Levanger kommune Barn og familie Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: EBW 2016/7987 Dato: 07.03.2017 Høringsuttalelse NOU 2016:16 Ny barnevernlov Det vises til høringsnotat NOU 2016:16 Ny barnevernslov- Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Barnevernledernettverket i Nord-Trøndelag viser til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet den 07.11.16. Vi takker for muligheten til å bli hørt, og ønsker med dette å gi høringsuttalelse fra barnevernlederne i Nord-Trøndelag fylke. Barnevernledernettverket i Nord-Trøndelag (heretter BVNT) består av 8 barnevernledere som representerer barneverntjenestene følgende kommuner: Indre Namdal, Ytre Namdal, Midtre Namdal, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Værnesregionen og Levanger. De 8 barneverntjenestene dekker til sammen 25 kommuner, der 23 er i Nord-Trøndelag og 2 i Sør- Trøndelag. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag har også bidratt til denne høringsuttalelsen. Høringsuttalelsen følger kapittelinndelingen i NOU 2016:16 som beskrevet i høringsbrevet fra bld. Kapittel 2. BLNT vil bemerke at det kan gi et utydelig budskap når loven her kombinerer «Barn bør vokse opp i egen familie» med «så fremt at det ikke er forbundet med risiko og utrygghet». Barnevernloven er til for barn som opplever at å vokse opp i sin familie kan være forbundet med risiko, og har behov for beskyttelse nettopp fordi omsorgen ikke utøves til barnets beste. Trygghet, kjærlighet og forståelse inngår i forsvarlig omsorg, og må i loven være en rett for barnet. Kapittel 4. Lovstruktur, språklig og teknisk forenkling. BVNT støtter forslaget om ny lovstruktur. Vi anser at den nye strukturen medfører god struktur og oversiktlighet. Det sees som en styrke at lovreguleringer som anses å være viktigst for barn, er satt først. BVNT mener at det er bra at innspill fra barn og unge er tatt inn i loven. Videre er forenkling i språket til det gode for at barn og unge skal kunne forstå lovens mening, noe som har stor positiv betydning. Lovforslaget følger gangen i en prosess i barneverntjenesten, det gjør det bedre for alle parter å ha en forventning til hva som skal skje. Postboks 130Postboks 130
Levanger kommune - Barn og familie Side 2 av 6 BLNT mener at rettigheter og bruk av tvang under opphold barneverninstitusjon, bør være en del av loven, og ikke bare i forskrift. Bestemmelser om medvirkning må også ha en plass. BLNT ser positivt på at lovteksten har tatt ut begrep som har blitt stigmatiserende over tids bruk, og erstattet de med mindre stigmatiserende og mere forklarende begrep. Det er på tide å endre begrep slik at de er mindre stigmatiserende og mere i takt med tiden. BLNT vil bemerke at det også er på tide å skifte ut «fosterhjem» med «omsorgshjem», «fosterbarn» med «omsorgsbarn». Dette er i tråd med barn og unge i barnevernet sine innspill. I denne sammenhengen er det viktigst at de loven er der for er bekvemme med begrepene, det må gå foran voksnes behov for å holde fast ved det vante. Kapittel 5. Reguleringer av grunnleggende rettigheter og prinsipper. Barnet må være hovedpersonen i en ny barnevernlov, og BLNT er enig i at loven må ha en rettighetsbasert tilnærming. BLNT er enig i at lovens to grunnleggende normer må være barnets rett til omsorg og beskyttelse og barnets beste. Prinsippene skal være avgjørende for alle handlinger og beslutninger som berører et barn. Det er naturlig og riktig at barns rett til medvirkning tas tydelig i nytt forslag, det viser retningen barnevernets arbeid skal gå. BLNT mener forsvarlighetskravet har en plass i loven, og skal virke som et korrektiv til hvordan kommunene bemanner og organiserer sitt barnevernsarbeid. Det inngår i forsvarlighetskravet at det skal stilles krav både til tjenestens innhold, omfang og tidspunkt for når de ytes, samt at de som utfører arbeidet har nødvendige faglige kvalifikasjoner. Det er også foreslått at tiltakene i barnevernet ikke skal være mer omfattende enn nødvendig tas med i loven. Det er riktig at prinsippet om at tiltakene ikke skal gjøres mere omfattende enn nødvendig er tatt inn. BLNT støtter utvalget i at sentrale momenter for vurderingen av barnets beste felles inn i loven. Slik det står nå kan rekkefølgen på momentene tenkes å tillegges en viss betydning for vektingen. Det foreslås derfor at barnets behov for omsorg og beskyttelse, barnets sårbarhet og barnets synspunkter er de tre første momentene. Deretter kan rekkefølgen være slik lovutvalget foreslår. BLNT mener det er positivt at lovforslaget ikke har en nedre aldersgrense for barnets rett til medvirkning, at det konkretiseres at barnet har rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon og til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter både til barneverntjenesten og fylkesnemnda før det treffes vedtak, jf. 83 og 103. Samtidig blir barneverntjenesten pliktig til å dokumentere barnets medvirkning og barnets syn i barnets journal. Dette er viktige forbedringer av barnets grunnleggende rettigheter. Derimot synes det som om de yngste barna som ikke kan gi uttrykk for sine synspunkter rent språklig, er mindre ivaretatt. De omfattes ikke av bestemmelsen om medvirkning og heller ikke av bestemmelsen om samtale med barn i enerom i 9. Samtidig er både NOU 2016:16 og NOU 2012:5 tydelig på at observasjon av samspill, tilknytning og relasjonskvalitet bør være sentrale arbeidsverktøy i barnevernfaglige vurderinger. Etter kommunens oppfatning bør det derfor gå frem av 9 at barneverntjenesten og sakkyndige også kan gjøre
Levanger kommune - Barn og familie Side 3 av 6 observasjon av barnet og foreldrene sammen. Dette vil også medføre økt medvirkning fra de yngste barna. Det anses som positivt at lovforslaget har med egen bestemmelse om at barnevernet skal samarbeide med barnet og foreldrene, samt at tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Kapittel 7. Ansvar og trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse BLNT mener det er viktig at loven beskriver barneverntjenesten sine kjerneoppgaver til å gjelde å sørge for forsvarlig omsorg og beskyttelse når barnets omsorgssituasjon tilsier det, eller barnet utsetter sin egen helse eller utvikling for fare. Dagens lov stiller forventninger til barneverntjenesten som har vist seg svært vanskelig for tjenestene å innfri i kombinasjon med å ivareta kjerneoppgavene. Forebyggingsansvaret må ligge til kommunene, og tas tydelig inn i lovverk som omfatter de arene der alle barn er; barnehager, helsestasjoner og skoler. Barnverntjenesten vil da ikke ha et spesielt ansvar for å delta i forebyggende innsats rettet mot alle barn og unge i kommunen, og kan imøtekomme kravene til kjerneoppgavenes områder i bedre grad enn tilfellet er i dag. For øvrig er kommunen enig i at det er nødvendig med en bestemmelse som sikrer at tjenestetilbudet rettet mot barn og familier er samordnet, og at det utarbeides en plan for kommunens forebyggende arbeid. Kommunen må imidlertid stå fritt til å organisere dette arbeidet innenfor de lokale forhold og behov. Videre er BLNT enig i at barn må ha mulighet til å få hjelp om behovet oppstår utenfor normal kontortid. Vi vil bemerke viktigheten av dette. Selv om kommuner allerede i dag har ansvar for å gi rett hjelp til rett tid, er det vår erfaring at dette tolkes og utøves svært ulikt i kommunene. Fortsatt er det mange kommuner som ikke har en organisert beredskap utenfor kontortid. Dette må lovfestes, og det må utarbeides tydelige retningslinjer som sier noe om hvordan dette skal utøves, både organisatorisk og faglig, og knytte dette opp mot forsvarlighetsprinsippet. Akutte saker fordrer rask behandling og med lange reiseavstander i kommuner eller i interkommunale ordninger, er det utfordringer. Her trengs konkrete føringer fra myndighetene for å sikre lik rett. BLNT ser det som en praktisk utfordring dersom påtalemyndigheten fratas muligheten til å fatte vedtak i hastesituasjoner, og ønsker at dette ikke tas bort. Det vil ha store konsekvenser der kommuner i stor avstand bruker felles barnevernvakt, noe som er utbredt utenfor de største byene. Det vil være et stort tilbakeskritt, og lite tjenlig for barn og unge, dersom myndigheten legges kun til barnevernleder. Utvalget har gjort en omfattende og grundig vurdering av om barn bør gis en rett til barneverntjenester. BLNT er enig i at innføring av en rett til barneverntjenester kan medføre at barn i større grad blir bevisst seg selv som rettighetssubjekt, og vil gjøre det lettere for barn å henvende seg til barneverntjenesten for hjelp. Noe som må være et mål. Kapittel 8. Særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern. Det er viktig å sikre barn og unge tilgang på hjelp fra begge sektorer til samme tid, når det ut fra barnets og familiens behov er nødvendig og forsvarlig. En utredning av en «barnevernhelsereform» må kunne legges til grunn for å tydeliggjøre ansvarsforholdene bedre enn i dag, slik at skyving av ansvar unngås, og reelt samarbeid kan oppstå. BLNT vil i
Levanger kommune - Barn og familie Side 4 av 6 denne sammenhengen bemerke viktigheten av å klargjøre ansvarsforholdene mellom barnevern- og helsesektoren. Tydeligere ansvarsforhold kan også bidra til en økt gjensidig respekt for sektorenes ulikhet i kompetanse og mandat. I Nord- Trøndelag har det siden høsten 2015 pågått et prosjekt der barneverntjenestene i kommunene og BUP har samarbeidet om undersøkelse/utredning i en akuttfase på 3 uker. Samarbeidet har vært krevende i organisatorisk sammenheng, noe som kan relateres til de to sektorenes ujevne «eierskap» til prosjektet. I daglig praksis har det vist seg å være svært positivt for barn og unge i fylket med dette tilbudet, og sektorene har lært mye av og om hverandres arbeid. Ut fra disse erfaringene ønsker BLNT å påpeke viktigheten av en likeverdig tverrfaglig tilnærming i en eventuell utredning. Vi ønsker en slik utredning velkommen og nødvendig. Selv om dagens lov gir muligheter for samarbeid mellom sektorene, innenfor rammene med taushetsplikt og medvirkning, anser BVNT det som hensiktsmessig å ta inn nærmere presisering av felles ansvar i både helselovgivningen og barnevernlovgivningen. Lovpålagte samarbeidsavtaler vil kunne forplikte helseforetak og kommuner på et overordnet styringsnivå, noe BVNT mener vil være en større sikring av samarbeid. Kapittel 9. Melding til barneverntjenesten og barneverntjenestens undersøkelser- krav til dokumentasjon. BLNT støtter flere av forslagene som utvalget foreslår. Mottatte meldinger må gjennomgås og vurderes fortløpende og at man samme dag må vurdere om meldingen krever hasteflytting eller andre hastetiltak. Forslagene om at det innføres krav i loven til begrunnelse knyttet til henleggelser av meldinger, at det skal foreligge en plan for undersøkelse, at det skal gjennomføres en systematisk og tilstrekkelig grundig undersøkelse for å kunne forstå barnets helhetlige situasjon og behov støttes. Forslaget om krav til journal for hvert barn støttes. Det bør også stilles krav til en skriftlig undersøkeleserapport. Undersøkelser gir barneverntjenesten en mulighet til å gripe inn i barn og familiers liv, og dokumentkravet må speile det ansvaret og den myndigheten som er tillagt barneverntjenesten sitt undersøkelsesarbeid og styrke rettsikkerheten til barn og familier. Utvalgets forslag om å lovfeste at undersøkelsen er gjennomført når barneverntjenesten har 1. a) besluttet å henlegge 2. b) truffet vedtak om tiltak 3. c) tiltrådt sak for fylkesnemnda BLNT foreslår at a og b slås sammen til : «truffet vedtak om henleggelse eller tiltak», slik at det står i sammenheng med utvalgets forslag om at henleggelse av undesøkelse anses som et enkeltvedtak. Videre bør ordlyden i c) endres til «når begjæring om tiltak er sendt til fylkesnemnda» Kapittel 11. Tiltakene i barnevernet. Punkt 12.7.3 slår fast at kommunene har beredskapsplikt hele døgnet. Mange kommuner har løst dette gjennom tilslutning til barnevernvakter som omfatter flere kommuner. BLNT vil i
Levanger kommune - Barn og familie Side 5 av 6 det følgende begrunne hvorfor nettverket er kritisk til forslaget om å «frata påtalemyndigheten kompetansen til å treffe hastevedtak». Det foreslås at påtalemyndigheten ikke lengre skal ha vedtakskompetanse, men at denne skal ligge til barnevernleder/stedfortreder. En slik løsning vil i praksis gjøre det svært vanskelig å fatte hastevedtak på natt, helg og høytid. Det vil bety at barnevernleder/stedfortreder vil måtte være alltid tilgjengelig. Dette mener vi er en sårbar og uholdbar ordning som ikke står seg i sammenligning med andre vakt- og beredskapsordninger i samfunnet. Barn og unge skal være sikret hjelp. Barnevernvaktordninger er en kvalitativt god løsning for å ivareta barnevernets beredskap. Barnevernvakta må kunne gjennomføre og koordinere hasteflyttinger. Det må da også legges til samme organ å formelt fatte hastevedtakene. Dersom barnevernledere/stedfortredere personlig må godkjenne vedtak svekkes barnevernvaktenes eksistens, fordi barnevernleder/stedfortreder likevel blir bundet til å alltid være tilgjengelig. Videre vil det kunne ha betydning for barnevernlederrollen. Vi foreslår heller at det utarbeides retningslinjer for samarbeidet mellom politiet og barnevernet, som konkretiserer og beskriver samarbeidet mellom barnevernvakt og politiet. Politiadvokatenes juridiske kompetanse styrker rettsikkerheten når det fattes hastevedtak. Barnevernvakten har barnevernfaglig kompetanse og bruker påtale til å drøfte om vilkårene i loven er oppfylt. Det bør i en evt. retningslinje for samarbeidet mellom instansene stilles krav om kompetanseheving i politiet, fremfor at vi sier at den ikke finnes og ergo må man finne andre - og slik vi ser det - dårligere løsninger. Riktig kompetanse hos påtalemyndigheten kombinert med barnevernvaktenes barnevernfaglige kompetanse mener vi sikrer forsvarlige beslutninger i hastevedtak. Det er også praktiske fordeler med dette, da barnevernvakt og påtalemyndighet arbeider samtidig. BLNT ber om at ordningen med at påtalemyndigheten kan fatte vedtak opprettholdes, alternativt at det kan gis delegasjon til å fatte vedtak til barnevernvaktene som instans. Da må det trolig finnes en definisjon på hva som kan betegnes som en barnevernvakt og ikke. Å delegere vedtaksmyndighet til barnevernleder eller barnevernvaktleder personlig vil føre til samme problematikk med stedsbundethet. Kapittel 13. Kontakt og samvær. BLNT støtter utvalgets forslag til samvær og mener at det er viktig at barneverntjenesten plikter å tilrettelegge for kontakt og samvær ved å utarbeide planer for samvær og kontakt. Videre anses det å være greit at fylkesnemnda beslutter samvær der partene er uenige. BLNT vurderer at en må ha som formål at barnet ikke skal få økte belastninger som grunn av at mange ønsker og mener de har krav på kontakt og samvær. Dersom mange personer gis rett til kontakt og anledning til å igangsette prosesser for fylkesnemnda hver 12. måned, vil det virke forstyrrende inn på barnets behov for ro og stabilitet i fosterhjemmet. Dette kan motvirke at barnet utvikler en nødvendig tilhørighet til fosterhjemmet. Lojalitetsvansker kan også komme som følge av et slikt press, og kan gjøre hverdagen vanskelig for barnet. Kommunen mener derfor flertallets forslag er for omfattende
Levanger kommune - Barn og familie Side 6 av 6 BLNT støtter mindretallets forslag om hvem som har rett til å fremme sak om samvær og støtter deres begrunnelse for dette. Utvalgets forslag om at flere har rett til kontakt med barnet, og til å klage avgjørelser om kontakt inn for fylkesnemnda vil medføre en vesentlig større arbeidsmengde for barneverntjenesten. Det vil også øke utgiftene til advokat. Kapittel 16. Partsrettigheter og ordninger som sikrer barnet prosessuelle rettigheter. Utvalgets forslag om å gi barn partsrettigheter ned til 12 år støttes ikke av BLNT. Vår oppfatning er at dersom fra fylte 12 år gis partsrettigheter, kan det etter kommunens oppfatning medføre økt risiko for at enkelte barn utsettes for mer press og psykologisk tvang fra sine omgivelser. Dette må igjen sees i sammenheng med barns rett til beskyttelse, og BLNT anser det ikke å være god beskyttelse for barn å gi partsrettigheter fra fylte 12 år. Det kan skapes gode muligheter for medvirkning og samarbeid i hele barnevernprosessen for barn mellom 12 og 15, uten uten partsstatus. I stedet kan barn under 15 år som ønsker å opptre som part, i større grad innvilges partsretter ved behandlinger i fylkesnemnd og tingrett, etter en vurdering om barnets modenhet tilsier at det er forsvarlig for barnet. Utvalget har foreslått at det tas inn en egen bestemmelse i barnevernloven der det er adgang til å nekte dokumentinnsyn dersom dette kan medføre skade eller fare for barnet eller andre. Det tydeliggjøres da at hensynet til å verne barnet eller andre kan medføre unntak fra innsynsretten. BLNT er enig i utvalgets forslag. Det er foreslått at funksjonene til talsperson, tillitsperson og tilsyn med barn i fosterhjem samles hos en person som kalles trygghetsperson. BLNT støtter forslaget i prinsippet, men mener det må være barnevernets ansvar å vurdere om personen som barnet peker ut er egnet til å ta på seg de viktige oppgavene. BLNT ser at det kan være en fordel om oppfølgingen av trygghetspersonen gjøres av en instans utenfor barneverntjenesten, men ser at dette kan bli svært byråkratisk og langt unna barnet dersom dette legges til fylkesmannen slik som det er gjort med vergeordningen. Høringen fra barnevernledernettverket i Nord-Trøndelag, ble sendt inn elektronisk innen høringsfristen 30.01.17 Med hilsen Eli Bjøraas Weiseth Barnevernleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.