Miljørapport 2010
Innhold 3 - Leder 4 - Om oss 5 - Dette er EE-produkter 6 - Dette er EE-avfall 7 - Farlige stoffer i EE-avfall / Eksport av EE-avfall 8 - Vårt kvalitetssystem 10 - Med fokus på miljø og kvalitet 12 - Miljø- og kvalitetsmål, tiltak og måloppnåelse 14 - Innsamlet og behandlet EE-avfall i 2010 15 - Aktiviteter i 2010 16 - Returordning med felles ansvar for miljøet 18 - Beskrivelse av våre samarbeidspartnere 19 - Historikk 20 - Gjenvinningsgrad fra 2008-2010 21 - Eurovironments planverk Miljørapport 2010 Redaksjon: Thorleif Brustad Gry Dahl Annica Fiedler Johnny Gadderud Design: Cockpit Kommunikasjon as Foto: Marion Haslien 2 Eurovironment Miljørapport 2010
Bransje på ville veier? For en utenforstående som baserer sitt inntrykk av EE-bransjen ved kun å lese det som står i media kan det se ut som om EE-bransjen er en bransje på ville veier. Bransjen har fått mye kjeft i 2010. Både for å løpe fra innsamlingsansvaret på kommunale mottak, og for resultater etter Klifs revisjoner av returselskapene. Dette er både leitt og beklagelig! Selvfølgelig må Eurovironment og de andre returselskapene ta dette inn over seg og bli bedre, men det er også på høy tid at rammebetingelsene i forskriften blir mer i takt med markedets behov. Behov for nytt regelverk Eurovironment har lenge vært opptatt av et oppdatert regelverk. Det er derfor gledelig at Klif nå har tatt initiativ til å se nærmere på dette. Hele bransjen ble i begynnelsen av mars samlet for å gi innspill og synspunkter om hensiktsmessige tilpasninger av regelverket. Det er f.eks. bred enighet om at det er lite hensiktsmessig at kommunene, slik regelverket i dag er skrudd sammen, må forholde seg til alle fem returselskapene for å få samlet inn sitt EE-avfall. Dette skjer fordi alle returselskapene i dag er forpliktet til å samle inn de varegruppene medlemmene tilfører markedet fordelt etter folketall i hele landet. Det sier seg selv at det blir umulig å utføre i praksis. Eurovironments viktigste innspill til endringer av innsamlingssystemet er: Innsamlingsordningen må organiseres slik at kommunene, om ønskelig, kan forholde seg til en aktør. - Det bør vurderes å begrense mottaksplikten til bare å gjelde kommunene. Hos forhandlere bør dette være frivillig, som i flere andre Europeiske land. - Krav om landsdekkende henting kan med fordel erstattes med tildeling av geografiske områder og produktgrupper. Ordningen må ta høyde for ulike kostnader i ulike produktgrupper og geografi. Alle må få samle inn både i bykommuner og i distriktskommuner. - Like lastebærere for alle aktører i markedet. Panteordning, som Europaller, bør vurderes. - Volumer bør kunne føres over fra 1. til 2. halvår innenfor samme kalenderår. Dvs. eventuell clearing hvert kalenderår, ikke halvår. Legge til rette for et rettferdig og lovlig clearingssystem styrt av myndighetene. Det må innføres et incentivsystem som ivaretar best og mest mulig miljøsanering og gjenvinning. Klarere regelverk for eksport av avfall. Det haster m.a.o. å få et nytt regelverk på plass. La oss feste vår lit til at 2011 er året dette skjer, til felles glede og nytte for hele EE-bransjen. Thorleif Brustad Daglig leder 3 Eurovironment Miljørapport 2010
IQNet Partners*: IQNet Partners*: Om oss Medarbeidere Thorleif Brustad Daglig leder Irene Henriksen Medlemsupport Eurovironment er et sertifisert og godkjent returselskap for EE-bransjen, og har rapportert til Klima- og forurensningsdirektorat (Klif) siden produsentansvaret for EE-produkter ble innført i 1999. Eurovironment hadde pr. 31.12.2010 314 medlemmer, og sørger for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av alle kategorier elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Returordningen er landsdekkende og innsamling- og behandlingsoppgavene utføres hovedsakelig av vår største eier; Norsk Gjenvinning. I 2010 samlet Eurovironment inn omlag 13.000 tonn EE-avfall. Eurovironment ble etablert i februar 1999, på et tidspunkt da flere mente at bransjeorganisasjonenes løsning ift. produsentansvaret ikke var godt nok tilrettelagt for den krevende IT-bransjen. Et sterkt «grønt» engasjement resulterte i at markedets argeste konkurrenter valgte å samarbeide, for sammen å finne den mest miljøvennlige og økonomisk gunstige løsningen. Rammebetingelser for virksomheten Klif, underlagt Miljøverndepartementet (MD), har ansvaret for å overvåke, kontrollere og irettesette virksomheter som har et særlig miljøansvar. Den reviderte avfallsforskriften fra 2001 innførte skjerpede og mer detaljerte regler for behandling av EE-avfall. I samband med dette ble det etablert et eget EEregister, og en egen sertifiseringsordning av returselskaper for EE-avfall. EE-registeret eies av Klif og driftes av Norsas AS og COWI AS. Avfallsforskriftens kapittel 1, med vedlegg, omhandler EE-avfall og er styrende for virksomheten til Eurovironment. Her beskrives alle krav og regler for behandling av EE-avfall, samt krav til sertifisering og godkjenning som returselskap. Eurovironment er ett av fire sertifiserte returselskaper for EE-avfall i Norge. Eurovironment har god dialog med miljørettede virksomheter i Norge, hvilket er en sentral forutsetning for virksomheten. Eurovironment AS eies av Norsk Gjenvinning Metall AS 60 % og W3e Europe AS 40 %. Johnny Gadderud Fagsjef pr. 1.4.2011 Sertifisering Eurovironment er godkjent som kollektivt finansiert returselskap av Klif. Godkjenningen er gjort på bakgrunn av sertifiseringen som returselskap for alle produktgrupper i henhold til avfallsforskriften. Sertifiseringen er utført av sertifiseringsorganet NEMKO. Eurovironment er også sertifisert i henhold til ISO-EN 14001 og ISO-EN 9001. Det samme gjelder mottaks- og behandlingsanleggene som Eurovironment benytter. Anleggene innehar også godkjennelse fra Fylkesmannen for mottak og behandling av EE- avfall. CERTIFICATE S E R T I F I K A T Eurovironment AS Snarøya, Norge har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2000 IQNet and Nemko AS hereby certify that the organization Eurovironment AS Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Godkjent Returselskap som driver en landsdekkende innsamlings- og gjenvinningsordning for utrangerte og kasserte elektriske og elektroniske produkter Oslo, 2007-09-13 Snarøya, Norway for the following field of activities Approved take-back company with nationwide collection, refurbishment and recycling of wasted electrical and electronic equipment (WEEE) has implemented and maintains a Claus Breyholtz Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 900648 Første gang utstedt: 2004-06-23 Gyldig til: 2010-06-23 www.nemko.co Quality Management System which fulfils the requirements of the following standard ISO 9001:2000 Issued on: 2007-09-13 Validity date: 2010-06-23 Registration Number : NO-900648 René Wasmer President of IQNet CERTIFICATE Pål Eddie Certification Dept. Nemko AS IQNet and Nemko AS hereby certify that the organization Eurovironment AS Oslo, Norway for the following field of activities Approved take-back company with nationwide collection, refurbishment and recycling of wasted electrical and electronic equipment (WEEE) has implemented and maintains a Environmental Management System which fulfils the requirements of the following standard ISO 14001:2004 Issued on: 2010-08-24 Validity date: 2013-06-23 Registration Number : NO-901087 René Wasmer President of IQNet Pål Eddie Certification Dept. Nemko AS AENOR Spain AFNOR Certification France AIB-Vinçotte International Belgium ANCE Mexico APCER Portugal CISQ Italy CQC China CQM China CQS Czech Republic Cro Cert Croatia DQS Holding GmbH Germany DS Denmark ELOT Greece FCAV Brazil FONDONORMA Venezuela HKQAA Hong Kong China ICONTEC Colombia IMNC Mexico Inspecta Certification Finland IRAM Argentina JQA Japan KFQ Korea MSZT Hungary Nemko AS Norway NSAI Ireland PCBC Poland Quality Austria Austria RR Russia SII Israel SIQ Slovenia SIRIM QAS International Malaysia SQS Switzerland SRAC Romania TEST St Petersburg Russia TSE Turkey YUQS Serbia AENOR Spain AFAQ AFNOR France AIB-Vinçotte International Belgium ANCE Mexico APCER Portugal CISQ Italy CQC China CQM China CQS Czech Republic Cro Cert Croatia DQS Germany DS Denmark ELOT Greece FCAV Brazil FONDONORMA Venezuela HKQAA Hong Kong China ICONTEC Colombia IMNC Mexico Inspecta Certification Finland IRAM Argentina JQA Japan KFQ Korea MSZT Hungary Nemko AS Norway NSAI Ireland PCBC Poland QMI Canada Quality Austria Austria RR Russia SAI Global Australia SII Israel SIQ Slovenia SIRIM QAS International Malaysia SQS Switzerland SRAC Romania TEST St Petersburg Russia YUQS Serbia IQNet is represented in the USA by: AFNOR Certification, CISQ, DQS Holding GmbH and NSAI Inc. * The list of IQNet partners is valid at the time of issue of this certificate. Updated information is available under www.iqnet-certification.com IQNet is represented in the USA by: AFAQ AFNOR, AIB-Vinçotte International, CISQ, DQS, NSAI Inc., QMI and SAI Global * The list of IQNet partners is valid at the time of issue of this certificat e. Updated information is available under www.iqnet-certification.com S E R T I F I K A T Eurovironment AS Oslo, Norge har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Godkjent Returselskap som driver landsdekkende innsamlings- og gjenvinningsordning for utrangerte og kasserte elektriske og elektroniske produkter Oslo, 2010-08-24 Claus Breyholtz Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 901087 Første gang utstedt: 2004-06-23 Gyldig til: 2013-06-23 www.nemko.com Eurovironment Miljørapport 2010 4
Dette er EE-produkter Elektriske og elektroniske produkter, såkalte EE-produkter, er en omfattende og sammensatt gruppe produkter. Eksempler på EE-produkter er støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PC-er, kopimaskiner, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger. De fleste EEprodukter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, bromerte flammehemmere og kvikksølv i varierende mengder. Det er derfor viktig at de samles inn og behandles på en forsvarlig måte. Importører og produsenter i Norge er pålagt å være medlem av et godkjent returselskap for EE-avfall. Alle forhandlere av EE-produkter er pliktig til å ta i mot tilsvarende EE-produkter når de er kasserte. Kasserte EE-produkter kan også leveres til kommunalt mottak. Norge har en mer omfattende definisjon av hva som er EE-produkter enn det europeiske WEEE-direktivet. I utgangspunktet er alle elektriske og elektroniske produkter omfattet av avfallsforskriften. Unntak finnes i 1-1. Blant annet er kjøretøy som biler, drift av jernbane og småbåter ikke omfattet av forskriften. EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i register nevnt i forskriften, omfattes heller ikke av disse bestemmelsene. Dette kan for eksempel være fastmonterte innretninger i skip, oljeplattformer og luftfartøyer. Lover og regler Norsk lovgivning Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter, inklusive vedlegg 1 og 2, samt kapittel 11 om farlig avfall. Forskrift om begrensning i bruk av helse og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (Produktforskriften). Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensingsloven). Europeisk lovgivning WEEE-direktivet: EUROPAPARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2002/96/EF av 27. januar 2003 om Waste Electric and Electronic Equipment (WEEE), samt tillegget EUROPAPARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2003/108/EF av 8. desember 2003 om endring av direktiv 2002/96/EU om Waste Electrical and Electronic Equipment (WEEE). RoHS-direktivet: EUROPAPARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2002/95/EC av 27. januar 2003 om the Restriction of the Use of certain Hazardous Substances in electrical and electronic equipment (RoHS). WEEE-direktivet regulerer returordninger og gjenvinning av avfall fra elektriske og elektroniske produkter, og merking av elektriske og elektroniske produkter. Bestemmelsene om returordninger og gjenvinning i dette direktivet er tatt inn i avfallsforskriften. RoHS-direktivet er et direktiv som begrenser bruk av bestemte, farlige stoffer i elektronisk og elektrisk utstyr. Direktivet inneholder konkrete forbud eller grenseverdier for bestemte substanser som utgjør en fare for mennesker og miljø. Bestemmelsene i dette direktivet og merkekravene i WEEEdirektivet et tatt inn i produktforskriften. 5 Eurovironment Miljørapport 2010
Dette er EE-avfall EE-produkter og EE-avfall deles inn i følgende produktgrupper: Produktgruppe 1 Store husholdningsapparater 1a Kuldemøbler Beskrivelse 1b Andre store husholdningsapparater Komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse. 2 Små husholdningsapparater Støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykejern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse. 3 Databehandlings-, telekommunikasjonsog kontorutstyr 3a Datamonitorer 3b Andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 4 Lyd- og bildeutstyr 4a Fjernsynsapparater PC-er, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 4b Andre lyd- og bildeutstyr Radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art. 5 Belysningsutstyr Lysarmaturer, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art. 6 Lyskilder Glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art. 7 Elektrisk og elektronisk verktøy Borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art. 8 Leker, fritids- og sportsutstyr Togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utsyr av lignende art. 9 Medisinsk utstyr Strålebehandlingsutsyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende art. 10 Overvåknings- og kontrollinstrumenter 10a Røykvarslere 10b Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter Termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art. 11 Salgsautomater Salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter. 12 Kabler og ledninger Isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignede art. 13 Elektroteknisk utstyr Person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art. 14 Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art. Eurovironment Miljørapport 2010 6
SKAL INNEHOLDE: SKAL IKKE INNEHOLDE: Små enheter av kasserte elektriske og elektroniske produkter, innslag i EE-avfall Batterier som ikke er naturlige alle varegrupper Utsorterte lyskilder Mindre mengder småbatterier Emballasje som er naturlig innslag i EEavfall (minst mulig) avfall Farlig avfall som ikke er EE- Lyskilder som sitter fast i EEavfallet Annet avfall BESKRIVELSE: hold til kravene i avfallsforskriften kap. 1. Utangerte små enheter er EE-avfall og skal Der sorteres farlige komponenter ut, som sorteres som egen fraksjon. Typiske sendes til videre behandling og/eller eksempler er mobiltelefoner, batterier, destruksjon strykejern, kaffemaskiner, underholdningselektronikk etc. GJENVINNING: Rene metaller, stål, plast eller annet råstoff INNSAMLING: sorteres ut for materialgjenvinning. Der det Under innsamling og transport skal EE-avfall er mulig, blir gjenvinnbare metaller sortert SKAL INNEHOLDE: SKAL IKKE INNEHOLDE: håndteres slik at det ikke oppstår fare for ut og materialgjenvunnet. Alle typer kabler og Emballasje forurensning eller skade på mennesker eller dyr, og slik at muligheten for gjenvinning eller AVVIK: ledninger Annet avfall utsortering av komponenter ikke forringes. Det pålegges behandlingsgebyr for Små enheter skal lagres i mindre emballasje uønskede fraksjoner eller bestanddeler som for eksempel stålbur, pall m/plast evt. som ikke kategoriseres som EE-avfall, samt pall og karm eller annen hensiktsmessig enheter som ikke er rengjort for væsker, lastebærer. Små enheter skal ikke lastes oljer og andre farlige stoffer. Håndteringskostnad belastes med gebyr dersom løst i krok/sjø container eller løst på flak. emballert EE-avfall leveres. Forsendelser BEHANDLING: med EE-avfall som er feilhåndtert eller BESKRIVELSE: kravene i avfallsforskriften kap. 1. Der sorteres Produktene blir fraktet til eget anlegg for ødelagt, vil faktureres for særskilt håndtering Utrangerte kabler og ledninger er EE-avfall farlige komponenter ut, som sendes til sortering og omlasting, før de leveres (i verste fall som farlig avfall dersom sanering og skal sorteres som egen fraksjon. Vær oppmerksom på at noen typer kabler kan inne- videre behandling og/eller destruksjon. videre til godkjente behandlingsanlegg for er umuliggjort). videre behandling og miljøsanering henholde materialer, stoffer og forurensninger som GJENVINNING: SKAL INNEHOLDE: SKAL IKKE INNEHOLDE: gjør dem til farlig avfall. Ved tvil må opphav, Rene metaller, stål, plast eller annet råstoff HENVISNINGER TIL REGELVERK: EE-avfall, HENVISNINGER store enheter TIL AVTALER: Emballasje type kabler og forurensning dokumenteres. sorteres ut for materialgjenvinning. Der det EE-avfall er omfattet av returordning Norsk Gjenvinning har avtale med og er mulig, blir gjenvinnbare metaller sortert - hvitevarer Annet EE-avfall regulert i avfallsforskriften kapittel 1. eierskap i returselskap for EE-avfall INNSAMLING: ut og materialgjenvunnet. Importører og produsenter av EEprodukter er forpliktet til å være medlem håndteres slik at det ikke oppstår fare for AVVIK: - brunevarer (www.eurovironment.no). Under innsamling og transport skal EE-avfall av returselskap. Batterier er omfattet av SÆRLIGE RISIKOFORHOLD: forurensning eller skade på mennesker eller Det pålegges behandlingsgebyr for returordning regulert i avfallsforskriften EE-avfall inneholder en rekke farlige dyr, og slik at muligheten for gjenvinning uønskede fraksjoner eller bestanddeler kap. 3 (www.batteriretur.no). Avfalls- stoffer og komponenter, hvorav noen eller utsortering av komponenter ikke forringes. og Kabler miljøsanering og ledninger samles i bur, pall enheter som ikke er rengjort for væsker, forskriften kap. 11 (farlig avfall). BESKRIVELSE: er fokuserte miljøgifter og oppført videre på til godkjente behandlingsanlegg som ikke kategoriseres som EE-avfall, samt Utangerte prioritetslisten store enheter og OBSlisten. av EE-avfall for videre behandling skal sorteres som egen fraksjon. Typiske henhold til kravene med i avfallsforskriften karmer etter avtale kap. med transportør. oljer og andre farlige stoffer. Håndteringskostnad belastes med gebyr dersom eksempler er komfyrer, oppvaskmaskiner, 1. Der sorteres farlige Store komponenter mengder kabler ut, og ledninger kan serverskap, store databehandlingsmaskiner, som sendes til videre samles behandling i container og/eller for lift- eller krokbil. emballert EE-avfall leveres. Forsendelser rulletrapper, elevatorer, store vifter o.l. destruksjon. med EE-avfall som er feilhåndtert eller Nr. VK-07 Side 1/1 Laget av: dahgry Godkjent av: fromor Dato: 13.09.2011 Utgave: 05 BEHANDLING: ødelagt, vil faktureres for særskilt håndtering Produktene blir fraktet til eget anlegg for (i verste fall som farlig avfall dersom sanering SAP: 159912 Store ikke-knuselige GJENVINNING: sortering og omlasting, før de leveres videre er umuliggjort). enheter Rene metaller, stål, plast eller annet råstoff sorteres ut for materialgjenvinning. til godkjente behandlings-anlegg Der det for videre SAP: 159913 Store knuselige er mulig, blir gjenvinnbare behandling metaller og miljøsanering sortert henhold til enheter ut og materialgjenvunnet. INNSAMLING: AVVIK: HENVISNINGER TIL REGELVERK: eierskap i returselskap for EE-avfall Under innsamling og transport skal EE-avfall Det pålegges behandlingsgebyr EE-avfall er omfattet for av returordning (www.eurovironment.no). håndteres slik at det ikke oppstår fare for uønskede fraksjoner regulert eller bestanddeler i avfallsforskriften kapittel 1. forurensning eller skade på mennesker eller som ikke kategoriseres Importører som EE-avfall, og samt produsenter av EEprodukter er forpliktet SKAL til å være INNEHOLDE: medlem EE-avfall inneholder SKAL en rekke IKKE farlige INNEHOLDE: SÆRLIGE RISIKOFORHOLD: dyr, og slik at muligheten for gjenvinning eller enheter som ikke er rengjort for væsker, utsortering av komponenter ikke forringes. oljer og andre farlige av stoffer. returselskap. Håndteringskostnad belastes 11 med (farlig gebyr avfall). dersom Blekkpatroner fra fokuserte skriveremiljøgifter og Annet oppført avfall på Avfallsforskriften Kasserte tonerkassetter kap. stoffer og komponenter, Annet hvorav noen EE-avfall er Store enheter samles i krokcontainer. Ved større volum kuldemøbler skal de lastes som emballert EE-avfall leveres. Forsendelser prioritetslisten og OBS-listen. Emballasje egen fraksjon i separate containere. med EE-avfall som HENVISNINGER er feilhåndtert eller TIL AVTALER: ødelagt, vil faktureres Norsk for særskilt Gjenvinning håndtering har avtale med og BEHANDLING: (i verste fall som farlig avfall dersom sanering Produktene blir fraktet til eget anlegg for er umuliggjort). sortering og omlasting, før de leveres Nr. VK-09 Side 1/1 Laget av: dahgry Godkjent av: fromor Dato: 13.09.2011 Utgave: 05 BESKRIVELSE: mulig andel går til gjenbruk. HENVISNINGER TIL REGELVERK: HENVISNINGER TIL AVTALER: EE-avfall er omfattet av returordning Norsk Gjenvinning har avtale med og Utrangerte tonerkassetter og blekkpatroner er EE-avfall og skal sorteres som egen GJENVINNING: regulert i avfallsforskriften kapittel 1. eierskap i returselskap for EE-avfall Importører og produsenter av EEprodukter er forpliktet til å være medlem sender sorterte tonerkassetter til god- (www.eurovironment.no). fraksjon. Behandlingsanleggene for EE-avfall av returselskap. Batterier er omfattet av SÆRLIGE RISIKOFORHOLD: kjente partnere som foretar nyemballering returordning regulert i avfallsforskriften EE-avfall inneholder en rekke farlige INNSAMLING: og klargjøring for gjenbruk. Ødelagte og kap. 3 (www.batteriretur.no). Avfalls- stoffer og komponenter, hvorav noen er Toner-retur inngår i Eurovironments ukurante tonere går til energigjenvinning. forskriften kap. 11 (farlig avfall). fokuserte miljøgifter og oppført på prioritetslisten og OBSlisten. Kuldemøbler kassetter samles i esker for å sikre at returordning for EEavfall. Løse tonerinneholder KFK-gass som støvet ikke lekker ut under transport. Da kan frigjøres ved knusing. tonerkassetter inneholder farlige stoffer, og i størst mulig grad skal gjenbrukes, må all håndtering skje på en slik måte at plastbeholderne ikke knuser. Skadede kassetter Nr. VK-08 Side 1/1 Laget av: dahgry Godkjent av: fromor Dato: 13.09.2011 Utgave: 05 og patroner legges i poser så det ikke blir lekkasje. Dette leveres godkjente behandlingsanlegg som foretar registrering og sortering av dette. BEHANDLING: Tonerkassetter sorteres for å sikre at størst AVVIK: Det pålegges behandlingsgebyr for uønskede fraksjoner eller bestanddeler som ikke kategoriseres som EE-avfall, samt enheter som ikke er rengjort for væsker, oljer og andre farlige stoffer. Håndteringskostnad belastes med gebyr dersom emballert EE-avfall leveres. Forsendelser med EE-avfall som er feilhåndtert eller ødelagt, vil faktureres for særskilt håndtering (i verste fall som farlig avfall dersom sanering er umuliggjort). HENVISNINGER TIL REGELVERK: eierskap i returselskap for EE-avfall EE-avfall er omfattet av returordning (www.eurovironment.no). regulert i avfallsforskriften kapittel 1. Importører og produsenter av EEprodukter er forpliktet til å være medlem Tonerstøv inneholder farlige stoffer og SÆRLIGE RISIKOFORHOLD: av returselskap. må behandles forsiktig. Støvet kan lekke ut dersom tonerkassettene knuser eller HENVISNINGER TIL AVTALER: ødelegges. Norsk Gjenvinning har avtale med og Nr. VK-12 Side 1/1 Laget av: dahgry Godkjent av: fromor Dato: 13.09.2011 Utgave: 04 Farlige stoffer i EE-avfall Elektrisk og elektronisk (EE) avfall inneholder mange ulike farlige stoffer som har skadelige egenskaper både for helse og miljø. Selv om det i dag er kommet strengere regler for hvilke stoffer det er tillatt å bruke i nye EE-produkter, vil EE-avfall fremdeles i mange år inneholde farlige stoffer og miljøgifter fra tidligere produserte produkter. Typiske problemstoffer i EEprodukter er ulike typer tungmetaller, bromerte flammehemmere og halogenerte stoffer. Returordningen for EEavfall sikrer forsvarlig utsortering og håndtering av fraksjonene som inneholder disse farlige stoffene, som i hovedsak må håndteres som farlig avfall. Kvikksølv er et farlig tungmetall som likevel er mye brukt i ulike komponenter i EEprodukter. Tungmetallet oppkonsentrerer seg i næringskjeden og forårsaker bl.a. hjerne- og leverskade. Kvikksølv brukes bl.a. i brytere, termostater og lyskilder. Kvikksølv har lavt kokepunkt og kan derfor også fordampe lett dersom f.eks. lysstoffrør eller sparepærer knuses. Bly/blyoksid er et tungmetall som er brukt i EE-produkter som f.eks. kabelbekledning, i glass fra CRT-skjermer etc. Bly forbindes med mange veldokumenterte kroniske gifteffekter som bl.a. skade på lever og kreft. På grunn av de farlige egenskapene er også håndtering av bly underlagt strenge regler. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe organiske stoffer som alle inneholder klor. Dette er noen av de farligste miljøgiftene vi kjenner, og har kroniske effekter som bl.a. kan føre til kreft, skade på nervesystem, immunsystem og reproduksjon. I tillegg oppkonsentrerer stoffene seg i næringskjeden. Bruk av PCB er forbudt i de fleste land i dag, men stoffene finnes fremdeles i EE-avfall i f.eks. kondensatorer, transformatorer og som tilsetningsstoffer i plast. Bromerte flammehemmere er en gruppe på omkring 70 ulike organiske stoffer som alle inneholder brom. Kjemikaliene tilsettes plast for å gjøre dem mindre brennbare (flammehemmende). Bromerte flammehemmere er miljøskadelige og viser kronisk skadelige effekter på f.eks. nervesystemet, som ofte sammenlignes med de man ser for miljøgiften PCB. Bromerte flammehemmere finnes i varmeutsatte plastdeler som f. eks. kretskort, kontakter, kabler og kabinetter. Faktaark EEavfall Det er utarbeidet åtte faktaark for EE-avfall som en del av Norsk Gjenvinnings varekatalog i samarbeid med Eurovironment. Innholdet beskriver krav til avfallets sammensetning, transport og behandling, avvikshåndtering samt henvisninger til regelverk og eventuelle avtaler. EE-avfall - små enheter SAP: 159911 EE-avfall - store enheter SAP: se tabell EE-avfall - kabler og ledninger SAP: 150401 Tonerkassetter og blekkpatroner SAP: 150804 Eksport av EE-avfall Revisjoner gjennomført av Klif (Klima og forurensningstilsynet), gjennomført i 2010, resulterte i avvik i forhold til eksport hos alle returselskap. Eurovironment AS har derfor gjennomgått rutiner for eksport hos våre behandlingsanlegg. Problemet har i stor grad vært knyttet til forskjellige tolkninger og klassifiseringer av avfallet. Spørsmålet har vært om avfall må forhåndsgodkjennes av Klif før eksport eller ikke. Dette har resultert i nye rutiner for eksport fra våre behandlingsanlegg, hvor vi nå søker om forhåndsgodkjenning i alle tvilstilfeller. Bakgrunnen for den restriktive holdningen med hensyn til eksport, er at man ikke skal overføre problemer med farlig avfall til land med mindre kontroll enn oss selv. Av den totale mengden EE-avfall som Eurovironment AS behandlet i 2010, ble ca. 13 % sortert ut og klassifisert som farlig avfall. Av dette avfallet ble 27 % eksportert. Dette tilsvarer 3,3 % sett i forhold til den totale behandlede mengde. 7 Eurovironment Miljørapport 2010
Vårt kvalitetssystem I løpet av høsten 2010 gjennomførte Eurovironment en gjennomgang av hele kvalitetssystemet slik at rutiner og systemer ble tilpasset nye krav og forventninger fra eiere, ledelse, marked og myndigheter. Oppgraderingen ble gjort i forbindelse med flyttingen av Eurovironment til lokalene til Norsk Gjenvinning-konsernet på Skøyen og den tettere integreringen med støttestabene til konsernet. I tillegg gjennomførte på samme tid Klif den omfattende revisjonen av Eurovironment (se omtale på neste side) slik at resultatene og erfaringene fra dette arbeidet også kunne tas med i etableringen av rutineverket. Bl.a. er det gjort en betydelig innsats for å videreutvikle og fornye rapporterings- og beregningsverktøy slik at de er tilpasset dagens kvalitetskrav. Det er også gjort et grundig arbeid med å risikovurdere de aktiviteter virksomheten medfører, samt å etablere rutiner som skal sikre forsvarlig og forskriftsmessig innsamling og behandling i tråd med våre målsettinger. Prosessorientering Eurovironment har i dag en liten administrasjon som ivaretar daglig drift, samt stabsapparat fra Norsk Gjenvinning-konsernet som ivaretar funksjonelle støtteprosesser som bl.a. regnskap, HMS- og kvalitet og informasjon. Kvalitetssystemet er bygget opp rundt de viktigste prosessene som administrasjonen skal styre (hovedprosesser), som styres i form av rutiner, prosedyrer og ulike typer registreringsverktøy. Rutineverk og prosedyrer Basert på en vurdering av risiko og kritikalitet er det etablert et sett med rutiner som skal ivareta kvalitet i gjennomføringen av de viktigste arbeidsprosesser og aktiviteter. Eksempelvis er det etablert skriftlige rutiner for kontroll med innsamlere og behandlingsanlegg, innhenting av data og rapportering, medlemsfakturering og kontroll med innsamlingsforpliktelsene. I tillegg er stabsfunksjoner integrert med Norsk Gjenvinning-konsernet slik at Eurovironment nå er omfattet av konsernets rutiner for bl.a. økonomisk rapportering, kommunikasjon, kompetanseutvikling, avvikshåndtering og revisjoner. Oppfølging Innsamling og behandling av EE-avfall er strengt regulert fra myndighetene. Alle kravene som omfatter returordningen av EEavfall er regulert i avfallsforskriften kapittel 1, herunder detaljerte krav til håndtering og rapportering. I tillegg regulerer nevnte forskrift en rekke andre viktige forhold som bl.a. eksport av avfall og håndtering av farlig avfall. Det er en stor utfordring for et returselskap å sikre forsvarlig håndtering i alle ledd, og Eurovironment har derfor iverksatt flere rutiner som skal sikre oppfølging av anleggene. Vår løpende styring og oppfølging er basert på følgende hovedaktiviteter: Månedlig rapportering fra innsamlere og behandlingsanlegg på volumer mottatt og behandlet EE-avfall Rutiner for løpende dialog med driftsapparat Revisjoner og inspeksjoner av innsamlere og behandlingsanlegg Rutine for innhenting Årlig samsvarsvurdering og evaluering av avtaler i ledelsens gjennomgåelse Årlig innhenting av nedstrømsdokumentasjon Fagforum for EE-avfall, som er en intern arena for kompetansehevning, erfaringsutveksling og samordning blant alle partene involvert i retursystemet. Dette forumet ledes av Eurovironment og skal avholdes jevnlig minst to ganger hvert år. Eurovironments nyopprettede stilling, fagsjef for EE-avfall, er ansvarlig for dette arbeidet. For å måle kvalitet på tjenester gjennomfører Eurovironment en årlig medlemsundersøkelse, som gir viktige innspill til forbedringsarbeidet. Aktiviteter i 2010 Året 2010 var preget av store omveltninger for selskapet, med utskiftning av administrasjon, flytting og integrering mot Norsk Gjenvinning-konsernet og ikke minst den varslede Klif-revisjonen av selskapet. Da Eurovironments tidligere kvalitetssjef gikk av med pensjon etter første halvår, ble i tillegg HMS- og kvalitetsansvaret overflyttet til staben i Norsk Gjenvinning-konsernet. I denne forbindelsen ble styringssystemet gjennomgått og videreutviklet. Vi har forsøkt å holde kontinuitet i HMS-arbeidet gjennom denne perioden, til tross for at det har vært enkelte justeringer. En forenklet oversikt over hovedprosessene i Eurovironment som krever ekstra fokus er gitt nedenfor. Eurovironment Miljørapport 2010 8
I løpet av året ble det gjennomført revisjon av tre av fire behandlingsanlegg for EE-avfall, i tillegg til fire internrevisjoner. Eurovironment ble i tillegg revidert fire ganger av Nemko, hvorav to gjaldt re-sertifisering i henhold til miljøstandarden ISO 14001 og to gjaldt sertifisering i henhold til avfallsforskriften kapittel 1. Det må nevnes at Eurovironment ikke ble re-sertifisert iht. kvalitetsstandarden ISO 9001, slik at selskapet i skrivende stund ikke er kvalitetssertifisert. Dette er imidlertid planlagt gjennomført i 2011. Det ble ikke gjennomført noen kunderevisjon sist år. Viktigste myndighetskontakt i 2010 var den omfattende revisjonen fra Klif som omfattet både Eurovironment og behandlingsanleggene. Uønskede hendelser I en periode i 2009 og 2010 hadde Eurovironment problemer med å innfri sine innsamlingsforpliktelser for samtlige produktgrupper og fylker. Dette ble også påpekt i nevnte revisjon av Klif, der det totalt ble avdekket 10 avvik. Samtlige avvik er nå rettet opp slik at Eurovironment nå driver i henhold til sine forpliktelser og krav i lovverket. Eurovironment har hatt flere reklamasjoner siste år, og det jobbes kontinuerlig med å løse slike enkeltsaker. Utover dette ble det ikke registrert andre internavvik. Når det gjelder andre hendelser hos innsamlings- og behandlingsapparatet henvises det til Norsk Gjenvinning-konsernets miljørapport som kan lastes ned på www.norskgjenvinning.no. Her finnes mer informasjon om mål, tiltak og resultater fra konsernets HMS- og kvalitetsarbeid i 2010. Revisjon av returselskapene for EE-avfall I løpet av 2010 gjennomførte Klif en omfattende revisjon av samtlige fire returselskap for EE-avfall. Revisjonen ble gjennomført i løpet av to hele uker og involverte både tilsyns- og revisjonsavdelingene i Klif i tillegg til ettersyn fra EE-registeret. Flere behandlingsanlegg for EE-avfall ble også inspisert av Klif og fylkesmenn i forbindelse med revisjonen. Temaet for revisjonen var innsamling- og behandling av EE-avfall i perioden 2007 til 2009. I løpet av revisjonene fikk samtlige returselskap vesentlige avvik fra kravene til returselskap og til behandling av EE-avfall. For Eurovironment ble det bl.a. avdekket avvik i forbindelse med innsamlingsforpliktelsene og rapporteringsrutiner. For behandlingsapparatet ble det avdekket avvik i forbindelse med mangelfull miljøsanering og internkontroll samt ureglementert eksport. Eurovironment AS, som eies 60 % av Norsk Gjenvinning Metall, var siste returselskap ut og ble revidert i løpet av november måned. Det ble avdekket totalt 10 avvik, hvorav alle ble lukket og redegjort for innen tidsfristen. Norsk Gjenvinning og Eurovironment ser positivt på gjennomgangen. Revisjonen bidro til å løfte det pågående arbeidet med å etablere nytt internkontroll- og styringssystem, og har i ettertid bekreftet at de systemer og kontrollrutiner som er utviklet er gode nok. Eurovironment er nå re-sertifisert etter kravene i avfallsforskriften, og skal re-sertifiseres iht. kvalitetsstandarden ISO 9001 på vårparten 2011. En rekke forbedringstiltak er gjennomført når det gjelder informasjon, HMS- og kvalitet, rapportering og medlemsservice. I tillegg er det etablert nye og strenge rutiner for oppfølging og kontroll av innsamlings- og behandlingsapparatet, som skal sikre forsvarlig behandling i henhold til regelverket i årene framover. Vi håper at våre kunder og medlemmer merker og setter pris på denne kvalitetsforbedringen. Endring i forskriften Et positivt utfall av revisjonene var at Klif har invitert bransjen til å gi innspill til endring av systemet. Eurovironment har vært aktivt med i denne prosessen. Noen av hovedpunktene Norsk Gjenvinning og Eurovironment arbeider for, er endringer i innsamlingsordningen, tilrettelegging for rettferdig og lovlig clearingsystem, incentivsystem for miljøeffektiv sanering og klarere regelverk for eksport av avfall. 9 Eurovironment Miljørapport 2010
Med fokus på miljø og kvalitet Eurovironment har et - nær sagt selvfølgelig - kontinuerlig fokus på miljø. Vi ønsker å være åpne og ærlige ift. den innsatsen vi gjør for å sikre etterlevelse av miljøkrav, og rapporterer derfor her de data vi har tilgjengelig på området. Det sier seg selv at det er en krevende oppgave å følge opp et stort innsamlings- og behandlingsapparat for EEavfall, med de strenge krav til behandling og rapportering. Selv om vi som alle har våre utfordringer, ser vi også samtidig en stor forbedring både hos oss selv og hos våre samarbeidspartnere. Miljøfokuset nytter! Miljøpåvirkning Eurovironment rapporterer miljødata kun for operative lokasjoner, noe som betyr at det ikke er rapportert tall for kontorlokalene på Skøyen. Eurovironment har heller ingen egne systemer for rapportering av miljødata forbundet med administrativ drift. Med tre ansatte og sentral beliggenhet antas imidlertid egen miljøpåvirkning å være marginal. Nedenfor angis EE-avfallets andel av de totalt registrerte miljøbelastningene, slik de fremkommer av Norsk Gjenvinningkonsernets miljørapporteringssystem. Klimautslipp Norsk Gjenvinning-konsernet beregner klimautslipp forbundet med egne aktiviteter, og unngåtte utslipp forbundet med gjenvinning av materialene som samles inn og håndteres i systemet. Klimautslippene som oppstår på grunn av transport av EEavfall og forbruk av fossile energikilder ved innsamlings- og behandlingsanleggene beregner seg til rundt 700 tonn CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) for 2010. Indirekte utslipp, dvs. utslipp fra forbruk av strøm, er marginalt på grunn av høy grad av fornybar strøm i Norge. Unngåtte utslipp, dvs. utslipp som forhindres ved energi- og materialgjenvinning, er beregnet til omtrent 26 tusen tonn CO 2 e. Tallene viser hvor viktig det er å sørge for gjenvinning av materialene, og at utslippene forbundet med avfallstransport relativt sett er lave. Energiforbruk Energiforbruket forbundet med håndtering av EE-avfall står tilsvarende for omtrent 2 GWh til transport, og 1,5 GWh til behandling/produksjon. Av dette utgjør ca. 800 MWh forbruk av strøm. Andre miljøforhold Om en legger Norsk Gjenvinning-konsernets miljøregnskap til grunn, utgjør innsamling- og behandling av EE-avfallet tilsvarende et forbruk på i underkant av 1500 m 3 vann og rundt 70 tonn egengenerert avfall. Dataene er beregnet ut fra ca. 60 innsamlings- og behandlingsanlegg. Feilene antas derfor å være små, til tross for at to av de behandlingsanleggene Eurvironment benytter, ikke rapporterer i dette systemet. For mer informasjon om klimaregnskapet henvises til Norsk Gjenvinningkonsernets Miljørapport for 2010. Resultater av miljø- og kvalitetsarbeidet i 2010 Eurovironment la i 2010 ned et stort arbeid for å bedre miljø- og kvalitetsprestasjonen i virksomheten. Hele styringssystemet er gjennomgått og revidert, og det er etablert en rekke nye rutiner og prosedyrer som skal sikre overenstemmelse med krav fra myndigheter og marked. De gode resultatene av vårt arbeid innenfor miljø- og kvalitet kan enkelt oppsummeres med at Eurovironment i dag har Eurovironment Miljørapport 2010 10
Vesentlige miljø- og kvalitetsaspekter Vi har utviklet egne målsettinger for miljø og kvalitet basert på risikovurdering, miljøaspektkartlegging og vurdering av kritikalitet. De tiltakene vi har planlagt å gjennomføre (miljøog kvalitetsprogram) er implementert i våre rutiner for oppfølging og kontroll. Vi har vurdert følgende miljøaspekter som vesentlige i 2010 og 2011: Miljøpåvirkning ifm. håndtering av EE-avfall hos innsamlere og behandlingsanlegg (1. ledd) Miljøpåvirkning ifm. håndtering av farlig avfall som saneres ut av EE-avfallet Miljøpåvirkning ifm. håndtering av EE-avfall hos nedstrømsanlegg (2. ledd og nedover) Miljøpåvirkning fra EE-avfall i komplekst (metallfraksjon) på grunn av feilsortering hos kunder Miljøpåvirkning ifm. transport av EE-avfall Overholdelse av gjenvinningsgrad Overholdelse av innsamlingsforpliktelse Egen miljøprestasjon For 2011 har vi valgt å fokusere enda sterkere på driftsapparatet. Det er derfor ikke satt mål ift. eget forbruk og innkjøp i forbindelse med administrasjonen, utover målsettingen om sertifisering iht. miljøstandarden ISO 14001. Når det gjelder kvalitetsarbeidet, har vi valgt å fokusere spesielt på følgende prosesser: Håndtering av emballasje for EEavfall (kasser og bur) Kundetilfredshet Rapportering Økonomi og fakturering Egen kvalitetsprestasjon fulgt opp og lukket samtlige avvik som ble avdekket i revisjoner i 2010. I tillegg har Eurovironment i løpet av siste års periode blitt verifisert og sertifisert både iht. ISO 9001 og 14001. Dette viser en betydelig og dokumentert forbedring i løpet av kort tid - noe vi er stolte av! I tillegg ser vi at våre kontrollrutiner fungerer. Viktige avvik blir oppdaget noe som gjør at vi kan følge dem opp. Det nære samarbeidet med Norsk Gjenvinning-konsernet er et viktig element her. Nærmere kontakt og kontroll med driftsapparatet gjør det lettere for Eurovironment å følge opp selve behandlingen av EE-avfallet i praksis. Eksempelvis har Eurovironment nå direkte tilgang til Norsk Gjenvinningkonsernets avvikshåndteringssystem, og kan dermed fortløpende følge opp avvik ifm. håndtering av EE-avfall i drift. I tillegg har ansettelsen av en ny fagressurs innen EE-avfall styrket den løpende oppfølgingen av driftsapparatet. Miljø- og kvalitetsmål og program (handlingsplan) for 2010-2011 Tabellen på side 12 og 13 gir en total oversikt over innsatsområdene innenfor miljø og kvalitet, inkludert mål, program (handlingsplan med tiltak) og måloppnåelse. Når det gjelder de syv miljømålene for 2010 er fem oppnådd, ett delvis oppnådd og ett frafalt grunnet endringer i risikovurdering og fokusområder. Kvalitetsmålet for 2010 om å tilrettelegge for sertifisering iht. ISO 9001 ble også oppnådd. Sett i lys av de store omveltningene i 2010 både internt og i bransjen, ser vi oss svært fornøyd med måloppnåelsen for 2010 og den positive utviklingen når det gjelder behandling av EE-avfall. Gjenvinningsgrad Gjenvinningsgraden som ble oppnådd i perioden 2008 til 2010 er gjengitt i tabellen på side 20. Den totale gjenvinningsgraden har vist en jevn nedgang fra 91 % i 2008 til 78 % i 2010. Utslagsgivende for denne nedgangen er først og fremst økende mengder deponering av bl.a. restavfall fra kabler og fluff fra fragmentering av jern og metall. Dette er problemfraksjoner som krever spesielle tillatelser for å håndtere. Dette gjør at det er begrenset behandlingskapasitet for disse fraksjonene, og dermed stadig vanskeligere å finne en miljømessig optimal gjenvinning. Når det gjelder andelen av gjenvunnet material som har gått til materialgjenvinning, økte det fra 2008 til 2009 med ett prosentpoeng, mens det ble redusert betydelig med ni prosentpoeng til 2010. Bakgrunnen for dette er i hovedsak overgang til energigjenvinning som følge av skjerpede krav til kvaliteten på gjenvunnet vare. EE-avfall inneholder til dels store mengder farlige stoffer, som for eksempel bromerte flammehemmere og tungmetaller i plasten, slik at materialene ikke egner seg for resirkulering. Slik sett er en høy energigjenvinningsgrad for EE-avfall ikke nødvendigvis miljømessig negativt. Dette fører derimot til at vi får bedre kontroll med, og bedre rensing, av problemstoffene slik at de ikke blir tilført kretsløpet. Ombruk har vært marginalt i perioden. Dette har sammenheng med strenge krav til ombruksprodukter, og medfølgende risiko for eksport av varer som ikke tilfredsstiller disse kravene. Det er derfor et bevisst valg for Eurovironment å avvente ombruk av EE-avfall til det er etablert tilfredsstillende systemer for istandsetting, kontroll og dokumentasjon av slike produkter. 11 Eurovironment Miljørapport 2010
Miljø- og kvalitetsmål, tiltak og måloppnåelse MILJØASPEKTER Miljømål 2010 Miljøprogram 2010 Måloppnåelse/status 1. Revidere prosedyreverk og saneringsveiled er vedr. håndtering av EE-avfall Miljøpåvirkning ifm. håndtering av EE-avfall hos innsamlere og behandlingsanlegg (1. ledd) Forskriftsmessig håndtering av EEavfall 2. Gjennomføre besøk på samtlige behandlings-anlegg og delta på alle ledermøter hos Norsk Gjenvinning (innsamlere) for å informere om krav til håndtering av EE-avfall Alle tiltak er gjennomført Alle registrerte avvik er lukket 3. Gjennomføre revisjon av samtlige behandlingsanlegg minst en gang hvert år og stikkprøvekontroll av innsamlere 4. Utvikling av nye rapporteringsverktøy og rapporteringsrutiner Alle tiltak er gjennomført Miljøpåvirkning iftm. håndtering av farlig avfall som saneres ut av EE-avfallet Forskriftsmessig håndtering av farlig avfall 5. Innhenting av påkrevd nedstrømsdokumentasjon 6. Registrering av avvik hos innsamlere og behandlingsanlegg 7. Påvirke myndigheter ift. bedre incentiver til utsortering av farlige komponenter og stoffer i lovverket Alle registrerte avvik er lukket hos behandlingsanlegg Det rapporteres fremdeles om utfordringer ift. bruk av deklarasjonsskjemaer hos avfallsbesittere og innsamlere Miljøpåvirkning ifm. håndtering av EE-avfall hos nedstrømsanlegg (2. ledd og nedover) Administrativ oppfølging av nedstrømsanlegg 8. Gjennomgå innsendt dokumentasjon og gjennomføre gap-analyse 9. Etablere ny rutine for innhenting av ned strømsdokumentasjon Tiltak er gjennomført (og verifisert i form av Klif-revisjon og re-sertifisering iht. avfallsforskriften kap. 1) Miljøpåvirkning fra EE-avfall i komplekst (metallfraksjon) på grunn av feilsortering hos kunder 10. Mulighet for vurdering iht. sjablong er fjernet 11. Har etablert strengere og tydeligere krav til behandlingsanleggene vedr. å plukke ut EE-avfall fra komplekst Miljøpåvirkning ifm. transport av EE-avfall Effektivisering av transportkostnader og drivstofforbruk 12. Videreutvikling av logistikkløsninger Det har ikke lykkes oss i å finne egnede nøkkeltall. Eurovironment har per i dag i svært liten grad mulighet til å påvirke valg av logistikkløsning Overholdelse av gjenvinningsgrad Oppnå kravene til gjenvinningsgrad som angitt i tabell side 20 13. Etablering av nøkkeltall og beregningsmåte Kravene til gjenvinning er oppnådd for 2010 Overholdelse av innsamlingsforpliktelse Nå forpliktelse, minimum 3-årskrav 14. Etablering av nye avtaler som sikrer overholdelse av innsamlingsforpliktelse (kjøp av tonnasjer av andre returselskap og/eller deres innsamlere) Innsamlingsforpliktelsen er oppnådd for 2010 (og verifisert i form av Klif-revisjon og re-sertifisering iht. avfallsforskriften kap. 1) 15. Overgang til elektroniske medier i markedskommunikasjon Egen miljøprestasjon Redusere miljøbelastningen forbundet med forbruk av papir Re-sertifisering iht. ISO 14001 16. Benytte miljømerket papir 17. Revidere og fornye styringssystem, samt integrere HMS-systemer med Norsk Gjenvinning-konsernet 18. Gjennomføre minst fire internrevisjoner av Eurovironment Papir: Det benyttes i dag i all hovedsak elektroniske medier i markedskommunikasjon Re-sertifisering: Re-sertifisering gjennomført 2010 Håndtering av emballasje for EEavfall (kasser og bur) Kundetilfredshet (medlemmer) 19. Gjennomføre medlemsundersøkelse Rapportering Økonomi og fakturering Økonomi og fakturering Egen kvalitetsprestasjon Tilrettelegge for re-sertifisering iht. ISO 9001. 20. Kvalitetssikre styringssystem iht. kravene i ISO 9001 Gjennomført Eurovironment Miljørapport 2010 12
MILJØASPEKTER Miljømål 2011 Miljøprogram 2011 1. Vi skal gjennomføre minimum en internrevisjon av hvert behandlingsanlegg med fokus på at EE-forskriften overholdes Miljøpåvirkning ifm. håndtering av EE-avfall hos innsamlere og behandlingsanlegg (1. ledd) Miljøpåvirkning iftm. håndtering av farlig avfall som saneres ut av EE-avfallet 1. Forskriftsmessig håndtering av EE-avfall 2. Forskriftsmessig håndtering av farlig avfall (Nøkkeltall: *Stikkprøver av deklarasjoner *Antall registrerte avvik) 2. Vi skal gjennomføre minimum en internrevisjon av innsamlingsanlegg med fokus på at EE-forskrift en overholdes 4. Gjennomføre minst ett kurs i EE-avfall ifm. NG- Skolen 5. Re-lansere EE-forum som arena for informasjonsog erfaringsutveksling 6. Månedlig oppfølging av rapporteringer 7. Gjennomføre minst ett kurs i farlig avfall ifm. NG Skolen 8. Løpende oppfølging og opplæring av innsamlere og behandlingsanlegg 9. Utrede mulighet for å utvikle nøkkeltall basert på andel utsanert farlig avfall Miljøpåvirkning ifm. håndtering av EE-avfall hos nedstrømsanlegg (2. ledd og nedover) Miljøpåvirkning fra EE-avfall i komplekst (metallfraksjon) på grunn av feilsortering hos kunder 3. Oversikt over samtlige nedstrømsledd 4. Reduksjon i mengde EE-avfall i komplekst (metall til shredder) (Nøkkeltall: basert på skjønn/erfaring ved behandlings-anleggene) Miljøpåvirkning ifm. transport av EE-avfall Det er ikke satt mål på dette området i 2011. 5. Overholde alle krav til gjenvinningsgrader ift. Overholdelse av gjenvinningsgrad produktgrupper satt av Klif. Total gjenvinningsgrad skal være over 90 %. Overholdelse av innsamlingsforpliktelse Egen miljøprestasjon Håndtering av emballasje for EE-avfall (kasser og bur) Kundetilfredshet (medlemmer) Rapportering 6. Nå forpliktelse, minimum 3-årskrav 7. Re-sertifisering iht. avfallsforskriftens kap. 1 8. Etablere system som sikrer god tilgjengelighet av bur og retur av kundens eiendeler 9. Forbedring av svarprosent i medlemsundersøkelsen med minst 5 prosent-poeng ift. 2010. Positiv utvikling i svarene. 10. Grundig kvalitetssikrede data i rapporteringer Økonomi og fakturering 11. Redusere antall reklamasjoner med 5 % Økonomi og fakturering 12. Vi skal implementere SAP som vårt forretningssystem 10. Gjennomgå innsendt dokumentasjon iht. ny prosedyre 11. Vi skal gjennomføre minimum to revisjoner av hele varestrømmen på EE-avfall fram til sluttbehandler 12. Gjennomføre informasjonskampanje mot behandlingsanlegg, innsamlere og avfallsbesittere 13. Oppfølging og kontroll ifm. revisjoner og besøk 14. Arbeide for en forbedret behandling av sluttfraksjoner, med særlig fokus på shredderfluff og kabelplast. 15. Etablering av nye avtaler for å sikre bedre innsamlernett i Troms og Finnmark 16. Gjennomføre re-sertifiseringsrevisjon iht. avfallsforskriften 17. Gjennomføre minst en intern miljørevisjon av Eurovironment i samarbeid med Norsk Gjenvinningkonsernet 18. Utrede bruk av engangsemballasje for å redusere hjemtransport 19. Utrede mulighetene for nytt system for retur og ombruk av bur 20. Aktiv kundesupport 21. Gjennomgå og gjøre nødvendige forbedringer av alle rutiner og datafangst ifbm. rapporteringer av innsamlede og behandlede mengder EE-avfall 22. Vi skal forbedre våre rutiner for fakturering og oppfølging av utestående fordringer (skriftlig prosedyre) 23. Implementere SAP 24. Kvalitetssystemet skal videreutvikles og samordnes med resten av Norsk Gjenvinning-konsernet Egen kvalitetsprestasjon 13. Vi skal resertifiseres iht. ISO 9001 25. Gjennomføre minst en intern kvalitetsrevisjon av Eurovironment i samarbeid med Norsk Gjenvinningkonsernet 26. Gjennomføre sertifiseringsrevisjon 13 Eurovironment Miljørapport 2010
Innsamlet og behandlet EE-avfall i 2010 Eurovironment samlet inn og behandlet i 2010 omlag 13.000 tonn med utrangerte EE-produkter. Dette ble behandlet ved de fire sertifiserte behandlingsanleggene som Eurovironment har avtale med. Hvert enkelt produkt som kom inn ble demontert og fragmentert. 0,4 % 21,8 % Omlag 9 % av avfallsfraksjonene fra det miljøsanerte EE-avfallet ble eksportert for sluttbehandling. Utvikling av innsamlet EEavfall fra 2007-2010 i tonn 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 2007 2008 2009 2010 % Termisk destruksjon, tonn Deponering, tonn Energigjenvinning, tonn Materialgjenvinning, tonn 72,9 % 4,9 % Produktgruppe/behandlingsmetode Behandlet, totalt Deponering, tonn Eurovironment samlet også i 2010 inn mer enn vi hadde forpliktelse til. Gjennom vårt innsamlernett er vi tilgjengelig i alle kommuner. Selv om vi ikke helt nådde vårt eget mål om 100 % innsamling av alle varegrupper i alle fylker, så var vi godt innenfor sertifiseringskravet i alle kategorier. Energigjenvinning, tonn Materialgjenvinning, tonn Termisk destruksjon, tonn Alle produktgrupper totalt: 13 753,01 3 001,30 677,07 10 023,47 51,17 1 Store husholdningsapparater 1 267,33 240,10 50,00 963,00 14,23 1a Kuldemøbler 638,33 125,05 0,00 500,00 13,28 1b Andre store husholdningsapparater 629,00 115,05 50,00 463,00 0,95 2 Små husholdningsapparater 549,23 107,04 0,99 441,20 0,00 3 Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 2 594,54 342,14 198,62 2 031,96 21,82 3a Datamonitorer 399,82 3,43 35,89 353,76 6,74 3b Annet databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 2 194,72 338,71 162,73 1 678,20 15,08 4 Lyd- og bildeutstyr 795,60 87,58 50,20 651,02 6,80 4a Fjernsynsapparater 452,20 30,58 25,31 392,40 3,91 4b Annet lyd- og bildeutstyr 343,40 57,00 24,89 258,62 2,89 5 Belysningsutstyr 869,98 172,40 0,00 690,00 7,58 6 Lyskilder 156,68 8,70 6,32 141,66 0,00 7 Elektrisk og elektronisk verktøy 1 143,10 242,00 25,50 875,60 0,00 8 Leker, fritids- og sportsutstyr 81,00 19,00 0,00 62,00 0,00 9 Medisinsk utstyr 138,00 27,00 0,00 111,00 0,00 10 Overvåknings- og kontrollinstrumenter 281,25 56,25 0,00 225,00 0,00 10a Røykvarslere 0,01 0,01 0,00 0,00 0,00 10b Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter 281,24 56,24 0,00 225,00 0,00 11 Salgsautomater 18,75 3,75 0,00 15,00 0,00 12 Kabler og ledninger 2 730,00 1 583,00 0,00 1 147,00 0,00 13 Elektroteknisk utstyr 2 955,05 77,84 345,44 2 531,03 0,74 14 Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon 172,50 34,50 0,00 138,00 0,00 Eurovironment Miljørapport 2010 14
Aktiviteter i 2010 Som returselskap har Eurovironment pålagt krav om å informere om at EEavfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, hvor avfallet skal leveres, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de tas imot vederlagsfritt. I tillegg har ledelsen i Eurovironment vedtatt å kommunisere eksternt om sine vesentlige miljøaspekter. Nedenfor vises noen kommunikasjonstiltak og kampanjer som ble gjennomført i 2010. Kommunikasjon Eurovironment bruker flere kanaler for sin kommunikasjon: Hjemmeside www.evm.no Den årlige miljørapporten ligger til nedlasting på www.evm.no Nyhetsbrev sendes ut et varierende antall ganger pr. år og inneholder i hovedsak informasjon om kampanjer, miljøhensyn, håndtering av EE-avfall, regelverk mv. Informasjonsbrev til kommuner om innsamling av EE-avfall Annonsering og andre markedsføringsaktiviteter iverksettes etter behov. Eurovironments budskap integreres også i Norsk Gjenvinning-konsernets kommunikasjonskanaler. Norsk Gjenvinning-konsernet har ca. 1.450 ansatte og 42.000 kunder som fortløpende mottar informasjon i ulike former. Nye faktaark Eurovironment utarbeider i samarbeid med Norsk Gjenvinning-konsernet faktaark for EE-avfall. Faktaarkene brukes bl.a. overfor forhandlere og andre avfallsbesittere for å øke kunnskapen om EEavfall og optimalisere bedriftenes avfallsløsninger. EE-kampanje Våren 2010 gjennomførte Eurovironment i samarbeid med Norsk Gjenvinning-konsernet en kampanje for å øke volumene på varegrupper vi samler inn for lite av, spesielt tv-apparater og datamonitorer. Kampanjen hadde navnet Årets tv-aksjon. 15 Eurovironment Miljørapport 2010
Returordninger med felles ansvar for miljøet Produsenter, importører, forhandlere, kommuner og returselskap har alle ansvar for at EE-produkter skal gi minst mulig miljøbelastning gjennom hele livssyklusen - fra råvare til produksjon, salg, bruk, retur og tilbake til råvare. De enkelte leddenes ansvar i kjeden, er klart definert gjennom avfallsforskriften. Produsentenes og importørenes ansvar Alle virksomheter som produserer og importerer EE-produkter er pålagt å være medlem av en sertifisert returordning som garanterer for oppfyllelsen av virksomhetens produsentansvar. Returordningen sikrer en kollektiv innsamling av utrangerte EE-produkter fra oppsamlingsplasser, avfallshåndterere og forhandlere. Virksomhetens ansvar beregnes ut fra antall kilo EEprodukter som tilføres det norske markedet, dvs. importert og/ eller produksjon, minus eksport. Dette volumet tilsvarer dermed det prosentvise innsamlingsansvaret, og ansvaret ivaretas av Eurovironment på vegne av medlemmene. Kostnader fordeles på medlemmene med bakgrunn i deres varetilførsel på det norske markedet. Denne kostnaden kan virksomheten velge å dekke inn gjennom miljøgebyrer på hver enkelt enhet de selger, eller de kan dekke dette inn på annen måte. Dersom et selskap ikke er tilsluttet en sertifisert returordning, vil det anmeldes til Økokrim, bøtelegges og kreves for udekte avgifter. Forhandlernes ansvar Alle forhandlere av EE-produkter er forpliktet til å motta utrangerte EE-produkter fra sine kunder. Forhandlere har ansvar for å informere om at de tar imot kasserte EEprodukter og for å håndtere avfallet korrekt. Dette betyr at alle ansatte må vite hvordan kasserte EE-produkter skal tas imot og håndteres. Plikten til å ta imot EE-avfall er omfattende. Alle forhandlere som selger EEprodukter skal også ta EE-avfall i retur fra forbrukere gratis, selv om de ikke kjøper noe nytt. Fra næringsdrivende har de plikt til å ta imot avfallet gratis dersom det kjøpes tilsvarende mengde nye produkter. Forretningenes returplikt gjelder alle typer kasserte EE-produkter som de selger, uavhengig av merke eller fabrikat. Forhandlerne kan ikke kreve at varen skal være kjøpt hos dem. Dersom forretningene har sluttet å selge en produkttype gjelder likevel mottaksplikten i et år etter at de sluttet å selge slike produkter. Forretningene har i tillegg plikt til å sørge for at de kasserte EE-produktene de tar imot blir håndtert slik at de ikke skades eller ødelegges. Dette er fordi skader på EE-produktene kan gjøre det vanskeligere å gjenvinne. Kasserte EE-produkter skal sorteres fra øvrig avfall og oppbevares slik at de ikke kan medføre forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Forhandlere må derfor oppbevare de kasserte EE-produktene til de blir hentet av et returselskap, eller alternativt sørge for annen lovlig håndtering av avfallet. For å gjøre dette enklere for forretningen, tilbyr Eurovironment i samarbeid med Norsk Gjenvinning-konsernet, tilpassede returløsninger for butikker, som tar hensyn til de utfordringene forhandlere har med tanke på plassmangel og effektiv drift. Plikt til å informere Forhandlere har også plikt til å informere publikum om mottaksplikten. Informasjonen skal være godt synlig gjennom oppslag i salgslokalene og skal finnes på alt trykket og elektronisk markedsføringsmateriell. Klif krever at teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. Eurovironment kan bistå med materiell, som informasjonsplakater til bruk i butikken, og kan også bistå med opplæring av ansatte. Forhandlere som driver postordresalg og netthandel må etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av EE-avfall, tilsvarende samme mengde som det de selger. Dette skal også være kostnadsfritt for kundene. Eurovironment tilbyr postordreselskap tilpassede returløsninger som gjør at forretningen kan oppfylle sitt returansvar til en lavest mulig kostnad. Kommunenes ansvar Alle kommuner i Norge plikter å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. De kommunale avfallsplassene skal vederlagsfritt ta i mot EE-avfall fra husholdninger. De er også pliktig til å ta imot EE-avfall fra næringsdrivende, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader. Avfallsplassen plikter å sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Muligheten for ombruk, gjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Eurovironment Miljørapport 2010 16
EE-registeret For å følge opp produsenter og importører av EE-produkter og returselskapene har Klif etablert EE-registeret. EE-registeret skal ha oversikt over alle produsenter og importører av EE-produkter og informere om hvilke plikter avfallsforskriften pålegger disse. EE-registeret utarbeider oversikter over produsenter og importører som ikke oppfyller sine forpliktelser og rapporterer dette til Klif. EE-registeret henter også inn og systematiserer data fra returselskapene for å holde oversikt over innsamlede og behandlede mengder EE-avfall. EE-registeret eies av Klif og driftes av Norsas AS og COWI AS. Innsamlingssystem (modell) Beskrivelse av returselskapets innsamlingssystem for EE-avfall og samarbeidspartnere Forhandlere Mottaksplikt Forbrukere Gratis levering Kommuner Mottaksplikt Næringsvirksomhet Må betale for henting Eurovironments transportør (Norsk Gjenvinning) henter gratis fra våre medlemmer, kommuner og forhandlere Eurovironments behandlingsanlegg miljøsanerer og gjenvinner Avfallsplassen plikter videre å oppbevare mottatt EE-avfall til det blir hentet av godkjent returselskap. Dersom EE-avfallet ikke blir hentet, skal avfallsplassen selv ta kontakt med et returselskap for å organisere hentingen. Returselskapets plikter Avfallsforskriften setter også en rekke krav til returselskapene, uavhengig av om de er kollektivt eller individuelt finansierte returselskap. Alle returselskap må registreres som egen enhet i Enhetsregisteret og godkjennes av Klif. For å bli godkjent av Klif må returselskapet dokumentere oppfyllelse av en rekke kriterier. Dette skal dokumenteres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan. Returselskapet har ansvar for å sørge for sortering, transport, ombruk, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av EE-avfall. Dette inkluderer bl.a. å sørge for at alle materialer og komponenter i EE-avfallet som er farlig avfall sorteres ut og håndteres ved godkjent behandlingsanlegg. Det kreves også at en rekke gjenvinningsmål oppnås. Returselskapet har også ansvar for å tilrettelegge for informasjon til sine medlemmer og deres kunder om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. I denne informasjonen må det fremgå hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de mottas vederlagsfritt. Kostnadene for drift av det sentrale EEregisteret, er et annet av returselskapets ansvar. Selskapet skal dekke en andel av kostnadene, tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel. Returselskapet har også ansvaret for å rapportere til EEregisteret: Hvilke produsenter/importører som melder seg inn og ut, samt hvilke produktgrupper inn- eller utmeldingen omfatter. Mengder innsamlet og behandlet EEavfall. Dette skal fordeles på bl.a. fylke, kommune, behandlingsmåte, behandlingsanlegg, behandlingsland, produktgrupper og kilde (husholdninger eller næring). Mengder EE-produkter som er ombrukt. Medlemmenes produksjon og eksport av EE-produkter. 17 Eurovironment Miljørapport 2010
Beskrivelse av våre samarbeidspartnere Behandling: Norsk Gjenvinning Metall AS Drammen Prosess: miljøsanering av EE-avfall, store enheter Volum: totalt ca. 50.000 tonn pr. år, EE-avfall ca. 1.000 tonn pr. år Sertifiseringer: ISO 9001/14001 og OHSAS 18001 Norsk Gjenvinning Metall AS Trondheim Prosess: miljøsanering av EE-avfall, små og store enheter Volum: totalt ca. 25.000 tonn pr. år, EE-avfall ca. 500 tonn pr. år Sertifiseringer: ISO 9001/14001 og OHSAS 18001 Revac AS Tønsberg Prosess: miljøsanering av EE-avfall, små enheter, kuldemøbler trinn I og II, samt miljøsanering av TV-skjermer/monitorer Volum: ca. 8.000 tonn pr. år Sertifiseringer: ISO 9001/14001 Østbø AS Fauske Prosess: miljøsanering av EE-avfall, små enheter, samt miljøsanering av TV-skjermer/monitorer Volum: ca. 500 tonn pr. år Sertifiseringer: ISO 9001/14001 HRS Elektrogjenvinning AS - Harstad og Tromsø Prosess: miljøsanering av EE-avfall, små enheter, samt miljøsanering av TV-skjermer/monitorer Volum: ca. 400 tonn pr. år Sertifiseringer: ISO 9001/14001 Innsamling og mottak: Totalt 63 anlegg som tar i mot EE-avfall Alle anlegg er sertifisert etter: - ISO 9001/14001 - OHAS 18001 (gjelder ikke Østbø AS og HRS Elektrogjenvinning AS) Beskrivelse: Alle anlegg inngår i et landsdekkende nettverk og organisasjonsstruktur med definert geografisk ansvarsområde og lokal ledelse. Sterkt fokus på forbedringsprosesser og anleggsutvikling ved alle anlegg. All lagring av EE-avfall er på fast dekke og under tak. Alle anlegg er merket i forhold til krav for mottaksanlegg. Egenutviklet eske for innsamling av utrangert småelektronikk, lyskilder og batterier. Eurovironment Miljørapport 2010 18
Historikk 1999 1. juli 1999 innførte Miljøverndepartementet en forskrift som regulerer den videre behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (avfallsforskriften). Formålet med forskriften er å redusere de miljøproblemer som oppstår når slike produkter ender som avfall. 2000 I januar 2000 startet Eurovironment opp sitt eget mottaks- og gjenvinningsanlegg, Miljøfabrikken AS, for å oppfylle sine medlemmers produsentansvar på best mulig miljømessig og økonomisk optimal måte. 2001 1. juli 2001 åpnet Eurovironment en avdeling i Sverige som også tar seg av produsentansvar samt gjenvinning og gjenbruksløsninger for den svenske EEbransjen. 2003 I januar 2003 ble WEEE-direktivet (Waste Electrical and Electronic Wquipment) vedtatt i Europaparlamentet og RoHS-direktivet Restriction of Hazardous Substances) ble utarbeidet. 2006 1. juli 2006 ble den norske forskriften oppdatert på bakgrunn av WEEE- og RoHS-direktivene. I samme periode ble EE-registeret etablert. EE-registeret, som eies av Klif, har kontroll over hvilke aktører som opererer i EE-markedet og de utøver kontroll- og rapporteringsvirksomhet. Eurovironment blir sertifisert og godkjent for alle kategorier produktgrupper innenfor elektrisk og elektronisk utstyr og rapporterer til EE-registeret for sine medlemmer. 2007 En rekke nye importører er i løpet av 2007 blitt medlem av Eurovironments returordning. Ved årsskiftet hadde Eurovironment 285 medlemsbedrifter. Volumet av EEavfall som går gjennom Eurovironment øker med hele 250 % i 2007 i forhold til 2006. 2008 Norsk Gjenvinning Metall AS overtar 60 % av Eurovironment. Samtidig overtar de Eurovironments datterselskap Miljøfabrikken AS, samt 60 % av Eurovironment AB i Sverige. Samarbeidet med Norsk Gjenvinning-konsernet på innsamling styrkes, og mottaks- og behandlingsapparatet øker til fire sertifiserte mottaksanlegg. Eurovironment rendyrker rollen som forvalter av medlemmenes produsentansvar. 2009 Miljøfabrikken blir lagt ned og aktivitetene overført til andre nærliggende behandlingsanlegg. Tjenestene datasletting og håndtering av videresalgsprosjekter overføres til Norsk Gjenvinning Sikkerhet. 2010 Vi flytter inn i Norsk Gjenvinning-konsernets hovedkontor på Skøyen, og samarbeider på administrative funksjoner som f.eks. regnskap og fakturering. 19 Eurovironment Miljørapport 2010
Gjenvinningsgrad fra 2008-2010 Krav 2008 Oppnådd 2008 Krav 2009 Oppnådd 2009 Krav 2010 Oppnådd 2010 Gjenvinningsgrad Andel materialgjenvinning og ombruk Gjenvinningsgrad Andel materialgjenvinning og ombruk Gjenvinningsgrad Andel materialgjenvinning og ombruk Gjenvinningsgrad Andel materialgjenvinning og ombruk Gjenvinningsgrad Andel materialgjenvinning og ombruk Gjenvinningsgrad Andel materialgjenvinning og ombruk Totalt 91 80 86 82 78 73 1. Store husholdningsapparater 2. Små husholdningapparater 3. Databehandlings-, telekommunikasjonsog kontorutstyr 80 75 93 84 80 75 85 85 80 75 80 76 70 50 90 80 70 50 90 79 70 50 81 80 75 65 91 81 75 65 90 83 75 65 86 78 4. Lyd- og bildeutstyr 75 65 92 78 75 65 95 87 75 65 88 82 5. Belysningsutstyr 70 50 90 80 70 50 90 80 70 50 79 79 6. Lyskilder 80 90 80 80 93 93 80 94 90 7. Elektrisk og elektronisk verktøy 8. Leker, fritids- og sportsutstyr 70 50 90 80 70 50 90 90 70 50 79 77 70 50 97 79 70 50 80 80 70 50 77 77 9. Medisinsk utstyr 91 84 93 86 80 80 10. Overvåknings- og kontrollinstrumenter 70 50 89 79 70 50 96 80 70 50 80 80 11. Salgsautomater 80 75 91 84 80 75 91 85 80 75 80 80 12. Kabler og ledninger 13. Elektroteknisk utstyr 14. Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon 100 60 50 50 42 42 88 81 100 95 97 86 90 83 88 81 80 80 Eurovironment Miljørapport 2010 20