6/2009 7. årgang 41 Skandinavisk High-End magasin 4aktive høyttalere fra kr 2 500-350 000 Hjemme hos: Gaia prosjektet Beste high-end design høyttaler? Jamo 907 Signalkilden: Vinylreferransen NY Linn Sondek LP12SE EISA vinneren Marantz SA8003 Prissensasjonen SONY XA5400 High-end snakkisen Playback Designs Vinyl 2010: gull verd! NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- INTERPRESS NORGE RETURUKE 52 The Beatles i Abbey Road Musikk: Tidsreise med Grieg og Pure Audio Blu-ray Orbo Skeive skiver Blanda aukustiske drops Blått & Rått 3
Lykke og ulykke Selv om den såkalte finanskrisen i bare mindre grad rammer rike Norge, vil ettervirkningene likevel påvirke oss. Både på godt og vondt. Spesielt i USA sliter man hardt, og mange av de store gloriøse merkenavnene på hi-fi fronten som Krell, Rowland, Mark Levinson, Cary, Audio Research og mange andre, kan plutselig forsvinne fra markedet. Og det er jo et moralsk dilemma at den som har tatt ut minst fortjeneste, er den som antagelig forsvinner først. Dette ville i tilfelle være et smertelig tap for alle oss high-endere som lever og ånder for god lyd. Å sitte på gjerdet med penger i banken eller i madrassen, kan derfor være ekstremt dumt. Det er neppe særlig klokt å indirekte sende sin favorittleverandør til skifteretten selv om man da kan få ekstra gode kjøp fra avviklingsboet. Jeg skal heller ikke sutre om hi-fi bladenes vanskelige situasjon, selv om en titt i de par siste utgavene av vårt tidligere favorittblad, Hi-Fi+, burde skremme. Derimot vil jeg glede leserne med at vi allerede merker mer positive ringvirkninger av den såkalte finanskrisen. En rekke nye allerede gode hi-fi produkter er dramatisk forbedret samtidig som prisen er lavere enn noengang. Gode eksempler i dette bladet er den litt mindre Jamo dipolhøyttaler som ser fantastisk ut, har glimrende byggkvalitet og samtidig låter bedre enn det aller meste i prisklassen. Eller den rimelige Sony SACD spiller som til bare femten tusen kroner må defineres som ekte high-end, uansett hvor upresist dette uttrykket er. Men Sony SA5400 er et kjempekjøp selv om årsaken til billigsalget både kan være akutt pengekrise eller en overgang til Blu-ray formatet, noe vi også omtaler i dette bladet med fokus på signalkilden. Og med både økonomi og humør for oppadgående, håper vi at dere alle liker miksen i dette høstnummeret. Både proffutstyr i form av aktive småhøyttalere, og en bred oversikt over både de beste kjøpene og den beste lyden fra den avgjørende viktige signalkilden, håper vi treffer bra. Jeg benytter også anledningen til å ønske velkommen Arne Christian Damhaug som er en erfaren high-ender som skiller seg fra de fleste av oss andre med å ha bunnsolid teknisk bakgrunn for egne meninger. Han skriver derfor også mindre tabloid enn noen av oss andre, noe som imidlertid krever litt mer av leseren. Og for de som mener at tiden er ute for det bevegelige digitalmediet, må jeg minne om at det er mer enn 30 år siden vinyl og analog teknologi ble erklært død og begravet. Jeg har smakt mye kamelbiff i det siste, og innrømmer at jeg ikke har hørt bedre lyd enn det jeg har opplevd med min gamle vinylsamling de siste dagene. At dere setter kaffen i halsen på grunn av vår nærmest uforbeholdne begeistring for en gammeldags vinyl platespiller som ser ut til å koste tiendearten av hva den faktisk gjør, tar vi likevel sjansen på. Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24 Skribenter i dette nummer Gunnar Brekke Petter Dale Arne Christian Damhaug Rolf Inge Danielsen Jan Myrvold Tore Dag Nilsen Stein Arne Nistad Håkon Rognlien Sam Ross Trond Torgnesskar Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Grafisk design Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80 www.ideverkstedet.no Trykk Printall Annonseavdeling Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12) Annonsemateriell annonse@ideverkstedet.no Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum www.audiofidelity.no Abonnement service: MediaConnect AS Postboks 265 Økern, 0510 Oslo Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01 fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av tidligere utgivelser: www.audiofidelity.no post@audiofidelity.no Tlf: 22 44 38 12 Etterbestilling av artikler som PDF: Pris: Kr. 50 pr side sendt på e-post Oppstart kr. 100 pr. blad. kristin@ideverkstedet.no Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo ISSN 1503 4291 www.audiofidelity.no Og neste gang du hører fra oss er det jul! Tiden bara går Knut V Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 3
Innhold 41 nr 6/2009 6 Brev 20 Linn Sondek LP12SE 10 29 36 Signalkilde: Denon A-1 med Pure Audio Blu-ray Sec.op: Linn Sondek LP12SE Sony XA5400 30 40 Marantz SA8003 SACD/CD-avspiller Sec.op: Sony XA5400 14 Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående 34 Mytek Stereo96 DAC 42 Dårlig lyd dreper god musikk 4
68 Skeive skiver 80 Marantz PM-15S2 integrert forsterker og SA-15S2 SACD-spiller 48 Jamo R 907 dynamisk dipolhøyttaler 70 Nytt på nytt for ORBO 84 yh-631 surroundhøyttalere 52 Playback Designs MPS-5 SACD/ CD-spiller 72 Blanda aukustiske drops 86 Hi-fi messe Horten 2009 60 92 Musikkomtaler: Beatles i Abbey Road Hjemme hos: Gaiaprosjektet 66 Blått & Rått 74 Budsjett: Aktive høyttalere 96 Neste nummer 5
Brev til Akustikk og Gallo Først vil jeg takke for et meget fint blad. Jeg synes at dere har en glimrende blanding av emner. Dere hadde et glimrende innlegg sist om rommet som anlegget spiller i og at man kan like godt bruke rommet til fordel og ikke bare fokusere på dens ulemper, det synes jeg er ellers det eneste man hører om der ute. Jeg vet at dere må prioritere emner og valg av utstyr samt at kunde skaren deres er sikkert av den garvede typen, men kunne dere skrive litt mer om nettopp rommets virkning, oppstiling av høytalere m.m. Generelt tips og triks for å få det beste ut av det man har i stedet for å bygge lytte rom til formålet. Jeg synes best om to kanaler og at det skal stå i stuen så det blir brukt, og da er det lite pent å tapetsere veggene med skum plater. Det virker som om dere har et ganske nyansert syn på tingene så fortsett med det. Jeg har sett i hvert fall to referanser i bladet til Anthony Gallo Reference 3.1 høytalere, hvor dere snakker om en mulig anmeldelse. Denne har ikke kommet, så vidt jeg kan se, men det er vist slik at disse er på vei ut av markedet og blir erstattet med en 3.5 modell til ca. dobbel pris. Jeg har hørt dem og planlegger et kjøp, men det kunne være morsomt å høre hva dere synes om dem samt kanskje hvordan de er mot deres referanse og om hva de evt. bør pares med. Det var også et flott artikkel om nettverk spillere, men ser dere mulighet for å anmelde også Slim Devices/Logitech Transporter i nærmere fremtid? Jakub NY NORSK SUPERFORSTERKER! Musical Innovation Overgår alt som er produsert tidligere her i landet, i forhold til pris. Les mer på: www.maxwelldrammen.no Ring og avtal demo! Vi har åpnet ny butikk i Gamle Riksvei 333 i Krokstadelva. Rett vest for Drammen. Se kart og veiforklaring på vår nettside! Maxwell HI-FI Import, Drammen Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73 Salgssjef Hallvar Rostad: hallvar@tele2.no Digitale strømninger Utfra hva jeg leser i Fidelity og andre blader er denne teknologien så utviklet at det nå er på høytid å vurdere en utskifting av min kjære CD-spiller. Deres test av Linn s digitale streamere virkelig satte mine tanker i sving. I dag har jeg T+A CD 1240 R og forforsterker T+A P 1230 R. Effektforsterkeren er en Linn Klimax Chakra 500 Twin. Det er derfor naturlig å tenke seg en oppgradering til Linn eller T+A (ja, så snevert er det mulig å tenke). T+A har kommet med et spennende alternativ til Linn, T+A MP 1260 R (tidl. MP 1250 R), som gir noen ekstra fordeler i form av digitale innganger for tilkobling av andre lydkilder. Mitt ønske er at Fidelity tester dette produktet og sammenligner med Linn. Eddie Platespilleren Jeg har i mitt eie en Harman Kardon T60 vinylspiller. Den har nå blitt børsta støvet av, fått ny reim og ny p.u. er på tur i Posten ( Ortofon M2 Blue ). Selv med min gamle Ortofon om20 spiller den ikke dårlig, men stateof-the-art er det ikke. Jeg hadde egentlig planer om å la denne spilleren hvile, og heller gå for en ny Pro-Ject eller Diva ( flott test i forrige nr. av Fidelity, forresten ), men samtidig har jeg lyst til å revitalisere T60 en...iallefall mens jeg sparer! Følgelig ble jeg gira på å finne ut meir om denne spilleren, bl.a. hva den kan sammenlignes med av Rega er, Thorens er og Linn er. Jeg har leita på internett, gjennom gamle hi fi blad, inkl. tidligere årganger av Audio og flere engelske hi-fi magasin uten særlig resultat. Jeg fant omsider denne linken: http://forum.audiogon.com/cgi-bin/frr.pl?ranlg& 1029199417&read&3&4 men det var ikke akkurat noen test eller rewiev. Kjenner du til denne spilleren, og evt. hva jeg bør oppgraderer for å gjøre den bedre, f. eks. bytte arm, motor, spindellager osv.??? Jeg har nylig begynt å kjøpe Fidelity, og synes det er et kjempebra magasin. Som nevnt i en tidligere mail, savner jeg omtaler av Densen. Jeg fant et nr. på pdf-fil ( takk for den muligheten - kjempeflott!) med en omtale av Densen 400sx cd- spiller og et forsterker-sett, men noen djup test var det ikke. Jeg har en DM-10 forsterker, som jeg er storfornøyd med. Jeg har lytta til både Hegel og Electrokompaniet, men DM-10 en står fortsatt i hylla hos meg... mvh Vilhelm Willassen Hei igjen. Jeg har satt Gunnar Brekke på saken angående oppgraderingsmuligheter, men så langt må jeg medgi at jeg kjenner spilleren HK T60 bare av omtale, men den er regnet blant de mer seriøse i mellomprisklassen. Jeg anbefalere absolutt at du får den på beina og trimmer den så langt som mulig. KV
Karakterer og terningkast Mens jeg lar Ryan Adams transformere Alice in Chains Down in a hole gjennom Spotifys utmerkede musikktjeneste, leser jeg årets mest spennende artikkel i Norges klart beste musikk og hifi-magasin, Fidelity. Artikkelen er ikke en produktomtale, men en redaktørs selvutleverende bekjennelser om journalistisk integritet og pengenes oppmuntrende virkning (J.S.Øverli). La meg aller først gratulere redaktøren for å løfte denne fanen særdeles høyt - og gjøre en god analyse av hvordan karakterene lett kan blinde og fordumme. For meg ble dette et dejavu, da forgangne Audios utmerkedes musikkjournalist Stein Arne Nistad spurte leserne til råds om han burde innføre karakterer i bedømmelsen av musikk i bladets spalter. Jeg grep min compaq med sort/hvitt-lcd skjerm og skrev et svar til Nistad. Leserinnlegget ble tatt inn i blant leserbrevene og ble svært respektfullt behandlet av Nistad, som lovet å legge debatten om karaktergiving i musikkanmeldelser død i overskuelig fremtid - og Nistad har holdt sitt ord. Plateanmeldelsene er fortsatt svært gode - både med tanke på bredden i det som anmeldes og kvaliteten i det som skrives. Siden bokhyllen med Audio/Fidelity er nær komplett og ikke helt i kronologisk orden, har jeg ikke tatt meg bryet å finne mitt opprinnelige innlegg, men den utmerkede redaksjon kan kanskje være til hjelp. Jeg mener å huske at essensen av mitt innlegg den gang må være noe i retning av dette: Karakterer fordummer teksten. Karakterer skaper rangering og ikke forståelse. Det er forskjell på å omtale musikk og utstyr til å avspille den med, men jeg tror begge punkter er gyldige for omtale av begge deler. Til det første punkt som berører journalistens arbeid: Karakteren er en måte å unnlate å skrive og beskrive. Journalisten kan tillate seg å la karakteren erstatte gode beskrivelser og en nøye gjennomgang av produktet - fordi han hele tiden vil være bevisst at det mest essensielle utkommet av hans arbeid vil være uttrykt i et terningkast, feks 4, eller den meningsbærende tallsum, feks 67. For den journalist som ikke har disse mentale krykkene vil arbeidet fortone seg annerledes. Han må inngående lytte for å kunne beskrive produktets kvaliteter med språklige nyanser og betoninger. Han må formulere en tekst som nyanserer de ulike aspektene ved produktet for å skape forståelse hos leseren. Til det andre punktet: Karakterens iboende kvalitet skifter leserens fokus mot rangering og bort fra forståelse og nyansert «Karakterens iboende kvalitet skifter leserens fokus mot rangering og bort fra forståelse og nyansert kunnskap» kunnskap. Noen vil kunne hevde at man vitterlig må kunne ha flere tanker i hodet på en gang og at begge deler må være mulig å håndtere for et moderne menneske. Redaktørens ettertanke, og min egen erfaring med lesing av anmeldelser, tilsier at det dessverre ikke skjer så veldig ofte. Når karakteren dukker opp, skifter leseren fokus: Han fokuserer på rangering. Hans interesse for tekstens nyanser og innhold svekkes - slik at det som virkelig skulle være det journalistiske håndverk svekkes til en parentes. Som en parentes må jeg legge til at den mest fordummende karakteren jeg kjenner til er den som skal vurdere produktets verdi for penger. For en illusjon at man skal kunne karaktersette leserens smak, preferanser og økonomi og faktisk kunne innbille seg at man kan treffe noe som virker meningsfylt. Mangt et testprodukt har rykket ned fra den rangerte førsteplassen, med uomtvistelige kvaliteter til glede for brukeren, fordi det kostet 500,- mer enn opponenten. Forbrukeren tror han har gjort det beste kjøpet (Det er jo tross alt bevisst med karakteren 87!), mens han må leve i årevis med feks et kamera med manglende kvaliteter. Alle de som tester og som føler at de må ha karakterer for å tilfredsstille bryske redaktører, vanskelig annonsører og et publikum med angst for å ta skjebnesvangre gale beslutninger, burde i det minste la dette aspektet ved produktet være. I skrivende øyeblikk er valgkampen til stortingsvalget i en avsluttende fase, og karakterer er igjen en het potet. For de av dere som undrer om undertegnede har samme forhold til karakterer i skolen er svaret et resolutt ja. Lærernes tilbakemelding preges av mangelfullhet og lite respekt, og elevens reaksjon er å være fornøyd eller misfornøyd med karakteren - uten å være egentlig opptatt av kvaliteten av det de har levert fra seg. Å ha hatt mitt eldste barn i ungdomskolen de siste årene har styrket denne oppfatningen ytterligere. For en glede og befrielse det da er å kunne få Fidelity i postkassen og lese journalistisk håndverk og ikke se fordummende terningkast! PS! Fakturaen kom med sist nummer - og jo, jeg tør vel si det... Bladet er vel verdt pengene! :-)DS! mvh Thor-Egil Aarvik En spesial-forretning for gode lydopplevelser og gode lyd-råd! www-procom.no e-post: mail@procom.no telefon: 32 20 83 30
Bakoversveis Jeg fikk skikkelig bakoversveis da presentasjonen hjemme hos Kim kom i forrige nummer, dette minner mest om en drømmeverden for oss musikkelskere, men spiser denne modifiserte CD spilleren hans modifisert av Raymond Celius, altså grisedyre high-end maskiner til frokost som for eksempel min egen Meridian 808.2? Det er jo også dyrere spillere der ute som er i flere kabinetter. Jeg synes at det er en litt vel generell slenger til dette med å spise high-end maskiner til frokost eller at kanskje selve uttrykket skulle om enn vært noe modifisert, for her sitter jeg nemlig med mitt såkalte dyre skrot som jeg har brukt over 10 år for å låte best mulig og faktisk koser meg med Oscar Peterson på konsert og synes faktisk det låter riktig så bra. mvh Nils Tja, det er vel ikke mer synd på deg enn meg? Jeg vil tro at de fleste av oss har den nødvendge sinnsro til å ta visse utsagn med en klype salt. Men dette får stå for Trond s regning. Og han hadde jo benyttet verdens beste tweak i forkant, ifølge eget utsagn. Jeg kommer ikke til selge hverken Krell eller noe annet for å kjøpe en billig Marantz som sendes til Valdres. Men det låt sikkert overraskende bra! mvh Knut V. Audio Research Ref. 7 Jeg husker Fidelitys begeistring for denne da den ble testet i Fidelity. Til og med enda bedre enn CD 3 fra ARC som dere tidligere hadde skrevet meget pent om. Ref. 7 er jo fortsatt i produksjon, men den er jo etpar år gammel vil jeg tro og ser at prisen nå er noe lavere enn da dere testet den. Leser også at dere svært bevisste på at CD avspillere er blitt mye bedre siste 2 år. Så; Er Ref. 7 fortsatt i topp A klassen blant spillere til ca 100k eller er den forbigåt av Esoteric, Wadia, Ed Meitner, dcs Puccini, eller er billigere spillere som dere nylig har testet blitt omtrent like bra som Ref. 7? F.eks. Cary 306 PRO. Nevner også Integris testen deres som sier denne er bedre enn alt annet (minus den doble Esoteric riggen). Er en brukt Ref. 7 (nesten ny) til ca kr. 50.000.- et litt mer enn bra kjøp, eller ville du i dag handlet noe annet i denne klassen? (Har i dag Lector CDP 7 TL som jeg tror er forbigått de siste 3-4 årene) På forhånd takk for svar - om du har tid :-) Mvh Ole Løp og kjøp! Knut Hei Knut - gratulerer med de 40 :-) Gleder meg som vanlig til å finne det i Narvesen. Gå til nærmeste pub, for meg Steamen i Continentalkvartalet, hvor de verken har små 0,4L glass eller dårlig Hansa øl. O,6L på bordet, bla opp siste Fidelity, først bli litt skuffet, fordi det var så mye å se på men at man allikevel forventer/ ønsker både flere produkter testet, samt ønske om enda flere sider. Bla gjennom igjen, glasset er nå nede i 0,4L nivå, hvor man glemmer å drikke i vanlig tempo. Fordi det pinadø er masse å lese (Som vanlig), også innenfor områder man ikke har interesse for. Men hvor den oppriktighet, ærlighet og entusiasme dere lar oss få stoff på, gjør at man leser alt som følge av dette. Og sånt sett oppdager ting & tang man ellers ikke ville stoppe opp ved. Lederen din, som jeg leste på nett, nei den likte jeg ikke. Jo, jeg likte den, for all del, men har ikke noe tro på at en ny redaktør finnes. Fordi ingen vil jobbe halvgratis. Så du får bare blåse i at du er 65 år, og heller skylla øra litt oftere. Stå på videre, hils hele mannskapet ditt og si vi er noen tusen mennesker i Skandinavia som setter umåtelig stooor pris på hva dere gjør, og enda mer imponert over at dere har gjort dette 40 ganger, samtidig som vi insisterer på at dere FORTSETTER! Hyggelig hilsen Bjørn Magnussen Hei Knut Hva er det jeg leser i din siste leder, du ettersøker en ny redaktør fordi du tror du snart er pensjonist!!! Du er bare en ungdom, mann, EUBIE BLAKE, jazz og bluespianist holdt konsert i MOLDE jazz da han var 98 ÅR og gikk ikke over til den andre siden før han ble 102 år. Nei, du må bare kose deg og skrive og utgi FIDELITY lenge, lenge. Per Abrahamsen er på din unge alder og han lodder og skrur og konstruerer fortsatt hi-fi amper. Til lykke og hilsen Magne Fevik.
Forbanna bra! (Fra Hi-fi sentralen) I dag var jeg forøvrig innom Vadseth og hørte på Marten Coltrane. Siden han ikke har sin egen tråd her på mitt anlegg, så tenkte det går an å si noen ord her i min hi-fi blogg. Coltrane er blant de aboslutt beste høyttalerne jeg har hørt, i alle fall av plug and play-systemer. De høyttalerne er rett og slett skremmende gode, og kan by på en dynamikk som ikke står tilbake for de råeste hornsystemene jeg har hørt bortsett fra trio/custombass-kjøret til lmc. Coltrane har også en svært fascinerende evne til å nyansere instrument og stemmeklang på en måte som bare føles riktig. Instrumenter som skal låte distinkt og hardt, f.eks. stålstrenger og skarptrommer, gjør nettopp det. Mens stemmer, fløyter, nylonstrenger og nedre klavertoner låter glatt og organisk, og likevel uten den minste antydning til slør. Skal jeg pirke, så kunne jeg av og til ønske meg et enda mer gyllent skjær i øvre mellomtone/nedre diskant, men dette mistenker jeg coltrane glatt kunne bydd på med en annen kilde og forsterker foran. Vadseth spiller, som de fleste vet, på krell og dynamic prescision. Det går på smak og behag, og det faktum at ørene våre opplever lyd på ulik måte. Romproblemene hos vadseth, som ofte har dukket opp som tema her på hfs, hørte jeg ikke en dritt til. Ok, det er en vanlig stue og ikke et lydstudio, men stua til vadseth har langt bedre akustiske forhold enn de fleste andre stuer jeg har dumpet innom opp gjennom årene. Det fantes ikke antydning til problemer med bassbooming eller for lang/kort utklingingstid. Vadseth har valgt en plasseringsløsning med stor avstand mellom høyttalerne og relativ kort avstand til lytteposisjon, med sterk vinkling (krysses rett foran sweetspot), noe som i mine ører gav et hysterisk stort og besnærende lydbilde med en holografi som fikk meg til å måpe fårete. Aberet er imidlertid at sweetspoten opplevdes noe trangt, og det var spesielt vanskelig å passere vokalen dersom man ikke satt akkurat der Vadseth pleier å sitte - altså midt på sofaen. Ikke dermed sagt att man måtte sitte i sweetspot for å kunne nyte musikken; lydscenen var nemlig såpass romslig og luftig at man fikk fot uansett hvor på sofaen man satt. Konklusjon og oppsummering: forbanna bra! LE Doxa Takker for en kjempe hyggelig test av Doxa Model 73, og fint intervju. Svære greier. Hyggelig fordi jeg virkelig føler at Håkon Rognlien skriver det han opplever, og at han har hatt en god opplevelse. Jeg ble sittende igjen å undres: Hva skjer om Håkon virkelig prøver en forforsterker ennu et hakk opp. Effektforsterkeren bremser jo ikke så mye enda, ser det ut til. Så til det tekniske: Model 73 er ikke pseudobalansert, Håkon. Det er tekniske grunner som taler mot pseudokopling sammen med de nye enkle Doxa koplingen i Model 73. Pseudobalansert er tilbakelagt -borte. Vil forklare litt mer om denne enkelheten lenger ned. Mange opplever et løft ved tunge laster og krevende kilde (så som Infected Mushrom, mm) med en effekt på hver høyttaler. Det er klart man aldri kan få nok strøm, så det er sikkert greit. Da benyttes kun en kanal på forsterkeren til en høyttaler og den andre kanalen er ikke i bruk, eller kanskje til en senter eller bak- høyttaler. Doxa Model 73 er ikke dual mono heller, Håkon Rognlen. Jeg bruker en trafo for pluss og en for minus matestrøm. Rett og slett fordi jeg gjentatte ganger opplever det som en bedre elektronikk-kopling, rent lydmessig, bass og mellomtone står mer adskilt fra hverandre ved gjengivelse av kompleks musikk. Litt om enkelheten i Model 73, jeg vil prøve å si noe om elektronikk tenkingen. Hvordan går det an å få en slik lyd av transistor, med en forsterker som trekker maks 40 watt i tomgang (grønn svane) og stopper på rundt 30volt ut til høyttaleren. Model 73 er en uhyre enkel og en nesten helt konventionell transistorkonstruksjon med kun en transistor som tar hele spenningsforsterkingen. Dypteknisk: Dette medfører dominant 2. harmonisk og en smule rørvarme ved lyden på 73. Teknisk kalles det en singelended kretskopling og er helt bevisst valgt for å få den lyden som kan minne litt om de gode rør. Dette også for å tilpasse lyden i Model 73 til vidunderlig musikk som ikke alltid er helt ørevennlig innspilt. Model 73 er uten negativ slyøyfe tilbakekopling. Spissformulering: Tilbakekopling er fint for å få fine data på papiret. Med musikk er det noe helt annet. Da blir tilbakekopling som å feie problemet under teppet. Du ser det ikke mer, men du kan lukte det. Stinkende tåke dekker detaljene. Hemmeligheten bak Doxa lyden ligger nettopp i enkelheten. Enhver transistor som signalet går gjennom, vil påvirke lyden i form av maskering, ulinearitet, forvrengning og støy. Noe som er nytt med Model 73 er å rette mer fokuset intenst inn på støy. Støy fra transistor er en ting (joda, har valgt støysvake transistorer), men støy som kommer og blander seg med signalet fordi høyttaleren trekker strøm, når en spiller musikk. Dette medfører blant annet, at 50 hz fra lysnettet kommer inn og blander seg med signalet, mens strømmen raser ut til høyttaleren. 50hz modulasjonen opphører når det blir stille igjen og høyttaleren dermed ikke trekker strøm. Da vi fikk fjernet nesten all 50 hz fra signalet fra Model 73 ble alt så mye bedre, selv om en viss kjent varme fra lyden av inn- modulert 50hz, ble borte. Gumpebass er det noen som kaller det. Vi jobber også med utvikling av helt nye modeller av effektforsterkere, der fokuset er skjerpet med hensyn på støy. Da vil også støymodulasjonen som oppstår på grunn av høyttalerprodusert strøm, bli ytterligere redusert. I tillegg til innmodlert støy av musikksignalet som speiler seg i strømforsyningen. Hf støy fra lysnettet vil gjerne inn å forgifte det også. Jada, det er nok å gripe fatt i. Vi i Doxa opplever gang på gang at efektforstekeren blir hovedkomponenten i anlegget. Høyttalerene skal jo styres, ja helst tvangsstyres av forstekeren. Vi forundres stadig over at anstendige enkle 2-veis høyttalere, nesten kan utrette mirakler, samt at ekstremlaster som elektrostater må ha noe helt spesielt for å drives til fullt potensiale. Spennende utfordringer. K. Ø. Lauvland
33 Signalkilde: Denon A-1 med Pure Audio Blu-ray Tidsmaskinen 2010 I 1926 spilte Griegs gode venn Percy Grainger inn den verdensberømte A-moll konserten på et såkalt Duo-Art hullkortsystem, forløperen til dagens datamaskiner. Idag lanseres en nøyaktig reproduksjon av denne fremførelsen på verdens hittil mest avanserte digitale lydsystem; utviklet av norske 2L og gjengitt på verdens første high-end Blu-ray multispiller. Tekst og foto: Knut Vadseth 10
11
33 Signalkilde: Denon A-1 med Pure Audio Blu-ray Pris. kr 39.998,- Importør/forhandler: Hi-Fi Klubben Griegs A-moll konsert har hatt uvurderlig betydning. Og det ikke bare som et gjennombrudd for den unge bergenseren som ikke så seg anlediget til å overvære den kongelige premiere i København. Her ble den øyeblikkelig en kjempehit, for å si det slik, og etablerte den unge musikklæreren som da bodde i Oslo som en av verdens mest berømte komponister. Langt viktigere er det at denne norskeste av alle norske musikkstykker også ble oppstarten på en kunstnerisk gullalder og på en av verdens mest vellykkede PR-kampanjer; selvstendighet for lille Norge som i et halvt årtusen først hadde vært fusjonert med Danmark, og fra 1814 med Sverige. Det var de norske malere, forfattereog altså komponisten Edvard Grieg (innvandrer fra Skottland, men det sier vi ikke til noen) som sammen med polarforskerene Fridtjof Nansen førte an i denne ukrigerske frihetskampen. Denne tidlige PR-kampanjen skapte så mye internasjonal sympati for det lille, fattige fjellandet oppe i nord, at svenskene så det som en umulighet å angripe da det Det Norske Storting erklærte Norge som uavhengig i 1905, to år før Grieg døde på Trollhaugen. Ikke verst som bakteppe for en komposisjon som den dag i dag regnes som verdens mest populære pianokonsert. Og selvfølgelig med et uttall av ulike innspillinger, også eldgamle saker tatt opp på voksruller fra forrige århundreskifte. Kuriøst, men uspillelig om man ikke er akademisk interessert i å høre dentidens tolkninger, om man klarer å lytte gjennom bakgrunnstøyen Pure Audio fra 2L Så dukket det i høst opp en ny innspilling på verdensmarkedet fra det norske plateselskapet 2L, som står for herrene Lindberg og L Orange. Her opplever vi Griegs gode venn Percy Grainger som solist i en New York studioinnspilling fra 1921, jeg gjentar nittentjueett! Men det ledsagende orkesteret er dagens Kristiansand Symfoniorkester ledet av tidligere KORK-sjef Rolf Gupta. Og det hele er tatt opp i det akustisk optimale kirkerommet i Kristansand Domkirke. Og det i 8 kanaler surround i 24 bit med hele 352,8 khz oppsampling! Og med Wolfgabg Plagge som produsent og Denis Hall som medium. Huh Og om ikke dette skulle være nok, spiller Grieg selv Bryllup på Trollhaugen på en såkalt Phonola pianorull som likeledes styrer et moderne flygel til å utføre akkurat de samme anslag med den rytme og tyngde som Grieg bestemte i 1906 ved opptak i Leipzig, året før han døde og året før han og Nina fikk besøk av Percy Grainger på Trollhaugen Ung venn Og den unge pianistens tolkning på Griegs eget flygel, frydet den lille, store komponisten som skrev følgende i sin dagbok: Jeg måtte blive 64 år forat få høre norsk klavermusikk så forstående og genialt tolket. Som han spiller slåtterne og folkevisebehandlingene bryder han nyt land både for sig, for mig og for Norge. Og nu dette henrivende, naturlige, dybe, alvorlige og barnlige naturel! Grainger skal også ha spilt A- mollkonserten med like stor heder fra komponisten. Det er derfor desto mer interessant å lytte til denne teknisk fenomenale innspillingen med det aller siste av teknologi; Denon high-end multispiller A-1 som tar både CD, SACD og altså Pure Audio Blu-ray i opptil 7+1 kanaler. Og hakesleppet kommer, ikke på grunn av optaket som vi hørte på referanseanlegget i 2 kanaler. Lyden var utmerket, men knapt epokegjørende i forhold til SACD gjengivelsen fra samme spiller. Derimot er tolkningen til Percy Grainger knapt til å fatte; dette er en konsert jeg kjenner ut og inn og har hørt både på plater i konsertsalen og i opptaksstudio med verdens ledende utøvere. Men maken til frivol løssluppenhet har jeg aldri hørt noe i nærheten av! Morsomt og tankevekkende, så absolutt. Men med noen totalt meningsløse tempoendringer og fraseringer, etter min mening. Her er det lagt til parfymert jåleri og kniplinger og blonder til en musikk som i sin enkle genialitet gjenskaper ren luft, høye fjell og dype fjorder med et europeisk tonespråk som vi alle liker og forstår nettopp fordi den er enkel, men også storslått som den norske naturen. 12
Likevel, gøy er det å høre hvordan dette ikonet ble tolket I begynnelsen av forrige århundre! Fullt så gøy er det ikke å høre hvilken middelmådig pianist Grieg egentlig var; om da denne innspillingen fra Leipzig gir et rimelig sannferdig bilde av dette. Men jeg er ikke forundret over at P-2 har begynt å diskutere Griegs pianoferdigheter. Men om tolkningene fra Grainger og Grieg i beste fall er noe underlige for vår tid, er den nitidige restaureringen av disse aller eldste eksempler på moderne digitalteknikk (lyden blir oversatt til enkle symboler) av enorm historisk betydning. Men hvor god er det tekniske resultatet med det aller siste av digitalteknolgi? Hvordan låter og funker Pure Audio Blu-ray på verdens første highend multispiller som spiller alle digitale lydformater og som også serverer det beste videobilde vi hittil har sett Ren lyd Fordelen med Pure Audio Blu-ray er etter min mening først og fremst at man benytter et format og en teknologi som via det betydelige hjemmekinofolket kan lages i et betydelig antall eksemplarer. Dette fordeler forsknings- og produksjonsutgifter på et langt større antall kjøpere enn hva to-kanals audio kan påregne. Selv om all ny teknologi som er lansert i min levetid har vært dårligere enn det beste av gammel teknologi i forfinet utførelse, men da til høyere pris. Det er alltid grunn til å håpe på bedre kvalitet/pris med mer avansert teknologi. På særlig billedsiden er dette et uomtvistelig faktum i forhold til DVD i forhold til VHS og til og med Laserdisc, og nå Blu-ray i forhold til DVD. Og dette gjelder spillere ned til noen hundrelapper. På Elkjøp finner vi nå Philips Blu-ray spillere med akseptabel lyd til mindre enn femten slike. Men når det gjelder mer krevende lyd, gjerne i skjæringspunktet mot high-end, er problemet atskillig større. SACD er neppe entydig bedre i prisklassen rundt 10-20 tusen kroner i forhold til dedikerte CD-spillere. Nå som dette formatet virker å gå på sparebluss, kan man heller ikke regne med noen særlig videreutvikling og noe særlig antall nysinnspillinger. Derfor at det teoretisk enda bedre lydpotensialet på Blu-ray særdeles spennende, ikke minst med Pure Audio som muliggjør høyoppløselig lyd i både multikanal og stereo uten bruk av video, bare med 3 fargekoder på fjernkontrollen for å velge format. Denon A-1 korttest Nå koster Denon multispiller mer enn 10-20 tusen. Denne første highend versjonen som etter eget sigende er vanvittig kompromissløs, er vel i virkeligheten en 15-20 tusen kroners CD-spiller med mange tilleggsfunksjoner som glitrende bra bilde, det kanskje beste vi har sett både fra DVD og Bluray, multikanal i opptil 8 kanaler pluss altså Pure Audio Blu-ray lyd. Vi hadde den i få dager og valgte derfor å sjekke den ut i referanseanlegget i kun 2 kanaler, altså som en stereo lydgjengiver som spiller alt fra sølvplata. Vi hørte en viss forskjell mellom DTS og PCM-sporet med Pure Audio, sistnevnte betydelig ærligere og direkte, men de ulike formater som 16 bits redbook, SACD, Dolby Digital, PCM og DTS i ulike konfigurasjoner, låt likevel forbløffende likt med typiske karakteristikka som opplagt skyldes drivverket og elektronikken. Og det låter både dyrt og elegant uten den råhetene særlig 16 bits redbook-opptak som enkelte ganger kan oppleves som harde kanter pluss en vis kornethet i lydbildet, særlig rundt øvre mellomtone. Med Denon låt det silkeglatt og forfinet, og med en deilig fyldig bass som kanskje ikke gikk superdypt eller var spesielt stram og slagkraftig, mens som var bare deilig. Mellomtonen var en anelse tilbakelent og med antydning av halo, denne effekten av et Doris Day bløtfilter som forskjønner lydbildet. Men som også gjør det hele en smule glatt og snilt, men slett ikke ute av fokus. Diskanten er imidlertid krisp om ikke helt nøytral, men er med på å skape et inntrykk av oppløsning og detaljering i et ellers litt sonort lydbilde. Stemmer låter fint og fyldig med bra kropp, men tenderer til å være litt langt bak i det ganske dype og noe dempede lydbildet. Det hele minner veldig om akkurat den luksusvarianten av Denonlyd som dette vitterlig er, og lyden er utvilsomt tilnærmet high-end for mange som har forfrosset seg på lyden av pistrede transistorer med rimelig surround av tidligere generasjon. Lyden er likevel ikke på høyde med for eksempel multispilleren til Electrocompaniet som tross sin mørke klangbalansen er mer lineær, oppløst og enda mer storslagent holografisk også i 2 kanaler, men denne har som andre ekte high-endere fremdeles ikke noe Blu-ray hverken på bilde eller lydsiden. Og vil du virkelig oppleve det beste bildet på 50 tommer HD skjerm eller med en god projektor, er Blu-ray en nødvendighet tross alskens oppskaleringsystemer. Konklusjon Denon A-1 er en utrolig sofistikert og lekker sak med betydelig tyngde og masser av muligheter. Foreløpig har vi såvidt skummet muligheten og kun hørt på 2 kanal i referanseanlegget, men vil utvilsomt komme med en full test litt senere. Denon A-1 er utvilsomt verd pengene om du kan utnytte de fleste av disse attraksjonene, men som 2 kanals lydgjengiver kan den mest sammenliknes med en typisk 15-25 tusen kroners SACD-spiller. Noen vanvittig avansert lydmaskin, finner vi ikke her, men likevel er dette noe av det beste som kan skaffes for musikkelskeren med egen kino som kan glede seg over både et råbra bilde og alskens muligheter med sølvplata i full surround. Det viktigste er likevel at Denon trekker opp et løp for norske 2L og deres glimrende Pure Audio system som kan ha mye for seg; et meget avansert digitalformat som utvilsomt kan tilferdsstille de mest kresne musikkelskere, men som samtidig kan henge seg på en produktutvikling som den fattige fetter kvalitetshi-fi en aldri ville kunne makte på egen hånd. Om dette knapt vil medføre dramatisk mye bedre lyd, så kan vi regne med at det kan bli bedre lyd for mindre penger. Og det er det viktigste for svært mange, selvfølgelig. Akkurat som det også gjelder I-pod er og annen bærbar digitalteknologi av betydelig kompleksitet som likevel er både lite og billig og som også kan videreutvikles i hi-fi sammenheng. Men fremdeles blir jeg tussete i hodet av å vente på at disse Blu-ray greiene skal få ræva nesten bokstavelig talt i gear. Starten er treig, ja. 3 13
33 Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående: 14
Over- veldende! Kan det bli for mye tran med doble 13 tommere, D Appolita konfigurasjon med triple Heil bånddiskanter flankert av ytterligere 2 x 8 tommere? Og med 2 kw forsterkning fordelt på 6 effekttrinn i 2 sandfylte kabinetter på 155 kg! Pr. kanal, selvfølgelig Tekst og foto: Knut Vadseth Jeg hadde visse mistanker om at dette var svære greier, så jeg tok visse forbehold. Blant annet hadde jeg utsatt leveringen til etter det store middagsselskapet med datterens italienske svigerfamilie, og jeg hadde ringt kona på jobben etter å ha fått høyttalerne i hus. Jeg mer enn ante at et forvarsel var på sin plass. Og fikk rett! Også redaktøren i skandinavias eneste high-end hi-fi blad må ta visse hensyn til familien når finstua, det største fellesrommet, utnyttes til testing av tung hi-fi. For aldri før har hi-fi en vært så tung som nå; Tensor Alpa fra proffleverandøren Adams i Berlin, er det største og tyngste produktet Fidelity noensinne har hatt til utprøving Tensor Alpha Men ikke bare er vekten på mer enn 150 kilo, fordelt på to sandfylte kabinetter, det hittil tyngste produktet jeg hadde fått i hus. Men også dybden (60cm), bredden(43cm) og høyden (170cm) gav tilsammmen større volum med større dominans i stua enn noen annen høyttaler vi har testet. Det hjelper heller ikke at det ikke blir levert noe fronttrekk for å skjule de 6 høyttalerelementene på forsiden og den ene 13 tommeren på baksiden. Her hvor det avanserte insrumentpanelet trimmer de 6 forsterkerne som er på mellom 250 og 500 watt pr. stk. For dette er ikke bare en stor og tung høyttaler, den er også aktiv med egne forsterkere med delefiltre på linjetrinnsnivå med alle de praktiske og faktisk lydmessige fordeler dette innebærer. Petter Dale mener at det er galskap ikke å benytte såkalte elektroniske delefitre på alle høyttalere over ca kr. 30.000,-, og i proffverdenen, som Adams leverer en betydelig del av sine høyttalere til, er elektroniske delefiltre og aktiv drift med innebygde forsterkere helt vanlig. Dermed har konruktøren bedre kontroll med hele prosessen fra XLR linjeinngangen til akustiske særegenehter, inkludert muligheter til å øke bassnivået i mindre høyttalersystemer. Det siste er det ingen grunn til på Tensor Alpha! Men her er ikke bare aktiv deling, innebygde forsterkere og ekstreme egenskaper i den virkelige dypbassen. Her er også et såkalt D Appolita konfigrert bass/ mellomtonesystem i øvre kabinett, dette forankret til bassystemet med sandssekker og med to 8-tommere med skuddsikre kullfiber membraner. Pluss et diskantsystem av to store Heiltype trekkspillfoldede båndelementer som omgir en tilsvarende mindre superdiskant. Disse lages innomhus på fabrikken og kalles i brosjyren A.R.T. elementer med oppgitt frekvensgang innenfor minus 3 db til 50 khz. Tidligere erfaringer med disse Heiltype bånddiskantene er særdeles positive. Sammen med generelt glimrende finish, superb knakkfaktor og langt fra urealistske forventninger om et vanvittig slam i dypbassen; pluss raffinert topp med ekstremt potensiale til å spille høyt og samtidig rent, virker den aktive Tensor Alpha veldig lovende Raffinert kjempe Jeg var ikke det minste i tvil om at dette ville være en fantastisk underholdende høyttaler i en avansert hjemmekino eller til et gedigent disco/pop/rock anlegg i større lokaler. Problemet var i tilfelle det motsatte; var her også en smule raffinement og sjel i tillegg til de svulmende kreftene? Den første platen jeg derfor satte på etter at høyttalerene ble plassert i finstua, akkurat der det var tilgjengelig gulvplass like ved normal høyttalerplass, var derfor et Tchaikowsky cellostykke med amerikanske Zuill Bailey og strykeorkester på Telarc. En sart og ekstremt raffinert innspilling med kritiske overtonestruktur som låt himmelsk på Coltrane referansehøyttalere. Men som neppe vil låte bra på en røff og tøff rockehøyttaler Stadig oftere opplever jeg at de bedre høyttalere begynner å likne mer og mer på hverandre; det er ikke lenger de helt store sprik i klangbalanse, frekvensgang, spredning og dynamisk kontrast. Og en liten stativhøyttaler låter ikke lenger tynt og pjuskete mens den gulvståede er feit og romlete. Selv de svære Alpha med sitt enorme bassystem, låt forbløffende likt de Coltrane vi hadde spilt på halvtimen tidligere i samme posisjon!. Bassen var slett ikke feit, 15
33 Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående: den var helt tyst! Det kom ikke en tone som ikke skulle være der, og diskanten var akkurat av den rene, oppløste og hurtige varianten som slett ikke låt som diskant, bare som luft og detaljering til mellomtonen. Selvsagt var det mulg å høre at mellomtoneelementene ikke var helt så kjappe og presise som Thiel-elementene på Coltrane. Det er heller ikke de fleste andre dynamiske elementer. Men forskjellen var uansett veldig subtil selv om også de beste mellomtonelementene fra bl.a. B&W. Kef og Respons oppleves en anelse mer raffinerte enn de to større åttetommerne på Tensor Alpha. Hvis da ikke vår kostbare referanseforsterker DP A-1 simpelthen er enda bedre enn hva Adams har råd til å benytte i Tensor Alpha? Dette selv om den innebygde har en noe lettere jobb via elektroniske delefiltre. Jordskjelv Uansett; Tensor Alpha låt uventet korrekt og generelt utmerket også på den typen musikk man kunne tro var langt fra favorittretten. Men hvor bra var den da på filmmusikk, disco og annet som måtte være midt i blinken utfra en overfladisk vurdering av denne aktive kjempen? Vi har allerede merket oss at dypbassen er helt tyst når det ikke skal være noe lyd her nede. Det er derfor et desto større sjokk når basstrommer og bassgitarer drar til ved de aller dypeste hørbare toner. Hvordan dette slam et helt der nede får luften til å riste hele kroppen, ikke bare ørene, samtidig som vi hører trommestikka treffe skinnet en oktav eller to lenger opp i frekvensgangen. Vanligvis hører vi først treffet, så lenge etter en seig, ullen rumling lenger der nede. Tensor Alpha gikk som forventet ekstremt dypt, og som mer enn forventet; med en glimrende kontroll og linearitet i hele området. Dette skiller Alpha fra mange subbasser som ikke er like presise og nøkterne oppover. Noen vil synes at her gjerne kunne være litt mer festbass siden så mye av pengene går til dette bassystemet, men denne biten er en av de positive overraskelse med denne høyttaleren: Den er like god på mindre ensembler som på store kor og orkestre uten at bassen forlanger å være med i tide og utide. Bassen går som forventet ekstremt dypt, men er også uventet kjapp og dynamisk og altså med lite resonnanser og frekvensmessige ujevnheter oppover. Her er klart mer muskler av stål enn dissende walker av fett. Selv om dypbassen slett ikke er så ofte på platene som mange synes å tro, er det utrolig vikningsfullt og absolutt en storslagen opplevelse når basstromme, orgel eller bassgitaren masserer kroppen like mye som ørene uten resonnanser eller bilyder- utenom eventuelt vinduene som klirrer Superb diskant Diskantsystemet med en superdiskant angitt å gå opp til 50kHz med bare 3 db fall, sitter mellom 2 mellomtone/ diskanter som tar seg av område fra ca.1000-3000hz. Dette siste er antagelser da det ikke er oppgitt hverken delefrekvens eller bratthet i forhold til dette mellomtone/diskantsystemet. Som med denne delingen av jobben får betydelig større effekttålighet og jevnere spredning i bredden, men med mindre tak- og gulvrefleksjoner. Adams kaller dette trekkspillbrettede bånddiskantsystemet som A.R.T, men det er vel liten tvil om at dette er basert på Dr. Heil s konstruksjoner som ikke lenger er patenbeskyttet. Vi kjenner prinsippet fra blant annet diskanten på de dyrere høyttalerne til tyske Elac og Burmester, danske Audiovector og norske Patos, og gleder oss over den ultrakjappe diskanten som er ekstremt ren og nesten usynlig i lydbildet; den tilfører for det meste naturlig luftighet og detaljering til grunntonene. Problemet er å få den til henge sammen med en like kjapp dynamisk mellomtone. Ved også å benytte en større mellomtoneversjon av dette 16
17
33 Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående: trekkspillbåndet med usedvanlig stor faktisk membranflate, flytter man problemet lenger ned i mellomtonemrådet. HexaCone mellomtone Jeg kan være en smule skeptisk til å vite litt for mye om konstruksjonsdetaljer og komponenter i produkter man skal evaluere med øret; jeg er stygt redd for at de fleste av oss lar oss påvirke av forventninger i forhold til tidligere erfaringer. Jeg slet derfor litt med det store mellomtoneområdet på Tensor Alpha; selv med kullfiber membaner må da to åttetommere bli en smule alminnelig i forhold til den sexy dypbassen og det flotte øvre mellomtone/diskantsystemet? Her blir det mye masse som skal puffes og draes; selv om kabinettet er førsteklasses med god avstivning, lite resonanser og med brukbar plass for å utfolde seg nedover. Selv om de to D Appolita monterte elementene gir god spredning sideveis, men lite reflekser fra tak og gulv, ja så er vel to åttetommere som skal dele med en bånddiskant ikke akkurat nukleærteknologi? Her er det vel en heller traust løsning som har prioritert å spille høyt og rent fremfor å fremelske den maksimale oppløsning av mikrodetaljer? Ville de ekstremt kjappe og transientpresise bånddiskantene i toppen lure øret til å tro at oppløsning og detaljering er like «Tensor Alpha gikk som forventet ekstremt dypt, og som mer enn forventet; med en glimrende kontroll og linearitet i hele området» god nedover (det har vi ofte opplevd), eller ville det bli en brutalt hørbar overgang fra det røffe og tøffe til det mer forfinet raffinerte? Dessverre ble resultet omtrent som forventet; greit nok men ikke på langt nær så imponerende som dypbassen og diskanten. Helheten Likevel ;Tenor Alpha henger meget brukbart sammen fra topp til bunn, men øvre bass, nedre mellomtone oppleves bare helt greit som en ærlig og solid lydgjengiver som forventet i toppklassen, men uten den magien vi kunne oppleve helt i topp og i det brede øvre mellomtone/diskantområde. Helt utmerket og så absolutt ryddig, men knapt noen forbedring av det man kunne håpe på i forhold til en stor hundretusenkroners høyttaler med tilsvarende kostbar forsterker. Det er i hvert fall definitivt ikke Coltrane klasse i mellomtonen. Det ville også ha vært urealistisk i forhold til pris. Stemmekvaliteten er heller ikke like magisk som på B&W og Respons, men kanskje like ærlig da disse muligens gir vel mye kropp og varme; en viss solbrun pudring av virkeligheten. Stemmen på Alpha er mer nøktern og en smule vinterbleik i forhold, og transientene på piano klinger bare nesten like bra som på våre gamle referanser. I vårt mindre rom skygget selve kabinettstørrelsen litt for det ultimate rommet, tredimensjonalitet og holografi er enklere å få til med mindre høyttalere. Men også den biten var helt utmerket selv om ikke det var noen ny milepæl i holografiens tjeneste. Men vi misunner altså dypbassen på Alpha og synes også at diskanten er tett på det beste vi har 18
hørt uten at noe av det andre er dårligere enn det man med en viss realisme kan forvente. Vi hadde da også forventet både visse opp- og nedturer med denne konstruksjonen i forhold til det aller beste vi kan sammenlikne den med. I etterkant er det lett å se at alle fordommer og forventninger blir ganske marginale; avstanden til konkurrerende forsterker/ høyttalerløsninger er heller beskjedne. Og den smule mangel på oppløsning og raffinement i mellomtonen i forhold til det aller beste i noenlunde tilsvarende prisklasse, kompenseres opplagt ved at man kan spille betydelig høyere og i betydelig større lokaler enn vårt testrom. Dersom den eventuelle kjøper utnytter potensialet også for behovet for å spille høyt i store saler, må man jo opp i Wilson Alexandria og liknede store høyttalerkonstruksjoner for å oppnå noe av det samme som Alpha fikser uten videre. Og da blir i forhold den aktive løsningen til Adam ganske så rimelig. Konklusjon Selv i moderat store lokaler som gjengiver av kassegitar og rusten strupesang, låter denne aktive kjempehøyttaleren naturtro og ærlig, men har da konkurranse av mange andre løsninger. Men desto større lokaler og desto mer kompleks og storslagen musikk, desto mer interessant kan det være å se på denne aktive løsningen med plenty justeringsmuligheter og innebygde forsterkere. Og dette gjelder ikke bare kirkemusikk og opera med krav til holografi og oppløsning, men også rock og hardtslående disco med store krav til dynamikk og dypbass. Det eneste som skal til for å rigge opp et topp kvalitets musikkanlegg, er en førsteklasses CD-spiller eller annen signalkilde med innebygd volumkontroll. Selv brukte vi både Muse Erato II og Krell KPS 25sc med flott resultat og kunne lett identifisere særegenheter fra begge via disse store systemene med den ærlige lyden, enten denne skal være imporenede storslagen eller intim og minimalistisk. Vi klarte ikke å trekke noen entydig konklusjon av fordelene med innebygde forsterkere og elektronisk delefiltre tross visse forventninger om fordelene med dette, men ble derimot overbevist om at dypbassen er viktigere enn antatt. Dette for å skape en realistisk konsertopplevese da den knapt hørbare romsignaturen i subområdet utvilsomt er viktig for opplevelsen av nærvær. Jeg har tidligere registrert denne effekten med store subhøyttalere (Holfi demonstrasjon på Plaza), men dette er første gang jeg har hørt det såpass tydelig i egen stue med vanlige høyttalere. Og Tensor Alpha har altså fabelaktig bra dypbass! Forøvrig vil jeg tro at en mindre versjon av Adam s aktive høyttalere for mindre penger skal kunne spille nesten like godt i Fidelity sitt testrom. Og det til halve prisen eller mindre. Jeg vil ikke dermed påstå at Tensor Alpha er en unødvendig stor høyttaler og en overkill. Men et par av de viktigste egenskapene ved en stor høyttaler å spille høyt og samtidig rent fikk knapt rettferdig uttelling i vårt middels store rom. Jeg vil altså ikke klage på høyttaleren, kritikken går mer til rommet som blir noe for lite til å yte denne sværingen full rettferdighet. Himmel som Tensor Alpha kunne låte om jeg bare hadde slått ut alle veggene i førsteetasje slik at jeg hadde fått et rom på drøye 100 kvadratmeter! 3 Pris: ca. kr.350.000 inkl. forsterkere Importør: Midgard Audio AS 19
33 Linn Sondek LP12SE: gull verd! Vinyl er Trollmannen Ivor har forfinet verdens mest berømte high-end produkt til det ekstreme. Så har han tilsatt en dæsj superavansert digtalteknologi for å gjenskape dynamikk og rytmisk fremdrift så livsbejaende og levende at det blåses nytt liv i gammel og ny vinylsamling. Tekst og foto: Knut Vadseth 20
21