Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken Forskrift om pengepolitikken (2) Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.
Sammenhengene i pengepolitikken Valutakursen Importert prisvekst Norges Banks renter Konsumprisvekst Konsum Investeringer Sysselsetting Produksjon Lønninger og marginer Gjennomføringen av pengepolitikken (1) Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir høyere enn 2½ prosent, vil renten bli satt opp Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir lavere enn 2½ prosent, vil renten bli satt ned Like viktig å unngå for lav som for høy inflasjon
Gjennomføringen av pengepolitikken (2) Pengepolitikken kan ikke rettes inn mot å stabilisere utviklingen bare for konkurranseutsatt sektor Pengepolitikken kan være et effektivt virkemiddel til å påvirke den samlede etterspørselen i økonomien Pengepolitikken kan gjøre lite for å rette opp forstyrrelser på produksjonssiden i økonomien Samspill mellom finans- og pengepolitikken Et godt samspill bygger på at de som treffer beslutningene er bevisst hvordan egnes beslutninger påvirker andres beslutninger Finanspolitikken som leder og pengepolitikken som følger kan gi gode resultater uten koordinering Finanspolitikken kan internalisere det pengepolitiske reaksjonsmønsteret. Handlingsmønsteret til sentralbanken må da være kjent
Samspill mellom lønnsoppgjørene og pengepolitikken Partene i arbeidslivet som leder og pengepolitikken som følger kan gi gode resultater uten koordinering De nåværende pengepolitiske retningslinjene vil fungere godt enten lønningene avtales sentralt, lokalt eller individuelt Mulighet for at partene i arbeidslivet ennå ikke har internalisert det pengepolitiske reaksjonsmønsteret En forutsetning for godt samspill er at pengepolitikken er kjent og ligger fast Lønnskostnader i Norge og hos handelspartnerne 1) Vekst i prosent 7 7 5 Norge 5 4 4 3 2 Handelspartnerne 3 2 1 1) Lønnskostnader per time i industrien 1 1993 1994 1995 199 1997 1998 1999 2 21 22 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, TBU/IMF og Norges Bank
Årslønnsvekst i NHO-bedrifter Prosent 8 Funksjonærer 1) 8 4 Arbeidere i alt 1) 4 2 2 1) Inkl. kostnader knyttet til økt ferie 1993 1994 1995 199 1997 1998 1999 2 21 Kilde: TBU og Norges Bank Opprettholdbar lønnsvekst Solidaritetsalternativet (Aukrust-modellen) Lønnsvekst hos våre handelspartnere 3-4 prosent (+ Produktivitetsvekst i Norge - produktivitetsvekst ute) = Rom for lønnsvekst i Norge 3-4 prosent Inflasjonsmål Regjeringens inflasjonsmål 2 ½ prosent + Normal produktivitetsvekst 2 prosent = Rom for lønnsvekst i Norge 4 ½ prosent
Styringsrenter sept. 22 8 Styringsrenter og lønnskostnadsvekst 1) 2) Prosent Island Norge² 4 Danmark Sverige UK 2 Euroområdet Finland USA 1) Timelønnsveksten i industrien Japan 2) Tall for Norge hentet fra Teknisk Beregningsutvalg, januar 22 2 4 Lønnskostnadsvekst, 1998-22 8 Kilde: OECD, TBU og Norges Bank Anslag for etterspørsel, produksjon, lønn og priser Prosentvis vekst fra foregående år. 22 23 24 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 3 2¾ 3 Privat konsum 4¼ 4 3½ Offentlig konsum 1½ ¾ 2 Realinvesteringer, Fastlands-Norge ¼ 1 1¾ Oljeinvesteringer 15-5 Nettoeksport, bidrag til BNP -1-1½ - ½ BNP, Fastlands-Norge 2 2¼ 2½ Årslønn 5¾ 5¾ 5¾ KPI 1 2¼ 2¾ KPI-JAE 2¼ 2¼ 2¾ Kilde: Norges Bank Inflasjonsrapport 2/2
4 Husholdningenes nettofinansinvesteringer 1) Siste 4 kvartaler. Milliarder kroner 4 3 3 2 2 1 1-1 -1 1992 1993 1994 1995 199 1997 1998 1999 2 21 22 1) Anslag for 2 kvartal 22 Kilde: Norges Bank Innenlandsk kreditt til husholdninger og boligpriser Prosent 14 13 12 Boligpriser 14 13 12 11 1 9 8 7 Kreditt husholdninger, tolvmånedersvekst 11 1 9 8 7 5 5 jul.99 jan. jul. jan.1 jul.1 jan.2 jul.2 Kilde: NEF, Norges Bank
Effektiv kronekurs og 12-måneders rentedifferanse mot handelspartnerne 4, 93 3,5 9 3, 2,5 Rentedifferanse (12 mnd) (venstre akse) 99 12 2, 1,5 Effektiv kronekurs (høyre akse) 15 18 1, jan.99 jul.99 jan. jul. jan.1 jul.1 jan.2 jul.2 111 Kilde: Norges Bank Nominelle effektive valutakurser (1) Stigende verdi innebærer appresierende valuta. Januar 199=1. Månedstall 13 12 11 1 9 8 7 Kanada Sverige UK Norge 13 12 11 1 9 8 7 9 91 92 93 94 95 9 97 98 99 1 2 Kilde: Norges Bank
Nominelle effektive valutakurser (2) Stigende verdi innebærer appresierende valuta. Januar 199=1. Månedstall 13 12 11 1 9 8 7 Norge Australia New Zealand Sveits 13 12 11 1 9 8 7 9 91 92 93 94 95 9 97 98 99 1 2 Kilde: Norges Bank og EcoWin Industriens effektive kronekurs Stigende verdi innebærer sterkere krone. Jan. 199=1. Månedstall 9 9 95 Gjennomsnitt 199-tallet 95 1 1 15 15 11 Terminkurs (udekket renteparitet) 115 199 1992 1994 199 1998 2 22 24 11 115 Kilde: Norges Bank
Sysselsetting i industrien, 197-21 Antall sysselsatte personer i 1 45 45 4 4 35 35 3 3 25 197 1975 198 1985 199 1995 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå 25 Faktorer bak avskallingen i industrien Trendmessig utvikling Kostnadsvekst i industrien Handlingsregelen gir ytterligere press Nytt reaksjonsmønster i stabiliseringspolitikken Svakt konjunkturbilde internasjonalt
Oljepris Brent Blend USD per fat. Dagstall 4 4 3 Futurespriser 13. september 22 3 2 2 1 1 1999 2 21 22 23 24 Kilde: Telerate og IPE Virkninger av fall i aksjekurser Virkning etter 2 år av et fall på 2 prosent i aksjekursene i alle G7- landene Privat konsum BNP Endringer i aksjer i lokal valuta siden 31.des. 21 USA -1,2-1, -2,8 Japan -,8 -,8-1,8 Tyskland -,5 -,5-3,5 Storbritannia -1, -,7-19,3 OECD -,7 -,7 Kilde: OECD, Working Paper no.28, 1998, The Economist
Norges Banks rentemøte 18. september 22 Det ble ikke fattet vedtak om å endre renten Norges Banks styringsrente, foliorenten, opprettholdes dermed på 7 prosent Med uendret rente ser Norges Bank det nå som like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2 ½ prosent som at den blir lavere