RIAS 2004 Økonomi- og timestatistikk for RIF-firmaene 2004 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0-11988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 Juni 2005 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening
FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for 2004. Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden 1983. RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med 11-50 årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 1-10) 207 32% 30 28 % Gruppe 2 (11-50) 676 72% 33 63% Gruppe 3 (Over 50) 3.564 100% 15 100% Totalt 4.447 84% 78 44% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten er også i år god, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 78 firmaer med 4.447 årsverk sendt inn statistikk, dette er et meget bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer er 12 færre enn for 2003 statistikken, men antall årsverk øker med 20% i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen har vært å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 136 firmaer med 227 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 80% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 6,9 årsverk i gruppe 1, 20,5 årsverk i gruppe 2 og 237 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmark har vi også i 2004 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2004 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2
INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2004 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen 1995-2004 9 Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag 1 6 (egen excel fil) Nr. - Arbeidstidsfordelingen 1995-2004 i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i 1995-2004 i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i 1995-2004 i % 2B - Kapitalstrukturen 1995-2004 3 - Arbeidstidsfordelingen alle grupper 2003-2004 4 - Inntekter og kostnader 2003-2004 i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader 2003 2004 i % 5B - Kapitalstrukturen 2003 2004 6 6. Resultater RIAS 2004 (egen excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2004 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2004 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2004 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2004 (egen excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3
1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært en positiv resultatutvikling fra 2003 til 2004. Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (6,5%), «Resultatgrad» (6,9%) og «Totalrentabilitet» (13,2%) er en bra økning sett i forhold til resultatene som ble oppnådd i 2003. Dette skyldes en positiv resultatutvikling i gruppe 2 (mellomstore firmaer) og gruppe 3 (de store firmaene), mens de små firmaene har en liten nedgang i resultatutviklingen. Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser at gruppe 1, dvs. firmaer med 1-10 årsverk, fortsatt har det beste driftsresultatet på 12,7%, en liten nedgang fra 14,2% i 2003. Gruppe 2, dvs. firmaer med 11-50 årsverk, har et driftsresultat på 11,7%, en forbedring fra 8,5% i 2003. Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 5,2%, likevel en økning fra 3,2% i 2003. Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser at det er en økning i Honorar inntekter egne ansatte fra 2003 til 2004 på kr 25,- relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett har "Sum driftsinntekter" øket med kr 25,-. Bilag 3 og 6 viser at økningen i timehonorar pr. fakturerbare time er kr 23 til kr 632. Dette er en økning på 3,7%. Økningen i omsetning pr. årsverk er kr 47946,- til kr 851056-, eller 5,9%. Driftskostnadene har tilsvarende øket med kr 14, eller 2,9%. Sammen med en lite reduksjon i netto finans og andre inntekter på kr. 0,5 gir dette en økning i resultat før skattekost på kr. 9,50 pr. NBT, eller noe over 30%. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2003 til 2004. Fakturerbar tid er økt 67,2% av nominell bruttotid i 2003 til 68,8% i 2004. En reduksjon i sykefraværet og annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2004 på 72,47%. Tilsvarende tall var 71,0% i 2003. Ellers kan vi notere at sykefraværet faller i 2004. Sykefraværet er nå på 3,5% i 2004. Sykefraværet var i 2003 på 4,4% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 1,5% korttidssykefravær og 2,0% langtidssykefravær. Balansen Bilag 3 og 6 viser for passivasiden en forholsmessig økning i andel kortsiktig gjeld og en reduksjon i egenkapitalfra 2003 til 2004. For aktivasiden er det en forholdsmessig reduksjon i anleggsmidler og økning i omløpsmidler og netto pensjonsmidler. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen, men vi mener endringen har sammenheng med utbetaling av utbytte og de varslede endringer i beskatning av utbytte som kom i 2004. Side 4
NØKKELTALL UTVIKLING (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 74,4 74,1 74,8 73,1 72,0 71,2 72,1 72,0 71,0 72,4 Effektivitet P/L-faktor 1,47 1,45 1,46 1,41 1,41 1,40 1,38 1,40 1,37 1,38 Lønnsomhet Driftsresultat I % 6,1 6,3 7,7 5,7 5,2 5,2 4,7 6,1 4,9 6,5 Driftsresultat II 8,3 6,3 5,7 5,8 5,3 6,9 5,6 7,3 Resultatgrad I % 7,8 8,0 8,9 6,7 6,2 5,6 5,3 7,2 5,4 6,9 Resultatgrad II 7,3 6,9 6,2 6,0 8,2 6,2 7,8 >10% Totalrentabilitet % 12,1 13,2 13,9 11,4 10,9 10,0 9,9 13,5 10,1 13,2 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 17,8 15,8 15,9 14,0 15,4 13,1 10,1 9,6 8,6 7,0 >15% Balanselikviditet 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 1,4 1,36 1,33 1,25 1,20 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 44% 42% 41% 47% 48% 43% 43% 42% 38% 34% >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor: (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 Resultatgrad I og II: I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) Egenkapitalgrad : totalkapitalen Side 5
NØKKELTALL 2004 (2003) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) 11-50 (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 78,2 (80,6) 77,5 (75,5) 71,1 (69,7) 72,4 (71,0) Effektivitet P/L-faktor 1,64 (1,58) 1,54 (1,44) 1,35 (1,33) 1,38 (1,37) Lønnsomhet Driftsresultat I % 12,7 (14,2) 11,7 (8,5) 5,2 (3,2) 6,5 (4,9) Driftsresultat II % 15,3 (14,7) 12,4 (8,9) 5,9 (3,8) 7,3 (5,6) Resultatgrad I % 12,8 (15,4) 12,7 (9,3) 5,6 (3,6) 6,9 (5,4) Resultatgrad II % 15,5 (15,9) 13,4 (9,8) 6,3 (4,3) 7,8 (6,2) Totalrentabilitet % 20,6 (23,7) 23,8 (18,3) 10,8 (6,9) 13,2 (10,1) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,6 (13,5) 9,1 (10,7) 6,4 (7,7) 7,0 (8,6) Balanselikviditet 1,18 (1,35) 1,25 (1,32) 1,19 (1,22) 1,20(1,25) Soliditet Egenkapitalgrad 27,4 (26,9) 29,1 (34,0) 35,4 (40,3) 34,0 (38,2) Side 6
2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1955 timer i 2004. Utviklingen er vist i bilag 3. 2. Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 6,91 årsverk i gruppe 1, 20,48 årsverk i gruppe 2 og 237,61 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 57,02. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2004 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra 2003. Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2004 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil. På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2004 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7
3. RIAS-2004 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk 11-50 Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid 1 966 1 950 1 955 1 955 Ferie 196 198 181 185 Normal arbeidstid 1 769 1 751 1 773 1 770 Overtid 110 75 88 87 Disponibel tid 1 880 1 827 1 862 1 858 Sykefravær 58 47 73 68 Langtidssykefravær>16 dager 32 24 30 29 Korttidssykefravær<16 dager 26 23 43 39 Annen ikke fakturerbar tid 350 362 463 442 Sum ikke fakturerbar tid 408 409 536 511 Fakturerbar tid 1 471 1 417 1 325 1 346 Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte 896 370 853 550 847 940 851 050 Honorarinntekter innleid hjelp 57 090 30 970 93 360 82 180 Viderefakturerte Prosjektkostnader 178 340 41 930 102 240 96 620 Andre driftsinntekter 19 310 10 670 24 160 21 880 Sum driftsinntekter 1151 130 937 130 1 067 700 1 051 750 Kostnader egne ansatte 545 470 552 480 627 720 612 440 Kostnader innleid hjelp 61 150 35 630 87 090 78 060 Prosjektkostnader 196 350 60 730 121 250 115 550 Andre driftskostnader 181 760 165 210 157 120 159 500 Tap på fordringer 2 490 150 2 660 2 270 Ordinære avskrivninger 17 670 12 910 15 610 15 300 Sum driftskostnader 1004 910 827 140 1011 480 983 150 Driftsresultat 146 210 109 990 56 220 68 590 Netto Finansinntekter/kostn. 2 070 7 650 4 140 4 580 Netto Andre inntekter/kostn -360 1 420-650 -320 Sum netto finans/andre 1 700 9 080 3 480 4 250 Resultat før skattekost 147 920 119 070 59 700 72 840 Gjennomsnitt timehonorar 609 602 639 632 Omsetning pr. årsverk 896 379 853 553 847 943 851 056 Nominell bruttotid (NBT) pr. årverk 1 966 1 950 1 955 1 955 Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 6,91 20,48 237,61 57,02 Side 8
4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING 1995-2004 De økonomiske resultatene i RIF-firmaene og bransjen ble betydelig bedre i 2004 sammenliknet med siste års resultater. Et driftsresultat på 6,52% eller 7,34% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 13,2%, er et godt resultat. Det er faktisk ikke mange FIDIC land som har så gode resultater som i Norge i 2004. Resultatet skyldes nok et generelt godt marked, et redusert sykefravær som gir en generelt høyere faktureringsgrad og flere fakturerbare timer. Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene som sagt meget gode. Likevel sliter hele bransjen fortsatt med lave timepriser og man klarer ikke å løfte nivået på timepriser på samme måte som økningen i omsetning og resultater. Dette innebærer at firmaene i 2004 fortsatt forbedret sin inntjening gjennom effektivisering, rasjonalisering og et høyt tempo i gjennomføring av prosjektene. En ytterligere forbedring av resultatene vil nok være avhengig av økt betalingsvillighet i markedet og firmaenes evner til å ta seg bedre betalt i de prosjekter man går inn i. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at firmaene i gruppe 3. (>50 årsverk) har det største forbedringspotensialet. I 2004 hadde RIF 15 firmaer med mer enn 50 ansatte, i 2005 vil dette tallet være 12 eller 13. Bransjen har siden 1990 tallet vært inne i en omstruktureringsprosess som kulminerte i 2004 og som har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. I årene fremover blir det spennende å se om disse klarer å utnytte sin størrelse og tverrfaglighet i markedet. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Man har gode økonomiske resultater. Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en høy fakturering, man har lave adminstrative påslag og er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få en pen bunnlinje. De minst gode resultatene har vi i gruppe 3, og skyldes flere forhold. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) i stor grad lever på marginene. Små endringer får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Utviklingen i 2004 kroner er vist på side 14 og i bilag 2A og 2B. Ser man på utviklingen av timehonorarer, faktureringsgraden, kostnader arbeidskraft og utviklingen i driftsresultatet i %, ser man at RIF firmaene har hatt en økning i timehonorarer, KPI indeksert, på ca. 28,9% i perioden 1995 2004. I tilsvarende periode har inflasjonsjustert omsetning pr. årsverk vokst med 25,0%. Kostnader for arbeidskraft har i samme periode øket med 29,4%. Vi vet fra RIF s lønnstatistikker at andelen sivilingeniører i firmaene i perioden 1995-2004 har økt fra 40% til 49,7%, gjennomsnittsalder på de ansatte har økt med ca. 2,0 år og reallønnsveksten har økt med ca. 31,5%. Det er et grap i balansen mellom oppnådd timehonorar og kostnader for arbeidskraften på 5-6% i denne tiårsperioden, dvs. timeprisene burde vært 5-6% høyere i 2004. Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne i mindre grad har gått til resultatforbedring i firmaene. Produktivitetsveksten har i stor grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av lave honorarer. Det må likevel sies at den reallønnsvekst som har vært i perioden fra 1995 til 2004 har vært meget god. Hovedutfordringen for bransjen er fortsatt for lave honorarer og et potensiale for bedre inntjening hos de store firmaene. Når vi nå også ser en reduksjon i tilgjengelige timer som følge av redusert arbeidstid ( flere feriedager) i et arbeidsmarked som blir stadig strammere, har bransjen fortsatt en utfordring her. Side 9
A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad 76 74 72 70 68 Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 1994 til 1997 økte faktureringsgraden fra 71,6% til 74,8%.Fra 1997 til 2003 sank faktureringsgraden til 71,0%, men øker til 72,4% i 2004. En faktureringgrad på 72,4% er høy, de små og mellomstore firmaene klarer seg bra, men på grunn av lave timepriser er selv en slik faktureringsgrad for lav for de store RIF firmaene. Utvikling overtid 10 prosent 5 0 Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Den kan også leses som en feberkurve, og sammen med fakturerbar tid gir den et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden er i 2004 4,48 % av NBT (Nominelle bruttotimer =1955 timer). Dette er en markert nedgang fra rekordåret 1997 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2004 i snitt 87 timer pr. årsverk. Tallet var i 1997 140 timer. Side 10
Utvikling ikke fakturerbar tid prosent 28 27 26 25 24 23 Ikke-fakturerbar tid var i 1997 nede på et meget lavt nivå, andelen ikke fakturerbar tid har øket noe fra 25,1% til 26,1% fra 1997 til 2004. Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid og er redusert i årene 2000-2004. I 2004 utgjorde ikke-fakturerbar tid 511 timer pr. årsverk. I 2000 var den tilsvarende andel ikke-fakturerbar tid 28,0% eller 547 timer. Utvikling ferietid prosent 10 8 6 4 2 0 Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 1999 til 2004 har vi fått en økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som evt. forhandles frem individuelt i det enkelte firma. Dette er årsaken til at ferie øker. Ferietiden utgjør i 2004 9,46 % av nominell bruttotid, eller 185 timer pr årsverk. En nedgang på 4 timer i forhold til 2003. Side 11
Utvikling sykefravær prosent 5 4 3 2 1 0 Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid, men har vært økende fra 1995. Det lave sykefraværet i bransjen er et vestentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2004 på 3,51%, eller 68 timer pr. årsverk. Dette er en stor økning på 26 timer fra det laveste nivået i 1995. Side 12
B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Driftsresultatet er i 2004 på 6,5%. I 1997 var driftsresultatet på 7,7% (bilag 2B). Den negative utviklingen skyldes i stor grad utviklingen med stadig større RIF firmaer. Særlig gjelder dette firmaene med mer enn 50 årsverk som har en bedring sammenliknet med 2003, men likevel har en utfordring resultatmessig. Firmaene i gruppen 1-10 årsverk har en liten nedgang i driftsresultater, gruppene 11 til 50 årsverk og gruppen >50 årsverk har en pen økning i driftsresultatene fra 2003 til 2004 (bilag 5A og 5B). Resultat før skattekost 10 9 8 i % av omsetning 7 6 5 4 3 2 1 0 I 2004 var resultat før skattekost på 6,9%. Tilsvarende tall for 2003 er 5,4%. Side 13
Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 1995 til 2004. For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2004-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket med kr. 142, eller 28,9%. 650 600 kroner 550 500 450 400 RIAS KPI RIAS-tall 412 425 444 473 496 521 553 571 609 632 2004-tall i hht. KPI 490 499 509 528 540 551 572 584 615 632 Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til 2004-nivå. Omsetning pr. ansatt har fra 1995-2004 øket med kr 170590 eller 25,0%. kroner 870000 820000 770000 720000 670000 620000 570000 RIAS KPI RIAS-tall 572543 601077 643892 662826 683452 699825 751842 768000 803110 851056 2004-tall i hht. KPI 680466 706107 737765 739713 744129 739587 778344 784879 811104 851056 Side 14
Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til 2004- nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 21,6% i perioden 1995-2004, dvs. noe lavere enn økningen i omsetning pr. ansatt. Utvikling i samlede honorarinntekter kr/nbt 500 475 450 425 400 375 350 325 RIAS KPI Kostnadsutvikling Den mest markerte utvikling på kostnadssiden i perioden 1995-2004 har vært en jevn reduksjon i andelen kostnader arbeidskraft av totale driftskostnader. Dette er vist i bilag 2a og 2B. Etter omleggingen av spørreskjemaet i 1997 er det vanskelig å se noen klare utviklingstrekk, men fra 1995 til 2004 har kostnader arbeidskraft øket 26,9%, tilsvarende har honorarinntekter økt 21,6%. Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) kr/nbt 360,00 340,00 320,00 300,00 280,00 260,00 240,00 220,00 RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 75,2% 77,4% 71,5% 69,6% 70,2% 69,0% 69,9% 67,6% 67,7% 70,2% Side 15
C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld i % av aktiva 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf er andelen kortsiktig gjeld økende. Andelen langsiktig gjeld øker også noe. Andelen egenkapital synker tilsvarende. Forholdet mellom andel Omløpsmidler og Anleggsmidler har vært stabil fra 1995 til 2004. De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) skjedde fram til 1995. Med grunnlag i den teknologiske og økonomiske utviklingen som firmaene (særlig de store) har hatt de senere år, prioriterer firmaene drift og utvikling i firma. Firmaenes andel Kortsiktige gjeld øker og andel Egenkapital reduseres. Andelen Kortsiktig gjeld har aldri vært større enn den er i 2004. Dette har nok sammenheng med at mange av firmaene tok ut mye utbytte både i 2003 og 2004. Dette virker som skattemotiverte transaksjone utfra varslet endringer i utbyttebeskatningen. Tilsvarende trend gjelder andel Langsiktig gjeld. Denne utgjør nå 7,1% av passiva. I 1995 utgjorde andel Langsiktig gjeld 12,7% av passiva. Vi mener denne utviklingen har sammenheng med at RIF-firmaene i stor grad skiller ut eiendomsdriften i egne selskaper, eller selger fast eiendom, og konsentrerer ressurser på drift av rådgivervirksomheten. Utviklingen med økende andel Kortsiktig gjeld og redusert andel Egenkapital er bekymringsfull. Side 16