Uttesting av verktøy før bedre næringsstoffutnyttelse hos gårdsbruk i nedbørsfeltet til Eidsvatnet og Balsnesvassdraget 1. Innledning Ørland kommune og Bjugn kommune ønsker å teste verktøyet Kretsløpstolken som egnet verktøy for å redusere næringsstofftilførsler fra melk- og storfeproduksjon i nedbørsfeltene til Eidsvatnet (Bjugn kommune) og Balsnesvassdraget (Ørland kommune), og å utvikle et eget verktøy for kornproduksjon. Eidsvatnet og Balsnesvassdraget er begge to prioriterte vassdrag i vannområde Nordre Fosen. Eidsvatnet er en viktig lokalitet for vannfugl, og vatnet er fredet som fuglefredningsområde. Balsnesvassdraget er i dag Ørland kommunes eneste gjenværende vassdragssystem med bestander av sjøvandrende laksefisk, og omfatter flere elve- og bekkestrekninger med oppgang av sjøørret og laks. Begge vassdragene er sterkt påvirket av næringsstofftilførsler fra landbruket, og tilfredsstiller ikke Vanndirektivets krav til god økologisk tilstand. Kretsløpstolken er et verktøy som beregner næringsstoffutnyttelse i produksjonen og næringsstofftap i utgangspunktet hos melkeprodusenter. Verktøyet har blitt testet i et pilotprosjekt i nedbørsfeltet til Håvassdraget på Jæren. Det viste seg at Kretsløpstolken er et egnet verktøy for å øke bevisstgjøring hos gårdbruker om muligheter til bedre næringsstoffutnyttelse på gårdsbrukene. Prosjekteier vil være Bjugn og Ørland kommuner, som vil samarbeide med Norsk landbruksrådgiving Trøndelag og bondelagene i Ørland og Bjugn. Det søkes om kr 233 200 til gjennomføring av dette prosjektet. 2. Bakgrunn Balsnesvassdraget og Eidsvatn Eidsvatn er et lavlandsvatn i Bjugn kommune, og er viktig lokalitet for vannfugl. Vatnet ble fredet som fuglefredningsområde i 1983. Eidsvatnet er omgitt for en stor del av flat dyrket mark, med noe spredt bebyggelse. Melk- og kjøttproduksjon dominerer, men det har blitt færre og færre husdyrprodusenter. Det er nå 3 melk- og kjøttprodusenter igjen, i tillegg til 3 gårdbrukere som driver kun med kjøttproduksjon på storfe. Videre er det 2 produsenter som driver med gris, 2 med hest og 1 med sau. Resten driver kornproduksjon, evt. i kombinasjon med litt gras. I 2015 og 2016 ble det gjennomført vannkvalitetsundersøkelser, og tilstanden ble klassifisert som moderat på bakgrunn i kvalitetselementet klorofyll-a. Det er også tegn til eutrofieringsproblemer i tilløpsbekkene til Eidsvatnet. Begroingsalgeundersøkelser indikerer moderat tilstand i 3 av de 4 tilløpsbekkene, mens tilstanden i én av tilløpsbekkene ble klassifisert som god (Bergan, 2016). Resultatene fra et kilderegnskap for Eidsvatnet viste at jordbruk er den største fosforkilden (77%) (NIBIO, 2016).
Figur 1: Oversikt over nedbørsfeltet til Eidsvatnet Balsnesvassdraget er det største vassdraget i Ørland, og består av Balsneselva samt tilløpselvene Røstadelva, Dalabekken/Karlengsbekken, Stamselva, Rusasetvatnet og tilsigsbekken Reitbekken. Vassdraget har stort sett sitt utspring i Rusasetfjellet, og renner ut i Ramsarområdet Hovsfjæra Fuglefredningsområde (se figur 2 under). Balsnesvassdraget er i dag Ørland kommunes eneste gjenværende vassdragssystem med bestander av sjøvandrende laksefisk, og omfatter flere elve- og bekkestrekninger med oppgang av sjøørret og laks (Bergan, 2014). Vassdraget er sterkt påvirket av utretting av elveleiet, manglende kantvegetasjon og forurensning fra landbruk og (spredte) avløp. Vassdraget er undersøkt og overvåket av NINA/NIVA i 2013 (Bergan 2014) og 2014 (Bergan 2015). Bunndyrundersøkelser i 2014 viste at den økologiske tilstanden var redusert til «moderat» i nedre delen av Balsnesvassdraget (nedre del Dalabekken, Balsneselva, Stamselva), mens den økologiske tilstanden var tilsvarende «god» i øvre delen av vassdraget (Reitbekken, Dalabekken og Karlsengbekken). Også begroingsalgeundersøkelser indikerer god tilstand i øvre delen av vassdraget (Dalabekken ved Karlsenget), og moderat tilstand i nedre delen av vassdraget (nedre delen Dalabekken, Røstadelva) (NIVA, 2017). Nedbørsfeltet består for en stor del av jordbruksområder. Rundt Balsnesvassdraget har det blitt stadig færre og færre husdyrprodusenter, samtidig som kornarealet øker. Pr i dag er det 4-5 melk- og kjøttprodusenter, 4 som driver med sau, og 3 gårdbrukere med hest hvis en tar med hele vassdraget.
Figur 2: Oversikt over Balsnesvassdraget (Bergan, 2015) Landbruket i Ørland og Bjugn er forskjellig. I Ørland dominerer husdyrproduksjonen av melk- og kjøttproduksjon. I tillegg er arealet som nyttes til kornproduksjon økende etter hvert som husdyrproduksjonen legges ned. Brukene er jevnt over større, og arealene som drives er stort sett flate med god arrondering. Utfordringen er at husdyrgjødselkapasiteten rundt på gårdene i mange tilfeller ikke henger sammen med behovet for gjødsellager etter hvert som husdyrproduksjonen økes på bruket. Dette har medført at mye husdyrgjødsel spres på høsten for å være sikker på at det er tilstrekkelig kapasitet til våren. Vind er en utfordring, noe som gjør at det er lite ønskelig å pløye på høsten. Bjugn domineres også av melk- og kjøttproduksjon, men har i tillegg en stor andel sauebruk og en del grisebesetninger. Mye av arealet egner seg best til gras, men de senere år har det blitt mer korn her også. NLR kretsløpstolken Kretsløptolken er et verktøy som beregner næringsstoffutnyttelse i produksjonen, samt næringsstofftap hos melkeprodusenter. Mye av plantenæringen går tapt fra gjødsellager, under gjødselspredning, eller ved å bruke mer gjødsel enn plantene kan ta opp. Det handler om tap av nitrogen og fosfor, samt utslipp av ammoniakk og klimagasser (metan, lystgass, karbondioksyd). Verktøyet er et hjelpemiddel for å finne frem til endringer i driftsopplegget for å redusere tapet av næringsstoffer og utslipp av klimagasser. Verktøyet lager et detaljert regnskap over alt som kommer inn til gården av næringsstoffene P og N, og alt som går ut. Regnskapet baserer seg delvis på standardtall og delvis på prøver tatt på gårdsbruket. Resultater blir en oversikt over utnyttelsen av næringsstoff, samt tap av næringsstoff. Tidligere studier i Nederland og i Rogaland har vist at gårdsbruk med størst næringstap har tre ganger høyere tap av nitrogen enn de beste i klassen. Dette
viser at det er mye å hente på å bli bevisst på hva som går inn, hva som går ut, og hva tapet er. Målrettede tiltak for bedre utnyttelse av næringsstoffer vil også bidra til en bedre lønnsomhet. Verktøyet er den norske versjonen av den nederlandske Kringloopwijzer, og er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Wageningen Universitet i Nederland. Kretsløpstolken er primært utviklet for melkeproduksjon. Den nyeste nederlandske versjonen av verktøyet kan også brukes for storfeprodusenter, men i Norge har det aldri blitt testet for dette formålet. Som beskrevet ovenfor er det i nedbørsfeltet til Eidsvatnet like mange storfeprodusenter som melkeprodusenter. I tillegg har det både i nedbørsfeltet til Balsnesvassdraget og Eidsvatnet blitt færre og færre husdyrprodusenter, samtidig som kornarealet øker. Det er derfor behov for å teste om verktøyet er egnet for storfeprodusenter. I tillegg ønsker vi å utvikle et verktøy/regneark som beregner næringsstoffutnyttelsen for kornproduksjon. 3. Målsetning med prosjektet 1. Å teste Kretsløpstolken som egnet verktøy for å redusere næringsstofftilførsel fra melk- og storfeproduksjon i nedbørsfeltene til Eidsvatnet (Bjugn kommune) og Balsnesvassdraget (Ørland kommune) 2. Å utvikle et eget verktøy for kornproduksjon 3. Økt bevisstgjøring om muligheter til bedre næringsstoffutnyttelse hos gårdbrukere i Bjugn og Ørland kommuner 4. Prosjektgjennomføring/framdriftsplan Prosjektet vil bestå av følgende faser: 1. Oppstartfase Utvikling av et verktøy/regneark for korndyrking, og utredning av muligheter for bruk av verktøyet for storfeproduksjon. Kunnskapsoverføring fra Norsk Landbruksrådgiving Rogaland til Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag. 2. Informasjonsmøte og rekruttering av deltakere Vi ønsker å rekruttere totalt 8 deltakere, minst 3 per nedbørsfelt. I informasjonsmøtet vil en gårdbruker fra Jæren området og NLR Rogaland presentere erfaringer sine med verktøyet. I tillegg vil det gis informasjon om deltakelse i prosjektet. For å kunne kjøre verktøyet trenges det data fra jordprøver. Som gulrot for å delta tilbys det gratis jordprøvetaking, og i tillegg bistand ved utarbeidelse av gjødselplan. 3. Gårdsbesøk og gjennomføring av beregninger Det skal gjennomføres 2 gårdsbesøk. Ved det første gårdsbesøket skal informasjonsbehovet og drifta kartlegges. Nødvendige data skal hentes inn og det skal tas jordprøver. Når det er gjort, vil beregningene med Kretsløpstolken og regnearket gjennomføres. Ved det andre gårdsbesøket
presenteres resultatene, og det gis råd om tiltak som gir bedre utnyttelse av næringsstoffene. Når resultatene av jordprøvene foreligger skal det utarbeides gjødselplan. 4. Evaluering Det organiseres et møte for deltakerne for å presentere resultatene og å evaluere Kretsløpstolken som egnet verktøy for melk- og storfeprodusenter, samt korn i begge nedbørsfelt. 5. Formidling av resultatene For å videreformidle resultatene skal det arrangeres et seminar for alle gårdbrukere i Ørland og Bjugn. I tillegg planlegges det et regionalt seminar rettet mot offentlig forvaltning. Resultatene publiseres også gjennom landbruksrådgivingen Trøndelag og Vannområde Nordre Fosen sin webside. 5. Utøvende fagmiljø Det vil bli opprettet en prosjektgruppe som består av representanter fra: Ørland kommune, Landbrukskontoret for Bjugn og Ørland kommune Bondelagene i Ørland og Bjugn Vannområde Nordre Fosen Norsk landbruksrådgiving (NLR) Trøndelag, avd. Ørland og Bjugn Ørland kommune vil ha ansvar for prosjektledelsen og Norsk Landbruksrådgiving vil bli leid inn for gjennomføring av prosjektet (beregninger, gårdsbesøk). I tillegg vil følgende fagmiljøer være involvert i prosjektet: NLR Rogaland Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen 6. Kostnadsoverslag/budsjett En oversikt over alle kostnader vises i tabellen under. Aktivitet Kostnader (NOK) Prosjektgjennomføring (NLR) 130 000 Prosjektgjennomføring 40 000 Jordanalyser 93 320 Reisekostnader 10 000 SUM 273 320
7. Finansieringsplan Finansiering Finansiering av tiltakene Kostnader (NOK) Egne midler 40 000 Omsøkt tilskudd 233 200 SUM 273 320 Litteratur Bergan. M. A. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2014. Problemkartlegging og laksefisk som miljømål ved restaurering av Rusasetvatnet og tilknyttede bekkestrekninger. - NINA Rapport 1176. Bergan, M.A. 2014. Vannøkologiske undersøkelser i vassdrag i vannforekomster på Ørlandet i 2013. Vannområde Nordre Fosen. NIVA-rapport L.NR. 6646-2014. Bergan, M.A. 2015. Vannøkologiske undersøkelser i Botngårdsvassdraget og tilløpsbekker til Eidsvatnet, Bjugn kommune, i 2015. NINA rapport 1273. NIBIO, 2016. Avlastningsbehov og kilderegnskap for Eidsvatnet.