Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav

Like dokumenter
Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Reform av offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Status for den norske pensjonsreformen

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

ALDERSPENSJON Beate Fahre

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen pr. 31. desember 2015

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI / Geir Veland / Fafo

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen. 24. august 2011

Status for pensjonsreformen

Ny alderspensjon fra folketrygden

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Ny alderspensjon fra folketrygden

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen

Hva begrenser eldre arbeidstakeres deltakelse i arbeidsmarkedet?

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Norkorns fagdag 25. mars Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon?

// Rapport // Nr 1 // Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Modalen kommune 16. juni 2008

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 ( )

Seniorer i arbeidslivet

Flere står lenger i jobb

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

1. Innledning og sammendrag

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Ny alderspensjon i folketrygden

Utviklingen pr. 30. september 2015

Ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor? Knut Røed

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2019 Notatet er skrevet av Bjørn Halse. (Epost:

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

NAVs rolle som folkehelseaktør

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 ( )

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

Pensjon i endring. Marie Solsvik og Even Bladt Jarlseth

Pensjonsreformen hva har skjedd?

Does Information About the Pension System Affect Knowledge and Retirement Plans? Evidence From a Survey Experiment

Utviklingen i alderspensjon per 31. desember 2018 Notatet er skrevet av Lone Dahlin Arntsen og Bjørn Halse. (Epost:

Folketrygden 40 år

Transkript:

Seminar i anledning folketrygdens 40-årsjubileum Oslo, 29.11.2007 Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Hilde Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Antall eldre øker mer enn antall i yrkesaktiv alder 4,5 4,0 3,5 3,0 Millioner 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Befolkning 20-66 år ÅrBefolkning 67 år og over Middels nasjonal vekst Høy/lav nasjonal vekst

Andel av befolkningen på ulike trygdeog pensjonsordninger og AFP i 2005 100 90 80 70 pst. 60 50 40 30 20 10 AFP Dagpenger Sykepenger Etterlattepensjon Tidsbegrenset uf ørestønad, attf øring - og rehabiliteringspenger Uførepensjon 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 alder

Sysselsetting - seniorer i nordiske land, 2005

Trekk ved reformer i OECD området Lengre opptjeningsperiode Svakere regulering av opptjente rettigheter Svakere regulering av løpende pensjoner Levealdersjustering av pensjonene Økt pensjonsalder Mer lønnsomt å arbeide (lenger) Obligatoriske innskuddsordniniger Økt innslag av private løsninger for bedrifter og individer

Pensjonsreform i Sverige (1999) og Finland (2005) Sverige: Livsløpsopptjening og fleksibel pensjoneringsalder (fra 61 år, ingen øvre grense) Opptjening av pensjonsformue som fordeles på forventet antall gjenstående leveår Finland: Livsløpsopptjening, men der opptjeningsprosenten øker stegvis med alder (for sysselsatte over hhv. 53 og 63 år) Fleksibel pensjoneringsalder (62-68 år) Levealdersjustering av pensjonene innføres fra 2010 Også Island har fleksibel pensjonering: Justering av årlig ytelse etter uttakstidspunkt (65-70 år)

Forventet pensjoneringsalder blant 50-åringer i de nordiske landene

80 pst. av svenskene går av ved 65 år, til tross for muligheten til fleksibel pensjonering 80 % Andel som pensjonerer seg av antall mulige pensjonister 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 61 62 63 64 65 66 67 68 Alder Kohort: 1938 1939 1940 1941

NAV og pensjonsreformen Pensjonsreformen: En av de største velferdsreformene siden folketrygden ble innført NAV har ansvaret for gjennomføring av pensjonsreformen, som skal tre i kraft fra 2010 Pensjonsprogrammet er etablert for at de nødvendige forberedelsene for reformen skal bli gjort Pensjonsprogrammet utgjør i dag om lag 280 personer

NAV sine utfordringer ved gjennomføring av pensjonsreformen Mer komplisert regelverk Overgangsregler 1967 2010 Volum øker Fra 2005-2020 vil totalt antall alderspensjonister øke med ca. 30-40 % Internasjonalisering Flere ønsker andre kanaler Nye brukere ønsker andre kanaler kan velge mellom internett, telefon, post og oppmøte på NAV-kontoret Stimulere til arbeid Flere må stimuleres til å jobbe lenger (1 år, 2 år, 5 år ) Kombinere arbeid og pensjon For gammel IKT-løsning Flere bor, studerer eller arbeider i et annet land i løpet av livet Folk fra andre land flytter til Norge

Når ønsker folk å gå av med pensjon og når regner de med å gå av? 40 35 30 28 34 38 34 Ønsket pensjoneringsalder dersom pensjoneringstidspunkt ikke ville virke inn på størrelsen på pensjonen prosent 25 20 16 16 20 23 23 Alder man på nåværende tidspunkt regner med å gå av med pensjon 15 10 5 0 5 6 8 9 0,41 3 6 6 9 3 3 3 6 Alder man tror man vil gå av gitt de økonomiske insentivene i pensjonsreformen Senere 67 år 66 år 65 år 64 år 63 år 62 år Tidligere enn 67 år enn 62 år

Hvordan påvirker pensjonsreformen alderen folk regner med å gå av med pensjon? 60 60 50 40 prosent 30 20 10 9 9 9 6 3 3 3 0 1 år senere 2 år senere 3 år senere 4 år senere eller mer samme 1 år tidligere 2 år tidligere 3 år tidligere eller mer Ville valgt samme eller senere pensjoneringstidspunkt Ville valgt tidligere pensjoneringstidspunkt

Årsak til at mange ønsker å gå av tidlig? Ønsker mer fritid 57 % Ønske om mer tid med familie og barnebarn 42 % Ektefelle/samboer blir pensjonist på samme tidspunkt 26 % Helseproblemer 53 % Arbeidet er for belastende, anstrengende eller slitsomt 46 % Triv es ikke på arbeidsplassen 27 % Liten fleksibilitet i forhold til arbeidstid 24 % Jobben er ikke interessant og giv ende nok 20 % Kompetansen min passer ikke lenger til arbeidsoppgav ene 15 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

Hva skal til for at folk vil stå lenger i jobb?

Jo høyere inntekt, jo flere vil gå av før 67 år tross økonomiske konsekvenser av reformen

Antall pensjonister øker, men flere ønsker å kombinere pensjon med arbeid Én av fem AFP-mottakere oppgir at de har eller har hatt arbeid i kombinasjon med pensjonen. Andelen er økende Over halvparten vil arbeide ved siden av AFP dersom det ikke fører til reduksjon i pensjonsutbetalingen Tre av ti yrkesaktive oppgir at de vil arbeide ved siden av alderspensjonen. Dersom dette ikke fører til reduksjon i pensjonsutbetalingen, øker andelen til seks av ti. Blant selvstendig næringsdrivende oppgir tre av fire at de har planer om å jobbe ved siden av pensjonen

Oppsummering Målsettingene for den norske pensjonsreformen samsvarer med trenden internasjonalt Erfaringer fra Sverige tyder på at etablerte normer lever lenge Vår spørreundersøkelse viser at økonomiske insentiver har effekt, men at etablerte normer for pensjoneringsatferd betyr mye Ønsket om mer fritid og hensynet til egen helse trekker i motsatt retning av de økonomiske insentiver som foreligger Flere ønsker å kombinere jobb og pensjon