Formingsveileder for Furåsen hyttefelt 10/11 Tjørhom, Sirdal kommune Planid: 2014006 Dato: 21.01.2016
Forord På opp drag fra grunneier Tor Inge Tjørhom har Karttjenester laget en formingsveileder for Furåsen hyttefelt som ligger nordøst for Tjørhom i Sirdal kommune. Krav om formingsveileder ved regulering av nye hyttefelt er gitt i kommuneplanens bestemmelser (pkt. 1.5): For utbyggingsområder må det foreligge formingsveileder i tråd med rapporten Kvalitet i hyttebygging. Formingsveileder skal følge behandling av reguleringsplan og vedtas sammen med denne. Tematisk tar veilederen utgangspunkt i rapporten Kvalitet i hyttebygging i Sirdal, utar beidet av lands kapsarkitektene Grønn Strek AS (2007), samt Miljøverndepartementets Veileder T - 1450 Planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Kristiansand, april 2015 Jan Audun Bjørkestøl Arealplanlegger Bildene i rapporten er tatt av Jøren - Ola Ousdal og Jan Audun Bjørkestøl. 2
I nnhold FORORD............... 2 INNHOLD............... 3 1 PROSJEKTBESKRIVELSE............ 4 1.1 FURÅSEN HYTTEFELT............ 4 1.2 UTBYGGINGSPLANENE............ 4 1.3 TILTAKSHAVERS MÅLSETT INGER FOR NY UTBYGGI 1.4 FORMINGSVEILEDEREN OG FORHOLDET TIL REGULERINGSPLANEN NG PÅFURÅSEN...... 5...... 5 2 BEBYGGELSEN............... 5 2.1 TOMTEKVALITET HELNINGSFORHOLD OG T ERRENGTILPASNING...... 5 2.2 STØRRELSE BYGNINGSVOLUM, SLEKTSKAP......... 6 2.3 FARGEBRUK............ 7 2.4 TERRASSER............ 7 3 VEIER, GANGVEIER, TURSTIER OG SKILØYPE R......... 7 3.1 ATKOMSTVEI OG FELLESP ARKERING......... 7 3.2 STIER OG GANGVEIER............ 7 4 UTEAREALER............... 7 4.1 FRILUFTSOMRÅDER............ 7 4.2 FELLES UTE OPPHOLDSAREALER (SAMLINGSSTED, LEKEPLASSER OG SKILE K/AKING)... 8 5 ELEMENTER, SKILTING OG BELYSNING............ 8 6 TEKNISKE ANLEGG............... 8 6.1 BEBYGGELSE KNYTTETIL TEKNISKE ANLEGG......... 8 6.2 GRØFTER............ 8 7 VEGETASJON TILSÅING OG ISTANDSE TTING AV ANLEGGSOMRÅ DER...... 8 8 REFERANSER............... 8 3
1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Furåsen hyttefelt Planområdet omfatter den sørøstlige delen av Smådalsåsen ved Tjørhom og dekker et høydeintervall på rett over 100 meter (540-643 moh). Vegetasjonen består av middels tett furuskog i liene mens det rett rundt toppen er noe mer glissent. T iltakshaver er grun neier Tor Inge Tjørhom. 1.2 Utbyggingsplanene Furåsen hyttefelt har fra før 10 eksisterende hytter innenfor planområdet. Disse ligger i det slake terrenget på toppen av åsen. Feltet skal nå utvides med 22 nye tomter i lia sørø st for dagens bebyggelse. D en nye bebyggelsen vil få egen atkomst, parkering og infrastruktur. Eksisterende og ny bebyggelse vil knyttes sammen av regulert gangvei/sti (merket 4 i plankartet). Bilde 1. Ortofoto der nye tomter er vist med tynn, hvit strek. Del av eksisterende felt kan ses nordvest for d ette området. Dagens felt har en skånsom terrengtilpasning (lite sår i terrenget og fravær av kunstig beplantning). 4
Bilde 2. God terrengtilpasning og pent anlagte stier er et positivt trekk ved dagens hyttefelt på Furåsen. 1.3 Tiltakshavers målsettinger for ny utbygging på Furåsen Til grun n for utforming av Furåsen hyttefelt skal ligge: Bebyggelsen sk al ha god stedstilknytning o g tilpasses terrenget på en fornuftig måt e. Lokale forutsetnin ger og muligheter skal utnyttes slik at det skapes god balanse mellom naturlig terreng, bebyggelse/infrastruktur og areal for rekreasjon. Feltet skal gjennomføres med en enhetlig arkitektur og e n hel hetlig og gjennomført bruk av materialer med god kvalitet. Dette gjelder også eventuelle anneks, uthus og fellesbygg samt elementer som binder feltet sammen og gir identitet. Uteområder skal være tilpasset brukere med ulikt behov for tilgjengelighet, aktivitet og orienterbarhet. Feltet skal utformes på en slik måte at det inviterer til et godt sosialt miljø med trivelige møteplasser og aktivitetsområder. Det skal avsettes arealer der barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene skal være store nok og egnet til lek og opphold. De skal representere d en naturen som finnes på stedet og gi mu ligheter for l ek og opphold på ulike årstider. Videre s kal arealene kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. 1.4 Formingsveilederen og forholdet til reguleringsplanen Formingsveilederen følger som vedlegg til reguleringsplanen for området. Den er retningsgivende og kan fravikes dersom det foreligger tungtveiende og dokumenterte grunner til fravik. Formingsveilederen må ses i sammenheng med reguleringsbestemmelsene for området. 2 Bebyggelsen 2.1 Tomtekvalitet helningsforhold og t erren g tilpasn ing 5
Terrengforholdene på de nye tomtene varierer, fra nesten flatt til opp mot 35 % helning. Terrenget er brattest i nedre del av åssiden. Det er et noe slakere parti mellom kote 575 til 593, og det er her de fleste av de nye tomtene er lokalisert. De fem øver ste tomtene (18-22) ligger p å kanten over det bratteste ubebygde partiet. Bilde 3. Typisk terreng fra partiet der de nederste tomtene er planlagt. F ølgende punkter skal hensyntas ved prosjektering og plassering av hytter i terreng et : Størrelse og høyde bør tilpasses den enkelte tomt. Hytter med langstrakt, rektangulær f orm vil være lettest å tilpasse der terrenget er hellende. Gavlv egger eksponert mot sør/sørøst bør ikke bli for høye, brede og dominerende. Torvtak vil være en god løsning som gir hyttene et naturbasert uttrykk, men tak tekke i grå skifer, shingel eller tre kan også aksepteres. Det bør fortrinnsvis velges en type tak som er lik på alle hyttene. Store terrasser bør unngås. Høydeforskjell mellom terrasse og terre ng bør være liten. Avtrappingsløsninger og oppdeling bør vurderes fo r å gi god terrengtilpasn ing i bratt terreng. Grunnmuren bør fungere som et bindeledd mellom bygget og terrenget uten å bli for dominerende i landskapet. Boder, anneks og andre tilleggsbygg bør i størrelse/utforming tilpasses byggenes funksjoner og utformes slik at de bi drar positivt til t erren g tilpasn ing (dempe inntrykket av store vertikale flater mv.). S kjermende vegetasjon bør i størst mulig grad bevares. Tiltak skal tilpasses den enkelte tomt for å unngå store terrenginngrep. 2.2 Størrelse bygningsvolum, slektskap Hyttenes grunnflate, proporsjoner og bygningsvolum (inkludert mønehøyde, møneretning m.v.) må tilpasses de enkelte tomtene. Reguleringsbestemmelsene gir rammer for de enkelte hyttene, men innenfor disse bør konkrete vurderinger gjøres for hver tomt. Bruk av oppstuer eller ramloft mønt på tvers av bygningskroppens hovedretning kan tillate s der dette ikke skaper uheldig silhuettvirkning. På samme bygning bør det p å ulike takflater fortrinnsvis benyttes samme takvinkel. 6
Hyttene kan ha liggende eller stående bord kledning. 2.3 Fargebruk Hyttene kan være ubehandlet, malt eller beiset i u like nyans er av grått (ikke for lyse) eller brunt som er godt til passet terrenget s farger. Anneks og uthus bør være behandlet på samme måte som hytta. Dør - og vindusomramminger, vindskier og andre detaljer kan være hvite dersom ikke nyanser av hyttas hovedfa rge følges. 2.4 Terrasser Terrasser terrengtilpasses og avtr appes /oppdeles. Uteplasser i terrengnivå bør vurderes som alternativ til uforholdsmessig store terrasser. Terrasser/utegulv utføres i tre eller naturstein. 3 Veier, gangveier, turstier og skiløyper 3.1 At komstvei og fellesparkering Vei og parkering innenfor plano mrådet bør ha god terrengtilpasn ing og utføres på en mest mulig skånsom måte i forhol d til eksisterende natur. Veien skal ivareta aktuell funksjon og trafikksikkerhet på en god måte, men ikke virke overdimensjonert. F yllinger bør kles med jord og tilsås så snart veianlegget er ferdig. Terrenget nedenfor fyllinger holdes mest mulig urørt og fritt for steinblokker og ove r skuddsmasser. 3.2 S tier og gangveier Det er regulert gan gveier i området for å sikre god atkomst mellom hytter og parkering. I tillegg er det et poeng å kanalisere ferdselen internt og ut av området til noen utvalgte traséer for å skåne øvrig landskap og naturverdier. R ydding av sideareal (trær/steiner o.l.) bør begrenses til et minimum. Gangveier kan ha en bredde på 1,5-2 meter, med grus som toppdekke. 4 Utearealer 4.1 F riluftsområder O pprinnelig natur innenfor friluftsområder bør bevares i størst muli g grad - d ette med bakgrunn i at det vil skjerme for innsyn, redusere uheldige virkninger av terrenginngrep m.v. T rær av noe alder og størrelse bør i utgangspunktet bevares. Naturskjønne områder, egenartede landskapsform asjoner, utsiktspunkter, vann pytter, myr og bekkedrag bør så langt det er mulig bevares og fremheves som attraksjoner innen området. Eventuell e g amle stier og ferdselsveier med tilliggende nærområder bevares. Andre særegne kulturminner av nyere dato og med l okal betydning, så som spesiell kulturpåv irket vegetasjon, rester etter tidligere bebyggelse eller aktivitet med spesiell betydning for områdets identitet, bør også bevares i den grad slike finnes innenfor planområdet. 7
4.2 Felles uteoppholdsarealer ( samlingssted, lekeplasser og skilek/aking) Ved opparbeidelse i områ dene bør det tas vare på opprinnelige naturelementer og vegetasjon som bidrar til å skape trivsel, særpreg og variasjon slik at disse blir et godt tilbud for alle i feltet. 5 Elementer, skilting og belysning Sitteb enker utføres i tre eller naturstein. Murer kan være i naturstein. Murer bør holdes så lave som mulig og tilpasses ter renget. Utelys på hytter, ter rasser, uthus m.v. bør være tilpasset bygningenes utforming. R en effektbel ysning av vegetasjon, landskapselementer, bygninger m.v. bør ikke foreko mme. Skilting for informasjon og henvisning innen planområdet utføres på en hel hetlig måte og tilpasses natur og bebyggelse innen planområdet. 6 Tekniske anlegg 6.1 Bebyggelse knyttet til tekniske anlegg Pumpes tasjoner, høydebasseng, trafokiosker m.v. bør utføres på en helhetlig m åte i forhold til den øvrige beb yggelse. I praksis betyr dette at materialbruk og utforming skal vær e den samme som på hytter og eventuelle fellesbygg. 6.2 Grøfter Grøf ter for ledninger og kabler uføres på en slik måte at terrenginn grepene blir minst mulig. Ferdige grøftetraseer tilplantes eller såes til i henhold til reguleringsbestemmelsene. 7 Vegetasjon tilsåing og istandsetting av anleggsområder Mest mulig av den opprinnelige vegetasjon bør beholdes da denne vil kunne gi avskj ermin g i forhold til innsyn til feltet og være til hjelp ved t erren g tilpasn ing en. Opprinnelig vegetasjon vil også kunne bidra til avskjerming mellom de enkelte hyttene. Berørte arealer istandsettes så raskt som mulig etter at anleggsperioden er over. 8 Referanser Grønn s trek as, 2007. Kvalitet i hyttebygging i Sirdal. En vurdering av nye og eldre hyttefelt i Sirdal kommune. Miljøverndepartementet 2005. Planlegging av fri tidsbebyggelse. Veileder T - 1450. 8