NOTAT til Asplan Viak AS Postboks 113 4575 LYNGDAL Kristiansand 13.03.2012 Vår ref. 316 Røssevika Deres ref. Kåre Kalleberg Røssevika industriområde i Farsund kommune. Vurdering av rasfare i fjellskjæringer og forslag til sikringstiltak. På oppdrag fra Kåre Kalleberg i Asplan Viak foretok jeg en befaring på stedet den 7.03.2012. Ole Andre Tollisen fra Farsund kommune og representanter fra Brødrene Thorkildsen as og TT-anlegg deltok under befaringen. Generelt I området sette under ett varierer bergartene mye, noen steder har skjæringene en gneis med utpreget parallellstruktur og tett oppsprekking etter foliasjonen. Andre steder er det en mørk anortositt / charnokitt med et annet sprekksystem. Bergarten charnokitt kan ha indre spenninger som gjør at man får mer enn normal oppsprekking etter at den er frigjort i en skjæring. I hele området er sprekkene plane og gjennomsettende slik at man lett får utfall av blokker av forskjellig størrelse i fjellskjæringene. Nedre del av området (Tomt 8, 9, 21 og 22) Grensen mellom øvre og nedre del av området er markert med rødt på kartutsnittet ved siden av. I den nedre del av området er tomtene ferdig planert - til kt 23 for tomt nr 8 og til kt 24 for tomtene 9, 21 og 22. Øvre del at industriområdet skal planeres på kt 32,8, men sprengningen gjenstår ennå i grensen mot det nedre området. (Rød markering på kartet) Når sprengningen er gjort blir altså høydespranget 8,8 meter. Fjellskjæringen mot reguleringsgrensen i øst er opp til ca 25 meter på det høyeste. Fjellsiden ovenfor selve skjæringen er bratt og kupert med morenemasser i forsenkningene. 1
Forslag til sikring Sikringsforslaget her må anses som en orientering om anbefalte metoder og mengder. Nøyaktig oppmerking og oppmåling bør gjøres når de konkrete sikringsarbeidene settes i gang, blant annet ved hjelp av lift. Generelt gjelder at alle skjæringene må spettrenskes og helst også spyles før videre sikring utføres. Med henvisning til vedlagte fotos nr 1 til 6 er anbefalt sikring kommentert nedenfor. Bilde nr 1 Bildet viser skjæring mot tomt nr 8. Røde stjerner viser antatt behov for fjellbolting, til sammen ca 20 stk. I tillegg vil det sannsynligvis være behov for sikring med steinsprangnett helt nord i skjæringen. Området er antydet med grønn stipling. Moreneskråninger øverst trenger noe mer bearbeiding for å bli stabile. Dersom gresset ikke etablerer seg, kan det være nødvendig å bruke erosjonsnett eller å dekke skråninger med myrjord. Avslaking av skråninger kan også være aktuelt. Det trengs også erosjonssikring i tilknytning til bekken som renner bak toppen av nedre fjellskjæring. (Steinplastring eller sikringsnett.) Bilde nr 2 Bildet viser skjæring mot tomt nr 20. Her vil det være behov for ca 15 fjellbolter. Moreneskråninger øverst trenger sikring med erosjonsnett (MacMat eller liknende). Dette er markert med grønn stipling på bildet. Bilde nr 3 Bildet viser område bak telt på tomt nr 9. Det vil her være behov for ca 10 fjellbolter. Bilde nr 4 Bildet viser område i hjørnet i tomt 19. Man bør regne med behov for ca 10 stk fjellbolter som antydet med røde stjerner på bildet. I tillegg foreslåes steinsprangnett fra toppen av skjæring med ferdig høyde ned til ca 1,5 meter over nivået nede. Dette er markert med grønn stipling. Bekken på bildet får antakelig et annet løp, men dersom vannsiget blir permanent bør nettet trekkes litt ut fra fjellet her. (Monteres som isnett). Bilde nr 5 Bildet viser tomt nr 9 mot syd. Noen blokker bør sikres med fjellbolter, men dette må bestemmes endelig etter at platået ovenfor er sprengt ferdig. Nederst til venstre er det bygd en lav tørrsteinsmur. Denne muren forlenges som vis med blå påtegning. Muren bør minst være 1 meter høy og en avstand på minst 3 meter fra fjellet. Nedfall av mindre stein fanges opp bak muren. Bilde nr 6 Bildet viser fjellskjæringen mot litt av tomt nr 9 og mot tomtene nr 21 og 22. Fjellet er tett oppsprukket på hele strekningen og bør sikres med steinsprangnett på hele strekningen etter at fjellet er sprengt til riktig nivå i tomteområdet ovenfor. Den aktuelle del av skjæringen er ca 130 meter lang, men omtrent midt på er det en forsenkning i fjelloverflaten og det er bygd opp en tørrsteinsmur. Det monteres ikke nett der muren er. Over tørrsteinsmuren er det nå løsmasser. Stabiliteten av disse massene må vurderes etter at det er sprengt til riktig nivå ovenfor. I tillegg til steinsprangnettet kan det i utgangspunktet regnes med ca 30 fjellbolter. Bolteplassering og nøyaktig antall må avgjøres senere. 2
Antatte mengder i nedre del av området. Omfattende arbeid med fjellrensk (spettrensk). Helst også vannspyling. Regn med 100 stk fjellbolter. 10 % 1,5 m lange, 30% 2,4 m lange, 50% 3 m lange og 10% 4 m lange Steinsprangnett ca 800 m 2 ( Inkl deler montert som isnett og erosjonssikring) Ca 30 m 2 tørrsteinsmur Øvre del av området (tomt nr 15, 16, 19 og 20) Det meste av sprengningsarbeidene er utført mot de permanente skjæringsveggene i tomt nr. 20, 19 og 16, ellers vil sprengningsarbeidene pågå i tiden fremover. Skjæringsveggene er stort sett over 15 meter høye, men når opp i ca 30 meter på det høyeste. Skjæringsveggene som hittil er sprengt har fått varierende grad av utfall (overfjell) og det er vanskelig å få stabil fjellvegg med maskinrensk. Forsøk med halv avstand i konturhullene (1,25 meter) har ikke gitt merkbart bedre resultat. Varierende og ugunstig spekkemønster og generelt dårlig stabilitet i fjellet gjør at man ikke har svært mye å hente på tettere oppboring og svakere ladninger i konturen. Skjæringsveggene vil uansett bli ustabile og kreve svært store sikringsmengder dersom man skal kunne unngå rasfare. Fanggrøft 3
For å unngå rasfare inne på tomteområdet vil jeg derfor anbefale at det i hovedsak sikres med ei fangrøft/fangmur under skjæringen slik det er forsøkt illustrert på skissene på forrige side. Fanggrøft kan anordnes med en 1,5 meter høy støttemur med jordfylling på baksiden slik skissene viser. Grøften kan også legges under tomtens planeringsnivå, men dette vil gi effekt som en høyere og mer ustabil skjæring samtidig som avgrensing mot ikke rasfarlig område utenfor grøften lett kan bli mer diffus. Dersom det velges en løsning med mur kan denne med fordel prefabrikkeres i seksjoner slik at man slipper manuelt arbeid under rasfarlige områder. Dersom man velger å sette muren 4,5 meter fra fjellveggen nede, forutsettes at nedfall av større og mindre stein og is fra høyder opp til 18 meter blir fanget opp. Dersom Skjæringen er mer enn 18 meter må det henges et sikringsnett/ledenett fra toppen og ned til ca 15 meter over planert nivå nede. Nettet må forankres meget godt i toppen (20 mm øyebolter c/c 1,5 m og 10 mm toppvaier). I prinsippet kan nettet henge løst nedover fordi det bare skal bremse og lede fallende stein, men det må likevel få enkelte forankringsbolter slik at det blir hengende nær fjellet og er stabilt i vind. Der det er vannsig og fare for at det bygger seg opp store mengder is bør nettet monteres som isnett med samme toppforankring som for nettet ellers. Skjæringshelling Målt fra bunnen av skjæringen trengs like bred fanggrøft for skjæringshellinger mellom 2:1 og vertikalt. For å få mest mulig nyttbart areal i forhold til fjellmassene som tas ut burde derfor fjellkonturen planlegges nesten vertikal. Både estetisk og sprengningsteknisk er det normalt å foretrekke litt helling, og jeg vil derfor foreslå at konturhullene får en helling på 10:1. Tilleggssikring I tilegg til fanggrøft og nett som beskrevet ovenfor vil det være nødvendig å sikre store fjellblokker og fjellpartier som kan sprenge nettet og/eller ødelegge fangmuren. Generelt gjelder også at alle skjæringene må spettrenskes og helst også spyles før videre sikring utføres. Med henvisning til vedlagte fotos nr 7 til 12 er anbefalt sikring kommentert nedenfor. Det er antydet et behov for til sammen ca 120 fjellbolter, men antallet vil ventelig stige noe når fjellet vurderes nærmere fra lift. Sikringsforslaget her må anses som en orientering om anbefalte metoder og mengder. Nøyaktig oppmerking og oppmåling bør gjøres når de konkrete sikringsarbeidene settes i gang, blant annet ved hjelp av lift. Bilde nr 7, 8 og 9. Røde stjerner viser steder der det kan være behov for fjellbolter (53 stk). Det må regnes med hovedsakelig 3 og 4 meters bolter. Fangmur og ledenett er ikke tegnet inn på bildene. Bilde nr 10 Det er her merket av et fjellparti som jeg anbefaler sprenges ned. Partiet er avgrenset av to markerte slepper med ganske sterk stigning bakover. Sprengningen bør legges an slik at fjellet brytes inn til disse sleppene. Etter sprengning vil det helt sikkert bli behov for noe fjellbolting, dette er antydet med de 12 røde stjernene. 4
Bekken som kommer ned litt lenger til venstre på bildet eroderer i morenemassene og det må derfor gjøres et arbeid for å stabilisere massene her. Om mulig kan løsmassene avslakes bakover slik at det kan steinplastres i bekkeløpet. For å få plass til turvegen ovenfor er det kanskje nødvendig å bygge en tørrsteinsmur ytterst og å legge bekken i rør. Bilde nr 11 Fjellskjæringen er her svært oppsprukket og løs. Dersom man ikke kan renske seg lenger bakover mot reguleringsgrensen må man forsøke å binde fjellet sammen med fjellbolter så godt dette er mulig. Siden det her er mange åpne sprekker vil boltearbeidet være vanskelig, og det er derfor mulig at man først må påføre sprøytebetong (ca 15 cm gj.sn. tykkelse) og siden bolte gjennom sprøytebetongen. Det antas behov for ca 30 fjellbolter. (Kanskje innestøpte bolter fungerer best her) Bilde nr 12 Der bildet viser bart fjell i skjæringen er fjellet (charnokitt) ganske massivt, men har et uheldig sprekkesett som faller ca 60 o utover mot tomten. Sleppene gir risiko for store utfall av fjellet og det må derfor regnes med behov for en del fjellbolter også her. Antatte mengder i det øvre nivået Så langt skjæringen er sprengt antas et behov for ca 150 fjellbolter. Det fleste boltene må være 3 meter eller lengre. I utgangspunktet bør det regnes sammenhengende fangmur under skjæringene, men det kan senere vurderes om den kan sløyfes enkelte steder. Arealet av sikringsnett/ledenett må beregnes på grunnlag av skjæringehøyder. Agder Bergkonsulent Med hilsen Egil Tveide Ingeniørgeolog 12 bilder med påtegning vedlegges. 5