING I RETTSKILDELÆRE

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V 2017 BOLK 2 VIDEREGÅENDE EMNER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 1: INNLEDNING. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 1: INNLEDNING. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1

INNFØRING I RETTSSTUDIET

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 5: ANDRE RETTSKILDER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

INNFØRING I RETTSSTUDIET

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 1: INNLEDENDE EMNER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 2: LOV. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 2: LOV. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

INNFØRING I RETTSSTUDIET

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: LOV. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

HR U Rt

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT i Nord-Troms tingrett, Avsagt: TVA-NHER. Sak nr.:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1758), straffesak, anke over beslutning og

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Senere: Peder Ås mot B Bilservice AS v/marte Kirkerud og Marte Kirkerud.

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E:

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve)

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

Domsanalyse og domskritikk

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL!

Helsepersonell som behandlere og forvaltere gjennomgang av grunnlaget for taushetsplikten og unntakene fra denne

Transkript:

RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI BOLK 2 Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS

4.1. RETTPRAKSIS - INNLEDNING Emner behandlet under bolk 1 i januar (pkt 4.2): - Hva er re9spraksis: Domstolsavgjørelser (prejudikat, presedens). Praksis Domstolenes rolle: Direkte og formelt: Avgjøre re9stvister. Indirekte: Se9e re9 (re9savklaring, bidra Il re9senhet, re9sutvikling) Egenskaper ved domstolene og deres avgjørelser - Typer av domstolsavgjørelser: Domstoler og deres sammensetning; Høyestere9: HR i plenum, HR i storkammer, HR i avdeling, HRs ankeutvalg Avgjørelsestyper: Dommer, kjennelser, beslutninger, annet - Domst.avgjørelsers egenskaper: Grunnlag; Ilblivelse; fremtreden; kra[; avblivelse (formidling, fremfinning, overholdelse); avgjørelseskvaliteter - Avgjørelsestolkning: Situasjoner, problemer, argumenter, u]all. Innhold Begrunnelseskra[ (prejudikatkra[). Nyanser Idag: Nærmere om innhold, tolkning og kra[ 2

4.2. DOMSTOLSAVGJØRELSERS INNHOLD (Her særlig om det typiske innholdet i Høyestere9sdommer) (Sammendrag, hode ) (Formalia: Angivelse av domstol, parter, osv. Jfr Tvl 19-6 I) I. Førstvoterendes votum (=domsgrunner i vid forstand, Tvl 19-6 IV,V,VII) 1. Hva saken gjelder 2. Sakens prosessuelle forhistorie 3. Prosessualia for Høyestere9 4. Partenes påstandsgrunnlag (anførsler) og påstander 5. Førstvoterendes vurdering (= domsgrunner i vanlig [mellomvid] forstand): - Angivelse av faktum, re9skilder, slutninger, samordninger; - Hevdelse av re9snormer. - Subsumsjon. - Konklusjon - Evt. i flere omganger! (deldrø[elser, delkonklusjoner osv.) 6. (forts.) Særlig om saksomkostninger. Evt også andre Illeggsytringer. 7. Førstvoterendes forslag Il domsslutning 3

4.2. DOMSTOLSAVGJØRELSERS INNHOLD (forts.) (Her særlig om det typiske innholdet i Høyestere9sdommer) II. Annenvoterendes votum: - ved enstemmighet, - ved dissens III. Tredje- og andre voterendes votum (osv.): (v. enstemmighet/v. diss.) IV. Samlet resultat: Avgjørelsesslutning (Tvl 19-6 VII) 4

4.2. DOMSTOLSAVGJØRELSERS INNHOLD (forts.) Noen fremfundne innholdstyper (under 1.vot. pkt 5) Forskjellige spørsmål og mulige svar: -- Hvilket innhold har avgjørelsene? -- Hvilket innhold bør de ha? -- Hvilken betydning har innholdet for avgjørelsens kra[? (Her mest om de to første spørsmålene) Redegjørelser for bevis og saksfaktum relaivt Il et påstandsgrunnlag 5

4.2. DOMSTOLSAVGJØRELSERS INNHOLD (forts.) Noen fremfundne innholdstyper (under 1.vot. pkt 5) (forts.) Avgjørelsesgrunner - Avgjørelsesgrunner (= raio decidendi) i snever forstand: = Anvendte/fremfundne/hevdede re9snormer - som helt eller delvis avgjør saken - og begrunnelsen for dem igjen, i form av re9skilder m. tolkning osv. -- u9rykkelige (åpne, anførte) grunner -- utlagte (skjulte, medsa9e, forutsa9e, konstruerte) grunner -- generelle eller spesifikke re9shevdelser? -- teori-, regel- eller løsningsorientering? -- Skjønnsavgjørelser momenter i en helhetsvurdering -- Konkret avgjørelse 6

4.2. DOMSTOLSAVGJØRELSERS INNHOLD (forts.) Noen fremfundne innholdstyper (under 1.vot. pkt 5) (forts.) Sideu9alelser (obiter dicta) Eksempler, i fleng: -- Rt 2006 s. 179, s. 186 (avsn. 43 i.f., om rjl 29 I 2 pkt.) -- Rt 2010 s. 1361 (avsn. 24-35, om arvel. 19) Subsum(p)sjon Konkrete avgjørelser et ideal? 7

4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSESTOLKNING (Her: i mellomvid forstand: Om å finne dommens avgjørelsesgrunner i snever eller videre forstand) A. Tolkningssituasjoner (se også pkt 4.3.A) Tolkning av den enkelte domstolsavgjørelse, isolert Tolkning av en domstolsavgjørelse, ut fra andre re9skilder Tolkning av en lov ut fra en eller flere domstolsavgjørelser Tolkning av andre enkle re9skilder ut fra en eller flere domst.avgj. Tolkning/etablering av uskreven re9 ut fra domst. avgj. 8

4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSESTOLKNING (forts.) B. Tolkningsproblemer Utgangsspørsmål, generelt: - Hva er avgjort og hvordan begrunnes det? - herunder: Bevis-/saksfaktum-, re9skilde- og re9sspørsmål - og hvordan står elementene i forhold Il hverandre? Problemer ved den enkelte avgjørelse: Språklig, logisk, saklig Andre re9skilder angir et særlig innhold (Eks. senere dom, jur. li9.) 9

Språklig Logisk 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSESTOLKNING (forts.) C. Tolkningsargumenter Saklig Andre re9skilder angir et særlig innhold - Eks.: Når Høyestere9 tolker seg selv; omtale i jur. li9.; i lovforarbeider. - NB: En dom er ikke noe man bare kan lese - Det er ikke mulig å forstå eller anvende en dom uten å vite hva den handler om og re9skildesituasjonen bak den; så som hva som er re9sspørsmålet og evt. hvilken lovbestemmelse den handler om, på hvilken måte. - En avgjørelse er allid en avgjørelse av noe, ut fra noe, med henblikk på noe. O[e i flere omganger: Først, nest, dernest, endelig 10

4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSESTOLKNING (forts.) D. Tolkningsu]all Generelt: Forskjellige typer innhold som omtalt i pkt 4.2! Med i spissen: Avgjørelsesgrunner Her nærmere karakterisikk av de9e, sml med ordlyden: - Mest prakisk er presiserende tolkning! - Men også aktuelt med: - Innskrenkende tolkning - Utvidende tolkning - Analogi. - AnItese - Annen u]ylling - Eks: Rt 1992 s. 1469 (bal 6, jfr skerstl. 4-1, jfr kjøp?) 11

4.4. DOMST.AVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT A. Utgangspunkter: Re9skra[ og prejudikatkra[ (= Hjemlings-, begrunnelses-, gjennomslags-, re9sbegrunnende, re9skilde-, prejudikats-, re9sse9elses-, re9sskapende, re9sfremmende kra$; re9skildemessig betydning) Utgangspunkt: Re9skra[. Avgjørelsen har materiell re9skra[, dvs. er direkte avgjørende for partene i den enkelte sak; og bare for dem. Prejudikatkra[: Men kan den også brukes som re9skilde for løsning av andre saker/re9sspørsmål, og eventuelt på hvilken måte? Det som har kra[ er i så fall re9snormer ( re9ssetninger ) som avgjørelsen forstås som utslag (instans) av; PrakIsk: = re9snormer hevdet som gjeldende re9 i avgjørelsens avgjørelsesgrunner. Indirekte hevdes også betydningen av enkelte re9skilder som vedkommende re9sregel er gi9 gjennom. 12

4.4. DOMST.AVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT. Generelt (forts.) B. Grunner for og imot re9sse9ende kra[ (= Argumenter for og imot å bygge på re9spraksis som re9skilde) Formell autoritet? Tilgjengelighet? (fremfinningsmulighet) Avgjørelseskvaliteter? Andre re9skilder? Re9ssikkerhet? Reuerdighet? 13

4.4. DOMSTOLSAVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT (forts.) C. Re9sse9ende situasjoner - Re9spraksis som kilde ved lovtolkning -- som argument for presiserende tolkning -- som argument for innskrenkende tolkning -- som argument for utvidende tolkning -- som argument for u]ylling med analogi/anitese -- som argument for u]ylling med andre forutsetninger - Re9spraksis som kilde ved etablering av uskreven re9 -- som argument for praksis & sedvanere9 -- som argument for re9sprinsipp ----??? - Re9spraksis som re9skilde og som re9sskapende - Re9spraksis virker re9sskapende i forhold Il Idligere saker - Re9spraksis virker som re9skilde i forhold Il senere saker 14

4.4. DOMSTOLSAVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT (forts.) D. Nyanser mht re9sse9ende kra[ Egenskaper ved domstolen Avgjørelser av Høyestere9 -- HR i avdeling! Domstl. 5 I, 1 -- Forsterket HR: --- HR i storkammer (11 dommere; siden 2008) Domstl. 5 IV, 1 &2 pkt. --- HR i plenum (alle dommere; siden 1927) Domstl. 5 IV, 3 pkt Eks.: Rt 2005 s. 833 (strl 1902 195); Rt 2007 s. 1281, 1306 og 1308 -- HRs ankeutvalg (Idligere HRKjæremålsutv.), se nå dl 5 I,1 Avgjørelser av lavere domstoler Avgjørelser av særdomstoler 15

4.4. DOMSTOLSAVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT (forts.) B. Nyanser mht re9sse9ende kra[ (forts.) Egenskaper ved den enkelte avgjørelse Slutningsegenskaper: Tydelighet o.a. Nærmere innhold - Konkrete avgjørelser, skjønn, avveininger - Generelle avgjørelser - Omfa9ende redegjørelser for gjeldende re9 - Obiter dicta - Generelt: Jo mer generell, jo mindre skal Il for fravik Enstemmig/dissens Alder (vinregelen?): Helt ferske avgjørelser; modne avgjørelser; gamle avgjørelser 16

4.4. DOMSTOLSAVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT (forts.) B. Nyanser mht re9sse9ende kra[ (forts.) Re9skildesituasjonen Generelt: Hva Ilsier andre re9skilder, enkeltvis og samlet? Andre domstolsavgjørelser Reelle hensyn: Generelt, eks. samfunnsutviklingen; konkret Lov LovIllegg Andre avgjørelser Praksis og re9ssedvane Re9sprinsipper osv. 17

4.4. DOMSTOLSAVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT (forts.) B. Nyanser mht re9sse9ende kra[ (forts.) Betydning for hvem? - For Høyestere9 selv!? Prejudikatoverholdelse og prejudika]ravik - For lavere domstoler!? - For andre statsmakter!? - For re9svitenskap!? - For borgere og advokater!? 18

4.4. DOMSTOLSAVGJØRELSERS RETTSSETTENDE KRAFT (forts.) B. Nyanser mht re9sse9ende kra[ (forts.) Andre momenter Re9sområde Forskj. avveiningssituasjoner Forskjellige u]all Unngå Ilbakevirkning? Bør Høyestere9 også ha re9sutvikling som oppgave? Er prejudikater bindende? 19

4.5. DOMSTOLSAVGJØRELSERS ROLLE Re9spraksis har stor prakisk betydning - hvorfor Reell prejudikatvirkning: Pga domstolsavgjørelsers prejudikatkra[ - de har en betydelig prakisk re9sse9ende kra[ Forbilde: - de gir gode eksempler, viser hvordan re9en ter seg i praksis EffekIvitet: - de er le9 Ilgjengelige (??), - de er le9e å bruke (for hvem??) - arbeidsbesparende (??) Likhet og re9senhet Re9ssikkerhet Reuerdighet? I morgen: Utennasjonale RK. Reelle hensyn 20