Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Erdalselvi ovenfor Kvigno Figur 0.1 Melby, M., W. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema:Ferskvannsressurser/vannforsyning/ utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport 2006.79.
Mork kraftverk AS VA N N K R A F T U T B Y G G I N G I E R D A L S E LV I I L Æ R D A L K O M M U N E, S O G N O G F J O R D A N E. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G. T E M A F E R S K VA N N S R E S S U R S E R / VA N N F O R S Y N I N G / U T S L I P P
Rapport 2006:85 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Norconsult AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Helge Flæte Referanse: Melby, M., W. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning. Tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport 2006.79. ISBN 82-8138-182-5. Referat: har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp, og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Negative konsekvensene knytter seg til risiko for forurensning av avløpsvann fra tunnelboring i anleggsfasen samt redusert resipientkapasitet og jordvanningskapasitet i driftsfasen. Konsekvensenes betydning er likevel vurdert som liten utbyggingen sett under ett, fordi det bare knytter seg små resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselvi innenfor influensområdet. 4 emneord: Vannkraft Konsekvensutredning Vannforsyning Utslipp
Forord På oppdrag fra Norconsult AS har utført en tematisk konsekvensutredning på Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp i forbindelse med planene om vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ som vurderes opp mot 0- alternativet (ingen utbygging). Rapporten skal dekke de krav som fremgår av plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelsen og forslag til utredningsprogram fra forhåndsmeldingen for tiltaket (Mork kraftverk AS 2006). Kontaktperson fra Norconsult AS har vært sivilingeniør Helge Flæte. Prosjektleder fra har vært naturforvalterkandidat Morten W. Melby. Jeg vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Ansatte ved Lærdal kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har bidratt med nyttig informasjon. Tingvoll 06/12 2006 Morten Wewer Melby
Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG...6 1 INNLEDNING...8 2 UTBYGGINGSPLANENE...9 3 METODE...11 3.1 RETNINGSLINJER...11 3.2 UTREDNINGSPROGRAMMET...11 3.3 METODE OG DATAGRUNNLAG...12 3.3.1 Datainnsamling/datagrunnlag...12 3.3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser...12 3.3.3 Avbøtende tiltak...13 4 DAGENS SITUASJON...14 4.1 VANNKVALITET...14 4.1.1 Tidligere beskrivelser av vannkvaliteten...14 4.1.2 Situasjonen i dag...15 4.2 RESIPIENT- OG VANNFORSYNINGSINTERESSER...15 4.2.1 Tidligere beskrivelser av resipient- og vannforsyningsinteresser...15 4.2.2 Situasjonen i dag...15 4.3 EVALUERING AV INFLUENSOMRÅDETS VERDI...15 5 VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING)...16 5.1 0-ALTERNATIVET...16 5.2 MORK KRAFTVERK...16 6 KONSEKVENSVURDERING...18 7 AVBØTENDE TILTAK...19 7.1 AVBØTENDE TILTAK...19 7.2 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER...19 8 KILDER...20 8.1 SKRIFTLIGE KILDER...20 8.2 MUNTLIGE KILDER...20
Sammendrag har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp., og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Metoden som er blitt benyttet er i hovedtrekk hentet fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Verdi I forbindelse med tidligere planer om kraftutbygging i Erdalsvassdraget, ble vannkvaliteten beskrevet; Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har lavt innhold av organisk materiale. Selv om ph-verdiene er like under nøytralpunktet, har vannet dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. Det ble ikke funnet konsentrasjoner av tungmetallene bly, kopper, kadmium og sink innenfor analysenes deteksjonsgrense. Variasjonene i vannkvalitet over året er heller ikke store, med unntak for en periode om våren med lavvannføring og tilførsler av forurenset overflatevann fra dyrka mark nederst i vassdraget. En vurdering av forholdene etter SFTs vannkvalitetsnormer viser at vassdragets tilstand tilsvarer klasse I God. Vannet har imidlertid begrensede bufferegenskaper mot sur nedbør og aluminiumsinnholdet tilsvarer klasse III Nokså dårlig. ph-verdiene ligger dessuten i klasse II Mindre godt, men allikevel svært nær klasse I ved utløpet i fjorden. Virkningen av forsurende stoffer, etter SFTs mal for bestemmelse av forurensningsgrad, plasserer vassdraget i forsuringsgrad 1 som betyr Lite forurenset, målt ved utløpet i fjorden. Det er ikke etablert nye forurensningskilder innenfor nedbørfeltet til Erdalselvi etter beskrivelsen. Erdalselvi er vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. Erdalselvi er ikke benyttet som drikkevannskilde i hverken offentlig eller privat forsyning. Hagebruket i Erdalen er opphørt, men flere bønder i nedre deler av Erdalen har jordvanningsanlegg og hiver ut en slange i hovedelva eller i ei sideelv i tørre perioder. Verdien av Erdalselvi innenfor influensområdet som resipient eller for vannforsyning er vurdert som liten, og begrenset til noe jordvanning i tørre perioder. Liten Middels Stor Rapport 2006:79 6
Konsekvenser Anleggsfasen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å iverksette nødvendige sikringstiltak og det knytter seg begrensede resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselvi innenfor influensområdet. Driftsfasen Det foreligger ingen kilder til forurensning av Erdalselvi i dag, med unntak av noe sig av forurenset overflatevann fra jordbruksarealer inntil vassdraget. Denne tilførselen er vurdert som svært liten, og er dessuten lokalisert til nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Resipientinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. Enkelte bønder utnytter Erdalselvi til jordvanning, men denne bruken har et svært begrenset omfang. Behovet for jordvanning er konsentrert i nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Vannforsyningsinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens Avbøtende tiltak Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at slamholdig avløpsvann fra tunneldrifta ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Det bør utarbeides en miljøplan/hms-plan for tiltaket som sikrer en forsvarlig håndtering av potensielle kilder til forurensning av Erdalselvi, som diesel, smøreoljer og andre kjemikalier. Det bør utarbeides en beredskapsplan for tiltak ved uhellsutslipp. Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at avrenning fra deponiet av sprengstein ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Dette har bl.a. betydning for lokalisering av deponiet. Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi av hensyn til de lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteressene. Rapport 2006:79 7
1 Innledning Forurensning defineres i forurensningsloven 6 som: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndighetene bestemmer, påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Når det er fare for forurensning, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer, jf. 7 i forurensningsloven. Tiltakshaver er pliktig til å søke om utslippstillatelse for virksomhet som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse etter 11 i forurensningsloven. (NVE 1998) Denne utredningen tar opp de forholdene ved tiltaket som berører vannkvaliteten i Erdalselvi og elvas betydning for lokale resipient og/eller vannforsyningsinteresser. Rapporten gir en beskrivelse av Erdalselvi mht. vannkvalitet, slik situasjonen er i dag (4.1). De resipient- og/eller vannforsyningsinteressene som er registrert i nedbørfeltet og som vil kunne bli berørt av tiltaket, er omtalt (4.2). Ut fra gjeldende planer (2) er tiltakets konsekvenser for Erdalselvi sin miljøtilstand og vassdragets betydning for lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteresser vurdert (5 og 6). I de tilfeller hvor det registreres alvorlige konsekvenser, er det anbefalt avbøtende tiltak (7). Rapport 2006:79 8
2 Utbyggingsplanene Figur 2.1 Prosjektområdets lokalisering (Kilde: Norconsult AS). Fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og kote 55 utnyttes for kraftproduksjon i Mork kraftverk. Avløpet fra Kolda er planlagt overført til inntaket via nedgravde rør fra ca. kote 420. Tiltaket krever ingen ordinær regulering, selv om inntaksmagasinet på kote 410 er planlagt med en svak dempning. Inntaksdammen her vil få et samlet vannspegl på ca. 30 meters lengde og være avstengt av en demning i betong med antatt største høyde på 5-8 m. Det føres fram anleggsveg til inntaksområdet fra eksisterende veg mellom Lærdal og Aurland. Vannet som tas inn i inntaket ledes gjennom en ca. 3300 m lang råsprengt tunnel øverst. Over de siste ca. 530 m nederst mot stasjonen, hvor fjelloverdekningen blir for liten til å tåle vanntrykket, ledes vannet i rør, dels frittliggende rør på fundamenter, dels i grøft. Avløpet fra stasjonen føres i en kort kanal ut i elva. Stasjonsbygget bygges i dagen. Det føres anleggsveg fram til stasjonsområdet fra eksisterende veg. Traséen for denne anleggsvegen er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Tunnelmasser i størrelsesorden 125.000 m 3 vil deponeres lokalt, men være enkelt tilgjengelig for utnyttelse. Lokalisering av deponiet er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Det forutsettes at eksisterende 22 kv linje rustes opp for å kunne overføre tilleggseffekten fra Mork kraftstasjon. Planene er illustrert Figur 2.2 på neste side. Rapport 2006:79 9
Figur 2.2 Utbyggingsskisse pr. 09.2006. Kilde: Mork kraftverk AS 2006 Rapport 2006:79 10
3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). I henhold til NVEs veileder 1/98 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, skal formålet med delutredningen Forurensning, vannkvalitet være å: utarbeide en beskrivelse av vannforekomstenes miljøtilstand i tiltaks- og influensområdet, utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser for vannforekomstenes miljøtilstand og komme fram til eventuelle løsninger, bl.a. med avbøtende tiltak slik at man sikrer en tilfredsstillende miljøtilstand. Utredningen vurderer kun ett utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). 3.2 Utredningsprogrammet I utkastet til forhåndsmelding av tiltaket (Mork kraftrverk AS 2006) er følgende angitt under overskriften 9.2 Forslag til utredningsbehov for de enkelte fagtemaene : Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Det foreligger ikke opplysninger om slike interesser i området. Risiko for utslipp av forurensende stoffer i anleggsperioden vurderes på bakgrunn av er faring fra tilsvarende anleggsarbeider. Rapport 2006:79 11
3.3 Metode og datagrunnlag 3.3.1 Datainnsamling/datagrunnlag Eksisterende informasjon Eksisterende skriftlig informasjon fra området finnes bl.a. i form av tidligere planer for utbygging i Erdalsvassdraget med tilhørende registreringsrapporter. Representanter fra Sogn og Fjordane fylke og Lærdal kommune sitter inne med informasjon om vannkvalitet, resipient- og vannforsyningsinteresser fra influensområdet. 3.3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser Vurdering av verdi Konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen 2006). Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere vassdragets vannkvalitet og betydning som kilde for resipient- og vannforsyning. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Liten Middels Stor Vurdering av omfang (påvirkning) Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget vurderes skjønnsmessig i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3.1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" (+ + + +) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapport 2006:79 12
Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) 3.3.3 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for de lokale resipient- og vannforsyningsinteressene. Mulige avbøtende tiltak beskrives. Rapport 2006:79 13
4 Dagens situasjon Erdalselvi, øvre del (073/1) ble vernet mot vannkraftutbygging i Supplering av Verneplan for vassdrag 18.02.2005. Det vernede arealet utgjør 81,0 km 2 av det samlede nedbørfeltet på 138,2 km 2, grovt sett Sluppen og feltet ovenfor. Nedre del av Erdalselvi som inngår i Mork kraftverk, er ikke vernet mot kraftutbygging Det eksisterer ingen kommunale eller statlige miljømål til vannforekomstene. (Oddvar Bjørkum, pers. medd., Eyvin Sølsnæs, pers. medd. Erdalselvi ble rotenonbehandlet i 1997 og aluminiumsbehandlet i 2005-06 av hensyn til fisket. Erdalselvi inngår imidlertid ikke i noen former for overvåking eller er gjenstand for rutinemessig prøvetaking (Eyvin Sølsnæs, pers. medd.). 4.1 Vannkvalitet 4.1.1 Tidligere beskrivelser av vannkvaliteten I forbindelse med tidligere planer om kraftutbygging i Erdalsvassdraget (Andersen m.fl. 1996), ble vannkvaliteten beskrevet; Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har lavt innhold av organisk materiale. Dette gjenspegler de berggrunnsgeologiske forhold og mangelen på løsmasser og vegetasjon i store deler av nedbørfeltet. Selv om ph-verdiene er like under nøytralpunktet, har vannet dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. Det ble ikke funnet konsentrasjoner av tungmetallene bly, kopper, kadmium og sink innenfor analysenes deteksjonsgrense. Variasjonene i vannkvalitet over året er heller ikke store, med unntak for en periode om våren med lavvannføring og tilførsler av forurenset overflatevann fra dyrka mark nederst i vassdraget. En vurdering av forholdene etter SFTs vannkvalitetsnormer viser at vassdragets tilstand tilsvarer klasse I God. Vannet har imidlertid begrensede bufferegenskaper mot sur nedbør og aluminiumsinnholdet tilsvarer klasse III Nokså dårlig. ph-verdiene ligger dessuten i klasse II Mindre godt, men allikevel svært nær klasse I ved utløpet i fjorden. Virkningen av forsurende stoffer, etter SFTs mal for bestemmelse av forurensningsgrad, plasserer vassdraget i forsuringsgrad 1 som betyr Lite forurenset (0-20 mekv/l), målt ved utløpet i fjorden. Fra arbeidene med Verneplan IV i 1993 (St.prp. nr. 118, 1992-93), og beskrivelsen av Erdalselvi som ble vurdert vernet: Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har et lavt innhold av organiske stoffer. Den samme beskrivelsen er også lagt til grunn for vurderingene under Supplering av Verneplan for vassdrag (NVE 2002). Rapport 2006:79 14
4.1.2 Situasjonen i dag Beskrivelsene over omfatter verdier og vurderinger fra 1996. Det var et betydelig fokus på sur nedbør, vassdragenes bufferevne mot forsuring og de biologiske effektene av lav ph med tilhørende Al-konsentrasjon. I dag er langtransportert luftforurensning med forsuringseffekt et mindre problem også i dette området. Vannkvaliteten i Erdalsvassdraget er sannsynligvis ikke blitt dårligere siden 1996. 4.2 Resipient- og vannforsyningsinteresser 4.2.1 Tidligere beskrivelser av resipient- og vannforsyningsinteresser Erdalselvi sin betydning for lokale resipient- og forsyningsinteresser ble beskrevet og vurdert under arbeidene med Verneplan IV (St.prp. nr. 118, 1992-93): Det er ikke knyttet drikkevanns- eller resipientinteresser til vassdraget. Bortsett fra litt forurensning fra gårdsbruk, er det ikke registrert permanente forurensningskilder eller forurensende aktiviteter. Denne beskrivelsen ble videreført i arbeidene med Supplering av Verneplan for vassdrag (NVE 2002). 4.2.2 Situasjonen i dag Som beskrevet i sitatet ovenfor, så forekom en kortvarig forurensningssituasjon om våren under gjødselspredning. Siden 1996 er krav om Miljøplan, inkludert gjødselplan, trådt i kraft. Dyretallet i nedre deler av Erdalen har ifølge kommunen svært stabilt siden 1996 (Gunnstein Husdal, pers. medd.) Det er ikke etablert nye forurensningskilder innenfor nedbørfeltet til Erdalselvi etter beskrivelsen fra 1993 og videreføringen av denne beskrivelsen i 2005. Erdalselvi er vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. Erdalselvi er ikke benyttet som drikkevannskilde i hverken offentlig eller privat forsyning. Hagebruket i Erdalen er opphørt, men flere bønder i nedre deler av Erdalen har jordvanningsanlegg og hiver ut en slange i hovedelva eller i ei sideelv i tørre perioder. (Gunnstein Husdal, pers. medd.) 4.3 Evaluering av influensområdets verdi Verdien av Erdalselvi innenfor influensområdet som resipient eller for vannforsyning er vurdert som liten, og begrenset til noe jordvanning i tørre perioder. Liten Middels Stor Rapport 2006:79 15
5 Vurdering av omfang (påvirkning) Konsekvensenes omfang vurderes etter en beskrivelse av hvordan anlegget og anleggsarbeider berører influensområdet generelt og spesielt områder/anlegg beskrevet i tidligere ledd (Kapittel 4). Omfanget graderes etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt omfang (Statens vegvesen 2006). 5.1 0-alternativet 0-alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Konsekvensenes omfang og konsekvensenes betydning settes lik 0. 5.2 Mork kraftverk Anleggsfasen De viktigste problemstillingene knytter seg til (NVE 2005): Tunneldrift og annet fjellarbeid Transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier Sanitæravløp fra brakkerigg og kraftstasjon Ved tunnelboring utvikles det slamholdig avløpsvann. Sprengningen medfører at avløpsvannet inneholder giftige, nitrogenholdige forbindelser. Slikt anleggsarbeid krever tillatelse etter forurensningsloven, som vanligvis vil stille krav om sedimentasjon og filtrering av avløpsvannet før det ledes tilbake til vassdraget. Det vil forekomme periodevis tilslamming av Erdalselvi og/eller Kolda nedstrøms inntaksområdene under arbeidene med inntaksmagasinene når dette innebærer graving i elveløpet. Tilslammingen vil være kortvarig. Forurensning av olje og diesel i forbindelse med bruk av anleggsmaskiner vil kunne forekomme, men mye avhengig av hvilke krav som stilles til lagringsmåte og lokalisering av lagringsplass for diesel og smøreoljer, oppfyllingsplass og rutiner for oppfylling av diesel og smøreoljer samt håndtering av avvikssituasjoner. Erfaringer fra tilsvarende utbygginger tilsier at dette omfanget vil bli ubetydelig ved å innarbeide gode behandlingsrutiner gjennom anleggets beredskapsplan, HMS-plan eller miljøplan. Brakkerigg med servicefunksjoner for de som arbeider på anlegget vil kunne medføre generell forsøpling og sig av kloakk til vassdraget i anleggsperioden. Tiltakshaver må søke kommunen om utslippstillatelse for sanitærvann. I tillatelsen blir det normalt satt krav om lukket tank, slamavskiller eller minirenseanlegg. Rapport 2006:79 16
Driftsfasen I driftsfasen vil en redusert vannføring mellom inntaksmagasinet for Erdalselvi/Kolda og utløpet fra kraftstasjonen, svekke vassdragets kapasitet som resipient og kilde til vannforsyning. Fase Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. --------------------------- --------------------------- -------------------------- --------------------------- Anleggsfasen Driftsfasen Rapport 2006:79 17
6 Konsekvensvurdering Tabell 6.1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for ulike ledd av tiltaket. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og det gjeldende ledd av tiltaket sitt omfang (påvirkning). Konsekvensvifta, jfr Figur 3.1, er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 6.1. Samlet konsekvensvurdering av alternativene. Alternativ 0 Alternativ Mork kraftverk Inntaksdam med veg 0 (Ingen) Liten negativ Overføring Kolda 0 (Ingen) Liten negativ Kraftstasjon med veg, rørgate og deponi 0 (Ingen) Liten negativ Redusert vannføring 0 (Ingen) Middels/Liten negativ Samlet konsekvens 0 (Ingen) Liten negativ Rangering 1 2 Beslutningsrelevant usikkerhet Nei Nei Anleggsfasen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å iverksette nødvendige sikringstiltak og det knytter seg begrensede resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselva innenfor influensområdet. Driftsfasen Det foreligger ingen kilder til forurensning av Erdalselvi i dag, med unntak av noe sig av forurenset overflatevann fra jordbruksarealer inntil vassdraget. Denne tilførselen er vurdert som svært liten, og er dessuten lokalisert til nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Resipientinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. Enkelte bønder utnytter Erdalselvi til jordvanning, men denne bruken har et svært begrenset omfang. Behovet for jordvanning er konsentrert i nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Vannforsyningsinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens Rapport 2006:79 18
7 Avbøtende tiltak 7.1 Avbøtende tiltak I det følgende beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive, konsekvensene for Erdalselvi som resipient og/eller kilde til vannforsyning innenfor influensområdet. Tunnelboring Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at slamholdig avløpsvann fra tunneldrifta ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Oppbevaring av olje, annet drivstoff og kjemikalier Det bør utarbeides en miljøplan/hms-plan for tiltaket som sikrer en forsvarlig håndtering av potensielle kilder til forurensning av Erdalselvi, som diesel, smøreoljer og andre kjemikalier. Det bør utarbeides en beredskapsplan for tiltak ved uhellsutslipp. Overskuddsmasser Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at avrenning fra deponiet av sprengstein ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Dette har bl.a. betydning for lokalisering av deponiet. Kjøremønster og drift av kraftverket Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi av hensyn til de lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteressene. 7.2 Oppfølgende undersøkelser Det anbefales ingen oppfølgende undersøkelser. Rapport 2006:79 19
8 Kilder 8.1 Skriftlige kilder Andersen m.fl. 1996. Erdalsvassdraget. Utredning om utbyggingsplanenes konsekvenser for berørte interesser. ENCO-Fagrapporter. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1984. Vassdragsrapport Erdal/Kolar. 295 Kolarselva. Samlet plan for vassdrag. Miljøverndepartementet 1995. Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veileder. Mork kraftverk AS 2006. Utkasr til melding etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Juni 2006. NOU 1991:12B. Verneplan for vassdrag IV. Norges Offentlige Utredninger. NVE 2002. Supplering av verneplan for vassdrag. Høringsdokument. September 2002. NVE 1998. Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker. Veileder i utforming av meldinger, konsekvensutredninger og konsesjonssøknader. 1/98. Statens vegvesen 2006. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. St.prp. nr. 118, 1992-93. Verneplan IV for vassdrag. Olje- og energidepartementet. 8.2 Muntlige kilder Bjørkum, Oddvar Saksbehandlar teknisk drift, Lærdal kommune Eri, Halvard Flæte, Helge Husdal, Gunnstein Sølsnæs, Eyvin Tenesteleiar Landbruk, Lærdal kommune Norconsult AS Teknisk drift, Lærdal kommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport 2006:79 20
ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: 71 53 17 50 Telefax: 71 53 01 51 Org.nr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.miljofaglig-utredning.no ng AS 21