Emneplan for profesjonsteori

Emneplan for profesjonsteori Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Nivå Heltid/deltid Semester Undervisningsspråk SPOPT/Profesjonsteori Theory of professions Obligatorisk emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (PHDPROF) 10 studiepoeng Ph.d. Heltid Høst Norsk Godkjent av studieutvalget ved HiOA 30.05.2013 Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Senter for profesjonsstudier

Innledning Emnet Profesjonsteori skal gi en oversikt over sentrale teoretiske temaer og posisjoner innen feltet profesjonsstudier. Teoridannelsen om profesjoner kan grovt inndeles i teorier med et makrofokus på profesjonaliseringsprosesser og profesjoners samfunnsmessige rolle og teorier som fokuserer på selve profesjonsutøvelsen og profesjonell atferd. Emnet presenterer de sentrale bidragene i den profesjonssosiologiske tradisjonen (fra Parsons til Abbott), hvor fenomener som «tillit» til kompetanse og «lukking» av et virksomhetsområde står sentralt, men behandler også andre samfunnsvitenskapelige tilnærminger av betydning for forståelsen av profesjoner som en institusjonell ordning i moderne samfunn. Til den gren av teoretiseringen om profesjoner som har fokus på selve profesjonsutøvelsen hører problemstillinger som gjelder profesjoners kunnskapsanvendelse, forholdet mellom ulike kunnskapsformer og ulike typer ekspertise, bruken av skjønn og kravet om evidensbasering; interaksjonen mellom profesjonell og klient/pasient/elev (herunder spenningen mellom paternalisme og autonomi); og hvordan profesjonsutøvelse kjønnes og utfordres av verdipluralismen i et flerkulturelt samfunn. Målgruppe Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant mastergrad eller tilsvarende utdanning. HiOA-tilsatte prioriteres ved opptak Forkunnskapskrav Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se www.hioa.no/sps. Læringsutbytte Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Kandidaten har bred og oppdatert oversikt over teorier relevante for studiet av profesjoner 2

kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike profesjonsteoretiske tilnærminger i konkrete forskningsprosjekter Ferdigheter Kandidaten kan bruke ulike typer profesjonsteori i egen forskning kan gi selvstendige bidrag til profesjonsteoretisk diskusjon innen eget forskningsfelt Innhold Emnet vil omhandle følgende temaer: Profesjoner som jurisdiksjoner Profesjoners kunnskapsgrunnlag Skjønn og evidens Profesjonskvalifisering Modellering av interaksjonsprosesser Profesjoner mellom marked, stat og sivil samfunn Profesjonalisering som historisk prosess Profesjon, klasse og kjønn Profesjonell skjønnsutøvelse i velferdsstaten Autonomi og paternalisme Profesjoner i det flerkulturelle samfunn Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra kandidatenes egne prosjekter, diskuteres ulike tilnærminger til emnets faglige innhold. Arbeidskrav Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. 3

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Godkjent deltakelse på emnet og bestått essay gir 10 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. 15 sider med dobbelt linjeavstand, og skal leveres senest 2 måneder etter avsluttet undervisning. Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist. Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet. Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Klageadgang Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel. Pensum (Med forbehold om endringer) Totalt: ca. 1142 sider Bøker Abbott, A, The System of Professions. Chicago: The University of Chicago Press, 1988, s. 13-211 Abrahamsen, B. (2013) Hvorfor har kvinner lavere lønn enn men? Om preferanser og kjønnsforskjeller i karriere. I A. Molander & J.-C. Smeby (red.), Profesjonsstudier II.Oslo: Universitetsforlaget. 4

Brunkhorst, H. (2008) Profesjoner i kommunikasjonsteoretisk perspektiv: solidaritet blant fremmede. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/ L I Terum. Universitetsforlaget: Oslo Freidson, E. (2001) Professionalism. The Third Logic. Cambridge: Polity Press. s. 17-104. Fauske, H. (2008) Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget, s. 29-53 Måseide, P. (2008) Profesjoner i interaksjonsteoretisk perspektiv. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum. Oslo: Universitetsforlaget. Slagstad, R (2008) Profesjoner og kunnskapsregimer. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum. Oslo: Universitetsforlaget. Stichweh, R. (2008) Profesjoner i systemteoretisk perspektiv. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum, Oslo: Universitetsforlaget. Torsvik, G. (2008) Profesjoner i økonomisk-teoretisk perspektiv. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget. Vaagan, A. og Grimen. H (2008). Profesjoner i maktteoretisk perspektiv. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget. Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (red.), Profesjonsstudier II (s. 27-43). Oslo: Universitetsforlaget. Molander, A. (2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: merkanismer for ansvarliggjøring. Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget (s.44-54). Smeby, J.-C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J.-C. Smeby (red), Profesjonsstudier II (s. 17-26). Oslo: Universitetsforlaget. pendium: Kompendium I Benner, P (1984). From novice to expert. Menlo Park (Calif.): Addison-Wesley, kap. 1 og 2. Burrage, M. (1993). From practice to school-based professional education: patterns of conflict accommodation in England, France, and the United States. I: S. Rothblatt & B. Wittrock (Eds.), The European and American university since 1800 (s. 142-187). Cambridge: Cambridge: University Press. 5

Crompton, R. and Harris, F. (1998) Gender relations and employment: The impact of occupation. Work, Employment and Society 12, 297-315. Dewey, J. (1904). The relation of theory to practice in education. In: The third yearbook of the National Society for the Scientific Study of Education: Part I: The relation of theory to practice in the education of teachers (pp. 9-30). Chicago: University of Chicago Press. Drange, I. (2013) Early-career Income Trajectories among Physicians and Dentists: The Significanceof Ethnicity. European Sociological Review, Vol. 29. No. 2 Dzur, A. W. (2004) Democratic Professionalism: Sharing Authority in Civic Life. Good Society, Vol 13, No. 1. Fraser, N. (1989) Talking about Needs: Interpretive Contests as Political Conflicts in Welfare-State Societies. Ethics, Vol 99 Goldthorp, J. (1982) On the service class, its formation and future. Classes and the division of labour: essays in honour of Ilya Neustadt, red. A. Giddens /G. MacKenzie. Cambridge: Cambridge University Press 1982, s. 162-185 Goodin, R. E. (1986) Welfare, Rights and Discretion. Oxford Journal of Legal Studies, vol. 6, No. 2, s. 232-261. Habermas, J. (1995) Handlingsrationalitetens aspekter. Jürgen Habermas, Kommunikativt handlande. Texter om språk, rationalitet och samhälle. Red. Anders Molander. Andra upplagan. Göteborg: Daidalos, s. 83-110. Hakim, C. (2002). Lifestyle Preferences as Determinants of Women s Differentiated Labor Market Careers. Work and Ooccupations, 29, s. 428-459. Grimen, H. (2009), Debatten om evidensbasering noen utfordringer, Evidensbasert profesjonsutøvelse (red. H. Grimen, L. Terum). Oslo: Abstrakt Forslag, s. 191-222. Hughes, E.C, The Professions in Society og Professions i Hughes, The Sociological Eye. Selected Papers, New Brunswick and London: Transaction Books, 1984, s. 364-386. Kahneman, D., & Klein, G. (2009). Conditions for Intuitive Expertise A Failure to Disagree. American Psychologist, 64(6), 515-526. 6

Karlsen, H. (2012) Identical educational choices - unequal outcomes: gender and ethnic differences in occupational positions and earnings amongst nurses and engineers in Norway. Work, Employment and Society, 26(2), 278-295. Kocka, J, (1990) Bürgertum and professions in the nineteenth century: two alternative approaches. Professions in theory and history. Ed. M. Burrage/R. Torstendahl (s. 62-74). London: Sage. Kompendium II Kymlicka, W (2002) Multiculturalism. Ch. 8 i Kymlicka, W. Contemporary political philosophy. Second Edition. Oxford: Oxford University Press. s: 327-376. Larson, M. S. The Rise of Professionalism, Berkley, Los Angeles, London: University of California Press, 1977, s. 40-52, s. 208-244. LeGrand, J. (2010) Knights and knaves return: public service motivation and the delivery of public services. International public management journal, 13 (1). pp. 56-71. ISSN 1096-7494 Lipsky, M. (1977) Toward a Theory of Street-Level Bureaucracy. Hawley, W and Lipsky, M (eds.), Theoretical Perspectives on Urban Politics, Englewood Cliffs, N.J: Prentice Hall, s. 196-213. McClelland, C. E. (1990): Escape from freedom? Reflections on German professionalization, 1870 1933. The formation of professions: knowledge, state and strategi. Ed. R. Torstendahl og M. Burrage, s. 97-113. London: Sage. Molander, A. & Grimen, H., Understanding professional discretion. Sociology of Professions. Continental and Anglo-Saxon Traditions. Eds. Lennart G. Svensson&Julia Evetts. Göteborg: Daidalos 2010 Parsons, T, Social Structure and Dynamic Process: The Case of Modern Medical Practice, kap. 10 I The Social System, London: Routledge, 1951, s. 428-479. Parsons, T, Research with Human Subjects and the Professional Complex, i Parsons, Action Theory and the Human Condition, New York : The Free Press, 1978, s. 35-65 Parsons, T. & Platt, G. M. (1973). The American university (kap. 5). Cambridge Massachusetts: Harvard University Press. 7

Schön, D. A. (1987). Educating the reflective practitioner (kap. 2) San Francisco: Jossey-Bass. Siegrist, H. (1990) Professionalization as a process: patterns, progression and discontinuity. Professions in theory and history. Ed. M. Burrage/R. Torstendahl. London Sage (Witz, A, Professions and Patriarchy, London/New York 1992, kap. Patriarchy and Professions, s. 39-69. 8