Handlingsplan forskning 2017 Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus HF Forskningsstrategi 2016-2020 følges opp gjennom rullerende handlingsplaner 1
Om handlingsplanen: handlingsplan er utarbeidet på grunnlag av Forskningsstrategi 2016-2020 for Oslo universitetssykehus (OUS) og OUS handlingsplan for forskning. Klinikkenes handlingsplan angir hvordan klinikken vil støtte opp om den sentrale handlingsplanen, men har hovedfokus på å angi hovedprioriteringer i klinikken. Denne overordnede OUS handlingsplanen og klinikkens handlingsplan for forskning utgjør da til sammen en helhetlig plan. Det eksisterer også sentrale planer for kommunikasjonsstrategi (inkluderer forskningsformidling) og strategi for brukermedvirkning som også tar opp forhold som er av betydning for forskning. Når det gjelder IKT er det egne utviklingsprogrammer, herunder Digital fornying i Helse Sør-Øst, infrastrukturmoderniseringen i OUS og områdeplaner for IKT. Planen er vedtatt i ledermøte 18.januar 2017 Overordnede målsetninger og tiltak for Klinikk PHA videreføres r: Målsetninger: Å få på plass en tydelig forskningskultur i klinikkens avdelinger. Å øke omfang og kvalitet av klinisk pasientrettet forskning Å fortsette å være det ledende forskningsmiljøet på psykiske lidelser og ruslidelser i Norge Tiltak: Å bedre formidling og synliggjøring av klinikkens forskning. Å styrke tverrfagligheten i klinikkens forskning inkludert brukermedvirkning. Å konsolidere og utvikle forskergrupper. 2
Hovedmål 1: Skape flere fremragende forskningsmiljøer, basert på kvalitet og faglig bredde 1a Stimulere til etablering av flere verdensledende forskningsmiljøer, i nært samarbeid med Universitetet i Oslo, basert på faglig bredde og gjennomgående høy kvalitet. 1c Satse institusjonelt 1 med supplerende stimuleringsmidler til noen utvalgte tverrfaglige temaer 1d Være en ledende aktør i den nasjonale satsingen på persontilpasset medisin Hovedtiltak fra sentral handlingsplan: I. Bidra til at det etableres kriterier for hva som anses som fremragende forskning ved OUS og til at det blir lagt særlig til rette for slike forskningsmiljøer i interne prioriteringsspørsmål. II. Spesifiserte forskningsprioriteringer i årlige budsjettprosesser med skjerming av interne totalressurser til forskning, økt ekstern finansiering og klinikkspesifikke prioriterings kriterier. III. Definere hvilke forskningsmiljøer som er i en oppbyggingsfase og som har gode forutsetninger for å frembringe viktige resultater, og vurdere egnede tiltak for å understøtte disse (inkluderer helseforskningsmiljø). IV. Belønne originalartikler av svært god kvalitet. Samlet forskningsaktivitet videreført på samme kvalitetsnivå og med samme volum eller høyere. Minst en søknad om Jebsen senter og en EU søknad (i samarbeid med UiO) I. Bidra til OUS tverrgående, fokuserte satsninger hvis relevant (Regenerativ medisin, Immunterapi mot kreft, Tarmkreft, Mekanismer bak hjertesvikt, Behandling etter hjertestans, Antibiotika restistens). II. Øke internt samarbeid for å komme i posisjon for nye utlysninger av tverrgående, fokuserte satsninger. Minst ett samarbeidsprosjekt på tvers av forskningsgrupper i klinikken. I. Bidra til pilotprosjekt for pasientforløp (diagnostikk og behandling) ved persontilpasset medisin, som integrerer etablert klinisk praksis med forskning innen psykiatri. Identifisere område som egner seg for pilot. avd.ledere og forskingsleder. forskningsutvalg Forskningsgruppe ledere. forskningsutvalg 3
1e Økt ekstern finansering (sett i sammenheng med finansiering via UiO) 1f Understøtte forskningsmiljøene gjennom forbedret infrastruktur som arealer, utstyr og IKT I. Styrke forskningsgruppers konkurransedyktighet, blant annet gjennom å videreutvikle gruppene, økt samarbeid på tvers av grupper- og institusjoner, nasjonalt og internasjonalt. II. Øke gjennomslagskraft ved å sende større og mer gjennomarbeidede søknader, gi informasjon om søknadsmuligheter og støtteordninger, arrangere søknadsseminarer, videreutvikle rådgivning med fagfelle vurderere, gi økonomisk støtte til prosjektutvikling. III. Informasjon om kriterier for nyttevurderinger og brukersamarbeid i eksterne søknadsprosesser. IV. Utvide klinikkens fri forskningsmidler slik at prosjektutvikling og prosjektetablering kan støttes økonomisk. V. Styrke forskningsleder og KFUs administrative støtte til gjennomføring av tiltakene over. Resultatindikator: Økt andel eksterne søknader Økt ekstern finansiering målt i årsverk og/eller midler (vurderes i sammenheng OUS-UiO for integrerte miljøer). Flere større samarbeidsprosjekt. I. Dynamisk arealprioritering slik at miljøer som ekspanderer som følge av eksterne bevilgninger (og hvor klinikken i forkant av søknad har gitt sin støtte til dette) raskere kommer i gang med sin forskning.. II. Avklare roller, ansvar og beslutningsmyndighet for arealfordeling til forskning i klinikken. III. Kartlegge og utvikle møteroms arealer som kan brukes til undervisning og formidling, inkludert nettbasert/strømming. IV. Kartlegge hvordan ny IKT plattform fungerer for forskere på OUS, med tilgang til litteratursøk, relevante hjemmesider, programvare for statistikk og presentasjon, trådløst nettverk (inkludert gjestenettverk). V. Bedre forskningspresentasjon på nett (inkludert engelskspråklige presentasjoner). Forskningsleder og forskningsgruppeledere. forsknings-utvalg. Klinikkledelsen, forskningsleder/ avdelingsledere. Arealplanutvalg. Fagstab IKT. Resultatindikator: System for arealprioriteringer er tydeliggjort Forskernes tilgang til nødvendig IKT utstyr kartlagt. 4
Hovedmål 2: Styrke den kliniske forskningen, i aktivt samarbeid med brukerne 2a Involvere brukere i planlegging og gjennomføring av forskning, 2b Legge bedre til rette for at dyktige forskere, som kombinerer klinisk eller diagnostisk arbeid og forskning, får gode muligheter for forskning. I. Bidra til sykehusets arbeid for å utvikle nettsider med veiledning om brukermedvirkning, herunder definisjoner, kontaktpunkter i Brukerutvalget ved OUS, pasientforeninger og etablerte kompetansemiljøer for brukerdeltakelse i forskning. II. Kartlegge de forskjellige forskningsgruppenes erfaring og praksis med brukermedvirkning, for å komme med anbefalinger om organisering og virkemidler. III. Etablere et lokalt kompetansemiljø for brukermedvirkning i forskning, knyttet opp til arbeidet med evaluering av klinikkens FoU aktiviteter. Arrangere årlig medforskningsseminar. IV. Kreve brukermedvirkning i alle søknader om midler fra klinikkens frie midler der hvor dét er relevant. V. Bidra til OUS arbeid for en felles policy for dekning av kostnader ved brukermedvirkning, a) i perioden før eventuell bevilgning foreligger - aktualisert ved at det forventes involvering på idéstadiet, og b) etter at det foreligger prosjektfinansiering, og inntil dette er avklart gi mulighet til at brukermedvirkning i søknadsprosessen inngår i støtteformålene til klinikkens frie forskningsmidler. Etablere modell for brukermedvirkning og avklare forankring for kompetansemiljø. Minst ett prosjekt med aktiv medforskning gis støtte fra klinikkens fri midler (gitt oppfyllte kvalitetskrav). I. Kartlegge klinisk ansatte med forskningsutdanning (PhD) i klinikken og kartlegge avtaler om forskningstid for klinisk ansatte. Kartlegge stillinger med ansvar for forskningsorganisering og rådgivning (lokale forskningsleder, forskningskoordinatorer etc) og deres ansvarsområder. Identifisere nøkkelpersonell for forskning i klinikken hvor det er behov for å avsette forskningstid. II. Gi personell som kombinerer klinisk virksomhet og forskning muligheter for å delta i forskningsgruppemøter. III. Gi mulighet til stillinger som kombinerer klinikk og forskning til flere yrkesgrupper. IV. Gjøre forskningsleveranser og prioritering av tid til forskning til obligatorisk emne under ledersamtaler, og i utviklingssamtaler med spesialister, i enheter som driver forskning. Del av statusoppsummering i klinikkens ledergruppe og oppfølgingspunkt i handlingsplan. forskningsutvalg. Klinikkledelsen. Klinikkledelse, avdelingsledere. Forskningsleder, forskningsutvalg. 5
V. Forbedre, tilgjengelig-gjøre og oppdatere informasjon om forskningsmuligheter, forskningsmiljøer og forskningsstøtte for klinikkens forskere (på web), arrangere åpne forskningsrelaterte møter. 2c Styrke utprøvningsenheter og andre kliniske støttefunksjoner, samt øvrige forskningsstøttefunksjoner Resultatindikator Økt forskningsproduksjon i kliniske avdelinger. Årlig statusrapport fra forskningsleder på kombinasjon klinikk/forskning, samlerapport legges fram for sykehuset forskningsutvalg og forskningslederforum. I. Kartlegge prosjektsykepleiere og forskningssykepleiere i klinikken og skape en samarbeidsarena i klinikken. II. Støtte søknadsaktivitet til finansiering av industriuavhengige studier III. Økt synliggjøring av pågående kliniske studier på nettsiden https://kliniskestudier.helsenorge.no/ Resultatindikator: Økt antall kliniske studier (både industrifinansierte og industriuavhengige studier). forskningsutvalg, avdelingsledere Hovedmål 3: Forbedre forskningsorganiseringen og styrke samarbeidet med universitetsog høyskolesektoren 3a Videreutvikle samarbeidet med Universitetet i Oslo gjennom organisatoriske og administrative tiltak, forskningsinfrastruktur, samt å understøtte strategiske satsinger som universitetets livsvitenskapsstrategi Hovedtiltak I. Bidra til pågående utredninger i samarbeid mellom det medisinske fakultet UiO, for hvilket ansvar som ligger til den driftsansvarlige klinikk for forskningsavdelinger som skal være en ressurs på tvers av enheter i organisasjonen, rollefordeling når det gjelder vertskap for eksternt finansierte prosjekt og samordning der hvor dette er aktuelt. II. Understøtte relevante satsninger i UiO (livsvitenskapsatsning, konvergensmiljøer). III. Videreutvikle forskningssamarbeidet med Psykologisk institutt inkludert en oversikt over planer for kombinerte stillinger mellom Klinikk PHA OUS og PSI. IV. Arrangere fellesmøter mellom K-PHA OUS og UiO (med Forskningsgruppe ledere. Klinikkledere, avdelingsledere, 6
deltakelse fra forskningsmiljø også utenfor Medisinske fakultet og fra HiOA). Resultatindikator: Plan for samarbeid rundt kombinerte stillinger med PSI. 3b, iii Videreutvikle forskningsgruppene gjennom å legge mer vekt på forskningsetikk, forsknings- og arbeidskultur, karriereutvikling- og veiledning, samt jobbtrivsel I. Bidra til utvikling av samhandling og interaksjon mellom OUS og UiO for å sikre koherens mellom organisasjonenes kvalitetssystemer, bidra til opprettelse av forskningsetisk utvalg og til utvikling av felles mal for rapport fra forskningsgrupper. II. Følge opp kartleggingen av forskningsgruppers funksjonsmåte, herunder styrke kulturelle og sosiale forhold samt fokus på forskningsetikk, forskningsledelse og veilederrollen. III. Styrke karriereutvikling for yngre forskere, legge til rette for at yngre forskere gis anledning til å planlegge og gjennomføre egne forskningsprosjekt. IV. Gjennomføre obligatoriske kurs om ansvar i forskning for aktuelle linjeledere, forskningsgruppeledere, prosjektledere. V. Faste møter for forskningsgruppeledere. Gjennomført obligatoriske kurs om ansvar i forskning for aktuelle linjeledere, alle gruppeledere og alle prosjektledere. Etablere forsknings FLF Forskningsleder, avdelingsledere, forskningsgruppeledere. Forskningsleder. 3c Styrke samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus og andre deler av høyskolesektoren I. Bidra til sykehusets arbeid for å beskrive stillingsstruktur og finansiering ved HiOA og andre høyskoler. II. Kartlegge og utvikle samarbeid mellom klinikken og HiOA. III. Inkludere høyskoleansatte forskere som assosierte medlemmer i aktuelle forskningsgrupper ved OUS/UiO. Flere høyskoleansatte i forskningsgrupper ved OUS Klinikkleder forskningsutvalg 7
Hovedmål 4: Styrke vårt internasjonale samarbeid 4a Øke vår deltakelse i internasjonale nettverk, for eksempel gjennom økt deltakelse i EUs 8. rammeprogram (Horisont 2020) og europeiske referansenettverk for helsetjenesten. 4c Stimulere til økt internasjonal mobilitet av forskere I. Bidra til bedret utnyttelse av eksisterende ressurser i Forskningsstøtte (formalia ved søknader, søknadsskriving, rapportering etc) II. Bidra til Europeiske referansenettverk (kliniske), særlig på områder hvor klinikken har nasjonale behandlingstjenester, hvis aktuelt. III. Bidra til å implementere internasjonal finansiering som separat rapportpunkt i årsrapport fra forskningsgrupper. IV. Bidra til ordning for koordinert tilbakemelding til nasjonalt kontaktpunkt (NCP) under høringsprosesser for fremtidige EU-utlysninger. V. Gi relevant informasjon og støtte til forskere som planlegger større internasjonale gjennom rådgivning, søknad om prosjekt-etableringsstøtte og mulighet for frikjøp i samarbeid med relevante linjeledere. Økt andel ekstern finansering i forskningsprosjekter fra internasjonale finansieringskilder I. Bidra til samarbeid med UiO for å legge til rette for rekruttering av toppforskere både fra Norge og internasjonalt til OUS Resultatindikator Aktivt tiltrekke toppforskere til OUS i perioden forskningsleder, avdelingsledere. Avdelingsledere, forskningsleder avdelingsledere, forskningsleder Hovedmål 5: Styrke forskning basert på bruk av forskningsbiobanker og medisinske kvalitetsregistre 5a Legge til rette for forskning gjennom økt oversikt, tilgjengelighet og god forvaltning av humant biologisk materiale og tilhørende data, med beste praksis innen håndtering av I. Bidra til arbeid oversikt over samtykker, CRIStin prosjektatalog, etablering av Biobank katalog, etablering av verktøy for materialutvekslingsavtaler og revisjon av styrende dokumenter, hvor det er aktuelt. Klinikkledelse, forskningsleder, forskningsgruppeledere 8
pasientenes samtykke- og reservasjonsrett. 5b Sørge for understøttende kompetanse og nødvendig institusjonell infrastruktur både for innsamling, lagring og datahåndtering av prøvemateriale, og for etablering, datafangst og drift av kvalitetsregistre. Det skal legges til rette for kobling av data mellom biobanker og kvalitetsregistre. 5d Satse på etablering av prospektive, så brede forskningsbiobanker som mulig og samordning av eksisterende forskningsbiobanker. I. Bidra til arbeidet som gjøres for å forbedre den praktiske delen av biobankvirksomhet, etablering av prospektive brede forskningsbiobanker, og legge til rette for prospektive kliniske studier med bruk av kvalitetsregistre. II. Kartlegge arbeid med etablering av forskningsbiobanker og kvalitetregistre i Klinikk PHA, og behov for støtte for disse gruppene. Klinikkledelse, klinikkens forskningsutvalg. 9