Fri prosjektstøtte oppsummering av søknadsbehandlingen i for 2015 1
Norges forskningsråd 2015 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ 2
Oppsummering av søknadsbehandlingen i Fri prosjektstøtte for 2015 Innhold Innledning... 3 I. Søknadsbehandlingen... 4 Utlysningen... 4 Budsjett og tilgjengelige midler... 5 Mottatte, behandlede og innvilgede søknader... 5 Mottatte og behandlede søknader... 6 Innvilgede søknader antall... 7 Innvilgede søknader beløp... 8 Stipendiatstillinger i innvilgede søknader... 10 Karakterfordeling blant søknadene... 10 Fagfordeling... 11 Fordeling på institusjoner... 12 II. Utviklingen i søknadsstatistikken 2011 2015... 14 III. Mini-porteføljeanalyse... 19 Innledning Søknadsfristen for den frie prosjektstøtten for 2015 var 21. mai 2014, og ved utgangen av november 2014 var søknadsbehandlingen sluttført. Totalt ble det tildelt 1,04 milliard kroner til 154 prosjekter med start i 2015. Dette er en rekordstor tildeling innenfor Fri prosjektstøtte, og den innebar at 15 prosent av beløpet det var søkt om, ble innvilget. Resultatene fra behandlingen ble kunngjort på Forskningsrådets nettsider kort tid etter at de tre fagkomiteene hadde fattet vedtakene om bevilgning. Søkerne har fått tilsendt vedtaksbrev sammen med en faglig vurdering av søknadene. Denne rapporten består av tre hoveddeler: først en omtale av fjorårets utlysning og søknadsbehandling, deretter beskrives trendene for noen nøkkeltall over de siste fem år, og til slutt er det en liten porteføljeanalyse for Fri prosjektstøtte. 3
I. Søknadsbehandlingen Utlysningen De siste årene har det pågått et omfattende arbeid med å videreutvikle Fri prosjektstøtte. Blant annet er det utarbeidet nye målformuleringer med sterkere vektlegging av dristighet og faglig fornyelse og nye vurderingskriterier, og det er etablert to nye søknadstyper: Unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Utlysningen av Fri prosjektstøtte for 2015 (FRIPRO 2015) omfattet søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter, personlig postdoktorstipend, FRIPRO mobilitetsstipend og arrangementsstøtte. Søknadstypen personlig postdoktorstipend ble utlyst for siste gang, mens FRIPRO mobilitetsstipend ble utlyst for første gang. Mobilitetsstipendet skal fremme mobilitet og karriereutvikling blant yngre forskere. Stipendet er treårig, og det er et krav at de to første årene tilbringes ved en forskningsinstitusjon i utlandet og det siste året ved en norsk institusjon. Stipendene samfinansieres med EUs COFUND-ordning som dekker 40 prosent av kostnadene. Tabell 1: Søknadstypene som inngikk i utlysningen Søknadstype Støttebeløp Prosjektlengde Krav til prosjektleder FRIPRO mobilitetsstipend 1-1,1 mill. per år 3 år < 6 år etter disputas Unge forskertalenter 3-7 mill. 4 år 2-8 år etter disputas; ikke fylt 40 år Forskerprosjekt 3-9 mill. 4 år 6 år etter disputas Arrangementsstøtte 250 000 kr Søknadene kunne sendes til en av følgende aktiviteter: Fri prosjektstøtte for humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM) Fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) I utlysningen inngikk det 25 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet (KD) til forskning på fornybar energi og fangst og lagring av CO 2 (tidligere FRIENERGI). Disse midlene ble fordelt av Fagkomiteen for FRINATEK. Utlysningen omfattet i tillegg 54 mill. kroner øremerket IKT-relaterte prosjekter. Av disse skulle 24 mill. gå til oppfølging av fagevalueringen av IKT, og det var Fagkomiteen for FRINATEK som sto for tildelingen av midlene. De øvrige 30 mill. inngår i Forskningsrådets nye IKT-satsing, IKTPLUSS, og skulle gå til prosjekter innenfor grunnleggende IKTforskning. Selv om disse midlene ble tildelt av programstyret for VERDIKT, ble det besluttet å inkludere midlene i utlysningen av Fri prosjektstøtte og å benytte FRINATEKs søknadsbehandlingsapparat for å få gjort den faglige vurderingen av søknadene. Dette fordi formålet med tildelingen, og behovet for fagkompetanse i søknadsvurderingen, var det samme som ved tildeling av FRIPRO-midler til IKT-prosjekter. 4
Budsjett og tilgjengelige midler I 2015 er det budsjettert med 800 mill. kroner til Fri prosjektstøtte. Beløpet, som hovedsakelig bevilges over KDs budsjett, inkluderer en vekst i 2015 på 60 mill. som blant annet skal gå til unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Budsjettet for 2015 inkluderer også 7 mill. kroner fra EU til mobilitetsstipendene og 30 mill. kroner etter satsingen Yngre fremragende forskere (YFF) som fases ut. YFF-midlene overføres til tilsvarende formål i FRIPRO. I tillegg bidrar universitetene med 50 mill. til Fellesløft II. Økningen på 60 mill. kroner og frihetsgraden etter Fellesløft I på 100 mill. er fordelt på de tre aktivitetene etter fagområdenes størrelse i UH-sektoren målt etter sektorens totale FoUutgifter til drift og vitenskapelig utstyr. Ved fordelingen av frihetsgraden etter Fellesløft I er det tatt hensyn til at deler av økningen ble dekket med midler etter FUGE, KOSK og HUMSAM-programmer. Hvor mye midler som kan deles ut til nye prosjekter ved en utlysning, er avhengig av inngåtte forpliktelser fra tidligere år. Forskningsprosjektene går normalt over tre-fire år, og gjennom de årlige bevilgningene binder komiteene midler for flere år framover. Aktivitetenes budsjetter skal også dekke utgifter til prosjekter som ble vedtatt finansiert gjennom Forskningsrådets finansieringsordning for søknader fra norske institusjoner til ERC. Selv om ordningen ikke er videreført i Horisont 2020, medfører den forpliktelser på til sammen 129 mill. kroner frem til og med 2018. Før hvert års søknadsbehandling gjør Forskningsrådet en vurdering av omfanget av forpliktelsene, og hvor mye som er tilgjengelig for nye prosjekter innenfor den totale budsjettrammen. Komiteene får på dette grunnlag en anbefalt ramme til fordeling. Fordi det ligger en stor forventning om vekst i Regjeringens langtidsplan for årene 2016-2018, og for å holde overføringene nede, ble det lagt opp til en betydelig overbevilgning for 2015. Dette innebar at komiteene til sammen fikk en ramme på om lag 1 075 mill. kroner til nye prosjekter ved denne utlysningen, fordelt med 263 mill. på FRIHUMSAM, 520 mill. på FRIMEDBIO og 292 mill. på FRINATEK. Dette skal dekke prosjektenes samlede utgifter i hele prosjektperioden. Beløpet for FRINATEK inkluderer 24 mill. til oppfølging fagevalueringen av IKT. Mottatte, behandlede og innvilgede søknader Tabellene i dette dokumentet omfatter søknader om forskningsmidler, det vil si søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter, personlig postdoktorstipend og FRIPRO mobilitetsstipend. Søknadene om arrangementsstøtte er utelatt fordi disse bidrar til å skape et misforhold mellom innvilgelsesprosent med hensyn til antall søknader og innvilgelsesprosent med hensyn til søkt beløp. Dette skyldes at arrangementsstøtten er begrenset til maksimalt 250 000 kroner per søknad. Der det opplyses om søkt og innvilget beløp, er disse regnet ut for hele prosjektperioden. Ved beregning av endringer i antall innvilgede søknader og innvilget beløp fra FRIPRO 2014 til FRIPRO 2015, er prosjekter finansiert gjennom Fellesløft II inkludert i tallene for FRIPRO 2014 dersom det ikke er opplyst annet. Fellesløft II (300 mill. kroner) var øremerket søknadstypen unge forskertalenter. 5
Mottatte og behandlede søknader Til sammen kom det inn 1065 søknader om forskningsmidler og 25 søknader om arrangementsstøtte til FRIPRO 2015. Blant søknadene om forskningsmidler er til sammen 40 trukket eller avvist, og én søknad om arrangementsstøtte er avvist. Det betyr at det ble behandlet 1025 søknader om forskningsmidler, hvilket er en nedgang på 194 (16 prosent) fra året før, men på samme nivå som for to år siden. Nedgangen fordeler seg med 112 (21 prosent) på FRIMEDBIO, 66 (18 prosent) på FRIHUMSAM og 16 (5 prosent) på FRINATEK. Nedgangen omfatter alle søknadstypene, men er desidert størst for søknadstypen unge forskertalenter med 127 (36 prosent), etterfulgt av forskerprosjekt med 70 (10 prosent) og personlig postdoktorstipend med 40 (20 prosent). For FRIMEDBIO alene er det en nedgang på 74 (44 prosent) for unge forskertalenter og 23 (29 prosent) for postdoktorstipend. FRINATEK skiller seg ut ved at antall forskerprosjekt-søknader var uendret og postdoktorstipend hadde en svak økning (4). Nedgangen for unge forskertalenter kan hovedsakelig forklares med at søknadstypen var ny ved utlysningen i 2013 og at den derfor ble markedsført godt, samtidig som det ble lyst ut ekstra mye midler øremerket denne typen, gjennom Fellesløft II. Totalt ble hele 64 unge forskertalent-søknader innvilget den gang, slik at antall potensielle søkere var noe redusert ved utlysningen i 2014. Da søknadstypen unge forskertalenter ble lyst ut første gang i 2013, var det ingen minstekrav til prosjektleders erfaring etter disputas. I utlysningen i 2014 ble det innført et krav om at det ved søknadsfristen måtte være minst to år siden dato for godkjent disputas. Dersom dette kravet har virket inn på søknadstallet, kunne man forvente en viss økning i antall søknader på postdoktornivå. I stedet har det vært tilnærmet uendret, ved at antall søknader om mobilitetsstipend tilsvarer nedgangen for postdoktorstipend. Dette kan tyde på at toårskravet ikke har hatt noen innvirkning. For FRIMEDBIO kan noe av nedgangen for forskerprosjekt og unge forskertalenter trolig forklares med at flere helseprogram hadde utlysning samtidig med FRIPRO; dette førte til færre helsefaglige søknader. Den beskjedne nedgangen i søknadstallet for FRINATEK skyldes en sterk økning i antall IKT-søknader, noe som henger sammen med de øremerkete ekstramidlene omtalt foran. At antall søknader om mobilitetsstipend tilsvarer nedgangen for postdoktorstipend, kan tyde på at den nye søknadstypen til en viss grad bidrar til å nå målsetningen om økt mobilitet for forskere tidlig i karrieren. Det lave antallet søknader om mobilitetsstipend i FRINATEK må ses i sammenheng med antall søknader om postdoktorstipend. De senere årene har det vært vesentlig lavere i FRINATEK enn i FRIHUMSAM og FRIMEDBIO; i 2013 ble det behandlet henholdsvis 25, 96 og 80 søknader. Dette indikerer at personlige stipend på postdoktornivå er mindre etterspurt innenfor FRINATEK-fagene enn innenfor de to andre fagområdene. Økningen i antall postdoktorstipend i FRINATEK kan også tyde på at søkerne valgte å prioritere denne søknadstypen siden den ble utlyst for siste gang. Andelen behandlede søknader med kvinnelig prosjektleder har gått ned fra 38 prosent året før til 35 prosent (jf. tabell 3). Nedgangen omfatter alle tre søknadstypene som er utlyst begge årene. 6
Søknadene som gikk videre til behandling, ble faglig vurdert i ett av 36 ekspertpaneler. Dessuten ble det innhentet vurderinger fra 70 individuelle eksperter som støtte for panelenes samlede vurdering av enkeltsøknader. Tabell 2a: Antall behandlede og innvilgede søknader per aktivitet og søknadstype, totalt og med med kvinnelig prosjektleder Unge forskertalent Tot. Fra Tot. Antall søknader Fra Tot. Fra Tot. I likhet med året før, er det en klar sammenheng mellom andelen behandlede søknader med kvinnelig prosjektleder innenfor en søknadstype, og karrierenivået for søknadstypens målgruppe. Blant forskerprosjekt-søknadene har 30 prosent kvinnelig prosjektleder, mens tilsvarende tall for unge forskertalenter er 36 prosent, for postdoktorstipend 48 prosent og for mobilitetsstipend 58 prosent. Det er verdt å merke seg at over halvparten av søknadene om mobilitetsstipend kom fra kvinner. Da det ble besluttet å avvikle personlig postdoktorstipend og innføre mobilitetsstipendet i FRIPRO, ble det påpekt at dette kunne ramme kvinner fordi det i praksis viser seg å være vanskeligere for dem enn for menn å gjennomføre lengre utenlandsopphold. Søknadstallene gir imidlertid grunn til å tro at det ikke har slått til. Fra Unge forskertalent Tot. Fra Tot. Antall innvilget Mobilitetsstipend Forskerprosjekt Postdoktorstipend Mobilitetsstipend Forskerprosjekt FRIHUMSAM 52 27 158 66 75 37 15 10 10 7 18 10 9 3 4 3 FRIMEDBIO 94 35 257 82 57 29 22 12 20 8 37 8 9 5 7 5 FRINATEK 78 19 182 30 29 12 6 3 13 3 19 3 5 2 3 2 Totalsum 224 81 597 178 161 78 43 25 43 18 74 21 23 10 14 10 Fra Tot. Fra Postdoktorstipend Tot. Fra Innvilgede søknader antall Totalt ble det innvilget 154 søknader i FRIPRO, hvilket tilsvarer en økning på 67 i forhold til det som ble innvilget innenfor ordinært budsjett året før. Økningen fordeler seg noe ujevnt på aktivitetene; for FRIHUMSAM, FRIMEDBIO og FRINATEK er den på henholdsvis 18, 40 og 9 søknader. Inkluderes unge forskertalent-søknadene som ble innvilget innenfor Fellesløft II, blir økningen for hele FRIPRO redusert til 25, som fordelt på aktivitetene innebærer en økning på henholdsvis 9 og 22 og en nedgang på 6 (for FRINATEK). Endringen i antall innvilgede søknader per søknadstype varierer også en del: for unge forskertalenter er det en nedgang fra 64 (når innvilgelser innenfor Fellesløft II inkluderes) til 43, men en økning fra 22 når man bare regner med innvilgelser innenfor ordinært budsjett for FRIPRO 2014. For forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend er det en økning på henholdsvis 29 og 3. FRIMEDBIO alene har en økning på 21 i antall innvilgede forskerprosjekt. 7
Tabell 2b: Innvilgelsesprosent med hensyn til antall søknader per aktivitet og søknadstype Unge forskertalent Totalt For Totalt For Innvilgelsesprosent Totalt For Forskerprosjekt Postdoktorstipend Mobilitetsstipend Totalt For Totalt Totalt FRIHUMSAM 19 % 26 % 11 % 15 % 12 % 8 % 27 % 30 % 14 % 16 % FRIMEDBIO 21 % 23 % 14 % 10 % 16 % 17 % 32 % 42 % 17 % 16 % FRINATEK 17 % 16 % 10 % 10 % 17 % 17 % 50 % 67 % 14 % 16 % Totalsum 19 % 22 % 12 % 12 % 14 % 13 % 33 % 40 % 15 % 16 % For I tillegg til det som er oppgitt i tabellene over, innvilget Fagkomiteen for FRINATEK tre forskerprosjekt-søknader som finansieres med oppfølgingsmidlene for IKT. Etter at fagkomiteen hadde avholdt sitt bevilgningsmøte, vedtok programstyret for VERDIKT å innvilge tre unge forskertalent-søknader og to forskerprosjekt-søknader blant 24 IKT-relaterte søknader med hovedkarakter 6. Prosjektene finansieres med midler fra IKTPLUSS. Kombinasjonen av færre søknader og økt tildelingsramme innebærer at innvilgelsesprosenten med hensyn til antall søknader er på hele 15 prosent for hele FRIPRO. For FRIPRO 2014 var den på 7 prosent når innvilgelser innenfor Fellesløft II ikke tas med, og 11 prosent når de inkluderes. For forskerprosjekt er innvilgelsesprosenten økt fra 7 til 12 prosent, for postdoktorstipend er den økt fra 10 til 14 prosent, og for unge forskertalenter er den økt fra 18 (inkludert innvilgelser innenfor Fellesløft II) til 19 prosent. For øvrig er det verdt å merke seg at for tre av søknadstypene er innvilgelsesprosenten minst like høy for kvinner som for menn. Mobilitetsstipend skiller seg særlig ut, ved at 10 av de 14 innvilgede søknadene har kvinnelig prosjektleder. I FRIHUMSAM og FRINATEK er dessuten innvilgelsesprosenten for søknadstypene samlet høyere for kvinner enn for menn. Tabell 3: Antall behandlede og innvilgede søknader, samt innvilgelsesprosent, per aktivitet Totalt Søkt Innvilget Innv.prosent Herav kvinner Kvinne andel Totalt Herav kvinner Kvinne andel Totalt For FRIHUM 300 140 47 % 41 23 56 % 14 % 16 % FRIMEDBIO 430 158 37 % 73 26 36 % 17 % 16 % FRINATEK 295 64 22 % 40 10 25 % 14 % 16 % Totalsum 1025 362 35 % 154 59 38 % 15 % 16 % Innvilgede søknader beløp Som en følge av nedgangen i antall søknader, har det vært en nedgang på 1,172 mrd. kroner (15 prosent) i totalt søkt beløp for hele FRIPRO sammenlignet med året før. Dermed er det på samme nivå som ved utlysningen i 2013. Nedgangen fordeler seg med 448 mill. (19 prosent) på FRIHUMSAM, 653 mill. på FRIMEDBIO (18 prosent) og 71 mill. (tre prosent) på FRINATEK. For søknadstypen unge forskertalenter har det vært en nedgang i samlet søkt 8
beløp på 846 mill. kroner (37 prosent), og for forskerprosjekt og postdoktorstipend er nedgangen på henholdsvis 376 mill. (7 prosent) og 92 mill. (14 prosent). Tabell 4: Søkt og innvilget beløp per aktivitet og søknadstype, snittbeløp per søknad (mill. kroner) Unge talenter Søknadsbeløp Postdoktor- Forsker- prosjekt stipend Mobilitetsstipend Unge talenter Innvilget Forsker- Postdoktorprosjekt stipend Mobilitetsstipend Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn FRIHUMSAM 325,1 6,3 1 263,0 8,0 251,4 3,4 47,0 3,1 69,8 7,0 149,6 8,3 30,4 3,4 12,3 3,1 FRIMEDBIO 621,6 6,6 2 011,3 7,8 230,7 4,0 74,0 3,4 135,6 6,8 316,1 8,5 33,6 3,7 22,1 3,2 FRINATEK 512,6 6,6 1 439,2 7,9 101,5 3,5 21,3 3,5 86,7 6,7 152,7 8,0 17,3 3,5 9,3 3,1 Totalsum 1 459,2 6,5 4 713,5 7,9 583,6 3,6 142,3 3,3 292,0 6,8 618,4 8,4 81,3 3,5 43,6 3,1 Det er relativt små endringer i gjennomsnittlig søkt beløp per søknad sammenlignet med året før. Størst endring er det for forskerprosjekt, hvor snittbeløpet for hele FRIPRO har økt med 0,3 mill. Det skyldes en økning på 0,4 mill. i FRIMEDBIO og 0,3 mill. i FRINATEK. Selv om utlysningen for 2014 omfattet 300 mill. kroner i Fellesløft II, har det vært en økning på 175 mill. (20 prosent) i innvilget beløp for hele FRIPRO sammenlignet med året før. Økningen fordeler seg kun på FRIMEDBIO og FRIHUMSAM, med henholdsvis 150 mill. (42 prosent) og 50 mill. (24 prosent). For FRINATEK har det vært en nedgang på 24 mill. (åtte prosent). Denne nedgangen kan delvis forklares med at FRINATEK fikk en relativt stor andel av fellesløftmidlene. Siden antall søknader bare har gått litt tilbake, er innvilgelsesprosenten for FRINATEK redusert fra 14 til 13 prosent. For henholdsvis FRIHUMSAM og FRIMEDBIO har den derimot økt fra 9 til 14 prosent og fra 10 til 17 prosent. Dette skyldes en betydelig reduksjon i antall søknader kombinert med en stor vekst i tildelingsrammen. Også for søknadstypene er det store forskjeller i endringen fra foregående år. For forskerprosjekt og postdoktorstipend er det en økning på henholdsvis 264 mill. (74 prosent) og 13 mill. (19 prosent), mens det for unge forskertalenter er en nedgang på 145 mill. (33 prosent). Nedgangen for unge forskertalenter skyldes at fellesløftmidlene (300 mill.) som ble utlyst i 2013, var øremerket denne søknadstypen. Innvilgelsesprosent Tabell 5: Innvilgelsesprosent med hensyn til søkt beløp, beregnet per aktivitet og søknadstype. Unge Forsker- Post- Mob- Alle søktalenter prosjekt doktor stip. nadstyper FRIHUMSAM 21 % 12 % 12 % 26 % 14 % FRIMEDBIO 22 % 16 % 15 % 30 % 17 % FRINATEK 17 % 11 % 17 % 44 % 13 % Totalsum 20 % 13 % 14 % 31 % 15 % Økningen for forskerprosjekt gjelder alle aktivitetene, men spesielt FRIMEDBIO med hele 180 mill. (132 prosent). For postdoktorstipend er økningen fordelt med 11 mill. (54 prosent) på FRIHUMSAM og 6 mill. (21 prosent) på FRIMEDBIO, mens FRINATEK har hatt en nedgang på 4 mill. (18 prosent). I tillegg kommer totalt 52 mill. til mobilitetsstipendene. 9
Nedgangen for unge forskertalenter gjelder alle aktivitetene, og er størst for FRINATEK med 60 mill. (41 prosent). For FRIMEDBIO og FRIHUMSAM er den henholdsvis 58 mill. (30 prosent) og 27 mill. (28 prosent). Den store nedgangen for FRINATEK henger sammen med den relativt store andelen som aktiviteten fikk i Fellesløft II. Søkt Innvilget Innv.% Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt FRIHUM 1 886,5 6,3 262,0 6,4 14 % FRIMEDB 2 937,6 6,8 507,4 7,0 17 % FRINATE 2 074,5 7,0 265,9 6,6 13 % Totalsum 6 898,6 6,7 1 035,3 6,7 15 % Tabell 6: Samlet søkt og innvilget beløp per aktivitet, snittbeløp per søknad (mill. kroner). Innvilgelsesprosent med hensyn til søkt beløp. I FRINATEK har gjennomsnittlig innvilget beløp per søknad økt med 0,8 mill. kroner for forskerprosjekt og 0,5 mill. for personlig postdoktorstipend. For øvrig er det små endringer i gjennomsnittlig innvilget beløp. Stipendiatstillinger i innvilgede søknader Tabell 7 viser det totale antall doktorgrads- og postdoktorstipend som inngår i de søknadene som ble innvilget i FRIPRO 2015. Det er en betydelig nedgang i antall doktorgradsstipend i FRINATEK sammenlignet med året før, men totalt for FRIPRO er antallet ganske stabilt. For postdoktorstipend samlet er det en økning på 12 prosent. Den er i hovedsak innenfor FRIMEDBIO, og kan trolig knyttes til den store økningen i antall innvilgede forskerprosjektsøknader i aktiviteten. Forskerprosjekt og Totalt antall stipend unge forskertalenter Personlig Dr.stip. Postdok. postdok. Dr.stip. Postdok. FRIHUMSAM 18 (14) 14 (19) 9 (6) 18 (14) 23 (25) FRIMEDBIO 24 (24) 50 (39) 9 (7) 24 (24) 59 (46) FRINATEK 27 (35) 29 (26) 5 (7) 27 (35) 34 (33) Sum 69 (73) 93 (84) 23 (20) 69 (73) 116 (104) Tabell 7: Doktorgradsstipend og postdoktorstipend i innvilgede søknader. Tall for FRIPRO 2014 i parentes, disse inkluderer stipend i prosjekter finansiert gjennom Fellesløft II. Karakterfordeling blant søknadene Aktivitetene oppgir hvert år karakterfordelingen blant søknadene om forskningsmidler, både i vedtaksbrevet til søkerne og i informasjonen på nettsidene om resultatet av behandlingen. I figur A under er karakterfordelingen blant søknadene i FRIPRO 2015 oppgitt for hver av aktivitetene. FRINATEK skiller seg ut ved at andelen søknader med karakter 6 er dobbelt så høy som for de to andre aktivitetene. Det er grunn til å tro at dette skyldes en noe ulik bruk av karakterskalaen; en gjennomgang av karaktersettingen i ekspertpanelene i FRINATEK viser at den varierer en del. Diagrammet synliggjør imidlertid at det innenfor hver av aktivitetene er mange støtteverdige søknader. 10
Figur A: Karakterfordelingen i prosent blant søknadene om forskningsmidler 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 1 2 3 4 5 6 7 Samlet karakter FRIHUMSAM FRIMEDBIO FRINATEK Fagfordeling Antall søknader til FRIHUMSAM har gått noe ned siden søknadsbehandlingen for 2014, og dette gjelder alle søknadstyper. Nedgangen er relativt jevnt fordelt på institusjoner og institusjonstyper. Den lave innvilgelsesprosenten i FRIHUMSAM for søknader for 2014, og at det ikke var et fellesløft for 2015, kan være medvirkende årsaker til dette. Fagfordelingen mellom humanistiske og samfunnsvitenskapelige søknader har holdt seg stabil ved de siste to årenes søknadsbehandling, dvs. i perioden etter at FRIHUM og FRISAM ble slått sammen til én aktivitet. I FRIHUMSAM har vi de største søkergruppene innenfor fagene historiske studier, språkvitenskap, filosofi, estetiske fag, statsvitenskap, økonomi og sosialantropologi. FRIHUMSAM har de siste to årene behandlet et større antall søknader innenfor psykologifaget enn tidligere, da det er innført en praksis med deling av ansvaret for psykologi mellom FRIHUMSAM og FRIMEDBIO. En stadig større andel av forskerprosjektene innebærer samarbeid mellom ulike fag, hovedsakelig innenfor og mellom henholdsvis samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, men i et lite antall prosjekter er det også lagt opp til samarbeid med forskere innenfor teknologi, naturvitenskap og medisin. FRIMEDBIO behandlet totalt 21 prosent færre søknader enn året før, og antallet søknader er tilbake på det nivået vi så i 2013. Nedgangen sees innenfor molekylærbiologi, medisin og helsefag, men er særlig uttalt innenfor de to sistnevnte kategoriene, og spesielt innenfor området folkehelse. Trolig henger det sammen med at flere helseprogram hadde utlysning samtidig med FRIPRO. Dette er i tråd med erfaringer fra de siste årene, som viser at søknadsmassen innenfor medisin og helsefag varierer fra år til år i takt med samtidige utlysninger i relevante helseprogram. Det var imidlertid ikke alle fagområder som fikk færre søknader; fagområdene økologi og evolusjon hadde tvert i mot en ytterligere økning i antall søknader sammenlignet med de foregående årene. Selv om FRINATEK har hatt en beskjeden reduksjon i totalt antall søknader, er det til dels store endringer i fordelingen av søknader på fag sammenlignet med året før. Dersom søknader om arrangementsstøtte (6) ikke tas med, er det en økning fra 41 til 61 (49 prosent) for IKT, noe som kan tilskrives de øremerkete ekstramidlene i utlysningen. For ingeniørvitenskap er 11
det en nedgang på 47 prosent, som i stor grad skyldes den generelle nedgangen for søknadstypen unge forskertalenter. Kjemi har en nedgang på 23 prosent, og det er grunn til å anta at det delvis henger sammen med økningen fra 15 til 21 søknader for materialvitenskap; dette fordi grenseflatene mellom de to fagfeltene kan bli noe forskjøvet fra ett år til neste. For øvrig er det verdt å merke seg at geofag, som de siste årene har mottatt flest søknader, har en nedgang på 20 prosent. Både for fysikk, matematikk, biomedisinsk teknologi og energigruppen er det små endringer. Fordeling på institusjoner Den prosentvise nedgangen i antall behandlede søknader er omtrent lik for UH-sektoren og instituttsektoren. I UH-sektoren er nedgangen svært ujevnt fordelt; målt i antall er den størst ved UiO med 90 søknader (21 prosent), mens søknadstallet for NTNU og NMBU er uendret. UiN skiller seg ut med en økning fra to til syv søknader. Nedgangen for UiO er hovedsakelig innenfor FRIMEDBIO (71), mens FRINATEK har en økning på tre. Ved UiT er nedgangen fordelt med 12 på FRIMEDBIO og åtte på FRIHUMSAM, mens FRINATEK har en økning på én. Nedgangen for instituttsektoren er likt fordelt på de tre aktivitetene. Tabell 8: Antall behandlede søknader fordelt på aktivitet og ansvarlig institusjon. Tall for FRIPRO 2014 nederst. NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT NMBU Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Diverse Totalt FRIHUMSAM 33 2 43 2 99 6 20 2 8 13 2 230 66 4 300 FRIMEDBIO 54 76 5 159 4 30 21 4 6 359 66 3 2 430 FRINATEK 76 5 35 75 6 24 9 1 4 235 59 0 1 295 Sum antall 163 7 154 7 333 16 74 32 13 23 2 824 191 3 7 1025 FRIPRO 2014 163 18 161 2 423 23 93 32 32 26 2 975 234 2 8 1219 Økningen i antall innvilgede søknader er omtrent den samme for UH-sektoren og instituttsektoren, mens den prosentvise endringen er på henholdsvis ti og 93 prosent. I UHsektoren er det hovedsakelig UiO som står for økningen, med 12 søknader innenfor FRIMEDBIO. UiB har hatt en økning på åtte innenfor FRIMEDBIO, men en nedgang på seks innenfor FRINATEK. Nedgangen ved UiT er innenfor FRIMEDBIO og FRINATEK, mens det ved NMBU er en økning på én innenfor hver av aktivitetene. I instituttsektoren er økningen ganske likt fordelt på aktivitetene. Tabell 9: Antall innvilgete søknader fordelt på aktivitet og ansvarlig institusjon. Tall for FRIPRO 2014 nederst, disse inkluderer prosjekter finansiert gjennom Fellesløft II. NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT NMBU Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Diverse Totalt FRIHUMSAM 4 6 17 2 1 1 1 32 9 41 FRIMEDBIO 12 13 36 1 1 4 67 5 1 73 FRINATEK 8 2 14 1 1 26 13 1 40 Sum antall 24 0 21 0 67 1 4 6 1 1 0 125 27 0 2 154 FRIPRO 2014 24 1 17 0 55 1 9 3 3 1 0 114 14 0 1 129 Samlerapporten for FRIPRO 2014 inneholdt ikke opplysninger om innvilgelsesprosent per aktivitet og ansvarlig institusjon. I tabell 10 er det derfor bare samlet innvilgelsesprosent for den enkelte institusjon som kan sammenlignes med utlysningen for 2014. Endringene er som forventet på bakgrunn av tallene i tabell 8 og 9. 12
Tabell 10: Innvilgelsesprosent med hensyn til antall søknader per aktivitet og ansvarlig institusjon. Tall for FRIPRO 2014 nederst, disse inkluderer prosjekter finansiert gjennom Fellesløft II. NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT NMBU Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Diverse Totalt FRIHUM 12% 14% 17% 10% 50% 13% 8% 14% 14% 14% FRIMEDBIO 22% 17% 23% 25% 3% 19% 19% 8% 50% 17% FRINATEK 11% 6% 19% 4% 11% 11% 22% 100% 14% Sum antall 15% 14% 20% 6% 5% 19% 8% 4% 15% 14% 29% 15% FRIPRO 2014 15% 6% 11% 13% 4% 10% 9% 9% 4% 12% 6% 13% 11% 13
II. Utviklingen i søknadsstatistikken 2011 2015 Tallene i figurene i dette kapitlet omfatter søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter (f.o.m. 2014), personlig postdoktorstipend, FRIPRO mobilitetsstipend (f.o.m. 2015) og personlig doktorgradsstipend (t.o.m. 2011) Figur B: Antall behandlede søknader Økningen for 2014 skyldes hovedsakelig introduksjonen av søknadstypen unge forskertalenter og annonseringen samtidig med utlysningen av mulighetene for Fellesløft II. Figur C: Antall innvilgede søknader Den store nedgangen for FRIHUMSAM for 2013 skyldes i hovedsak FRISAM, som hadde et meget stramt budsjett. Økningen for 2012 og 2014 skyldes hhv. Fellesløft I og Fellesløft II, mens den samlede økningen for 2015 skyldes betydelig økning i den totale tildelingsrammen. 14
Figur D: Innvilgelsesprosent med hensyn til antall søknader Økningen for 2012 skyldes Fellesløft II, og økning for 2014 og 2015 skyldes hhv. Fellesløft II og økte tildelingsrammer. Den lave innvilgelsesprosenten for FRIHUMSAM for 2013 skyldes i hovedsak FRISAM. Figur E: Innvilget beløp. Beløpene dekker prosjektenes samlede utgifter i prosjektperioden. 15
Figur F: Samlet antall stipendiatstillinger i alle søknader som ble innvilget hvert av årene Tallene i figur F omfatter stipendiatstillinger i forskerprosjekt, unge forskertalent-prosjekt (f.o.m. 2014) og personlige stipendiatstillinger (PhD t.o.m. 2011). Tallene omfatter ikke stillinger i ERC- eller Fellesløft I-prosjekter. Årsaken til det lave antallet postdoktortillinger for 2012 er en kombinasjon av 1) en reduksjon i midlene innenfor ordinært budsjett, og dermed antall innvilgede søknader, for å oppveie overbevilgninger de foregående årene og fordi det gikk en del midler til å finansiere nye ERC Starting Grant, og 2) at det generelt var lavere kvalitet på søknadene om personlig stipend. Figur G: Andelen kvinner blant prosjektlederne for behandlede søknader Figur G kan tyde på at føringen om moderat kjønnskvotering for prosjektledere ikke har hatt stor betydning for andelen kvinnelige prosjektledere blant søkerne. Økningen i alle aktivitetene fra 2013 til 2014 kan knyttes til innføringen av søknadstypen unge forskertalenter og den samtidige nedgangen i 16
antall forskerprosjekt-søknader. Nedgangen i FRIMEDBIO fra 2014 til 2015 skyldes trolig reduksjonen i antall unge forskertalent-søknader. Figur H: Innvilgelsesprosent (suksessrate) for mannlige og kvinnelige prosjektledere De heltrukne kurvene inkluderer prosjekter finansiert av Fellesløft I (2012) og II (2014). Figur H indikerer at moderat kjønnskvotering for prosjektledere kan ha hatt en viss innvirkning på innvilgelsesprosenten for kvinner. For øvrig er det verdt å merke seg at forholdet mellom innvilgelsesprosentene ikke endres når man inkluderer søknader som er finansiert av fellesløftene Figur I: Antall behandlede søknader fordelt på ansvarlig institusjon A.Univ. = andre universiteter; Diverse = privatpersoner, næringsliv, personlig Ph.d.-stipend i utlandet Med unntak av instituttsektoren og UiO, er søknadstallene forholdsvis stabile. 17
Figur J: Antall innvilgede søknader fordelt på ansvarlig institusjon Prosjekter finansiert av Fellesløft I og II er inkludert i tallene for 2012 og 2014. Det mest påfallende her er effekten av Fellesløft I (2012). Dessuten hadde UiB en stor nedgang mellom de to fellesløftene, og instituttene og UiO hadde en betydelig økning fra 2014 til 2015. 18
III. Mini-porteføljeanalyse Merk at det er kun Forskningsrådets andel av fellesløftmidlene som er inkludert i tallene. 19
20