forurensningstilsyn 5Y942679 Gradering: Open Status: Final
forurensningtilsyn 5Y942679 Gradering: Open Status: Final
forurensningtilsyn Innhold 5Y942679 1 Status...3 1.1 Oversikt over feltet...3 1.2 Aktiviteter i...4 1.3 Gjeldende utslippstillatelser...4 1.4 Overskridelser utslippstillatelser / avvik...4 1.5 Status forbruk...4 1.6 Status produksjon...5 1.7 Status på nullutslippsarbeidet...6 1.8 Utfasingskjemikalier...8 2 fra boring...1 2.1 Vannbasert borevæske...1 2.2 Oljebasert borevæske...1 2.3 Syntetisk borevæske...11 2.4 Importert borekaks fra andre felt...11 2.5 Boreaktiviteter...11 3 av oljeholdig vann...12 3.1 av olje og oljeholdig vann...12 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann...15 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...2 4.1 Samlet forbruk og utslipp...21 4.1.1 Samlet forbruk og utslipp...22 4.2 Forbruk og utslipp splittet på bruksområder...22 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A)...22 4.2.2 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B)...24 4.2.3 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C)...25 4.2.4 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)...25 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E)...26 4.2.6 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F)...26 4.2.7 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)...27 4.2.8 Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H)...27 4.2.9 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring...28 5 Evaluering av kjemikalier...28 5.1 Oppsummering av kjemikaliene...29 5.2 Borekjemikalier...3 5.3 Produksjonskjemikalier...31 5.4 Injeksjonskjemikalier...32 5.5 Rørledningskjemikalier...32 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...33 5.7 Hjelpekjemikalier...34 5.8 Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen...35 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...35 1
forurensningtilsyn 5Y942679 5.1 Reservoarstyring...36 5.11 Utvikling...36 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier...36 7 til luft...38 7.1 Forbrenningsprosesser...38 7.2 ved lagring og lasting av råolje...39 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...4 7.4 Forbruk og utslipp av gassporstoffer...4 8 Akutte oljeutslipp...41 8.1 Akutte utslipp av kjemikalier...41 8.2 Akutte utslipp til luft...41 9 Avfall...42 9.1 Farlig avfall...42 9.2 Kildesortert avfall...44 1 VEDLEGG...45 2
forurensningtilsyn 5Y942679 1 Status 1.1 Oversikt over feltet Tabell 1.1 Oversikt over feltet Blokk og Blokkene 33/9 og 33/12 utvinningstillatelse 37. Tildelt 1973. utvinnings tillatelse Norsk andel av feltet er 85,47 %, britisk andel 14,53 %. Fremdrift Godkjent utbygd i Stortinget: Juni 1976. Produksjonsstart: November 1979 Operatør Statoil ASA Rettighetshavere Statoil ASA 44,34 % Esso Expl. & Prod. Norway AS 21,37 % Norske Conoco A/S 1,33 % A/S Norske Shell 8,55 % Conoco (UK) Ltd. 4,84 % Chevron UK Ltd. 4,84 % BP Petroleum Development Ltd. 4,84 % Enterprise Oil Norge AS,89 % Utvinnbare reserver (Norsk andel) Opprinnelig: Resterende per 15.1.4: 565,91 mill Sm 3 olje 23,9 mill Sm 3 olje 57,6 mrd Sm 3 gass 4,17 mrd Sm 3 gass 14,91 mill tonn NGL 1,47 mill tonn NGL Driftsorganisasjonen er lokalisert i Stavanger. Hovedforsyningsbase: Coast Center Base, Sotra og Florø ble påvist i 1974. Feltet er lokalisert på grenselinjen mellom norsk og britisk kontinentalsokkel. er bygget ut på ca 145 meters dyp med tre fullt integrerte plattformer med understell og lagerceller av betong. Plattformene har en samlet behandlingskapasitet på 85. fat per dag. Hver av plattformene er tilknyttet en lastebøye for utskipning av stabilisert olje til tankskip. Produksjonen fra de tre plattformene kom i gang i henholdsvis november 1979, november 1982 og juni 1985. Gassalget startet i oktober 1985. Den norske andelen av gassen er solgt til et konsortium av kjøpere på kontinentet og ilandføres via Statpipe- og Norpipe-rørledningene til Emden i Tyskland. Den britiske andelen av gassproduksjonen er solgt til BGC og ilandført til Storbritannia i FLAGS-rørledningen (Far North Liquids and Associated Gas System). Transport av olje er organisert i K/S Statfjord Transport, hvor Statoil har en 5 prosent deltakerandel. Det er inngått en avtale mellom de britiske og norske rettighetshavere om felles utnyttelse av feltet. Operatøransvaret for utvinningstillatelse 37 og det samordnede ble overført fra Mobil til Statoil 1. januar 1987. 3
forurensningtilsyn 5Y942679 Olje og gass fra feltene Snorre, Sygna, Statfjord Øst og Statfjord Nord behandles og transporteres ut fra Statfjord-installasjonene. 1.2 Aktiviteter i Statfjord A var nedstengt for vedlikehold i tidsrommet 2. august til 4. september, mens Statfjord C var nedstengt for vedlikehold mellom 17. april og 8. mai samme år. Slike nedstengninger for vedlikehold holdes normalt annet hvert år. Statfjord B hadde siste vedlikeholdsstans i 23. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser stillatelsen for Statfjord inkluderer satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna. Søknad om rammetillatelse ble sendt den 3.5.22, etter ny mal fra SFT. Ny rammetillatelse er datert 2.12.22. Det er ikke søkt om noen nye utslippstillatelser for Statfjord i. 1.4 Overskridelser utslippstillatelser / avvik Det er ikke registrert noen avvik i forhold til utslippstillatelsen i. 1.5 Status forbruk Trykket i reservoarene på Statfjord opprettholdes ved injeksjon av vann og gass, enten i brønner hvor det alterneres mellom vann og gass (VAG-brønner) eller i egne dedikerte vann- og gassinjeksjonsbrønner. Tabell 1.a viser oversikt over forbruk av gass, vann og dieselolje. Dieselmengdene er oppgitt av Oljedirektoratet som innrapporterte mengder til CO 2 -avgift (halvårlig rapportering). For fakkel, brenngass og dieselforbruk henvises det til kapittel 7. 4
forurensningtilsyn 5Y942679 Tabell 1.a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 328 759 15 4 831 49 8 565 516 39 228 273 Februar 311 98 83 3 68 23 4 481 374 37 219 329 Mars 251 291 219 2 995 67 6 299 33 93 387 April 244 367 725 3 91 437 4 213 74 29 915 961 Mai 294 569 167 4 483 87 6 744 931 35 37 83 Juni 311 88 551 4 84 367 5 699 42 38 321 11 3 582 4 Juli 223 64 338 4 747 651 6 7 28 39 194 498 August 327 276 382 3 95 18 6 4 1 34 911 671 September 35 54 16 4 434 644 1 346 428 38 915 789 Oktober 257 59 837 4 878 424 5 296 152 4 875 347 November 271 918 481 4 739 31 4 532 33 39 655 533 Desember 263 327 368 4 59 433 6 86 16 39 36 854 * 3 389 775 127 51 946 221 74 311 378 446 818 573 3 582 4 * Tall for 2. halvdel av året mangler. 1.6 Status produksjon Tabell 1.b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 721 55 658 598 8 371 556 117 991 162 152 3 313 514 94 698 Februar 7 192 639 144 4 949 529 325 577 165 788 3 19 938 5 313 Mars 666 759 569 87 4 869 454 981 648 144 59 3 14 154 44 57 April 547 191 467 677 5 521 393 226 798 131 891 2 497 923 4 812 Mai 655 168 559 964 5 346 465 529 937 141 759 2 92 442 44 456 Juni 712 24 68 547 5 1 513 548 86 157 99 3 284 565 43 183 Juli 7 976 599 115 5 29 514 898 6 24 687 3 463 68 58 52 August 621 26 53 783 4 18 482 824 7 134 716 3 21 899 46 14 September 698 724 597 19 4 884 541 959 148 195 362 3 526 399 57 265 Oktober 672 176 574 5 5 151 551 472 484 246 527 3 55 871 75 937 November 675 8 576 886 4 31 563 28 557 28 985 3 671 443 67 557 Desember 687 924 587 96 4 876 547 621 5 21 52 3 871 67 69 91 8 58 673 6 97 234 62 55 6 114 714 576 2 14 85 39 425 823 693 154 Figur 1. viser historiske data for produksjon av olje fra oppstart i 1979, samt prognoser ut feltets levetid. Figuren er basert på geografisk splitt. Tallene representerer dermed total produksjon fra feltet uten hensyn til norsk og britisk andel. Oljeprognosene er 5
forurensningtilsyn 5Y942679 hentet fra innrapportering til revidert nasjonalbudsjett for 25, og innebærer at Statfjord A og B stenges ned i 212. Oljeproduksjon Statfjord, historikk og prognoser mill. Sm 3 oe 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 215 Figur1. - Produksjon av olje (mill. Sm3 oe) (uavhengig av ressurssplitt) 1.7 Status på nullutslippsarbeidet Status for pågående og planlagte prosjekter i nullutslippsarbeidet på Statfjord ble rapportert i egen rapport til SFT 1. juni 23, og i årsrapport for 23. Tabell 1.6 Status på nullutslippsarbeidet Innretning Teknologibeskrivelse Status aktivitet Implementeres Statfjord C Statfjord ABC Statfjord ABC Statfjord ABC innen Reinjeksjon av produsertvann 23 Utvidet reinjeksjon av produsert vann Ferdig juli 23 Fjerning av dispergert olje - Optimalisering av produsert vann rensing - Økt ledelsesfokus - Opplæring / motivasjon av prosesspersonell Optimalisering av kjemikaliebruk, drift av doseringsutstyr og utskiftning av kjemikalier - Utskifting av kjemikalier - Økt gjenbruk av vannbasert borevæske og redusert kjemikalieforbruk Vannløselige hydrokarboner og fenoler Se tabell 1.7 ang. utskifting av kjemikalier 25 Lavtrykksanlegg på Statfjord C V- 25 26 - C-Tour Statfjord ABC Rensing av oljeholdig sand Forlenget utslippstillatelse Kontinuerlig aktivitet Testing av C-Tour på vann med lavere trykk ble igangsatt på Statfjord C i mars. Ellers pågår planleggingen av C-Tour anlegg på Statfjord A, B og C som angitt i nullutslippsrapporten fra 23. 6
forurensningtilsyn 5Y942679 Arbeid med utfasing av svarte og røde kjemikalier har pågått hele året, og det er gjort betydelige framskritt siden 23. Det fins pr 31.12. ingen røde eller svarte kjemikalier som slippes til sjø i betydelige volumer. Det vises ellers til tabell 1.7, som gir en oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon i henhold til krav gitt av SFT. 7
forurensningtilsyn 1.8 Utfasingskjemikalier 5Y942679 Tabell 1.7 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Vilkår stilt dato Måldato for utfasing Nytt kjemikalie / Kommentar Borevæske - Oljebasert Bentone 128 2.12.22 31.12.27 (1) Ecotrol * Intern vurdering 16.5.23 1.12.25 Beredskapskjemikalie. Inngår i slamsystemet Paratherm (OBM). EMI-595 * Intern vurdering 18.8.23 31.12.26 Inngår i slamsystemet Paratherm (OBM). Emul HT Intern vurdering 31.12.27 (1) Inngår i slamsystemet OB WARP 16.5.23 Versatrol 2.12.22 31.12.27 (1) Versavert F 2.12.22 31.12.27 (1) Versavert PE 2.12.22 31.12.25 Versavert SE 2.12.22 31.12.25 Versamul NS 2.12.22 31.12.25 Testing av alternativ pågår Versacoat HF 2.12.22 31.12.25 Testing av alternativ pågår VG-Supreme * 2.12.22 31.12.27 (1) Versapro P/S * 2.12.22 31.12.27 (1) Brukes i LSOBM Versapac * Beredskapskjem. 31.12.27 (1) Sementeringskjemikalier CFR-3L 2.12.22 1.9.25 Bruk er redusert. Er i stor grad erstattet av FDP-C71-3L. Halad-344L * Intern vurdering febr. 23 1.1.26 Mer miljøvennlig (gult) alternativ er for tida ikke tilgjengelig. Halad-413L 2.12.22 1.1.26 Bruk er redusert. Er i stor grad erstattet av FDP-C73-3 (gult) Halad-6LE+ 2.12.22 1.1.26 Bruk forventes redusert ved bruk av FDP-C73-3. ZoneSealant 2.12.22 31.3.25 Zoneseal 3 (gult) er testet, men har lav temp.begrensninger Komplettering og brønnarbeid A266 * Intern vurdering 9.9.22 31.12.26 Korrosjonshemmer v/ kveilrør jobb. Biogrease LTLV * Intern vurdering 13.2.23 3.6.25 Aktuell i fbm intervensjon på SF sat. i 5. Champion SD132 / Gyptron SD132 2.12.22 31.12. Utfaset. Ny heter Gyptron SD25 (gul). CI-28 Intern vurdering 13.2.23 31.12.25 Korrosjonshemmer v/syrebehandling FRW-14 2.12.22 3.6. Utfaset. Ny heter FRW-16 (gul) Gyptron SA86A / Champion SA86A 2.12.22 1.4. Utfaset. Ny er Gyptron SA182 / Gyptron SA181 (begge gule) MCS-E 2.12.22 31.12. Utfaset. Ny heter MCS-J (gul) PSA-1 * Intern vurdering 31.12.25 23.1.23 Gjengefett Bestolife 3 2.12.22 31.12.27 Utfaset. Nytt heter Bestolife 31 Ultra (rød). Bestolife 31 Ultra 2.12.22 31.12.27 CATTS-11 * Intern vurdering 31.12.25 Brukes i fbm WAG 8
forurensningtilsyn 5Y942679 31.7.23 ELS 325 AG 2.12.22 31.12.25 OCR 325 AG 2.12.22 31.12.25 Jet Lube Kopr Kote* 2.12.22 Ikke angitt Utfaset Mercasol 633 SR (New version MMW) Intern vurdering 1.2.23 31.12.25 Først vurdert som gul, deretter som rød. Mercasol 63 TSC Intern vurdering febr. 23 BOP-væske Erifon HD 63 HP * Intern vurdering Ikke angitt 13.2.23 Stack-Magic 2ND* 2.12.22 / Ikke angitt 3.4. Produksjonskjemikalier DF328 2.12.23 Endret til 31.12. (Ombygging av separatorer på SFC er gjennomført TRN2. Test av miljøvennlig alternativ nov 22 og 23 var ikke vellykket) DMO86571 (Navnet er endret fra RP6571 ) EB 83 Ikke angitt Utfaset. Brukt 24 kg i (WAG), uten utslipp til sjø. Omklassifisert fra rød til gul, ref. mail fra Novatech Etter ombygging i TRN4 viser testing av nye skumdempere uke 49/5- at behovet for skumdemper er opphørt. Stenger forbruket 13.12., beholdes som beredskapskjem. Tatt ut av bruk 2.12., men beholder ca 16 liter på dagtank. Ingen erstatning. 2.12.22 Måtte tas i bruk på SFB Utfaset oktober (SFB), sammen med EB83 som erstattet med Phasetreat 682 delvis erstatning for Phasetreat 765 (gul). Beholdt som beredskapskjem. på SFA (ca 66 liter). Intern evaluering (erstattet EC2426A og Phasetreat 765) Ny frist for utfasing: 3.6. Vanninjeksjonskjemikalier Bactron B5555 2.12.22 Utfaset på SFB og SFC nov.23. Ikke fastsatt for SFA. Ny dato: 31.12.25 ble satt på utfasingsmøte den 14.juli Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Dyno KI-33 * 31.5.25 Hjelpekjemikalier CRW826 (Endret navn fra VN-6K)* Utfaset 1. nov., erstattet med Phasetreat 682 (gul). Dyno NC-59 (PLONOR) Statfjord A har foreløpig ikke lagerkapasitet for nitrat. 2.12.22 Utfaset på SFA i 21. Utfaset på SFB og SFC januar. Erstattet av NaOH,Plonor Oceaniv HW 443 2.12.22 Dato for utfasing ikke fastsatt. Brukes i fbm LWI på SF sat. Pelagic 5 (gul) kan vurderes som mulig erstatter. Ref GF. (1) Kjemikalier med egenskaper som faller innenfor kritierier for substitusjon, men disse er likevel prioritert lavt for substitusjon pga lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie, dvs. ingen regulære utslipp) * Kjemikaliet er ikke brukt på i 9
forurensningtilsyn 5Y942679 2 fra boring 2.1 Vannbasert borevæske Tabell 2.1 og tabell 2.2 gir en oversikt over data relatert til vannbasert borevæske brukt i på Statfjord hovedfelt (Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C). Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæskemasse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 33/12-B-27 448 34 18 33/9-A-35 A 647 488 159 33/9-C-38 A 543 285 257 1 638 1 113 525 Tabell 2.2 er ikke aktuell, fordi det ikke var noen boring med vannbasert borevæske på i. Vannbasert borevæske er brukt i forbindelse med tre brønnoperasjoner (P&A), én på hver av de tre installasjonene. Det var ikke noe utslipp til sjø av vannbasert borevæske på i. Årets forbruk av vannbasert borevæske er lavere enn fjorårets, 1638 tonn i mot 3947 tonn i 23. 2.2 Oljebasert borevæske Tabell 2.3 og tabell 2.4 gir en oversikt over data relatert til oljebasert borevæske i. Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæskemasse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 33/12-B-16 B 15 14. 1 33/12-B-16 C 821 667 18. 136 33/12-B-27 A 769 55 16.9 23 33/12-B-3 A 973 741. 232 33/9-A-12 248 149. 1 33/9-A-12 A 369 38. 61 33/9-A-26 A 71 68. 3 33/9-A-26 B 611 64 7.9 33/9-A-35 B 1 22 772. 43 33/9-C-12 B 16 93. 66 33/9-C-12 C 142 123. 19 33/9-C-27 A 148 19. 4 33/9-C-38 B 14 14. 5 724 4 391 42.8 1 29 1
forurensningtilsyn 5Y942679 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hull volum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert av borekaks borekaks til til andre felt sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks 33/12-B-16 B 33/12-B-16 C 6 656 378 1 135 1 135 33/12-B-27 A 4 762 289 866 866 33/12-B-3 A 4 576 226 678 678 33/9-A-12 33/9-A-12 A 2 767 178 535 535 33/9-A-26 A 33/9-A-26 B 2 234 11 331 331 33/9-A-35 B 4 39 259 777 777 33/9-C-12 B 33/9-C-12 C 1 62 39 117 117 33/9-C-27 A 33/9-C-38 B 972 17 51 51 27 419 1 497 4 491 4 491 Oljebasert borevæske er brukt til boring av 8 brønner, herav tre brønner på Statfjord A, tre på Statfjord B og to på Statfjord C, alle som sidesteg i gamle brønner. I tillegg ble oljebasert borevæske brukt i en P&A-jobb på Statfjord C. 2.3 Syntetisk borevæske Tabell 2.5 og 2.6 er ikke aktuelle, fordi det ikke var noen boring med syntetisk borevæske på i. 2.4 Importert borekaks fra andre felt Tabell 2.7 er ikke aktuell, fordi det ikke er importert borekaks fra andre felt i. 2.5 Boreaktiviteter Tabell 2.8 viser en oversikt over boreaktivitetene i. 11
forurensningtilsyn 5Y942679 Oljebasert Tabell 2.8 Boreaktiviteter Innretning Brønnbane Type Vannbasert Statfjord A 33/9-A-12 / A Brønnoperasjon/Boring P&A - 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord A 33/9-A-26 A / BT2 Brønnoperasjon/Boring P&A - 9 7/8 Statfjord A 33/9-A-35 AT2 / B Brønnoperasjon/Boring P&A * 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord B 33/12-B-16 BT2 / CT2 Brønnoperasjon/Boring P&A - 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord B 33/12-B-27 T2 / A Brønnoperasjon/Boring P&A 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord B 33/12-B-3 AT2 / AT3 Boring 9 7/8-9 7/8 Statfjord C 33/9-C-12 BT2 / C Brønnoperasjon/Boring P&A - 8 ½ Statfjord C 33/9-C-27 A Brønnoperasjon milling Statfjord C 33/9-C-38 A / B Brønnoperasjon/Boring P&A 5 7/8 * P&A betyr tilbakeplugging (Plug and Abandonment) Syntetisk 3 av oljeholdig vann 3.1 av olje og oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: - Fortrengningsvann/ballastvann fra lagertankene for olje. - Produsert vann som renses ved hjelp av hydrosykloner og flotasjonsceller - Åpent drenasjeanlegg hvor vann renses og blandes med ballastvann før utslipp til sjø. Status på renseanleggene Anlegget for injeksjon av produsert vann har vært i drift i store perioder av. I alt ble det injisert 1 955 373 m 3 produsert vann i, en liten økning i forhold til 23. Den injiserte oljemengde var på 24,8 tonn. Tabell 3.1 - av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentra sjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Ekspor tert vann mengde (m3) Impor tert vann mengde (m3) Vann i olje eksport ert (m3) Produsert 46 258 526 11.8 525 6.75 299 1 955 373 44 33 153 Fortregning 28 191 146 2.1 6 1.28 36 28 191 146 Drenasje.. 74 449 672 585 335 1 955 373 72 494 299 Olje fra sandspyling/jetting er beregnet som en del av utslippet som følger produsert vann. Dette inngår også i utregningen av månedlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon, som vist i vedlegg 1.2.1. C-Tour ble implementert på lavtrykksvann på Statfjord C i april, det vil si vann ut fra 2. trinn separator. Erfaringen med anlegget hittil har vært god. Konsentrasjonskrav på oljeholdig vann er ikke overskredet på noen av de faste plattformene på Statfjord i. 12
forurensningtilsyn 5Y942679 1.(og 2.) trinnss og test separator Til fakkel eller rekompresjon (SFA) HC-gass og vanndamp Til fakkel Fra lavtrykksseparator og testseparator (SFA) Hydrosykloner Avgassingstank Reinjeksjon (SFC) Flotasjonscelle (Ikke i bruk på SFC) Utløp til sjø Figur 3.1 Prinsippskisse av produsertvannutslippene (alle tre hovedplattformene) Renseanlegget for produsert vann er ellers i prinsippet likt for de tre plattformene. Gjennomsnittlig separeres mer enn 9 % av det produserte vannet fra brønnene ut i første trinns separator (innløpsseparator). Deretter renses vannet for olje ved hjelp av hydrosykloner. Vannet går deretter til avgassingstank før utslipp til sjø hvor ytterligere oljerester kan separeres fra utslippsvannet. De resterende ca 5 % av det produserte vannet har i hovedsak kommet fra testseparator og fra lavtrykksdelen av prosessanlegget. På Statfjord C behandles vann fra Statfjord C sine egne brønner, i tillegg kommer vann fra satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna. ene rapporteres samlet her, og ikke i egne årsrapporter fra satellittfeltene. På plattformene regnes ballastvann (fortrengningsvann), inkludert drenasjevann (spillvann), som en egen separat utslippsstrøm til sjø. Drenasjevannet måles altså som en del av ballastvannet. På Statfjord A, B og C ledes drenasjevannet til en slamcelle hvor olje etter en viss tid separeres fra vannet, og oljefraksjonen føres tilbake til råoljen i forbindelse med lasting. Drenasjevannet blandes med ballastvannet og slippes ut med dette. Måling av olje i drenasjevann/spillvann utføres på ballastvann på alle plattformene. Lang oppholdstid på cellene fører til at drenasjevannet avgir olje og dermed renses på denne måten. Estimert totalutslipp av olje fra Statfjord i i forbindelse med sandspyling var 29,2 tonn. Dette utgjorde 5,3 % av det totale oljeutslippet i forbindelse med produsert vann. Det er gjort nye målinger på Statfjord B og C på oljemengder som går til sjø i forbindelse med jetting. Disse målingene viser at oljeutslippet i forbindelse med jetting har gått ned. 13
forurensningtilsyn 5Y942679 Figurene nedenfor viser grafiske fremstillinger av utviklingen av vannproduksjon og tilhørende oljeutslipp. Produsert vann inklusive prognoser, Statfjord + satellitter mill. m3 prod.vann 6 5 4 3 2 1 1985 199 1995 2 25 21 215 Figur 3.2 Utvikling av mengde produsert vann 1985-212 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann 25, 2, mg/liter 15, 1, 5,, 199 1992 1994 1996 1998 2 22 26 Figur 3.3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann 1991-14
forurensningtilsyn 5Y942679 Utviklingen av totale mengder utsluppet olje tonn 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 199 1992 1994 1996 1998 2 22 26 Figur 3.4 Utvikling av total mengde utsluppet olje i produsert vann 1991- Figur 3.2 viser en økning i vannmengdene fra 23. Dette skyldes at antatt levetid er økt fra 29 til 212 på hovedfeltet. Som vist i fig. 3.3 er renseeffekten ytterligere forbedret fra 22 og 23. I tillegg er mengden injisert produsert vann øket. Dette har samlet resultert i et ytterligere redusert oljeutslipp (fig. 3.4). Måleprogram Prøver for olje i vann analyser samles opp 3 ganger i døgnet til en døgnprøve. Prøvetaking og analyse utføres av laboratorieteknikere på Statfjord A, B og C. Døgnprøvene analyseres på plattformlaboratoriene. Prøvene ekstraheres med pentan, og ekstraktet kromatograferes gjennom florisil før analyse på IR flatcelle (Infracall). Prøvene er kalibrert mot råolje fra den enkelte innretning, og analysert for innhold av dispergert olje. For å kunne rapportere oljeindeks i henhold til ISO standard 9733-2 er månedlige kontrollprøver analysert ved hjelp av ISO-standarden på kontrolllaboratorium. I henhold til rutine er kontrollprøver av produsert vann sendt til uavhengig laboratorium (PKS-lab på Mongstad) én gang månedlig. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse på de tre plattformene er utført på alle tre plattformene i (West-Lab). 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann Målinger av innhold av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra feltet er utført i. Produsertvannprøver tatt vår og høst er analysert, og veid gjennomsnitt brukt for rapporteringen. 15
forurensningtilsyn 5Y942679 Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er,2 ug/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra,5 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC- FID med "Headspace" injektor. Deteksjonsgrensen er henholdsvis,2 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og er analysert hos West-Lab etter metode basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) i henhold til Mod EPA 827. Deteksjonsgrensen er,1µg/l for NPD, og fenoler. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg, tabell 1.7.1 til 1.7.7. Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 524 86 Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen 268 835 Toluen 174 6 Etylbenzen 9 269 Xylen 51 832 54 535 16
forurensningtilsyn 5Y942679 Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann () Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* 16 656. C1-naftalen 2 234. C2-naftalen 7 326. C3-naftalen 4 713. Fenantren* 78. Antrasen* 33. C1-Fenantren 843. C2-Fenantren 738. C3-Fenantren 179. Dibenzotiofen 264. C1-dibenzotiofen 46. C2-dibenzotiofen 349. C3-dibenzotiofen 1.8 Acenaftylen*.2 Acenaften* 61.1 Fluoren* 458. Fluoranten* 8.9 Pyren* 24.7 Krysen* 6.4 Benzo(a)antrasen* 8.2 Benzo(a)pyren* 2.3 Benzo(g,h,i)perylen* 1.6 Benzo(b)fluoranten* 2.7 Benzo(k)fluoranten*.8 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.9 Dibenz(a,h)antrasen* 1.5 53 37. Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 52 46 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av prod. vann (Sum 16 EPA- (med stjerne)) 16 EPD- (med stjerne) (kg) 17 974 17
forurensningtilsyn 5Y942679 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 6 877 C1-Alkylfenoler 56 264 C2-Alkylfenoler 3 29 C3-Alkylfenoler 13 61 C4-Alkylfenoler 5 28 C5-Alkylfenoler 783 C6-Alkylfenoler 31 C7-Alkylfenoler 18 C8-Alkylfenoler 7 C9-Alkylfenoler 9 166 828 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 1 74 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 5812 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 65.9 Tabell 3.2.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 66 455 Eddiksyre 16 394 785 Propionsyre 1 893 223 Butansyre 375 23 Pentansyre 11 758 Naftensyrer 18 84 424 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann () Gruppe Forbindelse (kg) Arsen 44 Bly 86 Kadmium 3 Kobber 33 Krom 5 Kvikksølv 2 Nikkel 73 18
forurensningtilsyn 5Y942679 Gruppe Forbindelse (kg) Zink 3 551 Barium 37 639 Jern 287 73 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 25 582 191 9 av orgniske forbindelser Statfjord 6 5 Tonn 4 3 2 22 23 1 BTEX Sum NPD Sum 16 EPA- (med stjerne) Alkylfenoler (C1-C3) Alkylfenoler (C4-C5) Alkylfenoler (C6-C9) Figur 3.4 Sammenligning organiske stoffer 22 til Verdiene viser liten endring fra året før. Høyere verdier av BTX skyldes jevnt over litt høyere verdier målt på alle tre plattformene. 19
forurensningtilsyn 5Y942679 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5, av metaller, Statfjord 22 23, Kg/år Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*1 Jern*1 Ba*1 Figur 3.5 Sammenligning uorganiske stoffer 22 til Kommentarer til figur 3.5: En måling av sink på Statfjord B er unormalt mye høyere enn tidligere målte verdier. Det antas at dette høyst sannsynlig er feil, men verdien er tatt med i gjennomsnittet for. For at figur 3.5 ikke skulle få feil proporsjoner for de andre metallene, er verdiene for sink dividert med 1 (som de også er for barium og jern). 4 Bruk og utslipp av kjemikalier ene som rapporteres i dette kapitlet, stammer fra bore-/brønnoperasjoner og produksjon på Statfjord hovedfelt (plattformene Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C). I tillegg rapporteres kjemikalier som tilsettes i forbindelse med produksjonen fra Statfjord satellitter, på Statfjord C, hvor kjemikaliene også delvis slippes ut. I forbindelse med tre brønnoperasjoner på satellittfeltet Statfjord Nord (33/9-E-2 AH og 33/9-F-4 AH), ble kjemikaliene pumpet i brønnene fra fartøyet Viking Poseidon, med tilbakeproduksjon til Statfjord C. Kjemikalieforbruk disse tre jobbene er rapportert i årsrapporten for Statfjord Nord, mens utslipp er rapportert på Statfjord C. I forbindelse med en brønnoperasjon på Statfjord Øst (brønn 33/9-M-2 AH), ble kjemikalier tilsatt fra Statfjord C og tilbakeprodusert til Statfjord C. Både forbruk og uslipp av kjemikalier er i dette tilfellet rapportert på Statfjord C i denne rapport. Hydraulikkvæske, Oceanic HW 443, som slippes ut på bunnrammene i forbindelse med operasjon av ventiler på Statfjord satellitter, injiseres fra Statfjord C. Da det er vanskelig å anslå hvor mye av hydraulikkvæska som går til den enkelte havbunnsramme (SF Øst, SF Nord, og Sygna), er disse kjemikaliene rapportert som utslipp i årsrapporten for Statfjord hovedfelt (denne rapport). 2
forurensningtilsyn 5Y942679 Det kommer noen kjemikalier med produksjonsstrømmen fra Snorre A og Snorre B til Statfjord A og Statfjord B. Vannmengdene som følger denne oljen er små, men i perioder litt større fra Snorre A enn fra Snorre B. Det antas at alle kjemikalier som tilsettes på Snorre B, følger oljen slik at det ikke er utslipp på Statfjord B av disse kjemikaliene. Dette gjelder også oljeløselige kjemikalier fra Snorre A på Statfjord A. I dette kapitlet rapporteres kjemikaliemengder totalt, samt splitt innen hvert bruksområde. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen består av et regneark som ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregner mengde kjemikalier som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vannfordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF-skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger, blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket, beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalier forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: - Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. - Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. en ser bort fra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjons- og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. I vedlegg 1 tabell 1.5.1-1.5.9 er massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde vist etter funksjonsgruppe. 21
forurensningtilsyn 5Y942679 4.1.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 9 266 611 5 426 B Produksjonskjemikalier 3 311 1 946 112 C Injeksjonskjemikalier 2 817 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 3 33 2 811 F Hjelpekjemikalier 182 175 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 335 K Reservoar styring 18 879 5 878 5 538 Nedgang i totalt forbruk av kjemikalier på i forhold til 23 skyldes lavere aktivitet på boresiden i. Totalt utslipp øker med 492 tonn (9 %) i forhold til fjoråret. Nærmere forklaring om årsak er gitt i pkt 4.2.5, gassbehandlingskjemikalier. 4.2 Forbruk og utslipp splittet på bruksområder 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner er vist i tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare, fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er gitt i Vedlegg 1.5.1. 22
forurensningtilsyn 5Y942679 Tabell 4.2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid.4.15.1 2 Korrosjonshemmer..17. 3 Avleiringshemmer 78.3 94.1. 4 Skumdemper.4..2 5 Oksygenfjerner 6.3 3.94 2.8 8 Gasstørkekjemikalier 188. 15.. 11 ph regulerende kjemikalier 117. 12.6 51.8 12 Friksjonsreduserende kjemikalier.7.69. 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 4 989. 13.6 3 635. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 38.1 5.65 6.6 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 127..23 96. 2 Tensider 7.2.5 7.2 21 Leirskiferstabilisator 1.2 15.7. 22 Emulgeringsmiddel 122.. 98.1 23 Gjengefett 1... 24 Smøremidler 9.8. 9.5 25 Sementeringskjemikalier 735.. 21.5 26 Kompletteringskjemikalier 314. 253. 5.1 29 Oljebasert basevæske 1 928.. 1 492. 37 592. 61.2. 9 266. 611. 5 426. Fra og med år 23 er det laget egne årsrapporter fra Statfjord satellittfeltene. Tidligere år ble det laget en samlerapport for Statfjord inkludert satellittfeltene. Figur 4.2. viser forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier for og 23. 25 2 Bore- og brønnkjemikalier Tons/year 15 1 5 Forbruk 23 Figur 4.2 - Sammenligning, 23 -, bore- og brønnkjemikalier 23
forurensningtilsyn 5Y942679 Lavt utslipp sammenlignet med forbruk skyldes stor grad av injeksjon. Stor nedgang i kjemikalieforbruk i forhold til 23 skyldes lavere boreaktivitet i. 4.2.2 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Forbruk og utslipp av produksjon/prosess kjemikalier er gitt i tabell 4.3. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er gitt i Vedlegg 1.5.2. Kjemikalieforbruket for produksjon og vanninjeksjon følges kontinuerlig opp av prosessteknikere og føres på daglig logg i produksjonsdatabasen. Kjemikalieforbruket registreres delvis automatisk ved hjelp av nivåmålere på dagtankene (Statfjord A og Statfjord C). Produksjonskjemikalier som brukes på strømmer fra Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna, måles og rapporteres som en del av forbruket på Statfjord C. et foregår også her. Dette er derfor inkludert i denne rapporten. Tabell 4.2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 1 587 97 5.7 3 Avleiringshemmer 1 143 936 59.7 4 Skumdemper 76 3.5 6 Flokkulant 436 94. 15 Emulsjonsbryte 69 6.7 3 311 1 946 112. Figur 4.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra 2 til. Produksjonskjemikalier Tonn/år 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.3 - Sammenligning, 2 -, produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i er lavere enn fjoråret. Dette skyldes at H 2 S-fjerner for rapporteres sammen med gassbehandlingskjemikaliene. Det har vært en økning i forbruk av korrosjonshemmer, avleiringshemmer og 24
forurensningtilsyn 5Y942679 flokkulanter. Forbruket av emulsjonsbryter har gått ned, og det har sammenheng med økningen i forbruk av flokkulanter. 4.2.3 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det injiseres sjøvann på alle tre plattformene, samt på satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna. Kjemikalier tilsettes injeksjonsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier (SRB). Kjemikalieforbruk for vanninjeksjon registreres på samme måte som produksjonskjemikaliene. Injeksjonskjemikalier som brukes på strømmer fra Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna måles og rapporteres som en del av forbruket på Statfjord C. Tabell 4.2.3 - Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 2 367 4 Skumdemper 17 5 Oksygenfjerner 434 2 817 Figur 4.4 viser forbruk av injeksjonskjemikalier fra 2 til. Injeksjonskjemikalier Tonn/år 35 3 25 2 15 1 5 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.4 - Sammenligning, 2 -, injeksjonskjemikalier Forbruk av injeksjonskjemikalier i er lavere enn fjoråret. 4.2.4 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Det er ikke rapportert noe forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i. 25
forurensningtilsyn 5Y942679 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Metanol (hydrathemmer) som tilsettes i brønnstrømmene på satellittene og skilles ut på Statfjord C, rapporteres som gassbehandlingskjemikalie. Ved gassbehandling brukes trietylenglykol (TEG) i gasstørkeanlegget på Statfjord plattformene. I rapporteres også H 2 S-fjerner gassbehandlingskjemikalie (mot produksjonskjemikalie i 23). Tabell 4.2.5 - Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 7 Hydrathemmer 1 812 1 676 8 Gasstørkekjemikalier 4 32 33 H2S Fjerner 1 91 815 3 33 2 811 Det har vært en økning i forbruket av metanol fra 23 til. Dette skyldes blant annet at Statfjord C hadde revisjonsstans i. I en slik fullstendig nedstengning brukes store mengder metanol for å hemme hydratdannelse. Det har også vært en økning i forbruk og utslipp av H 2 S-fjerner fra 23. Det er også en tilsynelatende økning i utslipp av H 2 S-fjerner fra Snorre. Dette skyldes endring i forståelsen av disse kjemikalienes skjebne etter forbruk. Tidligere år er kjemikaliene rapportert som utslipp på Snorre A (se kapittel 4.2.8). Figur 4.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier fra 2 til. Gassbehandlingskjemikalier Tonn/år 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.6 - Sammenligning, 2 til, gassbehandlingskjemikalier 4.2.6 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Det er i tabell 4.7 gitt en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i hjelpeprosessene på feltet. 26
forurensningtilsyn 5Y942679 Tabell 4.2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 4.3 2.2 3 Avleiringshemmer 5.3. 9 Frostvæske.6.6 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 13. 13. 27 Vaske- og rensemidler 68.6 68.6 182. 175. Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp fra 2 til er vist i figur 4.7. Hjelpekjemikalier Tonn/år 4 35 3 25 2 15 1 5 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.7 Sammenligning, 2 til, hjelpekjemikalier Det har vært en liten nedgang i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier sammenlignet med 23. 4.2.7 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Det tilsettes ikke kjemikalier i eksportstrømmen fra. 4.2.8 Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Statfjord A mottar olje og gass fra Snorre TLP for ferdigprosessering og videre transport. I tillegg overføres stabilisert råolje fra Snorre B til Statfjord B for lagring og videre transport. Oljen inneholder kjemikalier som dermed overføres til. Mengder som er rapportert som utslipp i tabellen nedenfor, er rapportert som forbruk på Snorre. 27
forurensningtilsyn 5Y942679 Tabell 4.2.8 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 11 2 Korrosjonshemmer 134 13 Voksinhibitor 1 33 H 2S Fjerner 189 335 et kan se ut til å ha økt betydelig siden 23. Dette skyldes blant annet at en gjennomgang av bruk av H 2 S-fjerner på Snorre A har gitt ny forståelse om at H 2 S- fjerner tilsatt prosessen følger eksportoljestrømmen over til Statfjord A. 4.2.9 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring Det er ikke injisert vannsporstoffer på Statfjord hovedfelt og satellitter i. 5 Evaluering av kjemikalier Klassifisering av kjemikalier, samt stoff i kjemikalier, er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Unntak er noen kjemikalier som foreløpig ikke er etablert i Chems, andre kommer ikke til å bli brukt mer og vil derfor ikke etableres i Chems. Hydraulikkvæska Oceanic HW 443 er tilsatt,3 vekt % av fargestoffet Fluorescein før utsendelse til innretningene. Dette er ikke angitt i HOCNF for kjemikalienet. HW 443 er omklassifisert fra gul til rød pga Fluoresceintilsetningen. 28
forurensningtilsyn 5Y942679 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser en oversikt over s totale utslipp av kjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell 5.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 3 951. 1 991. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 9 39. 2 38. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart 18.3. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.2. Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød..1 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 111. 1.37 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 74.9 37.6 Kjemikalier 1 Gul 5 684. 1 89. 18 879. 5 878. Fordelingen i miljøkategorier er vist grafisk i figur 5.1. Samlet utslipp Statfjord, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld 58 1996-97 (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur 5.1 - Samlet utslipp, fordelt i miljøkategorier 29
forurensningtilsyn 5Y942679 5.2 Borekjemikalier I tabellen er det gitt en oversikt over komponenter i borekjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell 5.2 - Bore og brønnkjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 21. 14. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 5 794. 51.5 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart 18.3. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.2. Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 94.2.3 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 63.3 34.6 Kjemikalier 1 Gul 3 95. 421. 9 266. 611. Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.2. borekjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld 58 1996-97 (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur 5.2 - Fordeling av utslipp av bore- og brønnkjemikalier 3
forurensningtilsyn 5Y942679 5.3 Produksjonskjemikalier I tabellen er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell 5.3 - Produksjonskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1 167 973 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 33 219 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 17,1 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 12 2,99 Kjemikalier 1 Gul 1 786 75 3 311 1946 produksjonskjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld 58 1996-97 (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur 5.3 - Produksjonskjemikalier, fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 31
forurensningtilsyn 5Y942679 5.4 Injeksjonskjemikalier I tabellen er det gitt en oversikt over komponenter i injeksjonskjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell 5.4 - Injeksjonskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1 711. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1 55. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød.4 7 Rød 8 Rød Kjemikalier 1 Gul 51.7 2 817. 5.5 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært utslipp av rørledningskjemikalier på Statfjord i. 32
forurensningtilsyn 5Y942679 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 - Gassbehandlingskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 764 57 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1 812 1 676 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Kjemikalier 1 Gul 728 565 3 33 2 811 gassbehandlingskjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld 58 1996-97 (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur 5.6 - Gassbehandlingskjemikalier, fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 33
forurensningtilsyn 5Y942679 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 - Hjelpekjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 11. 14. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 48.8 48.8 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.3.3 Kjemikalier 1 Gul 23.6 21.9 182. 175. Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.7. hjelpekjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld 58 1996-97 (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur 5.7 - Hjelpekjemikalier, fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 34
forurensningtilsyn 5Y942679 5.8 Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen Det tilsettes ikke kjemikalier til produksjonsstrømmen for Statfjordoljen. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell 5.9 - Kjemikalier fra andre produksjonssteder SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 24. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 43.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød.1 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 6 Rød 1.1 7 Rød 8 Rød Kjemikalier 1 Gul 51.2 335.4 av kjemikalier fra andre produksjonssteder, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld 58 1996-97 (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur 5.9 - Kjemikalier fra andre produksjonssteder. Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 35
forurensningtilsyn 5Y942679 5.1 Reservoarstyring Ikke aktuelt for 5.11 Utvikling Figur 5.11.viser at det har vært en positiv utvikling i med hensyn på utfasing av svarte og røde kjemikalier. Hovedmengden utslipp av rødt stoff for skyldes bruk av avleiringskjemikalier på Statfjord satellitter. Disse kjemikaliene er utfaset i ettertid. av "svarte" og "røde" stoffer, Statfjord 6 Tonn kjemikalier 5 4 3 2 1 Forbudte stoffer Substitusjon 1998 1999 2 21 22 23 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1. Tabellen er unndratt offentlighet og er ikke vedlagt rapporten. I tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over, ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også anført i tabell 6.1. I forbindelse med innføring av nye forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten som trådte i kraft fra 1. januar, er det innført strengere kriterier for klassifisering av kjemikalier. 36
forurensningtilsyn 5Y942679 I tabell 6.2 og 6.3 inngår ikke Nikkel og Sink og disse er utelatt i årets rapport (inngikk i gruppen "" i 23). For er baritt analysert for Arsen og utslipp av Arsen med baritt er inkludert i tabell 6.3. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems, uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell 6.2 - Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener 85.4 85.4 Alkylfenolforbindelser 85.4 85.4 Tabell 6.3 - Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser 37