REGULERINGSPLAN FOR SLIPPOMRÅDET I HAVØYSUND PLANBESKRIVELSE Arkivsak Planident Vedtatt 7.10.2011 kommunestyret Forslag ved 6.6.2011 Førstegangs behandling (dato) 1.7.2011 Offentlig ettersyn (dato) 27.9.2011 Sluttbehandling (FUP)
Innhold REGULERINGSPLAN FOR SLIPPOMRÅDET I HAVØYSUND... 1 PLANBESKRIVELSE... 1 1 Bakgrunn... 4 1.1 Forslagsstiller... 4 1.2 Eiendomsforhold... 4 1.3 Formålet med planarbeidet... 4 1.4 Plandokumenter... 4 1.5 Vurdering av krav til konsekvensutredning... 4 2 Planområdet... 5 2.1 Lokalisering og omkringliggende arealbruk... 5 2.2 Gjeldende planstatus... 6 2.3 Eksisterende bruk og bebyggelse... 6 2.4 Atkomst og trafikkforhold... 6 2.5 Annen teknisk infrastruktur... 7 2.5.1 Vann og avløp... 7 2.6 Grunnforhold... 7 2.7 Natur- og miljøforhold... 7 2.7.1 Forurensning i grunn... 7 2.7.2 Forurensning i sjø... 8 3 Plantiltaket... 8 3.1 Arealbrukskategorier... 8 3.2 Planlagt bruk og ny bebyggelse... 8 3.2.1 Nytt verkstedbygg... 9 3.2.2 Ny kai... 9 3.2.3 Mudring i området utenfor kaia... 9 3.2.4 Terrengtilpassing... 9 3.2.5 Fjerning av flytebrygge... 9 3.3 Atkomstforhold/trafikkforhold... 9 3.3.1 Atkomst og parkering... 9 3.3.2 Trafikksikkerhet... 9 3.4 Annen teknisk infrastruktur...10 3.4.1 Vann og avløp...10 3.4.2 Energiforsyning...10 3.5 Bruk av sjøområdene...10 4 Konsekvenser for samfunn, natur og miljø...10 4.1 Konsekvenser for nærliggende boliger...10 4.1.1 Utsikt og estetikk...10 4.1.2 Sollys...11 4.1.3 Støy...11 4.2 Konsekvenser for miljø...11 4.2.1 Forurensning...11 5 Ny eiendomsstruktur, samt drift/vedlikehold av arealer...12 6 Utbyggingsfasen...12 6.1 Planlagt fremdrift og byggetrinn...12 6.2 Utbyggingsavtaler...12 7 ROS-analyse...13 2
7.1 Metode...13 7.1.1 Kartlegging av mulige hendelser...13 7.1.2 Klassifisering av sannsynlighet og konsekvens...13 7.1.3 Risikomatrise...13 7.2 Risikovurdering...14 7.3 Konklusjon...16 7.3.1 Sikkerhetstiltak...16 7.3.2 Behov for ytterligere analyseringer...16 8 Planprosess/ høringsuttalelser...16 8.1 Offentlige instanser og sektormyndigheter...16 8.2 Foreninger/lag og andre berørte organisasjoner og instanser...18 8.3 Hjemmelshavere og private parter...19 Vedlegg 1: Visualisering av planlagt ny skipshall sett fra nord og vest, samt fra kaia Vedlegg 2: Bilder av slippområdet mai 2011 Vedlegg 3: Miljøteknisk rapport Havøysund Patentslipp, utarbeidet av Norconsult 3
1 Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller Tiltakshaver for reguleringsplanen er Havøysund Patentslipp AS. Hovedvirksomheten til Havøysund Patentslipp er verkstedtjenester mot alle typer fartøyer, med fiskefartøyer som den største kundegruppen. Bedriften produserer også egne produkter, som fiskebehandlingsutstyr til fiskerfartøyer. Bedriften er senter for Volvo Penta med aktivt salg av motorer og deler, og har også egen butikkavdeling for båtutstyr. Bedriften har i dag 28 ansatte. Planen utarbeides av Sweco Norge AS. 1.2 Eiendomsforhold Planområdet omfatter hele eiendommene gnr. 10 bnr. 112, 180, 197, 292, 294, 315, 327 og 354, samt deler av gnr 10 bnr. 127. Sistnevnte eiendom eies av Indre Buer AS. Gnr. 10 bnr. 315 eies av Repvåg kraftlag, mens øvrige parseller hvor Havøysund Patentslipp AS driver sin virksomhet eies av Mekano Eiendom AS. Sistnevnte parseller har i dag en noe uhensiktsmessig inndeling og det er derfor et ønske om å slå sammen alle eiendommene som eies av Mekano Eiendom AS til ett bruksnummer. Mekano Eiendom står også som eier av alle byggene på disse eiendommene. 1.3 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for nytt verkstedsbygg og opptrekk for fartøyer, som skal erstatte eksisterende slippvogner. Det nye anlegget skal kunne slippsette, eller ta på land og i oppvarmet bygg fartøyer med vekt på inntil 200 tonn, og med en størrelse på ca 30 x 10m. Nytt bygg vil være om lag 23 m høyt og ha en grunnflate på ca 36 x 21 m. Bygget skal plasseres like nedenfor kontorbygget på eiendom gnr./bnr. 10/294 som vist på vedlagte kart. Plass for båter til opplager og reparasjon/vedlikehold skal også utvides ved å fylle opp og planere området mellom kai og molo. 1.4 Plandokumenter Planforslaget består av plankart datert 10.5.2001, bestemmelser datert 19.5.2011 og planbeskrivelse datert 6.6.2011. Forslaget gir en samlet beskrivelse av tiltakshavers ønsker for bruken av planområdet. 1.5 Vurdering av krav til konsekvensutredning Tiltaket som her planlegges er i samråd med planmyndigheten vurdert opp mot gjeldende forskrift om konsekvensutredninger (gjeldende fra 1.7.2009). Det er konkludert med at tiltaket ikke medfører krav til konsekvensutredning. Dette siden tiltaket ikke strider mot overordnet plan og de foreslåtte endringer ikke vurderes som omfattende nok for å kunne medføre krav om konsekvensutredning jf. forskriftens 3 og 4. 4
2 Planområdet 2.1 Lokalisering og omkringliggende arealbruk Planområdet omfatter slippområdet i Havøysund. Eiendommene er eiet av Mekano Eiendom AS. Slippen er lokalisert vest i Havøysund sentrum, ca 200 meter øst for fastlandsforbindelsen. Slippområdet ligger nedenfor en bratt skrent opp mot Ørabakken og bebyggelsen langs Storvannveien og Rolvsøyveien. På grunn av denne lokaliseringen ligger planområdet skjult fra kirken, skolen og boligbebyggelsen langs disse veiene. Planområdets avgrensning vises på kartet nedenfor. 5
Like nord for planområdet, mellom Strandgata og FV 889 (innfartsveien til Havøysund), ligger tre eneboliger. Seks eneboliger ligger videre mot vest også ovenfor Strandgata. Ytterligere én enebolig ligger nedenfor Strandgata like vest for planområdet. Denne eneboligen har bilatkomst via planområdet. Vest for planområdet, nedenfor eneboligen nevnt over ligger et redskapsbygg/notbøteri med egen kai. Nord for planområdet, videre langs sjøkanten ligger utleiebygg eiet av Indre Buer AS. 2.2 Gjeldende planstatus Gjeldende arealplan for planområdet er kommunedelplan for Havøysund 2000-2008 vedtatt 15.6.2001 i sak 20/01. Området er i sin helhet avsatt til industriformål. Følgende bestemmelse gjelder for området: I området kan det oppføres bygninger for industri, service eller håndverksbedrifter med tilhørende anlegg. Kommunen skal godkjenne lokalisering av den enkelte bygning innenfor området og påse at ulike typer bygninger i størst mulig grad også tilpasses hverandre og omgivelsene. Området ønskes ikke tatt i bruk til annen virksomhet en den som i dag drives eller ikke er knyttet til skips/fiske/havbruks virksomhet. 2.3 Eksisterende bruk og bebyggelse Planområdet består i hovedsak av Havøysund Patentslipp AS sin virksomhet. Bebyggelsen omfatter produksjonslokaler for egne produkter, verksted/servicebygg for mindre båter og utstyr, verksted/servicehall (tørrdokk) for store båter, båtopplagerplass, butikk med sjø- og båtrelaterte varer, eget kontorbygg, samt båtutslipp og kai. Butikken server både kunder som kommer landeveien (med egen bil) og kunder med båter som ligger til kai etc. Dokkbygget er bygget på skinner og er delt i to hvor den ene bygningskroppen kan trekkes over den andre. Tilknyttet kaia står også en bakkestyrt ca 30 meter høy kran (under krok) som benyttes til løfting av båter og utstyr. Det står også i dag to mindre vinsjehus mellom kontorbygget og butikklokalet. De ulike byggenes størrelse og form varierer. I tillegg til bruken/bebyggelsen knyttet til Havøysund Patentslipp sin virksomhet har Havnevesenet i Havøysund en flytebrygge liggende ved moloen på nordsiden av slippen. Flytebrygga har atkomst via Havøysund Patentslipps private vei, samt over eiendommen til Indre Buer AS. Brukere av flytebrygga benytter plassen ved molen eiet av Havøysund Patentslipp AS og Indre Buer As til parkering. Flytebrygga vil ligge i veien for større båter ved opparbeiding av ny kai som nå planlegges og må dermed flyttes. Flytting av flytebrygge er drøftet med kommunen, og ny lokalisering av flytebrygge vil ikke tas opp i forbindelse med denne reguleringsplanen. 2.4 Atkomst og trafikkforhold Atkomsten til området er fra Strandgata som har avkjørsel fra FV 889, som er innfartsveien til Havøysund, like nord for planområdet. Den del av Strandgata som går forbi slippen er atkomstvei til ca 40 boliger, samt enkelte småbedrifter for uten Havøysund Patentslipp AS. Det er ikke kjennskap til trafikkmålinger for Strandgata, men FV 889 forbi avkjørselen til Strandgata har i følge nasjonal trafikkdatabank en ÅDT på 700. Veien er belyst forbi planområdet. Det er ikke fortau eller gang/sykkelvei langs veien. 6
Parkering for ansatte og besøkende til Havøysund Patentslipp kontor skjer i dag i hovedsak på opparbeidet parkeringsplass langs Strandgata foran og på siden av kontorbygget. Bilene står 90 grader på veien. Det er plass til i underkant av 20 biler. Besøkende til butikken som kommer med bil parkerer i dag som regel nede på havneområdet foran butikkbygget. Eksisterende bolig rett vest for planområdet har kjøreatkomst via atkomstveien ned til butikken/kaiområdet. Boligen har tilknyttet garasje med port mot slippområdet. En evt. alternativ atkomstvei til boligen er mulig å benytte lenger vest, men dette ville krevd ombygging av garasje dersom bruken skal være permanent. 2.5 Annen teknisk infrastruktur 2.5.1 Vann og avløp Bebyggelsen på eiendommen er tilkoblet kommunal vannledning. Eksisterende trafostasjon finnes innenfor planområdet. Netteier har påpekt at det kan være behov for utbedringer av trafo dersom kraftbehovet er stort. Behov for evt. utbedringer vil avklares i samråd med netteier i forbindelse med prosjekteringen av nytt anlegg. 2.6 Grunnforhold Grunnforholdene ved planlagt bygg anses å være godt egnet for bebyggelse. 2.7 Natur- og miljøforhold Området er i sin helhet utbygd. 2.7.1 Forurensning i grunn For å avklare miljøtilstanden på slippområdet er det utført grunnundersøkelser av masser på land for kartlegging av miljøskadelig innhold og utarbeidet en miljøteknisk rapport med risikovurdering. Undersøkelsene ble utført av Nordnorsk prøveboring (boring) og Norconsult AS (prøvetaking) i juni 2009 og rapporten utarbeidet av Norconsult er datert 29.9.2009. Rapporten tar for seg vurdering av fare for helse, spredning og motvirkende tiltak. Kort sammenfattet utdrag fra sammendraget er gjengitt under. Rapporten i sin helhet er vedlagt som vedlegg 2. Helsevurdering: Risikovurderingene viser at massene i slippen utgjør en risiko for menneskelig helse som de ligger i dag. Risikoen er knyttet til oralt inntak og hudeksponering av PAH. Massene mellom dokka og maskin- og motorverkstedet utgjør ingen risiko for menneskelig helse. Spredningsvurdering Resultatene fra spredningsvurderingen er ikke entydig. Resultatene fra mengdeberegningene viser at det er kun ved slippen det er behov for å gjennomføre tiltak. I tillegg viser konsentrasjonsberegningene at det også bør utføres tiltak for forurensningene både i det øvre og underliggende forurensede sjiktet mellom dokka og motor- og maskinverkstedet (mhp olje og TBT i det øvre laget og for TBT i det undre laget). En forklaring på hvorfor de forskjellige beregningene ikke gir et entydig svar kan væte at området som er forurenset ved dokka er relativt lite og dermed blir mengden som lekker ut også relativt liten. Effekten av et utslipp som er relativt lite, men konsentrert, vil kun ha en veldig lokal påvirkning på økosystemet i sjøen utenfor området. Sterke strømmer i området vil også bidra til at forurensningen raskt blir betydelig fortynnet. 7
Tiltak Norconsult anbefaler at det utføres tiltak i slippen. Mulige tiltak kan være å kapsle inn forurensingen med betong, dvs. dekke slippen med betong. Det vil også være mulig å skifte ut de forurensede massene, men denne løsningen anses å være relativt dyr og omfattende. I tillegg vil det være en spredningsrisiko ved utgravingen med denne løsningen. Videre anbefales at området mellom dokka og maskin- og motorverkstedet asfalteres. Dette medfører at den alvorligste forurensningen som er lokalisert til den øverste meteren vil være kapslet inn. Videre anbefaler Norconsult ut fra et kostnytteperspektiv at det ikke gjennomføres tiltak i forhold til den dypere forurensningen mellom dokka og motor- og maskinverkstedet. 2.7.2 Forurensning i sjø Forurensning i sjø er enda ikke kartlagt. Det er ikke usannsynlig at det finnes forurensede masser i sjøbunn utenfor slippen. 3 Plantiltaket 3.1 Arealbrukskategorier Planområdet er regulert til følgende arealbruksformål, jfr. PBL 12-5: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5. nr.1) o Kombinert formål: Foretning og industri Området avsatt til kombinert formål foretning og industri omfatter arealet tiltenkt skipsverkstedsvirksomhet med tilhørende kontorer, samt foretningslokaler for detaljhandel. o Energianlegg Arealet omfatter eksisterende privat trafostasjon. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5. nr. 2) o Veg Veg omfatter privat avkjørsel til eiendom gnr. 10 bnr. 287, samt industri- og foretningsområdet. o Parkeringsplasser Området regulert til parkeringsplasser omfatter privat parkering for ansatte og besøkende til skipsverksteds- og foretningsvirksomheten. o Annen veggrunn - grøntareal Arealene omfatter sidearealer til kjøreveg. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (PBL 12-5 nr. 6) o Havneområde i sjø Området omfatter havneområdet tilknyttet skipsverkstedsvirksomheten. 3.2 Planlagt bruk og ny bebyggelse Det skal etableres nytt oppsett for båter, som skal erstatte eksisterende slippvogner. Det nye anlegget skal kunne slippsette og ta på land og i oppvarmet bygg fartøyer med vekt på inntil 200 tonn, og med en størrelse på ca 30 x 10m. 8
3.2.1 Nytt verkstedbygg Nytt verkstedbygg skal benyttes til arbeider som malerarbeid, plastlegging, sandblåsing og sveiserarbeid. Bygget er enda ikke ferdig prosjektert og materialvalg/estetikk er dermed heller ikke avklart. Høyden på bygget vil bli om lag 23 meter regnet fra ferdig planert grunn (kainivå). Grunnflaten blir ca 40 x 20 meter. Taket vil være tilnærmet flatt, med slakt fall til begge sider. Horisontale eller vertikale rekker med vinduer i forskjellig høyde legges inn for dagslys og vil være med å bryte opp fasaden, noe som bedrer estetikken. Bygget skal kunne varmes opp. Ventilasjon oppføres med kraftig avsug etter gjeldende regler. Sanitæranlegg er ikke påtenkt da eksisterende anlegg på verkstedet benyttes. Det skal installeres en oppsamlingstank for rester etter spylevann og sandblåsing. 3.2.2 Ny kai Det skal bygges ny kaipir fra moloen, som flukter med eksisterende kaifront. Med ny kai vil man kunne ta store fartøy til kai etter at det er mudret slik at dybdeforholde er tilstrekkelig. Kaien vil ha en lengde på 15 meter og bredde på 10 meter. Kaien skal tåle stort akseltrykk fra tungløftkran. Kaia skal også være dimensjonert for sidebelastning fra store båter i hardt vær. 3.2.3 Mudring i området utenfor kaia Utenfor kaia skal det mudres ned til ca kote -7,7 (-6,0 LAT). Ved porten til tørrdokka ligger sjøbunn på kote -5,7 til -6,6. Slippen har jevnt skrående bunn ned til kote ca -4,0. 3.2.4 Terrengtilpassing Etter at kjørebanen for tungløftekrana (travellift) er etablert skal området mellom kai og molo fylles med masse og planeres. Området er tenkt benyttet til å plassere båter til reparasjon eller vedlikehold. 3.2.5 Fjerning av flytebrygge Flytebrygga ved moloen som eies av Havnevesenet vil være i veien for båter som skal ligge til den nye kaia og må derfor flyttes. 3.3 Atkomstforhold/trafikkforhold 3.3.1 Atkomst og parkering Dagens atkomst til bolighus opprettholdes som i dag. Området ved butikken stenges av for biltrafikk ved bom. Dette for å få bort biltrafikk og uønsket kjøring på området som er i dag. Besøkende til butikken må dermed benytte parkeringen ved Strandgata som opprettholdes som i dag. Det tenkes etablert en gangsti ned til butikken for å lede besøkende samlet vei og oppnå en mer oversiktlig trafikk. Etter utbygging og Havnevesenets flytebrygge er flyttet vil veien ned til utfyllingen ved flytebryggen stenges med bom. 3.3.2 Trafikksikkerhet Planlagt tiltak medfører ingen vesentlige endringer hva gjelder trafikksituasjonen herunder økt trafikk eller trafikkmønster. Samlet trafikkmengde til og fra området anses å bli som i dag. Trafikksikkerheten internt på området vil bedres noe ettersom trafikkarealet blir mer ryddig og oversiktlig. I tillegg vil biltrafikken internt på området reduseres ved at man stenger av for besøkende og trafikken ledes da til avsatt parkeringsplass ved Strandgata hvor sikkerheten anses som bedre. Det betyr også at alle kjørende inne på området vil være kjentfolk med kunnskap om bedriftens bruk av uteområdet. 9
3.4 Annen teknisk infrastruktur 3.4.1 Vann og avløp Tilkobling til eksisterende vannledning anses som uproblematisk. Sanitæranlegg er ikke påtenkt da eksisterende anlegg på verkstedet nyttes. 3.4.2 Energiforsyning Nytt bygg vil benytte eksisterende strømforsyning til vinsjehus. Til kaia skal det legges ny strømkabel på min 300 Amper, beregnet på landstrøm til større båter, med 400 V anlegg. Kabelen tenkes lagt i bakken fra Repvåg kraftlags trafo på området. Forslagsstiller er i dialog med Repvåg Kraftlag vedrørende behov for utbygging av strømanlegg. 3.5 Bruk av sjøområdene Området i sjø foreslås regulert til havneområde i sjø. Området som foreslås til havneområde i sjø omfatter areal inntil ca 40 meter fra land. 4 Konsekvenser for samfunn, natur og miljø Planlagt tiltak vil få konsekvenser for nærliggende boliger som beskrevet under. Videre kan tiltaket være med å styrke fremtidig drift av Havøysund Patentslipp AS sin virksomhet og dermed bidra til å sikre fremtidige arbeidsplasser. Havøysund Patentslipp AS med sine 28 ansatte anses å ha en relativt viktig betydning for Havøysund. 4.1 Konsekvenser for nærliggende boliger 4.1.1 Utsikt og estetikk Bakenforliggende boliger og bolig nedenfor Strandgata vil miste noe utsikt mot sjøen. For å bedre kunne vurdere konsekvensene er det laget to fotomontasjer av planlagt bygg. Fotomontasjene viser bygget sett fra vest (Strandgata 186) og fra nord (Strandgata 180). Se vedlegg 1 for fotomontasjer. Nærmeste bolig med adresse Strandgata 180 blir mest berørt. Vedrørende utsikt poengteres det at de tre bakenforliggende boligene tidligere har hatt redusert utsikt mot sør, da boligbygget vist på bildet under, som brant ned i år 2000, reduserte utsikten mot sør. Ny reguleringsplan legger ikke opp til ny bebyggelse i dette området. 10
4.1.2 Sollys Nytt bygg vil i perioder medføre redusert sollys for nærliggende boliger. Boligene blir naturlig nok berørt på ulike tidspunkt på dagen og i ulik grad da himmelretning og avstand til nytt bygg er ulik. Bakenforliggende boliger blir berørt fra morgen til midt på dagen/sen formiddag, mens boligen nedenfor veien berøres kun tidlig på morgenen. Boligene lenger bort langs Strandgata berøres i svært begrenset grad. Alle de berørte boligene ligger, i deler av året om våren og på høsten i skyggen av fjellpartiet rett sør for Havøysund på fastlandssiden. Om høsten forsvinner solen bak fjellet primo til medio oktober og kommer tilbake om våren tidlig i mars. Det planlagte bygget vil dermed kun medføre endrete solforhold i periodene fra mars og utover våren og frem til medio oktober om høsten. I perioden fra oktober frem til mars vil det uansett ikke være sol fra morgen til midt på dagen på grunn av fjellet som skjermer eller mørketid. Informasjonen om solforholdene hva gjelder klokkeslett og tid på året som nevnes her er basert på en sol- skyggeanalyse utarbeidet i Google Sketchup. Angitte tidspunkt kan avvike noe fra virkeligheten. Strandgata 180A (Nærmeste bolig): Strandgata 117 er nærmeste bolig på oversiden av Strandgata og vil bli mest berørt. Planlagte bygg vil ligge rett sør for boligen, med en minste avstand på i ca 25 meter. Boligen vil miste noe sol fra ca kl 09.00 til ca kl 13.00 frem til tidlig mai på våren og fra medio august om høsten. Boligen vil også miste utsikt til sundet mot sør. Strandgata 182 og 186: De to nærmeste boligene lenger vest langs Strandgata vil miste noe sol om morgenen til tidlig formiddag (til hhv ca kl 09.00 for Strandgata 186 og kl 10.30 for Strandgata 182) frem til ca tidlig mai om våren og fra medio august om høsten. Strandgata 187: Boligen på nedsiden av Strandgata ligger rett vest for planlagte bygg og vil miste deler av utsikten mot sundet mot øst. Boligen vil også miste noe sol, men kun i en begrenset tidsperiode tidlig om morgenen (frem til ca kl 06.30) i perioden frem til endo april/primo mai på våren og fra tidlig august på høsten. 4.1.3 Støy Med tanke på økt trafikk, støy eller annen forurensning vil det planlagte tiltaket ikke medføre nevneverdig endrete forhold, bortsett fra i utbyggingsperioden da man må forvente noe støy samt noe anleggstrafikk. 4.2 Konsekvenser for miljø 4.2.1 Forurensning Se kapittel 2.6 for beskrivelse av dagens situasjon. Tiltakshaver er i dialog med miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark vedrørende videre undersøkelser av forurensning i sjøbunn. Reguleringsbestemmelsene vedrørende hindring av forurensning er foreslått i samråd med Fylkesmannen. Bestemmelsene skal bidra til å sikre at eksisterende forurensning ikke spres og at planlagt tiltak ikke medfører uakseptabel risiko for forurensning. På grunn av at det ikke er usannsynlig at det er forurensning også i sjøbunn skal det utføres kartlegging av forurensning i sjø, og tiltaksplan i forbindelse med søknad om mudring som skal godkjennes av Fylkesmannen i Finnmark. 11
5 Ny eiendomsstruktur, samt drift/vedlikehold av arealer Tiltaket medfører endringer av eiendomsstruktur med tanke på sammenslåinger av eiendommer og justeringer av eiendomsgrenser. Planlagt tiltak medfører ingen erverv av privat areal eller oppkjøp av offentlig areal. Eiendommene som eies av Mekano Eiendom AS slås sammen til én eiendom. Eiendomsgrense mot Indre Buer AS sin eiendom med gnr. 10 bnr. 127 trekkes lenger nord, iht. plankart, slik at grensen mellom de to eiendommene går ved smaleste parti fra skrent mot sjøkant. Dette innebærer at Mekano Eiendom AS overtar et areal på ca 370 m 2 som er tenkt benyttet til oppstillingsplasser for båter pluss noe sideareal til Strandgata som i dag inngår i Indre Buer sin eiendom. 6 Utbyggingsfasen 6.1 Planlagt fremdrift og byggetrinn Oppstart byggearbeider er ikke avklart. Plantiltaket tenkes i utgangspunktet utbygd i ett byggetrinn. Alternativt vil tiltaket utføres i to trinn. Første trinn vil da være å få etablert ny kai og mulighet for å få båter heist på land. Andre trinn vil være å bygge ny verkstedhall. På grunn av noe usikker fremdrift vil det søkes om to års fristforlengelse av planvedtaket i forbindelse behandling av reguleringsplan. 6.2 Utbyggingsavtaler Utbyggingen finansieres privat. Ingen konsekvenser for kommunal økonomi. 12
7 ROS-analyse Det er i forbindelse med reguleringsarbeidet utarbeidet en ROS-analyse. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. 7.1 Metode Analysen er foretatt etter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. 7.1.1 Kartlegging av mulige hendelser For å kartlegge mulige hendelser har man tatt utgangspunkt i de mulige hendelser som er nevnt i DSB sin veileder om Samfunnssikkerhet i arealplanlegging; Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010) samt egen sjekkliste Sweco. I tillegg en vurdering av disse hendelsene er det også vurdert om det er andre farer som kan være aktuelle. 7.1.2 Klassifisering av sannsynlighet og konsekvens I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. I tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere: Begrep Forklaring Lite sannsynlig Hendelse ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men er teoretisk mulig Mindre sannsynlig Kan skje (ikke usannsynlig) Sannsynlig Kan skje av og til (periodisk hendelse) Meget sannsynlig Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Tabell 7-1 Sannsynlighetsklassifisering Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere: Begrep Liv / Helse Miljø Økonomiske verdier/produksjonstap Ubetydelig Ingen eller svært små Ingen eller ubetydelige skader Tap lavere enn 200 000 NOK personskader Mindre alvorlig Få og små Mindre skader, lokale skader, Tap mellom 200 000 NOK og Alvorlig personskader Alvorlige personskader Svært alvorlig Svert alvorlige skader/ en eller flere død Tabell 7-2 Konsekvensklassifisering 7.1.3 Risikomatrise mindre driftsforstyrrelser Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år 1 MNOK. Tap mellom 1 og 5 MNOK Tap over 5 MNOK Risikoen knyttet til den enkelte hendelse vurderes ut i fra sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og hvilken konsekvens hendelsen medfører. Behov for eventuelle avbøtende tiltak vurderes ut i fra risikoen til hendelsen. Risikomatrisen på neste side benyttes for å definere risiko. 13
Sannsynlighet: Konsekvens: 4 Meget sannsynlig 3 Sannsynelig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig Tabell 7-3 Risikomatrise 1 Ubetydelig 2 Mindre alvorlig 3 Alvorlig 4 Svært alvorlig Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere risikoen. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. 7.2 Risikovurdering Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet de mulige hendelsene som antas å kunne være aktuelle i tilknytning til reguleringsplanen. Risikoområde er vurdert med tanke på: - hvor sannsynlige de er iht. tabell 7-1 - konsekvensen av slike hendelser iht. tabell 7-2 - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Mulige uønskede hendelser: Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Merknad Naturbasert sårbarhet Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1 Flom, erosjon og isgang Nei 2 Overvann Nei* *Løses ved prosjektering av planering. 4 Vanninntregning Nei 5 Jord- og flomskred Nei 6 Kvikkleireskred Nei 7 Snøskred Nei 8 Sørpeskred Nei 9 Steinsprang Nei 10 Fjellskred og tsunami Nei Klimatiske forhold. Medfører plantiltaket økt risiko for ulykker/skader som følge av: 11 Sterk vind Ja* 3 1 12 Voldsom nedbør Nei 13 Stormflo og havnivåstiging Ja* 2 2 Naturområder. Medfører planen/tiltaket risiko for: 14 Sårbar fauna - land Nei 15 Sårbar fauna - fugleliv Nei 16 Sårbar fauna - dyp sjø Nei 17 Sårbar fauna - overflate Nei 18 Sårbar flora Nei 19 Verneområder Nei 20 Vassdragsområder Nei Virksomhetsbasert sårbarhet Sikkerhet og ulykker. Medfører planen/tiltaket økt risiko for: 18 Storbrann Nei* 19 Skogbrann Nei 20 Sprengningsulykke Nei* 14 Tårnkran utsatt. Beskrives i virksomhetens HMS-plan og kranoperatørs HMS-rutiner. Ny kai dimensjoneres for store båter i dårlig vær. Nytt bygg over 100 års grense. Se eget punkt under. *Brannspredning internt på området ivaretas ved prosjektering bygg. *Oppbevaring av gass under trykk skjer iht. bedriftens egen HMS-plan.
21 Trafikkulykker Ja* 1 4 *Tiltaket vil medføre noe økt trafikk. Dette er dog ansett for å være minimalt. Tiltaket vil dessuten bedre forholdende noe i forhold til i dag pga at selve havneområdet stenges for personbiltrafikk fra besøkende. Parkering langs Strandgata bør være belyst. 23 Ulykke med farlig gods Nei 24 Arbeidsulykker Nei* *Bedriftens egen HMS-plan. 27 Andre større ulykker Nei Eksisterende forurensningskilder. Er planen/tiltaket berørt av: 28 Forurenset grunn Ja 4 2 Se kapittel 2.8.1. 29 Luftforurensning Nei 30 Støy Ja 3 1 31 Stråling (høyspentlinje) Nei Støyende virksomhet skjer hovedsakelig innendørs 32 Annen forurensning Ja 3 2 Se kapittel 2.8.2 og 4.6. Forurensning i sjøbunn kan være aktuelt. Tiltak i sjø må avklares med fylkesmannen. Forurensning som følge av planen/tiltaket. Medfører planen/tiltaket økt risiko for: 33 Akutt forurensning Nei 38 Permanent forurensning Nei 40 Støy Ja 3 1 41 Støv Nei 42 Stråling (høyspentlinje) Nei Andre forhold som skaper økt risiko. 45 Er tiltaket et terrormål? Nei 46 Terrormål i nærheten? Nei 47 Mulig dambrudd? Nei Viktig infrastruktur Kommunikasjon. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for: 51 Viktig veianlegg Nei 52 Jernbane Nei 53 Viktig havn, kaianlegg Nei 54 Annen tilgjengelighet Nei Annen teknisk infrastruktur. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for: 55 Strømforsyning Ja 2 2 56 Vannforsyning Nei 57 Avløpsanlegg Nei 58 Jordkabler Ja 2 1 59 Sjøkabler Nei Strategisk viktige funksjoner og bygg. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for: 60 Forsvaret Nei 61 Politi Nei 62 Brannvesen Nei 63 Sykehus Nei 64 Tilfluktsrom Nei 65 Andre viktige bygg Nei Tabell 7-4 Risikovurdering Medfører ingen vesentlig endring av støynivå Kaia anses i denne sammenheng ikke som viktig. Strømforsyning avklares med netteier. Kraftkabler til vinsjehus. Ivaretas av grunnentreprenør - gravemelding Til punkt 13 - Stormflo og havnivåstigning: Beregnet havnivåstigning år 2100 relativt år 2000 er 47-102 cm. Havnivåstigning ved 100 års stormflo er beregnet til 265-320 cm relativt NN1954. Tallene er hentet fra rapporten Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner revidert 2009 fra Klimatilpasning Norge. 15
7.3 Konklusjon Tiltaket medfører ingen store trusler tilknyttet menneskers liv og helse, miljøødeleggelser eller store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Det bemerkes likevel at det bør iverksettes enkelte sikkerhetstiltak samt gjøres videre analyser mtp. forurensning i sjøbunn. 7.3.1 Sikkerhetstiltak Virksomhetens egen HMS-plan: Havøysund Patentslipp oppfordres til å ta en generell gjennomgang av egen HMS-plan for å påse at arbeidsforholdene er trygge, herunder sikkerhetsrutiner for nytt bygg, rutiner som sikrer trygg oppbevaring og bruk av eksplosjonsfarlig gass er i orden, samt sikker bruk av tårnkraner. Prosjektering: Trygghet mot brannspredning til nærliggende bygg må ivaretas i prosjekteringen av nytt bygg. Utførelse: Før grunnarbeider igangsettes må grunnentreprenør påse at alle kabler i bakken er kjent. Havnivåstigning: Virksomheten vil ikke berøres av havnivåstigningen direkte, men stormflo kan bli en risiko på sikt. Det er ikke vurdert som nødvendig med konkrete tiltak mot stormflo ved denne utbyggingen. 7.3.2 Behov for ytterligere analyseringer Før planen vedtas skal det utføres undersøkelser av forurensning i sjøbunn jfr. kapittel 4.2.1. 8 Planprosess/ høringsuttalelser Oppstart av planarbeidet ble varslet i Finnmark dagblad den 23.11.2010. Berørte parter ble tilskrevet direkte iht. PBL 12-8. Frist for å komme med innspill til planarbeidet ble satt til 20.12.2010. I forbindelse med varslingen kom det i alt inn innspill fra i alt 8 berørte parter og instanser. Fem av innspillene har kommet fra offentlige instanser og sektormyndigheter, hhv. Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen, Kystverket og Sametinget. Ett av innspillene har kommet fra foreninger/lag og andre berørte organisasjoner og instanser, hhv Repvåg Kraftlag. To av innspillene kom fra hjemmelshavere og private parter, hhv Finnmarkseiendommen og samlebrev fra Hildur Jensen, Inge Hanssen og Anne Margrethe Lund. 8.1 Offentlige instanser og sektormyndigheter Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga (20.12.2010): Estetikk: Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å sikre estetisk kvalitet i våre omgivelser og at estetisk kvalitet skal ligge som et grunnleggende premiss i all planlegging. Grad av utnytting: Grad av utnytting må fastsettes i planen etter teknisk forskrift kapittel III. 16
Støy: Det minnes om Stortingsmelding nr 26 som blant annet tar for seg konsekvenser av støy og nasjonale mål om å redusere støyproblemer. Fylkesmannen ber kommunen om å stille krav i bestemmelsene som skal sikre at støy fra havneområdet ikke overskrider anbefalte grenseverdier for støyømfintlig bebyggelse. Videre forutsetter Fylkesmannen at støy vurderes/utredes ihht. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442. Fylkesmannen vil vurdere å fremme innsigelse mot planforslaget dersom støy ikke utredes eller vurderes. Forurenset grunn: Fylkesmannen informerer om gjennomført miljøteknisk undersøkelse og risikovurdering innenfor det foreslåtte planområdet utarbeidet av Norconsult og viser til resultatene fra undersøkelsen. Videre kommer Fylkesmannen med forslag til reguleringsbestemmelser vedrørende forurenset grunn. Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse: Fylkesmannen legger særlig vekt på at samfunnssikkerhetsperspektivet blir ivaretatt i plansaker. Det minnes om PBL 4-3 vedrørende krav til ROS-analyse. Naturmangfoldloven: Til slutt minner Fylkesmannen om at naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009 og gjør oppmerksom på at 1 og kapittel II har betydning for kommunens avgjørelser etter blant annet plan- og bygningsloven. Forslagsstillers kommentar: Vedrørende støyvurderinger vises det til kapittel 4.1.3 og bestemmelse om øvre grenseverdier for støy. Vedrørende forurenset grunn og forurensning i sjøbunn vises det til ROS-analysen og kapittel 2.8.1, samt 4.2.1. Forurensning i sjøbunn ivaretas ved søknad om mudring. Finnmark fylkeskommune, Areal og kulturvernavdelinga (20.12.2010): Planfaglig innspill: Fylkeskommunen savner begrunnelse for at man ikke krever konsekvensutredning i varselbrev. Kulturminnefaglig innspill: Areal- og kulturminneavdelingen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innenfor det aktuelle området og har derfor ingen merknader til reguleringsarbeidet. Det minnes videre om aktsomhetsplikten og foreslås formulering til bestemmelse. Videre påpekes det at Tromsø Museum er myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Tromsø Museums distrikt. Tromsø Museum skal derfor ha melding om, og uttale seg til reguleringsplanen. Forslagsstillers kommentar: Begrunnelse for at man ikke krever KU er gjengitt i kapittel 1.4. Tromsø Museum er varslet om planarbeidet og har kommet med egen uttalelse som gjengis under. Tilsvarende bestemmelse vedrørende aktsomhetsplikten som fylkeskommunen foreslår er tatt med i planbestemmelsene. Ellers ingen kommentar. Statens vegvesen (30.12.210): Vegvesenet har ingen kommentar til planlagte reguleringsarbeid som varsles igangsatt da det planlagte anlegget verken synes å få følger for avkjørsel til FV 889 eller komme i konflikt med fylkesvegen. 17
Forslagsstillers kommentar: Ingen kommentar Kystverket (15.12.2010): Kystverket påpeker at de har ansvaret for farleier på sjø og innretninger knyttet opp til disse. Alle tiltak hvor staten har foretatt investeringer i havneanlegg skal godkjennes av Kystverket. Det gjøres oppmerksom på at tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen må behandles etter havne- og farvannsloven av 17. april 2009 nr. 19. Kystverket ser det som viktig at alle vedtatte planer blir samordnet slik at arealbruken blir entydig og sammenfallende. Kystverket anbefaler at det i planleggingsfasen benyttes Kystverkets karttjeneste Kystinfo på www.kystverket.no hvor man kan finne relevante opplysninger. Videre vises det til ny havneog farvannslov som trådte i kraft 1.1.2010 og nye plikter som er pålagt kommunen med tanke på sikkerhet i kommunens egne sjøområder. Planlagte tiltak ligger innenfor kommunens sjøområde og det er derfor kommunen som er ansvarlig myndighet til å fatte vedtak. Kystverket har ingen øvrige innspill. Forslagsstillers kommentar: Ingen kommentar Sametinget (20.12.2010): Kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda kulturminner i det aktuelle området, og har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til detaljreguleringen. Sametinget minner om den generelle aktsomhetsplikten og foreslår en konkret bestemmelse for å ivareta denne. Forslagsstillers kommentar: Tilsvarende bestemmelse vedrørende aktsomhetsplikten som Sametinget foreslår er tatt med i planbestemmelsene. Ellers ingen kommentar. Tromsø Museum (10.1.2011): Muligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vurderes som liten, og Tromsø Museum har derfor ingen merknader til reguleringsplan. Forslagsstillers kommentar: Ingen kommentar. 8.2 Foreninger/lag og andre berørte organisasjoner og instanser Repvåg Kraftlag (9.12.2010): Repvåg kraftlag ønsker å få tidlig informasjon om behov for elektrisk effekt. Forslagsstillers kommentar: Forslagstiller har hatt dialog med Varanger Kraft vedrørende behov for omlegging av linjer/kabler, samt mulighet for tilkobling til eksisterende transformatorstasjon. Merknadene vurderes som ivaretatt. 18
8.3 Hjemmelshavere og private parter Finnmarkseiendommen (24.11.2010): Fefo har i utgangspunktet ingen merknader til at det utarbeides reguleringsplan for området ved Havøysund Patentslipp. Fefos interesser ved utbyggingen vil særlig være av økonomisk karakter. Videre minnes det om Sametingets retningslinje om endret bruk av utmark jfr. Finnmarkslovens 4. Forslagsstillers kommentar: Ingen kommentar. Hildur Jensen, Inge Hanssen og Anne Margrethe Lund (10.12.2010 og 15.12.2010): Jensen, Hansen og Lund er eiere av naboboliger som vil bli berørt av den planlagte utbyggingen. De uttrykker bekymring for at planlagte bygg vil virke sjenerende og medføre verdiforringelse på deres eiendommer. Sitat: Når det gjelder det planlagte bygget ved Havøysund Patentslipp så er dette av en slik høyde og slike dimensjoner at det klart vil være til sjenanse for oss naboer i nærmiljøet. I tillegg til en mulig verdiforringelse av eiendommene vil vi få redusert vår utsikt betraktelig, og vi vil i stedet komme til å se rett inn i en enorm fabrikkhallvegg. Videre påpeker naboene at bygget vil skille seg ut fra eksisterende bebyggelse pga sin størrelse, og at området i enda større grad vil fremstå som et industriområde. Sitat: Som naboer vil vi med et slikt bygg i stor grad få følelsen av å bo på et industriområde istedenfor ved siden av et industriområde. Det vises til at de angjeldende eiendommene tidligere ble sterkt berørt av utbyggingen av bro og vei i 1986, utbygginga av tørrdokka med et 17-18 meter høyt bygg som innebar redusert utsikt og utvidelsen av notbøteriet. Bygget som nå planlegges er både høyere og nærmere og fryktes dermed å bli helt dominerende i området. Det vises til bestemmelsen i kommunedelplan for Havøysund om at kommunen skal godkjenne lokalisering av den enkelte bygning innenfor området og påse at ulike typer bygninger i størst mulig grad tilpasses hverandre og omgivelsene (understreket av innspillerne). Sitat: Det er vanskelig å se at planlagte bygg ut i fra den informasjon vi så langt har fått, kan sies å passe inn i omgivelsene. I dette tilfelle er omgivelsene blant annet de nærmeste boligeiendommene der enkelte hus kun ser ut til å ha avstand på 25 35 meter til skipshallen. Disse boligene vil komme til å framstå som meget små i forhold til planlagte bygg. En vil også påpeke at bygget vil komme til å skille seg relativt mye ut også fra andre bygg på selve slippområdet, ikke minst fra kontorbygget, som vil være det nærmeste bygget. Videre vurderer naboene det som et rimelig krav at det blir gjort en vurdering av en eventuell verdiforringelse av de berørte eiendommene som konsekvens av planlagt tiltak. Forslagsstillers kommentar: Planlagte tiltak vil få konsekvenser for nærliggende boliger. Hvilke følger tiltaket vil få for boligene er beskrevet i kapittel 5.1, med vedlagt visualisering. 19
20 Vedlegg 1 Fotomontasje av nytt verkstedbygg sett fra vest (Strandgata 186)
Fotomontasje av nytt verkstedbygg sett fra nord (Strandgata 180) Fotomontasje av nytt verkstedbygg sett fra kaia 21
22 Vedlegg 2 Bilder av slippområdet mai 2011
23