HØGSKOLEN I FINNMARK FAGPLAN Sjøsamisk kultur og historie Coastal Sámi culture and history 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/14 Vedtatt etter fullmakt av instituttleder for pedagogiske og humanistiske fag, 2013 1
1. Mål for studiet Kandidaten skal ha kunnskap om kyst- og fjordstrøkenes flerkulturelle historie, kultur og samfunn, samt om hvordan sjøsamisk kultur har blitt konstruert og rekonstruert gjennom historien. Kunnskap om hvordan sjøsamisk kultur produseres og hvordan sjøsamisk kultur konstrueres med utgangspunkt i historie er en sentral målsetning. Kandidaten skal bli kjent med hvordan man kan anvende ulike kildekategorier. Og skal ha innsikt i hvordan politiske prosesser påvirker forståelsen av hva sjøsamisk kultur er og hvordan historie kan brukes og misbrukes innen politikk og i det offentlige rom. Kandidaten skal kunne analysere og anvende denne kunnskapen i relasjon til egen undervisningspraksis. Gjennom studiet skal studenten tilegne seg kompetanse til å undervise i grunnskolen og i videregående opplæring. Studiet skal kvalifisere studenten til å arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Gjennom faglig og fagdidaktisk refleksjon skal studenten utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunns- og historiebevissthet. Målet er å øke bevisstheten om hvordan historie og kultur kan brukes og misbrukes innenfor ulike sammenhenger. Studenten skal i studiet arbeide med ulike samfunnsfagsdidaktiske tilnærminger, samt med utvalgte geografiske områder, historiske epoker, ulike samfunnsfaglige områder. Arbeidet med faget skal fremme studentens samfunnskompetanse, historiebevissthet og evne til å være en profesjonsutøver i et flerkulturelt samfunn. 2. Målgruppe og opptakskrav Studenter i lærerutdanning og lærere i videreutdanning. Det kreves generellstudiekompetanse eller godkjent realkompetanse. 3. Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Studiet utgjør 15 studiepoeng. Det er organisert i samlinger og går over ett semester (høst). Fagplanen inneholder obligatoriske emner. Beskrivelse av emnene gir opplysning om mål, innhold, organisering og vurderingsformer. Innholdet i fagplanen og beskrivelsene av fagemnene vil kunne justeres. Endringene vil eventuelt bli annonsert i forkant av hvert studieår. Studiet består av tre kunnskapsområder: 1. Arkeologisk og historisk kunnskap om det sjøsamiske i Nord-Norge Statlig minoritets- og moderniseringspolitikk Periodisering og historieforståelse av sjøsamisk kultur og sjøsamenes stilling i regionen. Konstruksjoner og rekonstruksjoner av sjøsamisk historie 2. Kulturarv og historiebruk Kulturelle representasjoner av det sjøsamiske. Herunder historiefremstillinger i museer, festivaler, fagplaner, lærerbøker m.m. Sjøsamisk kultur i et flerkulturelt klasserom 2
Kategoriseringer, kultur og identiteter Bruk og misbruk av sjøsamisk historie og kultur 3. Samfunnsbevissthet Fra fornorskning til økt politisk selvstyre Ressursforvaltning og rettighetsproblematikk Postkolonial identitetsforståelse i en flerkulturell verden Statens og skolen rolle som arena for danning og utdanning i en flerkulturell region 4. Innhold i studiet Undervisningen vil omfatte: Analyser av relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid i de flerkulturelle kyst- og fjordområdene i Nord-Norge. Analyser av relasjonene mellom de etniske gruppene i regionen i fortid og nåtid Analyser av tradisjonell ressursutnyttelse og moderniseringen av disse i de sjøsamiske områdene. Teorier om og historisk bruk av begrepene identitet, etnisitet, minoritet og urfolk. Forholdet mellom modernisering og statlig minoritetspolitikk. Fornorskningspolitikk og minoritetspolitikk, samt dens ideologiske og historiske bakgrunn. Teorier og analyser av flerkulturelle forhold i regionen. Etnopolitiske forhold, urfolksrettigheter og dagens samiske politiske organisering. Analyser av kulturelle utrykk og konstruksjon og rekonstruksjon av minoritetskultur. Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til fagområdet. Relevant didaktisk teori og metode knyttet til fagområdet. Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i relasjon til praksisfeltet. Identitet, etnisitet, urfolk og minoritetspolitikk i sammenlignbare områder. 5. Forventet læringsutbytte ved fullført studium Forventet læringsutbytte etter fullført studie: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten historiske perioder og fortolkninger knyttet til samisk historie i kyst- og fjordområdene i Nord- Norge, samt til sentralt Kandidaten - Kan forklare, anvende og drøfte historie- og samfunnsvitenskapelige teorier om identitet, etnisitet og urfolk Kandidaten - Kan fremme elevenes evne til refleksjon i arbeidet knyttet til identitetsbevissthet. - Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter kritisk innen 3
fagstoff på området. hvordan historie og kultur konstrueres og brukes etniske kategorier og identiteter sentrale begreper, teorier og metoder innenfor fagfeltet sentrale fagdidaktiske teorier og metoder knyttet til fagområdet den nye samiske offentligheten, oppbyggingen av det samepolitiske system, Sametingets politiske funksjoner og bakgrunnen for Sametingets opprettelse. rettighetsproblematikk knyttet til ressurser i regionen og forvaltningen av disse - Kan drøfte de ideologiske og historiske årsakene til fornorskningspolitikken over for samer og kvener, særlig innen for skoleverket - Kan analysere og drøfte hvordan kultur skapes og framstilles i ulike offentlige sammenhenger - Kan analysere og drøfte bruk og misbruk av historie i dagens politiske debatt - Kan analysere og drøfte relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid i de flerkulturelle kyst- og fjordområdene i Nord-Norge - Kan legge til rette for opplæring om kyst- og fjordområdenes flerkulturelle samfunnsforhold fortid og nåtid, og kritisk evaluere kunnskapsmål i relasjon mellom teori, læreplan og praksis. - Kan analysere samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv der norsk, samisk og kvensk kultur vektlegges. området. - Kan forholde seg aktivt til faglige, sosiale og etiske spørsmål knyttet til fagområdet. - Kan bidra til nytenkning og overskride stereotypier, og anvende dette i praksissammenheng. - Kan anvende kunnskapen i relasjon til praksis og egen undervisning. - Kan anvende samfunnsfaglige kilder i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. - Kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer 6. Samfunnsmessig relevans Lærernes bruk av flerkulturell og historisk kompetanse vil gjøre seg gjeldende på flere kunnskapsområder. Det å reflektere over hvordan historie og kultur kan anvendes og over historiske og flerkulturelle problemstillinger er vesentlig for å kunne virke som lærer i profesjonsutøvelsen, særlig i en flerkulturell nordnorsk skolehverdag. Studiet legger vekt på faglig og didaktisk kunnskap som bidrar til å utvikle elevenes samfunnsbevissthet og evne til aktiv samfunnsdeltakelse. 7. faglig innhold Emneplan 15 studiepoeng. Sist godkjent Kode Semester Studiepoeng 15 Relevans i studiet Sjøsamisk kultur og historie Godkjent av instituttleder ved IPHF Høst / vår 4
Mål Forkunnskaper Innhold Undervisningsspråk Organisering av undervisningen Læringsformer Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål/karakterutskrift) Karakter Evaluering Kandidaten skal ha avansert kunnskap om kyst- og fjordstrøkenes flerkulturelle historie, kultur og samfunn, samt om hvordan sjøsamisk kultur har blitt konstruert og rekonstruert gjennom historien. Kandidaten skal ha innsikt i hvordan politiske prosesser påvirker forståelsen av hva sjøsamisk kultur er og hvordan historie brukes og misbrukes innen politikk og i det offentlige rom. Kandidaten skal kunne analysere og anvende denne kunnskapen i relasjon til egen undervisningspraksis. Generell studiekompetanse Undervisningen vil omfatte: Analyser av hvordan historie konstrueres og brukes Analyser av relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid i det flerkulturelle kyst- og fjordområdene i Nord-Norge. Analyser av relasjonene mellom de etniske gruppene i regionen i fortid og nåtid Teorier om og historisk bruk av begrepene identitet, etnisitet, minoritet og urfolk. Flerkulturelle forhold Etnopolitiske forhold, urfolksrettigheter og dagens samiske politiske organisering Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til fagområdet Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i relasjon til praksisfeltet. Norsk, men det kan bli brukt pensumlitteratur på engelsk. Undervisningen er samlings- og nettbasert. Ekskursjoner, forelesninger, øvelser, gruppearbeid, studentfremlegg og selvstendig arbeid. Mellom samlingene vil det være nettbasert støtte for læringsarbeidet, der ClassFronter har en sentral plass. Problemstilling med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Prosjektpresentasjon i mappe. Blogg knyttet til ekskursjon, aktuell samfunnsdebatt eller politiske spørsmål knyttet til emnet. Arbeidskravene må være godkjent prosessuelt for at studentene kan fremstille prosjektet til eksamen. Individuell prosjektoppgave (15 sider), som tar utgangspunkt i en ekskursjon, framstilling av sjøsamisk kultur eller en aktuell samfunnsdebatt knyttet til emnet. Oppgaven skal ha skolefaglig relevans. Oppgaven skal basere seg på pensumlitteraturen. Ramme for oppgaven blir fastsatt i semesterplan. Karakter fastsettes på grunnlag av denne avsluttende individuelle prosjektoppgaven. Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studentevalueringer er en del av kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten ved HiF. 5
8. Læringsformer, inkl. bruk av IKT Studiet er samlingsbasert med 2 samlinger à 3 dager pr. semester. Samlingene er obligatorisk. Mellom samlingene vil kommunikasjonen foregå via ClassFronter. Arbeidsformene i studiet vil variere i de ulike emnene der ekskursjoner og bruk av digitale verktøy er en sentral. Se beskrivelsen av de ulike emnene. 9. Formativ vurdering Se beskrivelsen av emnet (punkt 7). 10. Summativ vurdering Se beskrivelsen av emnet (punkt 7). 11. Krav til alle oppgaver (formative og summative) Skriftstørrelse 12, skrifttype Times New Roman, 1,5 linjeavstand, standard marg, kildehenvisning i tekst og litteraturliste. 12. Karakterer Karakterer gis etter følgende skala: symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 13. Skikkethet og autorisasjon Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en fare for barnehagebarns og elevers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket. Alle involverte lærere på det enkelte studiet er ansvarlige for løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele 6
studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Det gis nærmere informasjon om skikkethetsvurdering ved starten av studiet. Se forskrift om skikkethetsvurdering og retningslinjer for løpende skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Jf også Forskrift av 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering skal foretas kontinuerlig gjennom hele studiet av faglærere og praksisveiledere. Kandidater som viser seg uskikket til læreryrket skal så tidlig som mulig veiledes ut av utdanningen jf 17 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Finnmark Politiattest Med hjemmel i Lov om høgskoler og universiteter, 4-9 og Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning, kreves det at søkere til lærerutdanninger legger fram politiattest ved opptak på studiene, tilsvarende den som i lov kreves for yrkesutøvelse. Dette gjelder bl.a. for allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk pedagogisk utdanning og førskolelærerutdanning. Politiattesten skal leveres praksiskonsulent ved studiestart, og senest innen 1. september. 14. Internasjonalisering Høgskolen i Finnmark har gjennom handlingsplan for internasjonalisering lagt til rette for at studentene kan ta enkelte deler av utdanningen i utlandet. Oppholdet skal forhåndsgodkjennes som del av studiet, og det har ulik varighet. For mer informasjon, se Høgskolens hjemmesider. Generelt om internasjonalisering på høgskolens hjemmesider finnes her: http://www.hifm.no/index.php?id=831. Se også http://www.hifm.no/index.php?id=999, som viser Avdeling for pedagogiske og humanistiske fag sine sider for internasjonalisering. 15. Innpassing, videre studier og arbeidsmarked Studiet følger nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. til 10. trinn. Studiet skal kvalifisere til undervisning i samfunnsfag på disse trinnene. 16. Pensumlitteratur Pensum framkommer i semesterplan. 17. Evaluering og akkreditering av studiet Studiet følger kvalitetssystemet ved HiF, se Høgskolen i Finnmarks web. Kvalitetssystemet inkluderer nasjonale lover og forskrifter for universiteter og høgskoler. Det foretas studentevalueringer både av studiet og i emnene i henhold til lokalt reglement og retningslinjer utarbeidet av avdeling for pedagogiske og humanistiske fag. 7