KRANTEKNIKK MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 4 2004 Spesialisten som ble ÆRESMEDLEM Spesialtema: LASTEBILKRANER Helli Grafi sk AS
Velkommen etter! Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: 67 52 60 10 Telefax: 67 52 60 11 E-mail: servicekontoret@tfsk.no http://www.tfsk.no Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Jan Eirik Schiøtz Lay-out og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: 23 06 78 40, Fax: 23 06 78 48 E-post: firmapost@helligrafisk.no Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: 0803-6446. REDAKTØRENS HJØRNE Interessen for høsten kurs om revidering av NORSOK R003 har vært stor. Det viser at offshore miljøet har en bevist holdning til sikkerhetsarbeidet. Selv om løfteoperasjoner er den hyppigste ulykkesårsak, er antallet dødsulykker i perioden 2001 til 2004 relativt lavt i forhold til liknende virksomhet i landbasert virksomhet. Det er nærliggende å anta at NORSOK standarden har vært et positivt bidrag i dette arbeidet. Ulykkesstatikken viser at det er industriproduksjon, bygg- og anleggsvirksomhet og transport og kommunikasjon som er de store synderne. Denne situasjonen kan vi ikke leve med. Landbasert næringsvirksomhet bør vise samme ansvar som offshore næringen har gjort, og utvikle standarder for hvorledes løfteoperasjonene bør utføres. Kranteknisk Forening har erkjent sitt ansvar og invitert til en åpen samling hvor grunnlaget for utviklingen av en standard skal legges. I dette arbeidet er viktig å få med personer med praktisk erfaring. I sin medlemsmasse råder KTF over et bredt spekter av fagfolk, fra de teoristerke til personer med lang og solid praktisk erfaring. I offshore standarden har man et godt grunnlag, så arbeidet som skal utføres er nok overkommelig. Men det må vises entusiasme og idealisme for å bli ferdig. KTFs medlemmer har tidligere vist at de har de nødvendige egenskapene som skal til for å få gjennomført det dugnadsarbeidet som ligger foran oss. Kranteknikks lesere ønsker idealistene lykke til med arbeidet. Vi er sikker på at innsatsen vil resultere i lavere ulykkestall om noen år. Det er en vishet de som engasjerer seg i standardiseringsarbeidet bør ta med seg. Vi ser fram til at landbasert næringsvirksomhet kommer på nivå med offshore bransjen. Kranteknikk ønsker sine lesere god jul og godt nytt år! Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: 67 52 60 11 E-post: servicekontoret@tfsk.no Forsidefoto: Jan Eirik Schiøtz
INNHOLD Innhold 06 02 Redaktørens hjørne 04 Leder 10 05 For 10 år siden 06 Offshore containere 09 Norsk Kompetanseregister 10 En fagspesialist ble æret 12 KTF s opplæringsfond 13 Løfteevne 18 14 Standard for lastebilkran 17 Kranstandarder til høring 18 Datamaskin eller mobilkran? 20 KTF-arrangementer høsten 2004 22 Statusen må heves 24 Arbeidstilsynet 26 Pressemeldinger/nyheter 22 KTF 04/04 3
LEDER Denne høsten har KTF arrangert åpne møter rundt omkring i landet. KTF har på disse møter fokusert på temaer som engasjerer våre medlemmer. Det er temaer som: - Krav til gammelt utstyr - Arbeide med landbasert standard for sikker bruk av løfteutstyr - NORSOK R003 - Sertifiseringsordningen På møtene ble det gitt en informasjon om status på den nye landbaserte standard for sikker bruk av løfteutstyr som er under utarbeidelse. Det som nå skjer er at KTF tilbyr alle medlemmer en unik mulighet å være med på å utarbeide denne standarden til det beste for bransjen. KTF arrangerte 09-10 desember et dugnadsarrangement hvor KTF dekker hotellkostnader for dem setter av tid til dette prosjektet. Det har vært veldig bra respons og vi har nå 1 uke før arrangementet starter, ca 40 medlemmer som er påmeldt forl å gjøre en innsats. Standard Norge stille seg også veldig positivt til dette tiltaket som KTF har satt i gang. Også våre myndigheter ser at en slik standard, for løftebransjen i Norge, vil være et positivt bidrag for å sikre at løfteoperasjoner skjer på en forsvarlig måte. KTF har også i høst arrangert NORSOK R003N samlinger i Bergen og Stavanger. Det har vært veldig god oppslutning med ca 90 deltakere på hver samling. Vi hadde fått med oss de fleste av dem som hadde vært med på å utarbeide og revidere NORSOK R003N. Dette gav alle som deltok en fin anledning til å få nærmere informasjon om betydningen av innholdet i standarden. Jeg vil takke alle foredragsholderne for det arbeidet som er nedlagt i standarden, og det arbeidet som foregår nå med å implementere standarden ut i bransjen. Spesielt vil jeg takke Jostein Sekse i Statoil som hadde flere innlegg under samlingen, og har vært en av dem som har hatt hovedansvaret for utarbeidelsen av Standarden. Direktoratet for Arbeidstilsynet er nå i gang med å foreta en gjennomgang av sertifiseringsordningen for sakkyndig virksomheter. Siden mange har reagerer på ulikhetene på sertifiseringsorganenes arbeid, venter vi spent på hva Direktoratet for Arbeidstilsynet finner på sin runde rundt om i bransjen. Samtidig til dette tiltak fra DAT, har Samordningsrådet fått mandat til å se på hele denne sertifiseringsordningen. På vårt åpne KTF-møte som ble avholdt i Oslo var leder av Samordningsrådet og ga en redegjørelse om mandatet og noen av de tiltak som kunne iverksettes for å få en riktig vurdering av denne sertifiseringsordningen. Når nå vi nærmer oss slutten av året vil jeg takke alle KTFmedlemmer for felles innsats for kranbransjen og ønsker dere alle sammen en riktig God Jul sammen med familie og venner Endre J. Fuglset 4 KTF 04/04
FORENINGEN For 10 år siden KTF 04/04 5
ARTIKKEL Offshore Containere dynamiske laster og Prototype-testing. Tydelige defl eksjoner når en åpen container løftes fra løfteører. Av Dag Steensen Senior Surveyor, Det Norske Veritas Det er ikke mulig å beregne alle de virkelige belastningene som en offshore container kan utsettes for under transport og løfting offshore. De eneste laster som kan beregnes med noen grad av nøyaktighet er de dynamiske lastene som oppstår under et ideelt rent løft fra et forsyningsskip til en offshore installasjon. Men de virkelige forholdene under løfting i dårlig vær er langt fra en slik idealisert operasjon. Forsyningsskipets dekk er i bevegelse og sjelden horisontalt, kranen er kanskje ikke rett over lasten, containeren kan henge seg fast i andre laster på dekk, osv. Og når en container lastes tilbake til et forsyningsskip kan den for eksempel lande halvveis oppe på en annen container, før den frigjøres og delvis faller det siste stykket ned mot dekk. Alt dette vil skape dynamiske laster som er umulige å beregne. I tillegg kommer de støt-lastene containerne ofte utsettes for. Bakgrunnen for styrkekravene Det Norske Veritas har spesifisert i sin Certification Note for offshore containere som mange bare kaller 2.7-1 er summen av mange vurderinger: Offshore containere er for generelt bruk konstruktøren vet som oftest ikke hvor den kan havne. Containerne må kunne brukes hvor som helst, når som helst, de kan ikke konstrueres for å løftes bare med en bestemt kran på et bestemt sted under bestemte forhold. De (teoretiske) beregnede dynamiske belastningene Erfaringer fra mange års involvering i løfteoperasjoner offshore Det Norske Veritas har sertifisert mange hundre forskjellige typer offshore containere, totalt nærmere 50 000 enheter. Mange av disse blir også inspisert årlig av DNV. Den omfattende erfaringen DNV dermed har samlet, benyttes under godkjenningen av hver nye type, og er i disse dager utgangspunktet for en gjennomgang og oppdatering av DNV s Certification Note 2.7-1. 6 KTF 04/04
ARTIKKEL sikkerhetsvurderinger Under de forholdene man ofte transporterer og løfter offshore containere, må man forvente slitasje og skader som må repareres. Målsettingen i Det Norske Veritas Certification Note 2.7-1 Offshore Containers er at containere som er bygget og sertifisert til dette regelverket skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle normale belastninger som oppstår ved håndtering offshore og ikke bli totalskadet selv ved ekstreme laster. Ønske om å ha så lav vekt som mulig både på containere og på løfteslingsen som er montert på dem Reglene må være enkle å bruke med minst mulig kompliserte beregninger Målsettingen er å dimensjonere containere slik at de får tilstrekkelig styrke uten å få for stor taravekt. Dette har man søkt å oppnå ved å velge passende lastfaktorer, avhengig av hvor kritisk et element er, og i tillegg ved å gi detaljerte krav til design, bygging og inspeksjon. 2-7-1 er ikke basert på kompliserte beregninger av de forskjellige belastninger som kan oppstå, men på en forenkling av de dynamiske beregningene og kombinere dette med erfaring både med offshore containere og med kraner og løfting offshore. DYNAMIKK OG BEREGNINGER På 1980-tallet ble det forsket omfattende på den dynamiske oppførselen til løfteutstyr som ble benyttet i Nordsjøen. Dette arbeidet ble gjort i fellesskap av industrien, myndigheter og klasseselskaper, og resulterte i den metoden for å beregne dynamikk under løfting offshore som benyttes i dag. Metoden benyttes til å lage de-rating tabeller for kraner på offshore installasjoner. Deratingen er direkte proporsjonal med den dynamiske forsterkningsfaktoren (DAF) på krankroken. KOMBINASJONER AV LASTER WORST CASE -PROBLEMET: Når noen skal lage sikkerhetskrav eller forskrifter for et produkt, er noe av det første de må gjøre å finne ut hva som er de verste forholdene som kan oppstå under bruk. Neste skritt er å finne sannsynligheten for at de forskjellige verste forholdene opptrer samtidig. Å regne med at hver av disse verste tilfellene bare opptrer separat vil ofte være for snilt, mens det vil være unødig strengt å anta at alle opptrer samtidig. Når konstruksjonskravene i CN 2.7-1 ble satt opp, ble dette vurdert for hvert tilfelle. Den dynamiske forsterkningen på en container som løftes fra et forsyningsskip påvirkes bl.a. av bølgehøyde, kranstivhet, containerens vekt og hastigheten forsyningsskipets dekk beveger seg med. Kranstivheten er relativ, den varierer bl.a. med vekten av containeren som løftes. LASTFAKTORER OG STYRKEBEREGNINGER CN 2.7-1 er basert på at løfting ikke foregår i større signifikant bølgehøyde enn 6 m, og tar utgangspunkt i en kran som er middels stiv. Enkelte kraner i Nordsjøen har Whip lines som kan løfte inntil 6 tonn under disse forholdene. Hovedkroken på en stor kran løfter for sakte til å benyttes i slike bølgehøyder, siden containeren ikke kommer klar av dekket fort nok, og kan bli tatt igjen av dekket når neste bølge kommer. For middels tunge containere kan DAF ligge rundt 3, men for lette containere vil kranstivheten være stor, og man får større dynamisk forsterkning. For å holde beregningene enkle er allikevel lastfaktorene de samme uansett tillatt vekt på containerne. Men det er gitt krav til minimumstykkelser som sikrer at lette containere allikevel ikke blir underdimensjonert. I tilfelle ekstreme DAF opptrer, og en container samtidig er lastet til sin tillatte maksvekt, kan det være akseptabelt med lokale spenninger over flytegrensen, så lenge det ikke oppstår brudd i strukturen. I reglene er imidlertid lastfaktorene for løftekrefter kombinert med tillatt spenning på 85 % av materialets flytegrense. Alle deler av en container er utsatt for samme DAF under løfting. De forskjellige lastfaktorene som er brukt (f.eks. 2.5 for rammestruktur, 3 for løfte-ører, 5 når containeren bare har ett løfteøre) er uttrykk for den relative viktigheten av komponenten, og er altså ikke det samme som dynamiske forsterkningsfaktorer. KTF 04/04 7
ARTIKKEL STØT-LASTER Beregninger av støt-laster- og spenninger selv i en enkel ramme er uhyre komplisert, og i praksis ikke gjennomførbart for offshore containere. I stedet har CN 2.7-1 to typer forenklede krav: 1. Lokale støt: Disse er forenklet til statiske punktlaster på primærstrukturen. 2. Støt i hele strukturen når en container lander på dekk: Fallprøvene som er beskrevet i kapittel 3.7.2 i CN 2.7-1 imiterer støt som kan oppstå når en offshore container tilbakelastes til et forsyningsskip. Imidlertid er ikke hastigheten (minst 1 m/s når test-containeren treffer gulvet) basert på den største hastigheten som kan oppstå i virkeligheten under ekstreme forhold. ANDRE KRAV I CN 2.7-1 er container-strukturen delt inn i primær- og sekundærstruktur. Både støt og løftebelastninger regnes på primærstrukturen. Den skal i hovedsak være sveiset med full gjennombrenning og være laget av sertifiserte materialer. En container kilte seg fast når den skulle fjernes fra et forsyningsskip, et av løfteørene ble revet av. Sekundærstrukturen, for eksempel veggene, er allikevel forutsatt å tåle f.eks. trykket fra last som forskyver seg. Skader på sekundærstrukturen forutsettes å ikke få konsekvenser for containerens primærstruktur. Minimumstykkelser er viktige ikke bare på små, lette containere, men også for å begrense lokale støt-skader i primærstrukturen. Noen av belastningene som man ønsker å kontrollere en container for egner seg best for testing, derfor kreves det prototyp-testing av alle nye typer offshore containere. Produksjon av containere blir nøye inspisert av DNV, fra kvalifisering av sveiseprosedyreprøver til produksjonstesting før de blir sertifisert og merket til CN 2.7-1. Det faktum at DNV s Certification Note 2.7-1 har blitt akseptert over hele verden, og det at mange ønsker å bruke dette regelverket ikke bare på offshore containere men også for en rekke andre typer transportenheter og utstyr, er vel indikasjoner på at 2.7-1 har lykkes i sine målsetninger om å fastsette krav på riktig nivå og samtid være enkel å bruke. Prototypen av en åpen container er klar til drop-testing. FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO, har laget retningslinjer for sertifisering av offshore containere. Disse retningslinjene, i sirkulæret IMO/ MSC/Circ.860, er grunnlaget for nasjonale forskrifter ikke bare rundt Nordsjøen, men også fra Australia til Afrika til Canada. Certification Note 2.7-1 oppfyller kravene i dette sirkulæret. 8 KTF 04/04
PRESSEMELDINGER Norsk Kompetanseregister ISO-SERTIFISERT NKR er det første register for sertifisert utdanning i Norges som er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001 : 2000. Dette viser at NKRs satsing på kvalitet har gitt resultater. Sertifiseringsorgan har vært Det Norske Veritas. Ny utgave: Forskrift om maskiner Nytt fra Arbeidstilsynet Forskriften er trykket i ny utgave. Den nye utgaven er oppdatert med siste endring i forskriften (fra februar 2004) og justeringer i kommentardelen. Endringene er rent oppdaterende: - Direktoratet for brann- og eltilsyn har gått inn i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Petroleumstilsynet er opprettet og har overtatt Oljedirektoratets tilsynsoppgaver. Dette har medført endringer i teksten. Det er ellers ingen forandringer i forskriften. Den nye utgaven kan bestilles eller lastes ned som pdf via pekeren nedenfor. KTF 04/04 9
INTERVJU En fagspesialist ble Han liker å spre kunnskap og starte en god faglig diskusjon. Det er også givende å være med i et stort faglig miljø. Da har vi muligheten til både å påvirke rammebetingelsene for fagets utvikling og samtidig få mye positivt igjen som menneske og fagperson. Det er Terje Kindt-Lien (tidligere bare Lien) som sa dette til Kranteknikk. Han ble utnevnt til æresmedlem under Kranteknisk Forenings jubileums Årsmøte. KTF fikk et markant æresmedlem ved denne utnevnelsen, og mange syntes det var svært fortjent. Få, om noen, i det norske kranmiljøet kjenner normer og standarder bedre enn Kindt-Lien. Han har gitt liv til mange diskusjoner med sine innspill og fortolkninger av forskjellige standarder og forkrifter. Kindt-Lien er utdannet maskiningeniør fra Bergen i 1965. I tillegg gjennomgikk han på kveldstid en tilleggsutdannelse i konstruksjonsmetodikk( Albert Leyer), arrangert av BIH og NITO. Veien gikk først til en jobb i et skips- og maskinkonstruksjonsfirma. Der ble oppgavene å tegne og beregne alle typer konstruksjoner som var aktuelt i skip. Det omfattet selvsagt også kraner og løfteredskap, tungløfterigger med støttebein, baugporter, sideporter palleheiser og mye annet spesialutstyr. I skip er utfordringen å få størst mulig løftekapasitet med minst mulig vekt på kranene. Optimalisering ble derfor en viktig del av konstruksjonsarbeidet. Dette er en utfordring som er velkjent i dagens offshore miljø. På midten av 70 årene ble Kindt-Lien godkjent som sak kyndig kontrollør i henhold til Verneregel nr.16, innen alle områder. Veien inn i kranbransjen startet i firmaet Lund, Mohr og Giæver-Enger og har siden fortsatt i Det Norske Veritas. BEREGNINGER FORUTSÅ HAVARI Samtalen med Kindt-Lien ble innholdsrik og engasjerende. Han fortalte om utviklingen i bransjen med innlevelse og kunne berette om flere interessante episoder. Følgende historie fra Odda Smelteverk forteller mye om Kindt- Liens faglige styrke. En ganske ny kran, som kun var fire år gammel, falt ned. Kindt-Lien var sakkyndig for smelteverket og fikk da i oppgave å finne ut hvorfor kranen falt ned. Det Norske Veritas ble brukt til å utføre målinger av spenninger og belastninger i den havarerte kranen. Med utgangspunkt i målingene som var utført, beregnet Kindt-Lien hvilke belastninger krankonstruksjonen var blitt utsatt for, og hvilken levetid det ville gi. Bergningene viste at kranen ville bryte sammen etter fire år, og det stemte jo med hva som virkelig hadde skjedd. Kranen ble bygget opp igjen og nye beregninger ble utførte. Resultatene viste at de reparerte delene av kranbommen ville bryte sammen etter et års bruk. Ledelsen hadde problemer med å godta konklusjonene av beregningene etter som de hadde sveist inn tykkere materialer i det reparerte området, men etter om lag syv måneder begynte de første sprekkene i området med høye spenningskonsentrasjoner å vise seg. Da fikk pipen en annen låt og det endte med at det ble bestilt ny bom til kranen. UTFORDRENDE Å BYGGE OPP ET TVERRFAGLIG FAGMILJØ Det var flere som etter denne episoden fikk øynene opp for Kindt-Liens fag lige kvalifikasjoner. Han fikk forespørsel fra Det Norsk Veritas om å bygge opp en kranavdeling i Bergen. Etter noen overveiinger takket han ja til tilbudet. Resultatet ser vi nå. I løpet av om lag 20 år bygget Kindt-Lien opp et fagmiljø som muligens er blant verdens fremste innen offshore - kraner. På begynnelsen av 80 årene var ikke Bergen det mest naturlige sted i DNV å etablere et ekspertmiljø for approbasjon, byggetilsyn og periodiske kontroller av offshore krane. Det ble satset på å få et tverrfaglig miljø og policyen var å hente inn de beste fagfolkene det var mulig å få tak i. Strategien har i ettertid vist seg å være riktig, selv om det har vært flere motbakker å gå. Kindt-Lien legger stor vekt på viktigheten av å ha stor tverrfaglighet for å få et godt kranmiljø som behersker alle fagdisipliner. Kranteknologi spenner over mange fagområder som hydraulikk, styrkeberegninger og belastninger, elektro og regulering. Som leder har det vært viktig å få forskjellige fagmiljøer til å samarbeide, samtidig som den enkelte fagperson skal få utnyttet og videreutvikle sine spesielle kunnskaper. 10 KTF 04/04
INTERVJU ÆRET Terje Kindt-Lien ble æret for sin utrettelige innsats for kranfaget. Kindt-Lien gikk av som leder for kranavdelingen i Bergen i 2000. Nå er han ansvarlig for DNVs sakkyndige virksomhet. Denne virksomheten omfatter om lag 50 personer, og nyter stor faglig respekt. Etter som kranmiljøet i DNV- Bergen utfører både appro basjoner og periodiske kontroller får de en meget god erfaring med hvilke løsninger som fungerer i det tøffe miljøet i Nordsjøen. Denne erfaringen er med på å ut vikle det gode fagmiljøet vi har greid å bygge opp i Bergen mener Kindt-Lien STANDARDISERING I tillegg til lov og forskriftsverket er det normarbeidet som påvirker rammene for sikkerhetsarbeidet. Kindt- Lien kom tidlig med i dette arbeidet og vært deltakere i en rekke nasjonale og inter nasjonale komiteer. Vi kan nevne TC 147, WGP 5, K 48, K 107 og selvsagt NORSOK. I tillegg har han i alle år kommentert aktuelle standarder. Selvsagt har det for det meste dreid seg om offshore kraner og utstyr. Et eksempel han nevner er NS 5512 for wire. Denne standarden ville gitt dimensjoner og stivheter som var helt uakseptabel for en god offshorekran. Med mange løft og stor dynamisk påkjenning ville valg av wire etter denne standarden gitt store utmattingsproblemer for stålkonstruksjonene. Løsningen var fleksible wire, noe Kindt-Lien fikk gjennomslag for etter en god del diskusjon i aktuelle fagmiljøer. I sine første årene i DNV var han mye ute på offshore installasjoner og studerte kraner og lasthåndtering. Laste og losse operasjoner fra supplybåter ble filmet og studert. Dette arbeidet endte blant annet opp i forslag til standard for offshore containere. Selv om Kindt-Lien nå har trukket seg noe tilbake fra aktivt å delta i dette standardiseringsarbeidet, fører DNV arbeidet med containerne videre. Alle som er i kontakt med offshore containere kjenner DNV`s Certification Note 2.7-1 som i dag er den mest benyttede Offshore container standard i hele verden. Ved utarbeidelsen av ny offshore kranstandard ( EN 13852-1 og 2) har Terje vært norsk delegat, samt at han sørget for at DNV har vært Convener for standarden. Gjennom dette arbeidet har vi i Norge kunnet påvirke standarden maksimalt. LIKER BÅDE FAGLIGE OG SOSIALE AR- RANGEMENTER Kindt-Lien deltok på Kranteknisk Forenings andre Årsmøte. Siden den gang har han deltatt i svært mange arrangementer. Ofte har vi sett han som kurskomitémedlem eller foredragsholder. Jeg liker å holde foredrag og diskutere faglige problem stillinger med gode kolleger, sa han. Han innrømmer at han har en forkjærlighet for å fordype seg i problem løsninger og beregninger. Denne selverkjen nelsen er ikke overraskende for de som kjenner ham. Å jobbe i Det Norske Veritas har vært meget givende fra et faglig synspunkt, men han medgir at det sterke engasjement nok ikke hadde vært mulig uten en kone som inspirerer og oppmuntrer til å stå på. Selv om Kindt-Lien er en fagmann på sin hals, setter han også svært stor pris på de sosiale aspektene ved KTFs virksomhet. Han trives i selskap med andre mennesker og diskuterer gjerne helt andre temaer en kranteknikk. Det understrekes ved hans interesser for naturmedisin og seiling. Avslutningsvis spurte Kranteknikk hva som har vært den største utfordringen og hva han kunne tenke seg å gjøre annerledes når han ser tilbake på et svært aktiv yrkesliv. Det siste spørsmålet var lett å svare på: Jeg ergrer meg over at jeg ikke fulgte med mine studiekammerater da de reiste til USA for å videreutdanne seg. I ettertid ser jeg at ungdommer som reiser ut, får både faglige og kulturelle erfaringer som de har stort utbytte av senere i livet. Når det gjelder største utfordring snur han på spørsmålsstillingen og sier at det mest tilfredsstillende har vært å få være med på å bygge opp et fagmiljø, innenfor kran, som er blant de beste i verden. KTF 04/04 11
FORENINGEN KTFs opplæringsfond Er du interessert i å spesialutdanne deg i fagområder som gir økt kompetanse om sikkerhet for personell og materiell i kranfaget. Da kan du søke KTFs Opplæringsfond om prosjektmidler. OPPLÆRINGSFONDET ER EN NYSKAPNING, SOM BLE VEDTATT OPPRETT UNDER JUBILEUMSÅRSMØTET I VÅR. VI SAKSER FRA VEDTEKTENE: 1. KTF s utdanningsfond ble opprettet på årsmøtet i 2004 i forbindelse med foreningens 25- års jubileum. 2. Fondets grunnkapital er NOK 500 000,- bevilget ved den i foranstående punkt 1. nevnte beslutning. Kapitaltilførsel kan skje ved vanlig avsetning på årets budsjett eller ved ekstrabevilgning på årsmøtet. I prinsipp bør 20 % av overskudd fra TFS avsettes til fondet. Dets renteavkastning tillegges fondet. 3. Fondets hensikt er å gi økonomisk støtte til personer som ønsker å spesialutdanne seg innenfor deler av KTF s fagområder med tanke på å bidra til økt sikkerhet for personell og materiell. 4. Fondet skal forvaltes av et styre bestående av minimum 3-og maksimum 5 personer som Selges på KTF s årsmøte. 5. I begynnelsen av hvert kalenderår, skal det kunngjøres frist for å søke tildeling fra fondet, i aktuelle tidsskrifter. Styret skal hvis ikke spesielle forhold tilsier noe annet, meddele årsmøtet navn på kandidater som får tildelt midler og hva disse skal brukes til. 6. Kandidater som har fått tildelt midler, og som har avsluttet sitt arbeid, skal lage en rapport som stilles til medlemmenes disposisjon enten som en artikkel i bladet eller at den legges ut på foreningens hjemmesider. 7. Fondet fører eget regnskap, revideres og fremlegges sammen med foreningens øvrige regnskap. 8. Ved eventuell oppløsning av KTF behandles utdanningsfondets midler etter foreningens 15. Har du fortsatt noen spørsmål, kan du kontakte KTFs sekretariat. Kandidater som ønsker å søke om økonomisk støtte til et eller flere prosjekter bes sende en søknad til: KRANTEKNISK FORENING Postboks 73 1325 Lysaker 12 KTF 04/04
REPORTASJE Må vi sette grense for hvor stor løfteevne en lastebilkran kan ha? Sentrale personer i kranbransjen etterlyser en diskusjon om hvor vidt det bør settes en grense for hvor stor løfteevne en lastebilkran kan ha. Utfordringen er å beholde laste bilens kjøreegenskaper og sam tidig sikre et sikkert fundament for trygge løft, og ivareta stabiliteten på en tilfredsstillende måte. Kravene til gode kjøreegenskaper, og stabilt og sikkert fundament for tunge løft, er ikke enkelt å forene. En sentral person i bransjen, som har vært med på utarbeide den norske versjonen av lastebilkran standarden, kom med følgende påstand for å få i gang en debatt: Blir en lastebilkran med løfteevne på over 200 tonn/meter montert på et kjøretøy som også kan frakte gods/last, å betrakte som en mobilkran? Bør kjøretøyet av den grunn ikke kunne frakte las? Hvor går grensen mellom lastebilkran og mobilkran?? Vi utfordrer leserne til å komme med betraktninger! Mobilkranen har sine fordeler med stor løfteevne ved stabilt kranunderlag. Denne stabiliteten gir et svært godt utgangspunkt for sikre løft. Leverandørene av mobilkraner har også kommet langt i å utvikle avanserte kontroll- og sikkerhetsfunksjoner. Mobilkranen er et opplagt førstevalg når det er tunge og vanskelige løft som skal utføres. Lastebil med kran tar mindre plass enn mobilkraner. Manøvrerbarheten og mobiliteten er bedre enn for mobilkraner. Den kan i tillegg ha med seg gods. Alle disse forholdene gir lastebilen store fortrinn i mange situasjoner. Problemene oppstår når vi prøver å tøye grensene for hva en lastebilkran kan løfte, og hvilket kjøretøy den kan monteres på. På en byggeplass er det fristende for mottaker av gods å be sjåføren ta et løft av noe gods, uten å vite begrensningene til lastebilkranen. Det krever gode kunnskaper hos lastebilsjåføren om hvilke faremomenter et slikt impuls-løft kan innebære. Førere av mobilkraner har som regel mer kunnskap om løft, og kan derfor bedre vurdere hva som er en sikker løfteoperasjon. Jo større løftekapasitet en kran har, dess mer stabilt underlag krever den. Skal et lastebil chassis kunne tåle løft opp mot, og over 200 tonn/meter, må det være mye stivere enn konstruktøren av lastebilen har beregnet, for å få gode kjøregenskaper. Et av lastebilens fortrinn er at de kan forflyttes med høyere hastigheter enn mobilkraner. Dette fortrinnet blir gradvis redusert med økt løfteevne på lastebilkranen. Spørsmålet er om veimyndighetene må lage normer for når en lastebil må nedgraderes i forhold til hvilke hastigheter den kan ha. Veimyndighetene må tenke på den reduserte sikkerheten lastebilen får, som følge av endringer i chassiset. I denne sammenhengen bør både importører av lastebilkraner og mobilkraner ha meninger. I en fruktbar diskusjon med lastebilforhandlere/- produsenter, kranleverandører/produsenter, laste bileiere, påbyggere, sakkyndige virksomheter, samt ansatte i offentlige etater, kan vi kanskje komme frem til noen gode anbefalinger. Lastebilprodusentene setter grense på maks Tonn/meter en kran kan ha, men det er ikke per dags dato problemet. Problemet er at påbygger garanterer for kranmontasjen og påtar seg et produkt ansvar. Statens Vegvesen kontrollstasjonene er den myndighet som skal kontrollere kranens innfestning til kjøre tøyets ramme. Spørsmålet er om de har nødvendig kompetanse til å foreta en slik kontroll? KTF 04/04 13
REPORTASJE Utviklingen innen lastebilkraner har vært formidabel. Løfteevnen har økt enormt, og elektronikk og datateknikk er i ferd med å revolusjonere betjening og sikkerhetsfunksjonene. Den Europeisk standarden for lastebilkraner ble godkjent for snart 3 år siden. Endelig kommer STANDARDEN 14 KTF 04/04
REPORTASJE Bjarne Roland er tilfreds med resultatet, standarden er god. FOR LASTEBILKRANER Nå kommer standarden, NS-EN 12999:2002, på norsk om kort tid. Standard Norge oppnevnte en arbeidsgruppe med Bjarne Roland som primus motor. Standarden er i skrivende stund ferdig oversatt. Nå gjenstår bare de siste finjusteringer av teksten, og gjennomgang fra Standard Norge for å sikre at formuleringer er i henhold til opprinnelig tekst. I løpet av februar 2005 burde mesteparten av dette arbeidet være unnagjort får Kranteknikk opplyst. Det krever tid og ressurser å oversette et så stort og tungt dokument som standarden NS-EN 12999 Cranes Laoder cranes er. Ved at 8 leverandører og 1 bransjeforening innen påbygg gikk sammen om å stille til rådighet økonomiske midler, ble det mulig å få oversatt standarden. Innledning i standarden beskrives doku mentets omfang: Denne europeiske standarden spesifiserer minimum krav til design, beregninger, undersøkelser og tester av hydrauliske lastebilkraner, og tilkobling til kjøretøyer, eller ved fast montering til fundamenter. Denne standarden gjelder ikke for laste bilkraner som er montert ombord på skip eller flytende enheter, og til kraner med bevegelig kranarmsystem som er konstruert som helt integrerte deler av et spesialutstyr som f.eks. prossesor for skogsdrift. Farene/risikoene som dekkes av denne standarden er beskrevet i paragraf 4. Denne standarden dekker ikke farer/ risikoer som er relatert til løfting av personer. Denne standarden gjelder løfte kraner (inkl. tømmerkraner) som er produsert etter at CEN godkjente denne standarden. MERKNAD 1: Vinsjer vil dekkes av en spesiell standard som er under bearbeidelse av CEN/TC 147. Men i pkt 5.6.1.5 står det : vinsch skal være tilkoplet kranens sikkerhetssystem. MERKNAD 2: Bruk av kraner for løfting av personer kan berøres av egne nasjonale bestemmelser. Standarden har denne definisjon av lastebilkran: Maskindrevet kran som består av en kranstamme som dreier rundt på et fundament, og et bomsystem som er festet til toppen av kranstammen. Kranen er normalt montert på et kjøretøy (kan også være montert på tilhenger) og er konstruert for lasting og lossing av kjøretøyet. MERKNAD 1: En kran som definert ovenfor som er montert på et fast fundament betraktes fremdeles som en lastebilkran. MERKNAD 2: Tillegg A gir eksempler på utforminger og monteringer ET SVÆRT OMFATTENDE DOKUMENT Kranteknikk har snakket med Bjarne Roland, som har vært ildsjelen bak oversettelsen av standarden. Han legger stor vekt på at vi nå får klare retningslinjer for hva som er riktig montasje av en lastebilkran. Standarden er et godt teknisk dokument som gir greie anvisninger på hvordan kraner skal monteres og kontrolleres. Det er et detaljrikt dokument som nå blir tilgjengelig for det norske markedet. Betjening av lastebilkraner kan være risikofylt. Tabell 1 i standarden har en oversikt over viktige faresituasjoner med henvisning til hvor i standarden forholdet er behandlet. Listen er på nesten 50 punkter. Den som setter seg inn i alle disse punktene vil ha et svært godt grunnlag for å utvikle gode og sikre kranløsninger. Et annet hovedpoeng Roland trekker fram i samtalen, er synliggjøringen av hvordan sikkerhetsfunksjoner skal realiseres. Kravene har vi hatt lenge. De er nedfelt i Maskindirektivet. Nå får vi en standard som klart be skriver hvilke sikkerhetskrav som gjelder. Dette er et veldig viktig forhold nå som elektronikken gjør sitt inntog i alle slags systemer. Riktig brukt, kan KTF 04/04 15