UTSLIPPSRAPPORT for Eldfisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2008 for Eldfisk feltet

Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Eldfisk-feltet i år 2008. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad 5202 2425 Gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg 5202 2315 Monica.aasberg@conocophillips.com ii

Innholdsfortegnelse 1 STATUS...1 1.1 FELTETS STATUS...1 1.1.1 Generelt...1 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet...1 1.2 MILJØPROSJEK TER I 2008...2 1.3 MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I...2 1.4 AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR 2008...4 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet...5 1.5 STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER...7 1.6 STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET... 10 1.6.1 Kjemikalier Boring og Brønnbehandling... 11 1.7 UTFASNINGSPLANER... 12 2 UTSLIPP FRA BORING... 18 2.1 BRØNNSTATUS... 18 2.2 BORIN G MED VANNBASERT BOREVÆSK E... 18 2.3 BORIN G MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 19 2.4 BORIN G MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE... 19 2.5 TRANSPORT AV SLAM OG K AKS FRA ANNET FELT TIL ELDFISK... 19 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 20 3.1 UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN... 20 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2008... 20 3.1.2 Avvik... 21 3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene... 22 3.1.4 Analyser av olje i vann... 25 3.2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN... 25 3.3 UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN... 25 3.4 UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET... 25 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 32 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 32 4.2 BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A)... 33 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 34 4.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 36 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 37 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E)... 37 4.7 HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 38 4.8 KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 39 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H)... 39 4.10 VAN NSPORSTOFFER... 39 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 40 5.1 SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 41 5.2 BOREKJEMIKALIER... 42 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 43 5.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER... 45 5.5 RØRLEDIN GSKJEMIKALIER... 46 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 46 5.7 HJELPEK JEMIK ALIER... 47 5.8 KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 48 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 48 5.10 VAN NSPORSTOFFER... 48 6 RAPPORTERING TIL OSPAR... 49 6.1 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 49 6.2 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER... 49 6.3 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER... 49 iii

7 UTSLIPP TIL LUFT... 51 7.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER... 52 7.1.1 Permanent plasserte innretninger, geografisk splitt... 52 7.2 UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE... 54 7.3 DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING... 54 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ... 55 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP... 55 8.2 AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM... 55 8.3 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 55 8.4 HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER... 55 9 AVFALL... 57 9.1 9.2 FARLIG AVFALL... 57 KILDESORTERT AVFALL... 58 9.3 SO RTERINGSGRAD... 58 10 VEDLEGG... 59 10.1 OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE... 60 10.2 MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE... 63 10.3 OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP... 80 10.4 OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I 2008... 81 iv

1 STATUS 1.1 Feltets status 1.1.1 Generelt Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Eldfisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr. 31.12.2008 1 TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% StatoilHydro Petroleum AS 6,654% Petoro AS 5,000% StatoilHydro ASA 0,950% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2008 No rsk petro le umsvirksom he t Gassproduksjonen fra Eldfisk går til Ekofisk 2/4 J og videre til Emden i Tyskland, mens oljen fraktes via Ekofisk 2/4J til Teesside terminalen i England. 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Eldfisk 2/7 A(lpha)* Brønnhodeplattform Eldfisk 2/7 FTP* Prosesseringsplattform Eldfisk 2/7 B(ravo) Integrert plattform (brønnhode/prosess) Eldfisk 2/7 E* Installert i 1999 Vann- og gassinjeksjonsplattform * Disse tre plattfomene er sammenknyttet i Eldfisk kompleks Produksjonen på Eldfisk startet i 1979. Vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinnsprøyting i september 2000. Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli 1999. Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Totalt kan pioneranlegget produsere i overkant av 10 MW. Sammen med diesel generatorer på Eldfisk 2/7 A, forsyner Eldfisk 2/7 E både Eldfisk 2/7 A, FTP og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. Port Reval, med 354 tilgjengelige senger, er leid inn som ekstra boligkvarter på Eldfisk kompleks fra begynnelsen av august 2007. Flotellet ligger nå forankret med bruforbindelse til Eldfisk 2/7 E, der det er planlagt å bli liggende fram til sommeren 2011. Det har vært 42 nedstegninger på Eldfisk i 2008. Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg 10.4. 1

1.2 Miljøprosjekter i 2008 Substitusjon av kjemikalier De fleste kjemikalieskiftene i 2008 er ikke foretatt av miljømessige, men av tekniske grunner som aggressiv korrosjon og problemer knyttet til avleiringer. Det har derfor vært to kjemikalier i rød kategori (korrosjonshemmere) i bruk på Eldfisk i 2008. Mer informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.7 Utfasingsplaner. Environmental Risk Assessment Application of the biocide THPS to protect the Ekofisk Teesside pipeline. ConocoPhillips vurderte å bruke biociden THPS i rørledningen fra Ekofisk til Teesside. Biociden THPS ble merket som svart etter testing på kaniner. Aquateam utførte en studie for å evaluere biocidets distribusjon i renseanlegget i Teesside, den mulige effekten på marine organismer og skjebnen i det ytre miljø. Barriære kartlegging ConocoPhillips har i 2008 gjennomført en kartlegging av barriærer knyttet til systemer for kjemikalier og hydrokarboner, med fokus på reduksjon av akutte utslipp. I første omgang har disse kartleggingene blitt gjort på Eldfisk 2/7 B og Ekofisk 2/4 K&B. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Akutte utslipp Rapportering Arbeidsgruppe utslipp til sjø Dispergert olje og løste komponenter i produsert vann: SFT etterspurte mer kunnskap om dispergert olje og løste komponenter i produsert vann. For å svare på dette opprettet OLF arbeidsgruppe Produsert vann analyse, våren 2008. Arbeidsgruppen ville med dette presentere et datagrunnlag og korrelasjoner for en sammenheng mellom dispergert olje og løste komponenter i produsert vann. Dette ble gjort for å bidra til å redusere usikkerheten som ligger i dagens praksis og gi et bedre utgangspunkt for en vurdering av behovet for endring av retningslinjene og eventuelle krav til analyse/frekvens. Utslipp til luft: Arbeidsgruppe utslipp til luft - Deltakelse i utvikling av målemetode for NOx utslipp fra turbiner (T54 metoden) - Topplederforum har spurt strategigruppen om å komme med innspill til en nasjonal strategi for petroleumsnæringen. Arbeidet er organisert i til sammen syv prosjekter. Arbeidet startet opp høsten 2008, og de ulike prosjektene vil bli ferdigstilt i perioden mai 2008 til tidlig i 2009. KonKraft ivaretar sekretariatsfunksjonen og koordineringen av strategiarbeidet. ConocoPhillips 2

har deltatt i referansegruppene for to av prosjektene; Rapport I: Energinasjonen Norge og Rapport IV: Petroleumsnæringen og klimaspørsmål. Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø Forskning og utvikling Innsatsen innen forskning i 2008 resulterte i en FoU prosjektportefølje som bestod av 115 prosjekter med en kostnadsramme på 103 millioner kroner. De prosjektene selskapet går inn i har en klar knytning opp mot selskapets operasjonelle behov. Dette dekker viktige områder for å øke effektiviteten og operasjonell tilgjengelighet av utstyr. Vi har sterk fokus på å forstå flerfasestrømning i rør og å bedre kunne bekjempe korrosjon offshore. Vi har også sterk fokus på å øke kunnskapen om undergrunnen på Ekofisk. R&D 2008 budget Operasjonell forbedring 34% Produktivitets Reservoir økning karakterise ring 3% 10% Seismisk tolking 5% Inte grerte operasjoner 15% Av anse rt boring 2% ER 13% Miljø og arktisk 18% Selskapets forskningsinnsats har resultert i flere prosjekter som enten er implementert i driften eller som har blitt kommersialisert. Eksempler på dette er: Viziwear - En kommunikasjonspakke med trådløs overføring av høykvalitet bilde og lyd fra offshore til land. Dette har hatt en svært stor betydning for å øke effektiviteten i kommunikasjonen. E-drilling - En boresimulator som simulerer hva som er forventet skal skje under boring av en brønn, basert på all tilgjengelig historisk data. Under boringen tilføres sanntidsdata som sammenstilles med forventet resultat og eventuelle avvik blir identifisert og må håndteres. Produktet er blitt kommersialisert. 3

Safe Sea Lift - Det er utviklet og installert utstyr og programvare på 3 supplybåter og tre plattformkraner som muliggjør at kranfører og båtkaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båtdekket beveger seg i forhold til hvor den står på dekket. Tilgjengeligheten for å kunne utføre sikre sjøløft er forventet å øke med opp til 20 prosent og i tillegg forventes det en sikrere operasjon enn tidligere. Utstyret skal testes ut i løpet av 2009 og vil så gå inn i normal operasjon. Vi utvikler teknologi og kunnskap som er nødvendig for å operere sikkert og miljøvennlig i kalde strøk. ConocoPhillips hadde i 2008 et omfattende miljøprogram som består av 12 prosjekter. Disse utføres hos 9 forskjellige universiteter og institutter. Et av programmets fokusområder går på å øke forståelsen på fangst og lagring av CO2, samtidig som man fokuserer på utfordringene i undergrunnen med permanent lagring. Her er vi med i et feltforsøk der CO 2 skal pumpes ned i et porøst sandsteinslag på Svalbard og CO2 ens strømningsmønster skal monitoreres. I tillegg til dette inkluderer miljøprogrammet vær og klima, polartorsk og isbreenes tilbaketrekning. Olje i is prosjektet tester ut eksisterende oljeoppsamlingsteknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det ble gjennomført et feltforsøk med olje i is ved Hopen sist sommer der det blant annet ble gjort forsøk med utslipp av olje i is og uttesting av nye skimmere, sleping av lenser i is og brenning av olje. Dette var en oppfølging av forsøkene som ble gjort i 2007 i Svea. For tre år siden tok ConocoPhillips initiativ til å etablere en internasjonal Arktisk miljøkonferanse, Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for tredje gang i Tromsø i januar 2009, og samlet 600 deltakere fra 20 land. ConocoPhillips Norge en lang tradisjon med samarbeid med universiteter i Norge, Norden og Storbritannia. Selskapet har over flere år deltatt i prosjekter sammen med universitetene og har i 2008 støttet 80 PhD studenter i deres arbeid. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2008 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2008 listet i tabell 1-1, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle unntak behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 4

1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet Avvik Plattform Type COPNO ref. Overskridelse Avvik Kommentarer Eldfisk 2/7 A Drenasjevann 12534671 Olje i vann Jan-Des 37 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 FTP Drenasjevann 12534674 Olje i vann Jan-Des 37 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 FTP Drenasjevann 12629530 Alle mnd. utenom feb. Olje i vann og mars Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 A Produsert vann 12763750 Olje i vann April 32,3 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk feltet Kjemikalie 12980907 Manglende Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP. Søknad Bruk av svart kjemikalie utslippstillatelse for sendt SFT 5mai08, med oppdatering 18jun08. uten tillatelse B183 Gjeldende utslippstillatelse for PL018: Not.12998126 Endring av rammetillatelse for Ekofiskområdet (vilkår som gjelder utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp), datert 30.10.2008, SFT ref. 2008/221 448.1 Not.12707388 /not.13065102 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for ConocoPhillips Skandinavia AS, Ekofiskområdet og Program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for ConocoPhillips, Ekofiskområdet, datert 2.4.2008, SFT ref. 2007/1059. Endring datert 11.12.2008, SFT ref. 2007/1059 405.14. not. 12237550 Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert 19.12.2007, SFT ref. 2006/777 448.1 not. 11559349 "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/41-21 448.1. not 11428574 "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" - dette gjelder egentlig bruk av CRO 80147 på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/2-2005, SFT ref. 2005/41 448.1. Tillegg: not. 11703671 " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/41-36 448.1, datert 5/12/-05 not. 11547336 " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/41 448.1, datert 22/6-2005 Not. 11989269, Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert 28.08.2006. Not. 12112904, Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert 20.12.2006 5

Not. 12112699, Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert 20.12.2006. Not. 11628291, Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/1068 545.9, datert 29.09.2005. 6

1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 1 384 676 603 924 760 895 8 944 057 707 000 Februar 1 688 451 513 793 885 291 5 890 426 879 000 Mars 1 649 836 622 584 2 967 373 8 989 610 597 000 April 1 083 921 619 965 389 637 7 055 207 643 060 Mai 1 796 653 749 891 146 630 9 940 965 699 000 Juni 7 673 322 673 374 671 199 9 275 572 510 000 Juli 526 726 641 174 719 450 9 791 039 641 000 August 12 094 761 714 778 668 800 9 407 443 710 000 September 867 868 439 212 610 014 5 883 086 557 000 Oktober 3 316 942 675 074 651 940 8 125 148 1 116 000 November 8 451 998 696 230 1 085 675 8 412 954 939 000 Desember 2 594 757 725 695 935 845 8 540 582 1 021 000 43 129 911 7 675 694 10 492 749 100 256 089 9 019 060 Differanse mellom dieselmengde i tabell 1.0a og tabell 7.1a skyldes at tab.1.0a viser diesel levert til plattformen, mens tabell 7.1a viser diesel forbrent på plattformen. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 253 795 259 864 0 0 72 371 522 52 004 000 95 649 12 888 Februar 203 911 209 718 0 0 60 867 073 44 212 000 74 208 10 446 Mars 255 720 261 734 0 0 70 011 932 46 758 000 97 842 11 430 April 253 646 259 461 0 0 70 815 734 50 617 000 96 920 11 871 Mai 259 729 265 092 0 0 72 202 383 49 954 000 102 604 12 164 Juni 215 360 221 102 0 0 63 934 255 38 166 000 79 944 9 383 Juli 273 706 281 874 0 0 74 046 571 51 909 000 104 113 11 840 August 257 820 266 571 0 0 72 936 318 42 134 000 88 715 10 597 September 194 583 201 177 0 0 56 555 740 41 572 000 64 588 9 959 Oktober 286 223 293 248 0 0 74 118 679 52 606 000 101 760 12 698 November 235 755 245 082 0 0 70 405 961 43 113 000 93 899 9 908 Desember 241 425 250 874 0 0 64 532 641 46 338 000 94 668 11 607 2 931 673 3 015 797 0 0 822 798 809 559 383 000 1 094 910 134 791 7

Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Eldfisk Oljeproduksjon 1992-2008 + prognose 2009-2028 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Eldfisk Gassproduksjon 1992-2008 + prognose 2009-2028 2.5 2 1.5 1 0.5 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 8

Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) ELDFISK (inkl. Embla) FELTET Vannproduksjon 1971-2008 + prognose 2009-2028 2 500 000 2 000 000 1 500 000 m3 1 000 000 500 000 0 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 Vannproduksjon fra Embla er inkludert på Eldfisk, fordi produksjonen fra Embla går til Eldfisk kompleks for prosessering, og produsert vannet slippes ut fra Eldfisk 2/7 FTP. 9

1.6 Status nullutslippsarbeidet Det ble i 2008 levert en egen nullutslippsrapport angående status og kost-nytte verdi for videre nullutslippsabreid for alle feltene i produksjonslisens 018; Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved injeksjon av produsert vann, inkludering av radioaktive stoffer i nullutslippsmålet, samt krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker offshore. Status på nullutslippsarbeidet ble også presentert i årsrapport for 2007. I 2006 ble det levert to rapporter til SFT som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni 2006. Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober 2006. Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til SFT i juni 2003, samt kommunisert til SFT i april 2005. Den relativt lave miljørisikoen knyttet til produsert vann utslippene fra Eldfisk-feltet gjør det lite hensiktsmessig med store kapitalkrevende modifikasjonsprosjekter for å redusere utslippene. Fokus har derfor vært på prosessoptimalisering, eliminering av utslipp og substitusjon av kjemikalier. EIF beregninger gjort i2004 og i 2005, samt i forbindelse med nullutslippsrapporten i 2008, bekrefter dette bildet. Nedenfor er det gitt en oppsummering av nullutslippstiltak utført for Eldfisk feltet. Prosessoptimalisering: Under feltnedstengningen i 2004 ble det utført mye arbeid for å bedre separasjon og optimalisere prosessen på Eldfisk plattformene. Nye coalescerpakker i separatorer og omfattende rengjøring av rørsystemer bidro til at olje i vann konsentrasjonen ble redusert betraktelig. Installering av sandhåndteringssystem bidro også til denne reduksjonen. Eliminering av utslipp: I 2005 ble injeksjonspunktet for korrosjonshemmer for oljerørledningen fra Eldfisk 2/7 B til Teesside, England flyttet fra oppstrøms separator til nedstrøms separator. Dette medfører en betydelig reduksjon i miljørisiko, da EIF beregninger har vist at rundt 50 % av miljørisiko fra Eldfisk 2/7 B stammet fra denne korrosjonshemmeren. Et nytt injeksjonspunkt for biosid (korrosjonsbeskyttelse for oljerørledningen) ble videre installert nedstrøms separator, for å hindre utlekking av kjemikaliekomponenter til sjø. Vudering av renseteknologi: PECT-F ble testet på Eldfisk 2/7FTP og Eldfisk 2/7 B i 2002. Installasjon av PECT-F ble vurdert i 2005 for Eldfisk 2/7B. Under 2004 Shutdown ble det klargjort for PECT-F installering, men nye EIF beregninger viste en EIF reduksjon på 10 20 % ved en renseeffektivitet for olje i vann på 35 53 %. Sammen med oppdaterte kostnadstall hadde tiltaket en kost nytte effekt i størrelsesorden 318 000 454 000 NOK/EIF redusert. 10

Installasjon av PECT-F på Eldfisk 2/7 B ble på denne bakgrunn ikke vurdert til å være kostnadseffektivt, og tiltaket ble ikke gjennomført. Resultatene og erfaringene fra testing av EPCON på EKOJ ble evaluert i 2004. En kost/nytte vurdering for installasjon av EPCON på Eldfisk 2/7FTP ble utarbeidet i 2005. En renseeffekt på 40 80 % av olje i vann nivå ble vurdert å gi en EIF reduksjon på 15 35 %. Tiltaket hadde en kost nytte effekt i størrelsesorden 665 000 1240 000 NOK/EIF redusert. Installasjon av EPCON på Eldfisk 2/7 FTP ble på denne bakgrunn ikke vurdert til å være kostnadseffektivt, og tiltaket ble ikke gjennomført. 1.6.1 Kjemikalier Boring og Brønnbehandling Figuren under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnbehandling fordelt på SFT fargeklassifisering for 2008. Utslipp av røde kjemikaler utgjør en liten andel (0,006%) og sorte kjemikalier 0,002% av total utslipp. Det brukes hovedsakelig gjengefett i gul kategori. Andelen rødt stoff skyldes at ett rødt gjengefettprodukt er beholdt til bruk for teknisk krevende operasjoner. I tillegg har tre røde brønnservicekjemikalier vært i bruk, se utfasningsplanen for nærmere informasjon om disse. Andelen svart stoff skyldes et biosid brukt i syrefraktureringsoperasjoner. Den aktive komponenten i biosidet, THPS, skiftet fargekategori fra gult til svart i mars 2008. På dette tidspunktet hadde leverandøren ingen erstatningsprodukter tilgjengelige, og biosidet ble beholdt i bruk. ConocoPhillips vurderte å skifte til et glutaraldehydbasert produkt, men på grunn av produktets yrkeshygienisk egenskaper samt kontraktørens internforbud mot dette stoffet ble ikke dette valgt som løsning. Et erstatnigsprodukt i rød kategori ble identifisert i November 2008, og tas i bruk i Januar 2009. 2008 Utslipp av bore-og brønnservice-kjemikalier per fargekategori 13 % 5 % svart rød gul vann grønn 82 % 11

1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 21 (2004-2005). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt <700 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. 12

Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t 1-bromonapthalene 31.12.2009 Erstatningsprodukt med bedre HMS egenskaper ikke identifisert. Brukes i små mengder. RØD NEI LAV Bentone 128 31.12.2009 Erstatningsprodukt ikke identifisert for high performance leire. Pågående substitusninsprosess. Bentone 42 31.12.2009 Erstatningsprodukt ikke identifisert for high performance leire. Pågående substitusjonsprosess. Bestolife 2010 NM Ultra 31.12.2009 Jet Lube Seal Guard ECF erstatter en stor andel, men produktet er beholdt for bruk I krevende operasjoner. Emul HT 31.12.2009 Ingen erstatningsprodukt identifisert, men testing pågår for å finne mulig erstatning. Liquid Flowzan 1. kvartal 2009 100% gult erstatningsprodukt identifisert, implementeres 1Q 2009. SCR-500L 31.12.2009 Erstattes av blanding av HR- 25L og SCR-100L for lavtemperatur boring. Planlegges som beredskapskjemikalie ved HTHT boring. Soltex 31.12.2009 Ingen erstatning identifisert. Brukes kun i HTHT oljebasert borevæske, begrenset bruk. Versatrol HT 31.12.2009 Nødvendig i WARP/HTHT applikasjoner. Erstattes av Parafloss ved ordinær lavtemperatur boring. VG Supreme 31.12.2009 Leire til WARP/HTHT applikasjoner. Foreløig finnes ingen erstatning. RØD NEI LAV RØD NEI LAV RØD JA HØY RØD NEI MED RØD NEI MED RØD JA MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI LAV 13

Utfasing av kjemikalier i Brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t Liquid Stone LSP-1 FL-32L 31.12.2010 Mulig erstatningsprodukt ble testet i 2008, men viste seg å være ustabil i stor skala bruk. Dermed er utfasning utsatt. RØD NEI MED B183 1. kvartal.2009 Erstatningsprodukt identifisert. B208 1.kvartal 2009 Erstatningsprodukt identifisert (B297) HAI-202 31.12.2009 Erstatningsprodukt finnes, se forklaring J564 1.kvartal 2009 Erstatningsprodukt identifisert (B269) SVART JA HØY RØD JA LAV RØD JA LAV RØD JA LAV Kjemikalier for brønnintervensjon - KIV beregning og kjemikaliesubstitusjon Brønnintervensjonskjemikalier (fra syrestimulering, etc.) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger fra Ekofisk-feltet rutes til Teesside via oljestrømmen, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Her blandes tilbakestrømningen med produsert vann og slippes ut til sjø. Tidligere har ConocoPhillips brukt 1/3-regelen for å kalkulere kjemikalieutslippene til sjø. Denne metoden tar ikke hensyn til vannløselighet til kjemikaliekomponentene eller vanninnhold i produksjonen. Nå beregnes utslippene av brønnintervensjonskjemikalier etter KIV-metoden, som tar høyde for om stoffene følger olje- eller vannstrømmen. Dette har medført redusert utslippsfaktor for mange av komponentene. Korrosjonshemmeren HAI-202 brukes i brønnintervensjonsoperasjoner. Det finnes et erstatningsprodukt i gul kategori til denne, som krever 20-40 ganger så stort volum i tillegg til en forsterker/tilleggsprodukt. ConocoPhillips har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å gå over til et produkt som krever så store volumøkninger, verken med tanke på ytre miljø eller arbeidsmiljø. De to røde produktene J564 (slurry guar) og B208 (korrosjonshemmer) er faset ut og de gule erstatnigsproduktene tas i bruk i begynnelsen av 2009. Flere røde produkter inngår i de oljebaserte borevæskesystemene Versatec og oljebasert WARP. Ved boring med åpent slamsystem (ved boring av topphull før stigerør er på plass) benyttes baryttfri vannbasert borevæske, så det forekommer ikke utslipp av røde produkter ved boring. 14

Gjengefettproduktet Bestolife 2010 Ultra ble i 2007 i stor grad erstattet av Jet Lube Seal Guard ECF for smøring av foringsrør. Da det viste seg at Jet Lube produktet ikke levde opp til de tekniske kravene gikk man tilbake til Bestolife 2010 NM Ultra for flere av opersjonene. Utslippene til sjø av gjengefett brukt på foringsrør forekommer kun ved boring av topphull, og er da estimert til 10% av forbruket. ConocoPhillips undersøker kontinuerlig muligheten for å bruke mer miljøvennlige gjengefettprodukter. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) De fleste kjemikalieskiftene i 2008 er ikke foretatt av miljømessige, men av tekniske grunner som aggressiv korrosjon og avleiringer. Tidligere substitusjoner har sørget for utskifting av de mest miljøskadelige produktene. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori beskrevet nedenfor under eksportkjemikalier brukes også i mindre mengder i gassrørledning til Ekofisk 2/4J. Dette skyldes at korrosjonshemmer for oljeeksportledning og gassrørledning (produksjonskjemikalie) tar produkt fra samme tank. Det er opprettet to arbeidsordrer for separasjon av de to kjemikaliesystemene på henholdsvis 2/7 B og 2/7 FTP for å skille disse tankene. Grunnen til at separasjonen av det nevnte systemet på 2/7 FTP ikke ble gjennomført i 2008, var at underleverandør ikke hadde kapasitet til å starte dette arbeidet før i august 2008. Neste fase av prosjektet er planlagt utført under en nedstengning i september 2009. På grunn av leveringstid på pumper/tanker og prosjektgjennomføringen, vil ikke nytt anlegg være i drift før tidligst våren 2010. Grunnen til at tilsvarende separasjon av systemet på 2/7 B ikke ble gjennomført i 2008, var at det ble funnet korrosjon i den eksisterende tanken. COPNO venter på resultatene fra en inspeksjon og en avklaring i forhold til mekanisk integritet, om denne tanken kan brukes videre. Prosjektet har derfor blitt utsatt, slik at installasjon av nye pumper og ny tank ikke vil være klar før våren 2010. Emulsjonsbryteren DMO86654 ble byttet til Phasetreat 6381 på Eldfisk B, da denne viste bedre separasjonsegenskaper på nevnte plattform. Begge disse er i miljøkategori gul. ConocoPhillips har oppnådd en vesentlig miljøforbedring ved skifte fra ST852NW til ST8031, til tross for at begge disse kjemikaliene er i gul miljøkategori. Dette da ST8031 viser langt lavere toksisitet enn ST852NW. Produksjonskjemikalier Substitusjons Status Nytt Begrunnelse Prioritet kjemikalie utfasing kjemikalie Avleiringshemmer 2008 ST8031 Teknisk Lav-Miljø ST852NW Emulsjonsbryter 2008 Phasetreat Teknisk Lav-miljø DMO86654 6381 Korrosjonshemmer FX2772 2010 FX1850 mulig kandidat etter separasjon av systemene RØD HØY 15

Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Korrosjonshemmer CRO 80147 brukes på Eldfisk 2/7 B oljerørledningen for å hindre korrosjon i rørledningen. Leverandør har i 2008 testet og utredet alternativer, men ingen produkter er klare enda. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori ble tatt i bruk på Eldfiskfeltet som erstatning for CRW 85365 grunnet økende korrosjon i eksportrørledningen. Applikasjonen var meget krevende teknisk. Det var nødvendig med en lengre periode med teknisk overvåkning av dette nye produktet. Miljømessig har det også vært svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Aquateam utførte i 2007 en studie som konkluderte med at bruk av både CRO 80147 og FX 2772 medfører lav risiko ved utslipp i Teesside. Utslippsmengdene av røde stoffer ble vurdert å være lave. Vi ønsker å gjøre en fullstendig vurdering av kjemikalienes tekniske effekter over tid før det vurderes ytterligere substitusjon av disse to produktene. På grunn av den vedvarende korrosjonsproblematikken i rørledningen har det vært svært viktig å kjøre det nevnte korrosjonsprogrammet uten store endringer i kjemikaliebruk for å oppnå kontroll over situasjonen. Det har vært aktiv testing og leting etter alternative produkter med gul kjemi. Det vil også i 2009 være fortsatt testing av nye teknisk og miljømessig holdbare kjemikalier. Problemstillingen for Eldfisk eksport kjemikalier er for øvrig relativt lik problemstillingen for Teesside rørledningen. Både teknisk og miljømessige utfordringer som blir identifisert for Teesside rørledningen vil derfor gjelde Eldfisk. Substitusjons kjemikalie Korrosjonshemmer FX2772 Korrosjonshemmer CRO80147 Biocid EC6207A Status utfasing * * 2009 Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Det letes aktivt etter gule alternativer Det letes aktivt etter gule alternativer Skal teste ut produkt uten formaldehyd RØD RØD Yrkeshygiene HØY HØY Medium *Vår kartlegging av kjemikalier med likeverdig eller forbedret teknisk ytelse og forbedrede miljøegenskaper har foreløpig ikke ført frem. Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Ingen injeksjonskjemikalier er prioritert for substitusjon. Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Det er ikke brukt rørledningskjemikalier på Eldfisk i 2008. 16

Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ingen hjelpekjemikalier som er prioritert for substitusjon. 17

2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr. 31.12.08 Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Eldfisk 32 35 3 6 1 Bore-operasjoner på feltet i 2008 Brønn Type Vannbasert Olje 2/7-A-13-B Produksjon Slot recovery 8 ½, 12 ¼ 2/7-A-22 Produksjon Slot recovery Slot recovery, 8 ½, 12 ¼ 2/7-A-5-B Produksjon P&A, 8 ½, 12 ¼ 2/7-B-8 Produksjon Slot recovery 2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/7-A-13 B 1 139 0 1 023 0 117 0 0 ELDFISK A 2/7-A-22 503 0 503 0 0 0 0 ELDFISK A 2/7-B-8 2 324 0 1 716 0 608 0 0 ELDFISK B 3 966 0 3 241 0 725 0 0 Tabell 2.2. - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2/7-A-13 B 0 0 0 0 0 0 0 ELDFISK A 2/7-A-22 0 0 0 0 0 0 0 ELDFISK A 2/7-B-8 0 0 0 0 0 0 0 ELDFISK B 0 0 0 0 0 0 Alle seksjoner er Plug & Abandonment eller Slot Recovery seksjoner, derfor ingen utboring av kaks. 18

2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt i vedlegg 10.1-2. Det vises til samme vedlegg for detaljer per brønn boret med oljebasert borevæske. Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/7-A-13 B 539 0 319 0 220 0 0 ELDFISK A 2/7-A-22 1 509 0 712 0 797 0 0 ELDFISK A 2/7-A-5 B 2 741 0 1 525 611 605 0 0 ELDFISK A Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2/7-A-13 B 1 263 46 139 0 0 139 0 0 0 ELDFISK A 2/7-A-22 2 798 173 519 0 0 519 0 0 0 ELDFISK A 2/7-A-5 B 3 759 212 637 0 0 637 0 0 0 ELDFISK A 7 820 432 1 295 0 0 1 295 0 0 0 Kaks fra boring på Eldfisk B ble sendt til Ekofisk 2/4 X for reinjeksjon. 2.4 Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske i år 2008. 2.5 Transport av slam og kaks fra annet felt til Eldfisk Tabell 2.7 - Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert 0 Syntetisk 0 0 19

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2008 Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Produsert Total vannme ngde (m3) 1 107 863 Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Fortregning 0.0 0.0 Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) 24.8 26.9 16.8 18.2 0 1 083 324 0 0 24 539 Drenasje 17 447 41.0 0.7 41.0 0.7 0 17 447 0 0 0 1 125 309 27.6 19.0 0 1 100 770 0 0 24 539 Kommentarer ang. drenasjevann: Eldfisk 2/7 A og Eldfisk 2/7 FTP: På bakgrunn av de nye grensene for olje-i-vann fra 1.1.2007, ble det gjort en ny gjennomgang av estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen for drenvann i 2007. De tidligere estimatene var basert på målinger som er gjort på utløpet fra sea-sumpen på Ekofisk 2/4 B, som er en enkel type sea-sump med ett kammer. Det var forventet at estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen fra sea-sumpene på Eldfisk 2/7 A og Eldfisk 2/7 FTP kunne settes ned fordi disse sea-sumpene er to-kamret med forventet høyere virkningsgrad. Basert på tilbakemeldinger fra personell offshore om at sea-sumpene ikke fungerer tilfredsstillende har vi besluttet å ikke justere olje-i-vann konsentrasjonen for disse sea-sumpene, som dermed beholder estimatet på 37 mg/l inntil videre. I løpet av høsten 2007 ble begge sea-sumpene inspisert utvendig med ROV, uten at det ble identifisert hull eller andre skader på det ytre kammeret. Det var planlagt videre feilsøking i form av rengjøring og inspeksjon av indre kammer i sea-sumpene i 2008. Dette er foreløpig ikke utført fordi det har tatt lengre tid enn forventet å finne egnet utstyr for jobben. Utstyret er nå tilgjengelig, men jobben krever at utstyret plasseres på kjeller dekk under selve operasjonen. På grunn av faren for uvær er det ikke ønskelig å utføre jobben i vinterhalvåret og jobben er derfor planlagt utført i løpet av våren 2009. Eldfisk 2/7 E: På Eldfisk 2/7 E samles drenvann i to adskilte systemer og ledes til hver sin tank. En for væske fra ikke eksplosjonsfarlig område (non-haz tank) og en for væske fra eksplosjonsfarlig område (haz tank). Hovedkomponentene er to oppsamlingstanker med filterpakke/platepakke, hvor væsken separeres i to kamre. Et for vann og et for 20

hydrokarboner. Vannet blir pumpet til sjø, via en sumptank. Hydrokarbonene blir pumpet tilbake til 2/7FTP for videre behandling. Det har i løpet av 2008 vært høye konsentrasjoner av olje i vann fra disse tankene, og det har derfor blitt utført omfattende rengjøring og inspeksjon av tankene. Det ble ikke identifisert skader på noen av tankene, men det arbeides videre for å sjekke at tankene og tilhørense utstyr fungerer optimalt i forhold til separasjonsprosessen. 3.1.2 Avvik Det er registrert 3 avvik for drenasjevann på Eldfisk, og ett avvik for produsert vann. Se kap. 1.3.1 for nærmere beskrivelse. 21

3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene Eldfisk 2/7FTP Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7 FTP S e p a r a to r D e g. p o t s jø Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 FTP består av tre hydrosykloner som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren (en for produksjonsseparator, en for testseparator og en felles). Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i avgassingstanken/degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av avgassingstanken/degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på 60 000 BPD. Det ble i 2007 satt i gang ny korrosjonsbehandling på manifolder på Eld 2/7 A, noe som gav et negativt utslag på OIW verdiene. I løpet av 2008 har det blitt arbeidet med optimalisering av separasjonen, hovedsakelig ved hjelp av tilsetning av kjemikalier Eldfisk 2/7 B Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7B S e p a r a to r D e g. p o t s jø Permanent vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i februar 2001. Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 B består av tre hydrosykloner som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren (en for produksjonsseparator, en for testseparator og en felles). Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i avgassingstanken/degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av avgassingstanken/degasser 22

vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på 35 000 BPD. Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Eldfisk feltet Utviklinge n av mengde produsert v ann (til sjø) 1998-2008 1 200 000 1 000 000 800 000 m3 600 000 400 000 200 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 23

Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Eldfisk felte t Total mengde olje som er sluppet ut med produsert v ann 1998-2008 20 18 16 14 12 tonn 10 8 6 4 2 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann 45 40 35 30 Eldfisk felte t Utviklingen av oljekonsentrasjonen i produsert vann 1998-2008 mg/l 25 20 15 10 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 24

3.1.4 Analyser av olje i vann Analysefrekvens for olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver av utløpene for produsert vann til sjø. I henhold til etablerte rutiner tas en daglig blandprøve av det produserte vannet basert på 4 delprøver, og denne blandprøven analyseresfor innhold av dispergert olje. 1 desember 2005 skiftet Eldfisk 2/7 E lab til GC-analyse ved metode ISO 9377-2. Fra oktober 2006 gikk Eldfisk E lab over til å bruke ISO 9377-2-mod. Resultatene ble sjekket mot gammel metode, men det var ikke grunnlag for bruk av korrelering. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2008 for Eldfisk FTP og Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services i samarbeid med Analytica. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyser av aromater og alkylfenoleri produsert vann for 2008 for Eldfisk FTP og Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført fire analyse av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk FTP og fire analyser av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk B. Det foreligger ett analyseresultater for analysene for hver av plattformene. Alle disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri 25

Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 12 956 Denne verdien er basert på 2 dager da miljøanalysene ble tatt. Olje-i vann verdien disse dagene kan ikke sies å være representativ for året. Eldfisk FTP o De årlige analysen viste en oljekonsentrasjon på: 16,8 mg/l. Eldfisk B, o Årsnittet for de daglige analysene ligger imidlertid på: 22,28 mg/l. o De årlige analysene viste en oljekonsentrasjon på: o Årsnittet for de daglige analysene ligger på: 8,8 mg/l. 13,27mg/l. For et representativt utslipp over hele 2008 se figur 3.2. Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 8 539 Toluen 3 732 Etylbenzen 201 Xylen 1 311 13 783 Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 247.00 C1-naftalen 340.00 C2-naftalen 196.00 C3-naftalen 148.00 Fenantren* 13.10 Antrasen* 0.06 C1-Fenantren 5.49 C2-Fenantren 3.46 C3-Fenantren 0.20 Dibenzotiofen 2.54 C1-dibenzotiofen 20.80 C2-dibenzotiofen 27.40 C3-dibenzotiofen 1.99 Acenaftylen* 1.04 Acenaften* 1.40 Fluoren* 9.15 26

Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fluoranten* 0.11 Pyren* 0.67 Krysen* 0.60 Benzo(a)antrasen* 0.15 Benzo(a)pyren* 0.04 Benzo(g,h,i)perylen* 0.07 Benzo(b)fluoranten* 0.12 Benzo(k)fluoranten* 0.03 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.02 Dibenz(a,h)antrasen* 0.03 1 019.00 Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 1 006 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 273 2008 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 3 264.00 C1-Alkylfenoler 3 662.00 C2-Alkylfenoler 1 007.00 C3-Alkylfenoler 107.00 C4-Alkylfenoler 8.96 C5-Alkylfenoler 0.95 C6-Alkylfenoler 0.08 C7-Alkylfenoler 0.18 C8-Alkylfenoler 0.18 C9-Alkylfenoler 0.24 8 051.00 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 4 777 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 9.9111879039144 27

Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.681 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 1 083 Eddiksyre 337 345 Propionsyre 29 895 Butansyre 11 757 Pentansyre 2 708 Naftensyrer 0 382 789 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 1.0 Bly 0.3 Kadmium 0.1 Kobber 0.5 Krom 1.4 Kvikksølv 0.2 Nikkel 1.8 Zink 247.0 Barium 4 187.0 Jern 8 101.0 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 8 473 240 134 228Ra 1 171 459 769 210Pb 601 407 366 Den høye 226 Ra verdien skyldes høy aktivitetskonsentrasjon på Eldfisk B. 28

Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden 1997-2008. Utvikling Tungmetallutslipp (eksl. jern, barium) Eldfisk feltet 1997-2008 400 350 300 250 kg 200 150 100 50 Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 17,9 mg/l i 2007, mens den i 2008 lå på 16,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 7,4 mg/l i 2007, mens den i 2008 lå på 8,8 mg/l. Det har vært en liten økning i utslipp av metaller i 2008 sammenlignet med 2007. Økningen skyldes i hovedsak økt vannvolum til sjø. 29

Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden 2002-2008. Utvikling utslipp barium og jern Eldfisk feltet 2002-2008 25000 20000 kg 15000 10000 Jern Barium 5000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 17,9 mg/l i 2007, mens den i 2008 lå på 16,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 7,4 mg/l i 2007, mens den i 2008 lå på 8,8 mg/l. Det har vært stor variasjon i innholdet av barium i produsert vann de siste årene, og dette skyldes endringer i vannkjemien/ionesammensetningen fra brønnene. Spesielt gjelder dette på Eldfisk 2/7 B. Konsentrasjonen av jern holder seg forholdsvis lav sammenlignet med 2007 p.g.a. korrosjonsbehandlingen på Eldfisk kompleks. 30

Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for 1997-2008. [kg] 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 PAH Sammenligning av utslippene 1998-2008 Eldfisk-feltet BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 17,9 mg/l i 2007, mens den i 2008 lå på 16,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 7,4 mg/l i 2007, mens den i 2008 lå på 8,8 mg/l. Utslipp av komponentene i produsert vann synes å ha en relativt stabil konsentrasjon over de siste 3 årene. Økningen som vises for 2008 skyldes økte vannvolumer til sjø. 31

4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 10 411 1 777 4 295 B Produksjonskjemikalier 347 249 0 C Injeksjonskjemikalier 1 746 32 0 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 3 3 0 F Hjelpekjemikalier 72 46 26 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 432 0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 13 010 2 108 4 321 Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kje mikalie r pr produsert enhet Eldfisk feltet 0.014 6 000 000 tonn/mill sm3 0.012 0.010 0.008 0.006 0.004 0.002 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 produksjon sm3 0.000 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 forbruk tonn/sm3 utslipp tonn/s m3 Produksjon sm3 o.e 0 Det økte forbruket av kjemikalier har primært foregått i Bruksområde A Bore-og brønnkjemikalier, og skyldes økt aktivitetsnivå på Eldfisk, både for boreoperasjoner og brønnbehandling. Flere boreoperasjoner viser igjen i økt mengde av produktene som inngår i borevæske, blant annet Barite, Calsium Chloride, baseolje, etc. Økt antall syrestimuleringsoperasjoner har bidratt til økt forbruk av hovedsakelig HCl. 32