Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Like dokumenter
Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Sør-Trøndelag lægeforening

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening

Yngre legers forening

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Akershus legeforening

Sør-Trøndelag lægeforening

Den norske legeforening

Yngre legers forening

Yngre legers forening

Alle spesialistgodkjenninger : v3 SPESAAR: Årstall for spesialistgodkjenning v7 SPESIAL: Spesialitet m.v.

Den norske legeforening

Vest-Agder legeforening

Prakt. spesialisters landsforening

Den norske legeforening

Prakt. spesialisters landsforening

Spesialistgodkjenninger i 2013

Østfold lægeforening

Nordland legeforening

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Vest-Agder legeforening

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Møre og Romsdal legeforening

Nordland legeforening

Spesialistgodkjenninger i 2014

Strategi kompetanse. Innlegg i styret i HMN

Hedmark legeforening

Møre og Romsdal legeforening

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Hedmark legeforening

Nord-Trøndelag legeforening

Innhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning

Hedmark legeforening

Sogn og Fjordane legeforening

Ventelister mars 2008

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Notat til. Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt)

Analyse av spesialitetar i Helse Vest

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning

Finnmark legeforening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Overlegen, hvem er det?

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

1. halvår Statistikk for Regionale Helseforetak

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

Deres ref Vår ref Dato 13/

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Stadig mer spesialisert medisin

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening

Hvordan løser aktørene på Agder morgendagens behov for kompetanse innen helse og omsorg?

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner)

Spesialistforskriften med kommentarer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn:

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset

Slik skal vi gjøre det i nord!

Status for omleggingen av spesialistutdanningen for leger

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

FIA Samhandling. Infobruk, 10.februar 2017

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013

Muligheter og begrensninger

Spesialistutdanning for leger. Kliniske læringsmål for del 1 og læringsmål i felles kompetansemoduler (FKM) del 1-3

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning

Transkript:

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1

Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest omfattende discipliner uden at besidde andre kvalifikationer til at kalde sig med dette navn end den: i nogle maaneder at have opholdt sig ved en eller flere kliniker i udlandet, som ofte endog indskrænker sig til deltagelsen i saa brøstfældige "hurtigkurser" som dem, der gaar under navnet "feriekurser" i Berlin Til 1918: Vedtatt 13 spesialiteter, minimum 2 4 års utdanning, men først ett års alminnelig praksis og ett års kandidattjeneste Til 2017: 46 ulike spesialiteter, regulert gjennom Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger («Spesialistforskriften») 2

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppgaver i ny organisatorisk modell Forslag fra Hdir til HOD november 2014: Kortere utdanningsløp 6 6,5 år Tredelt løp (del 1 lik dagens turnusordning, del 2 felles for faggrupper, del 3 ren spesialisering) Obligatoriske læringsmål Felles kompetansemoduler Innføre moderne pedagogikk Gruppeføring av sykehus opphører Faste LIS stillinger 3

Spesialistforskriften Fastsatt som følge av en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen for leger utredet av Helsedirektoratet Hovedinnholdet i den nye ordningen har vært behandlet i Stortinget Skal understøtte kvalitet, ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren og bidra til tilstrekkelig tilgang på legespesialister for å imøtekomme det økte behovet for tjenester Ikrafttredelse 1. mars 2017 4

Spesialistforskriften Oppnådde læringsmål skal være grunnlaget for spesialistgodkjenningen (vedlegg til forskriften) Skal bidra til tilstrekkelig veiledning og supervisjon Skal legge større vekt på nye pedagogiske læringsformer, for eksempel e-læring og simulatortrening Større vekt på etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, helsesystemkunnskap, samhandling og annen kunnskap 5

Ny grunnstruktur i spesialistutdanningen med kompetanseplattformer (minstekrav 6 ½ år) Indremedisinske spesialiteter Kirurgiske spesialiteter Øvrige spesialiteter Del 3: Unik for hver spesialitet Del 3: Unik for hver spesialitet Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3: Unik for hver spesialitet Del 3: Unik for hver spesialitet Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3: Unik for hver spesialitet Del 3: Unik for hver spesialitet Felles kompetansemoduler Del 3: 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: Felles plattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med 6 år Felles obligatoriske kompetansemoduler skal integreres i Del 1, 2 og 3: Innhold: Etikk, ledelse, systemforståelse, organisasjonsutvikling, lovverk, kvalitet- og pasientsikkerhet, forskningsforståelse, kunnskapshåndtering, kommunikasjon, samhandling, pasient- og brukermedvirkning, opplæring av pasienter og pårørende

De ulike aktørenes oppgaver De regionale helseforetakene Skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister blir dekket Skal legge til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak Skal samarbeide med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet Skal opprette regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter 7

De ulike aktørenes oppgaver Helsedirektoratet Ivaretar myndighetsansvaret Kan fastsette endringer av læringsmål og gi anbefalinger om læringsaktiviteter Fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenner av utdanningsvirksomheter Myndighet til å fastsette nye eller endrede spesialiteter 8

De ulike aktørenes oppgaver Legeforeningen Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning Helsedirektoratet skal be om råd ved utarbeidelse av forslag til endringer i om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter. 9

De ulike aktørenes oppgaver Universitetene Ikke nevnt i selve forskriften Men kommentert i forskriftens rundskriv: «For eksempel vil universitetene kunne ivareta viktige oppgaver i henhold til instruksen til de regionale helseforetakene om samarbeid med universiteter og høyskoler og de tilhørende samarbeidsorganene» 10

Regionalt utdanningssenter (RegUt) Ved hvert «regionsykehus» i det enkelte RHF Skal samarbeide med det nasjonale hovedprosjektet «Ny modell for spesialistutdanning for leger (LIS-prosjektet)». Skal sikre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid regionalt og nasjonalt om læringsaktiviteter og veiledning et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt gode samarbeidsformer og med helseforetakene/sykehusene i egen region kommunikasjon og samarbeid med Helsedirektoratet, universitet/høgskoler, kommuner, Legeforeningen og andre viktige samarbeidspartnere 11

Roller, ansvar og oppgaver Helseforetak Helsedirektoratet De regionale helseforetakene Universitet Legeforeningen Legeforeningens oppgaver: Innspill til læringsmål og læringsaktiviteter Kvalitetsvurdere utdanningssteder Helsedirektoratets ansvar: Beslutte læringsmål Anbefale læringsaktiviteter Godkjenning utdanningssteder Godkjenne spesialister? Utdanningssentrenes oppgaver: Læringsaktiviteter i samarbeid med relevante aktører System for nasjonal samordning Legge til rette for å nå læringsmål ved universitetssykehusene Regionsykehus/ regionalt utdanningssenter RHF-enes ansvar: Sørge for ansvar for utdanning Tilrettelegge utdanningsløp Avtaler om utdanning Systemer, herunder koordinering av læringsaktiviteter Framskrive behovet og dimensjonering Andre Helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Sykehus m/avtale Private Andre RHF? Universitets oppgaver: Ingen formel rolle Delta i SO Beslutte avtale om deltakelse Helseforetakenes/alle utdanningssteders ansvar: Individuelle utdanningsplaner for hele utdanningsløpet Gjøre planlagte utdanningsløp mulig også uten fast stilling Sykehuspraksis for allmennlegespesialistene Utvikle og vedlikeholde læringsaktiviteter i praksisfeltet Legge til rette for at læringsmålene oppnås Ivareta veiledning Ivareta vurdering Samarbeide med kommunene og Fylkesmannen om læringsmål

Grå bakgrunn: Kun ved St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Spesialiteter Trondheim / Orkdal Ålesund Volda Molde Kristiansund Levanger Namsos Anestesiologi Arbeidsmedisin Barne- og ungdomspsykiatri Barnekirurgi Barnesykdommer Blodsykdommer Bryst- og endokrinkirurgi Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Geriatri Hjertesykdommer Hud- og veneriske sykdommer Immunologi og transfusjonsmedisin Indremedisin ("Del 2 generell indremedisin") Indremedisin Del 3 Infeksjonssykdommer Karkirurgi Kirurgi ("Del 2 generell kirurgi") Klinisk farmakologi Klinisk nevrofysiologi Lungesykdommer Maxillofacial kirurgi Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nevrokirurgi Nevrologi Nukleærmedisin Nyresykdommer Onkologi Ortopedisk kirurgi Patologi Plastikkirurgi Psykiatri Radiologi Revmatologi Rus- og avhengighetsmedisin Thoraxkirurgi Urologi Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer 13

LIS kvitterer for utført læringsmål/-aktivitet Når et læringsmål, en læringsaktivitet er utført kan LIS og veileder/supervisør kvittere for dette på PC eller via Mobil-App. PC Mobil-App Eksempel 1: Eksempel 2:

Tidsplan for implementering Cand. med LEGE Søker Del 1 stilling ca. ½ år før Mars Starter Del 1 Søker LISstilling ca. ½ Starter Del 2 og 3 år før September September Mars 2017 2018 2019 UTDANNINGSSTED Oppstart del 1 (Varighet 1,5 år) Felles plattform for alle FKM Følgende må være på plass allerede ved utlysningstidspunktet: Læringsmål Læringsaktiviteter Veiledning Vurdering Oppstart del 2 og 3 (Varighet avhenger av valg av spesialisering) Følgende må være på plass allerede ved utlysningstidspunktet: Læringsmål Læringsaktiviteter Veiledning Vurdering I tillegg må støtteprosesser som overgangsordninger, avtaler, finansiering og IKTverktøy være på plass før oppstart av Del 1