Helgelandskonferansen 2014



Like dokumenter
SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

SalMar ASA. Regionansvarlig Asia Geir Wærø Frøya 17 april 2012

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Et nytt haveventyr i Norge

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett

Marine næringer i Nord-Norge

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Mange gode drivkrefter

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Matproduksjon og verdiskapning

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Verdiskaping i sjømatnæringen

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Laksenæringen inn i en ny epoke!

ET HAV AV MULIGHETER

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Store programmer som virkemiddel

Hva er de viktigste suksessfaktorene i laksenæringen og hvordan ser Marine Harvest på fremtiden og utviklingen i verdens matproduksjon?

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Sats på Torsk Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim

Arealplanlegging i sjø

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Lødingen kommune Arkiv: FE- Saksmappe: 16/121 Saksbehandler: Tom Roger Hanssen Saksordfører: Dato:

Innovasjonsstrategi for Nordland

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

NÆRINGSPOLITISK NOTAT

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Industrielle muligheter i Norge

Utvikling i verdens etterspørsel etter laks

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Økt pris gjennom «Premium Superior» kvalitet på laksen

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

Innspill til strategier for marin verdiskaping i Nordland

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Hva skjer når eierskapet eksporteres bort fra kysten? Ola H Grytten NHH/NTNU/HSM/NB

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

MeldingsID: Innsendt dato: :01 Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: -

Transkript:

Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS.

Nova Sea AS Hovedkontor på Lovund ytterst i havgapet på Helgeland Pionerselskap med historikk fra 1972 Virksomhet i 11 kommuner fra Gildeskål i nord til Sømna i sør. Lokalt majoritetseierskap Omsetning i 2013 på 1.446 mill NOK Vekst i omsetning på 314% siden 2005 33,33 heleide, 4 deleide konsesjoner, FoU og stamfisk konsesjoner Slaktevolum på 45 tusen GWT ISO sertifisert. ISO 9001, 14001, 22000 & Global Gap 210 ansatte (240 årsverk) Mellomstort oppdrettsselskap

Nova Sea er et helintegrert oppdrettsselskap fra rogn til marked. Virksomhet lokalt, regionalt og i et globalt miljø. Rogn Settefisk Matfisk Industri Marked Aquagen Stamfisk Rogn Genetikk Steigen kommune Sundsfjord Smolt 13 mill smolt/år Gildeskål kommune Oppdrett av rensefisk på Lovund 39,33 konsesjoner 12 sjøavdelinger 55 tusen t lwe/år 11kommuner Slakteri & filet Lovund 340 tonn/dag 40 tonn filet/dag Lurøy kommune Salgskontor Lovund Sandnessjøen Hirtshals Langsiktig partnerskap Global dekning Alex Sushi Lokale samarbeidspartnere i vår verdikjede,eks: Norsk Fisketransport, Herøy Seløy Undervannservice, Herøy Biltransport, - Tonnesbilan, Lurøy

Norsk havbruk, en fantastisk utvikling 1971: 98 MT 2013: 1.100.000 MT X 11.000

Vekstpotensialet, Sintef analyse.

Videreforedling i Norge.

Videreforedling av laks i Norge Eksempel Frankrike, total eksport laks i 2013 på 127.852 tonn. VAP utgjorde 22.758 tonn. Eksempel USA, eksport av laks fra Chile i 2013 på 127.164 tonn. VAP 119.000 tonn 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Andel VAP av total eksportert laks fra Norge til Frankrike 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 98,00% 96,00% 94,00% 92,00% 90,00% 88,00% 86,00% 84,00% Andel VAP av total eksport laks fra Chile til USA 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Laks er historisk et helfiskprodukt hvor videre bearbeiding skjer i mottakerlandet, eller andre lavkostland.

Hvorfor er det slikt? Norge er et høy-kostnads land. Importvern (både hjemme og ute) Avstand til markedet og logistikk. Lokale preferanser. Volatil produksjon og etterspørsel med små marginer har favorisert spot-salg av hel fisk. Investeringskostnader og kapitaltilgang. Distriktsnæring uten «riktige» forutsetninger for industrialisering. Videreforedlingsindustrien er bygd opp i markedene i den pre industrielle oppdrettsnæringen med lite kapital, oppmerksomhet og fragmentert næringsstruktur.

Endringer i struktur og vårt grunnlag for satsing. Laksenæringen er konsolidert, industrialisert, tilgjengelig produkt foretrukket i det regelmessige måltid over hele verden. Laks er «rimelig mat» og en del av sjømat revolusjonen, jfr Sushi markedet. Tilbudsunderskudd på laks gir høy inntjening. Næringen er sterkere integrert, færre ledd og derav kontroll fra råstoff til marked. Attraktiv næring i finansmarkedet. Teknologiutvikling er i ferd med å kompensere for kostnadsulemper spesielt mht arbeidkraft. Kompetent og produktiv arbeidskraft sammen med den «norske arbeidsliv modellen» bidrar også mer enn vi klarer å tallfeste.

Særegne drivkrefter for Nova Sea Det er åpenbare kvalitet-og kostnadsfortrinn å bearbeide parallelt med slakting (pre-rigor) fremfor post-rigor. Lokalt eierskap som ønsker å bidra til vekst, arbeidsplasser og ytterligere verdiskaping på Lovund og i regionen. Kompetanseutvikling og enda mer krevende jobber så vi ikke blir akterutseilt. Produksjonstekniske synergier. Våre kunder ser sterkere verdi i bearbeidede produkter og ønsker oss som leverandør. Nye markeder åpner seg lettere med filetprodukter, eks Japan og USA. Filetprodukter er prismessig betydelig mer stabile enn helfisk og gir mulighet for lange kontrakter slik at vi oppnår forutsigbar lønnsomhet. (nødvendigvis ikke bedre enn spot)

Hva må til for ytterligere vekst i bearbeiding? Forutsigbar vekst. Avgjørende for nye innovasjoner og ytterligere effektiviseringer Økt MTB gir bredest effekt, men også nye konsesjoner er viktig Markedene har historisk vokst med ca 8% årlig. Sintef antar en årlig vekst på 5% som forenelig ift markedsvekst. Næringspolitikk. Tilgang til gode sjøareal er helt vesentlig for vekst i Norge. Kommunene som avsetter areal må få en vesentlig andel i vederlag for MTB/konsesjoner. Konkurransedyktig skatt og avgiftspolitikk. Fortsatt sterk regulering, men sterkere samordning av sektormyndigheter.

Jordvern & Sjøvern Forutsetning for matproduksjon er tilgang på produksjonsarealer. Jordbruket har jordvern som sikrer at produktivt areal benyttes til matproduksjon fremfor annen anvendelse. Havbruksnæringen trenger på samme måte at gode sjøarealer settes av til akvakultur. Kommunenes arealplaner er sentral premissgiver for vekst. Areal over vann til sammen 0,11 km2 Areal over og under vann totalt 1,59 km2 Produksjon i 2014 er 12 000 tonn lwe/10 080 tonn gwe = 403 mill NOK i salgsverdi.

Forts. og oppsummering Distriktspolitikk Oppdrettsnæringen er til tross for store og også børsnoterte selskap en kyst, utkant og distriktsnæring. Grunnlaget for bearbeiding ligger i nærheten til råstoffet og slakteristruktur der vi er etablert. Vekst i volum, bearbeidingsgrad og arbeidsplasser vil stille store krav til offentlig tilrettelegging og infrastruktur. Inntektssiden har mao også en betydelig kostnadsside for små kommuner og trange budsjetter. Er vi i stand til å se mulighetene for en betydelig vekst i oppdrett og foredling i distriktene, eller er kostnadene for små kystkommuner og øvrig politisk lederskap for høye? Vi skal levere vekst, verdiskaping og arbeidsplasser, men er helt avhengig av gode offentlige prioriteringer og tilrettelegging slik at vi har sterke incentiver for vekst der råstoffet er, og våre forutsetninger for bearbeiding ligger.

Takk for oppmerksomheten PS. Rognkjeksen til venstre i bildet.