Merk: Noen ganger er det flere mulige løsninger fordi det finnes ekvivalente varianter. ( x) (Sx ( y) (Ly Sxy)) ( x) (Lx ( y) (Sy Syx))

Like dokumenter
Deduksjon i utsagnslogikk

EXFAC03-FIL Exfac, filosofivariant HØST 2007 Torsdag 13. desember kl ( 4 timer)

x A A(x/t) er gyldig såfremt t ikke inneholder en variabel som fanges av en kvantor i A når den settes inn for x.

En repetisjon hrj høst 2009

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis.

Cauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

MAT1030 Diskret Matematikk

Logikk og vitenskapsteori

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

Fagdag 4 - R

MAT1030 Diskret Matematikk

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

UNIVERSITETET I OSLO

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

Trigonometric Substitution

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk?

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Slides til 1.5. Andreas Leopold Knutsen

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017

MA1201/MA6201 Høsten 2016

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

MAT1030 Diskret Matematikk

Notat om Peanos aksiomer for MAT1140

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Matematikk for IT, høsten 2017

MAT1030 Forelesning 5

TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

MAT1030 Plenumsregning 5

X X X X X X X X X X X X X X. Generell informasjon - FIL Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære

Slope-Intercept Formula

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret matematikk

Noen løsningsforslag/fasitsvar

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet Mat131 - Differensiallikningar I Onsdag 25. mai 2016, kl.

Formalisering av en teori om etisk relevant likhet og forskjell.

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Bevissthet, en oppsummering. Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger

Matematikk for IT, høsten 2015

R2 - Vektorer Løsningsskisser

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Roller og ansvar. Hva er behandlingsansvarlig og hva er en databehandler? Thea Rølsåsen, faglig prosjektleder

1 Mandag 22. februar 2010

Obligatorisk oppgave 1 i MAT1140, Høst Løsninger med kommentarer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler.

MAT feb feb mars 2010 MAT Våren 2010

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

b) Lag to likninger med ulik vanskegrad (en ganske lett og en vanskelig), der svaret i begge skal bli x = -3. Løs også likningene.

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2015

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 5. mars 2007

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

Øvingsforelesning 2. Mengdelære, funksjoner, rekurrenser, osv. TMA4140 Diskret Matematikk. 10. og 12. september 2018

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

Korrespondanseteorien om sannhet. Morten Rognes

Viktige begrep i kapittel 1.

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

Del-hele relasjonen har disse tre egenskapene, og vi tar den som fundamental.

MAT1030 Forelesning 19

MANGFOLDSLEDELSE I BYGGENÆRINGEN UTVALGTE FUNN FRA FORSKNINGSRAPPORTEN «FLERKULTURELLE ARBEIDSPLASSER I BYGGENÆRINGEN»

Dagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet. Christian Mahesh Hansen. 5.

"#$%&' BC78 "#$% -. /0BC78! 2D E BC78 F /0GH BC78 F BC78IJKL 3 * # *H ( G $ 6 F DE3 b # cxn= DE b c "78 %&9 # *H X )* c# N<. G # X& PU a# / Q #K KB A

Transkript:

Del III A Oppgave 1 Merk: Noen ganger er det flere mulige løsninger fordi det finnes ekvivalente varianter. a) Every solid is soluble in some liquid b) There is a liquid in which every solid is soluble c) There is a river in America that is longer than any river in Europe d) Not every river in America is longer than every river in Europe e) Nobody likes all of the people she knows f) Everyone knows someone to whom she is unknown g) There is someone who likes no one she knows. h) Someone who helps a person will be helped by someone. i) Anyone who helps all those who help her is helped by all those she helps. j) A person who helps someone helps herself. k) There is someone who helps all those who help themselves. l) There is someone who helps only those who help themselves. ( x) (Sx ( y) (Ly Sxy)) ( x) (Lx ( y) (Sy Syx)) ( x) (Rx Ax ( y) ((Ry Ey) Lxy)) ( x) ( y) ((Rx Ax Ry Ey) ( x) ( y) (Kxy Lxy) ( x) ( y) (Kxy Kyx) ( x) ( y) (Kxy Lxy) ( x) [ ( y) Hxy ( z) Hzx ] ( x) ( [( y) (Hyx Hxy)] [( z) (Hxz Hzx)] ) NB: ( x) ( y) (Hxy Hyx) er feil. ( x) (( y) Hxy Hxx) ( x) ( y) (Hyy Hxy) ( x) ( y) (Hxy Hyy) Lxy) Oppgave 2 a) A soprano who respects all tenors fails to respect herself b) A tenor who is louder than all sopranos is respected by all sopranos. ( x) [ (Sx ( y) (Ty Rxy)) Rxx ] ( x) [ (Tx ( y) (Sy Lxy)) ( y) (Sy Ryx)] 1

c) No tenor who is louder than all sopranos respects any soprano. d) A tenor who is louder than some soprano is also louder than some tenor. ( x) [ (Tx ( y) (Sy Lxy)) ( z) (Sz Rxz) ] ( x) [(Tx ( y) (Sy Lxy)) ( z) (Tz Lxz) ] Dette er ekvivalent med: ( x) ( y) [(Tx Sy Lxy) ( z) (Tz Lxz) ] e) There are sopranos who respect only those tenors who are louder than they f) If a tenor respects all sopranos who respect him, then that tenor is respected by all sopranos. Begge disse (og noen fler) er riktige. ( x) ( y) [ (Sx Ty Rxy) Lyx ] ( x) [ (Tx ( y) ((Sy Ryx) Rxy) ( y) (Sy Ryx) ] 2

Del III B Oppgave 2 Her gjelder det å vise en tolkning der det første skjema er sant mens det andre er usant. Når det finnes ett slikt eksempel finnes det selvfølgelig mange, så her er det mange mulige løsninger. a) Universe of Discourse (UD) = {1,2,3} Ekstensjon til F = {<1,2>, <2,3>, <3,1>} b) UD = {1,2} F = {<1,2>} c) UD = {1,2,3} F = {<2,1>,<2,2>,<2,3>,<3,1>} d) UD = {1,2} F = {<1,1>,<1,2>} e) Det lønner seg å begynne med det som skal være usant her (siden det er et universelt utsagn og i tillegg siden det inneholder kondisjonaler som etter hvert blir negerte). ( x)[ Lx ( y)(ly Ayx)] skal være usann, så ( x) [ Lx ( y)(ly Ayx)] skal være sann, så ( x)[ Lx ( y)(ly Ayx)] skal være sann, så ( x)[ Lx ( y) (Ly Ayx)] skal være sann, så ( x)[ Lx ( y) (Ly Ayx)] skal være sann. Så vi må ha et objekt som ikke er L - vi bruker 1 for dette Et objekt som er L - vi bruker 2 Og det må ikke være tilfelle at 2 har A til 1 - <2,1> er ikke i A 3

Fra ( x)[ Lx ( y)(ly Ayx)] og siden 1 ikke er L vet vi at det må finnes et objekt y, som er L, og som har relasjonen A til 1. Så y kan ikke være verken 1 eller 2, men må være et tredje objekt. Nå prøver vi oss fram med det vi har funnet. UD = {1,2,3} L = {2,3} A = {<3,1>} - vi sier at 3 er L, og at <3,1> er i A Etter at vi innførte et tredje objekt (3) må vi sjekke det første utsagnet på nytt. Vi sjekker 1,2 og 3 mot begge utsagnene. Det viser seg at denne tolkningen er en riktig løsning av oppgaven. f) U D = {1,2,3,4} G = {<1,2>,<2,3>,<3,4>,<4,2> Oppgave 3 Alternativ 1: [1] (1) ( x) (Fx Gx) P [2] (2) ( x) (Hx Gx) P [3] (3) F a P [1] (4) Fa Ga (1) UI [2] (5) Ha Ga (2) UI [1,3] (6) Ga (3,4) mp [1,2,3] (7) Ha (5,6) mt [1,2] (8) Fa Ha [3](7) D [1,2] (9) ( x ) (Fx Hx) (8) UG 4

Alternativ 2: [1] (1) ( x) (Fx Gx) P [2] (2) ( x) (Hx Gx) P [1] (3) Fa Ga (1) UI [2] (4) Ha Ga (2) UI [1,2] (5) Fa Ha (3,4) TF [1,2] (6) ( x ) (Fx Hx) (5) UG Oppgave 5 [1] (1) ( x) Fx v ( x) Gx P [2] (2) ( x) Fx P [2] (3) Fa (2) UI [2] (4) Fa v Ga (3) v-intro [2] (5) ( x) (Fx v Gx) (4) UG (6) ( x) Fx ( x) (Fx v Gx ) [2] (5) D [7] (7) ( x) Gx P [7] (8) Ga (7) UI [7] (9) Fa v Ga (8) v-intro [7] (10) ( x) (Fx v Gx) (9) UG (11) ( x) Gx ( x) (Fx v Gx) [7](10) D [1] (12) ( x) (Fx v Gx) (1, 6, 11) TF Oppgave 8 Denne oppgaven blir meningsfull bare når vi ser nøye på Goldfarbs formulering av reglene for kvantoromforming (CQ) side 184. De er nemlig ikke fullstendig generelle slik Goldfarb har formulert dem. Denne oppgaven består egentlig i å vise at de to siste omformingene kan begrunnes som avledete regler. Vi blåser imidlertid i Goldfarbs begrensning, og kommer til å akseptere alle de fire typene omforminger som riktig bruk av CQ. Det vil si at de følgende deduksjonene vil betraktes som korrekte: [1] (1) ( x) Fx P [1] (2) ( x) Fx (1) CQ og [1] (1) ( x) Fx P [1] (2) ( x) Fx (1) CQ 5

Alternativ 2: Deduksjonene som Goldfarb var ute etter blir omtrent som følger: (vi bruker her teknikken reductio ad absurdum ) [1] (1) ( x) Fx P [2] (2) ( x) Fx P [2] (3) Fa (2) UI [2] (4) Fa (3) TF [2] (5) ( x) Fx (4) UG [2] (6) ( x) Fx (5) CQ (se s. 184) (7) ( x) Fx ( x) F x [2](6) D [1] (8) ( x) Fx (1,7) TF (eller mt modus tollens) og [1] (1) ( x) Fx P [2] (2) ( x) Fx P [2] (3) ( x ) Fx (2) CQ (se s. 184) [2] [2] (4) (5) Fa Fa (3) UI (4) TF [2] (6) ( x) Fx (5) UG (7) ( x) Fx ( x) Fx [2](6) D [1] (8) ( x) Fx (1,7) TF Oppgave 9 Axy = x admires y Lxy = x loves y Premiss 1: En person som ikke beundrer seg selv beundres ikke av noen: ( x) ( y) ( Axx Ayx) Premiss 2: Ingen elsker en person hun ikke beundrer. ( x) ( y) ( Axy Lxy) Konklusjon: En person som ikke beundrer noen elskes ikke av noen: ( x) (( y) Axy ( z) Lzx) Konklusjonen har form av en kondisjonal som er universelt kvantifisert. Bevisideen er da å anta at antecedenten holder. Derfra utleder vi konsekventen i kondisjonalen, og bruker til slutt discharge og universell generalisering. Uformell tankegang: Anta at en person a ikke beundrer noen. Da beundrer a ikke seg selv, og (fra premiss 1), dermed beundrer ingen andre a heller. Fra premiss 2 følger da at ingen elsker a. Siden a var en vilkårlig person, gjelder dette for alle personer. 6

[1] (1) ( x) ( y) ( Axx Ayx) P [2] (2) ( x) ( y) ( Axy Lxy) P [3] (3) ( y) Aay P [3] (4) Aaa (3) UI [1] (5) ( y) ( Aaa Aya) (1) UI [1] (6) Aaa Aba (5) UI [1,3] (7) Aba (4,6) mp [2] (8) ( y) ( Aby Lby) (2) UI [2] (9) A ba Lba (8) UI [1,2,3] (10) Lba (7,9) mp [1,2,3] (11) ( z) Lza (10) UG [1,2] (12) ( y) Aay ( z) Lza [3](11) D [1,2] (13) ( x) (( y) Ax y ( z) Lzx) (12) UG 7