Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006,

1 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, 09.15 12.00 Program: 1. Ideportalen status. Internt nettverk for å svare på prosjektforespørsler. Koordinator for næringslivsnettverket Bente Rønning, SIVA, og prosjektleder Line Hafsahl Johansen, NTNU, Børge Beisvåg 2. Søkertall 2006. Strategi for opptaket. Rekrutteringsstrategi for 2007. Seksjon for rekruttering og opptak, Knut Iver Aastorp og Catharina Lindheim. 3. Læringsmål. Dublin Descriptors og andre beskrivelser. Hva skjer i Norge hvordan skal NTNU modellen utformes? Bjørn Torger Stokke 4. Åpen post. Fakultetene anmodes om å ta opp saker de er opptatt av

2 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, 09.15 12.00 Ideportalen status. Internt nettverk for å svare på prosjektforespørsler. Koordinator for næringslivsnettverket Bente Rønning, SIVA Prosjektleder Line Hafsahl Johansen, NTNU

3 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, 09.15 12.00 Søkertallene 2006 Sivilingeniørprogrammene ved NTNU.

4 Opptaksrammer 2006 Utgangspunkt: Samme totalramme som for 2005: 1475 plasser Finne 30 plasser til nytt program Nanoteknologi Opptaksmekanismer som skal sikre et kvalitativt best mulig opptak. I 2005 Reduserte rammen med inntil 10 % pga. usikkerhet om tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere Holdt tilbake 250 plasser ufordelt til søkermassen var kjent =>Prioritere kvalitet foran kvantitet? Ønske om møter med studieprogramlederne? Styret skal vedta rammene 15.mars => Delegerer myndighet til rektor (og FUS-leder)

5 2002 2003 2004 2005 2006 Totalt: Primær: Totalt: Primær: Totalt: Primær: Totalt: Primær: Totalt: Primær: MASTER 5-ÅRIG: Datateknikk: 1726 445 1208 328 873 182 889 182 931 215 Tekn. kyb: 1263 240 1154 216 797 135 913 177 766 116 Elektronikk 1271 194 1108 188 912 139 875 152 789 110 Komm.tek: 1503 247 1074 144 771 95 701 90 771 72 Sum IKT-relaterte: 5763 1126 4544 876 3353 551 3378 601 3257 513 Industriell design: 941 205 907 167 838 143 824 127 769 118 Ind. øk: 1831 673 1512 522 1329 496 1282 444 1361 486 Geo/petr: 1245 191 1016 119 821 115 1009 137 1414 225 Fys/mat: 1067 185 1054 187 850 159 872 184 872 149 Marin: 964 103 871 127 887 144 905 144 1013 161 Kjemi- og biotekn: 771 120 748 139 628 110 613 99 805 133 Bygg/miljø: 1411 300 1510 322 1505 336 1626 392 1814 447 Produktutv./prod: 1138 161 1191 184 1083 172 1108 135 1207 162 Matr.tekn: 642 27 856 56 696 60 639 60 653 55 Energi/miljø: 1193 151 1281 164 1043 120 1044 131 1139 127 Ing.vit og IKT: 782 88 460 48 550 81 754 96 Nanoteknologi: (1) 1430 247 Sum teknologi-relaterte: 11203 2116 11728 2075 10140 1903 10472 1934 13231 2406 Sum master i teknologi: 16966 3242 16272 2951 13493 2454 13850 2535 16488 2919

5 årig Siving NTNU - søkertallene 2002-2006. 700 600 500 400 2002 2003 2004 2005 2006 300 200 100 0 6 # Primærsøkere Datateknikk: Tekn. kyb: Elektronikk Komm.tek: Industriell design: Ind. Økonomi Geo/petr: Fys/mat: Marin: Kjemi- og biotekn: Bygg og miljøteknikk Produktutv./prod: Matr.tekn: Energi og Miljø Ing.vit og IKT: Nanoteknologi

5 årig Siving NTNU Primærsøkere/studieplass 9 8 7 #primær/ramme 2005 Primær/ Ramme 2006 6 5 4 3 2 1 0 7 # Primærsøker/studieplass Datateknikk: Tekn. kyb: Elektronikk Komm.tek: Industriell design: Ind. Økonomi Geo/petr: Fys/mat: Marin: Kjemi- og biotekn: Bygg og miljøteknikk Produktutv./prod: Matr.tekn: Energi og Miljø Ing.vit og IKT: Nanoteknologi

8 Opptaket 2005 5-årig siving. Antall møtte studenter - opptakspoeng og prioritet Studieprogram Opptakspoeng Grenser Søkeprioritet Min Max <50 50-55 55-60 60-65 65-70 >70 1.pr Bygg og miljøteknikk 55.7 69 0 0 92 41 3 0 122 23 5 1 1 136 150 Datateknikk 47.0 67.5 26 37 23 6 1 0 74 14 5 1 1 93 105 Elektronikk 45.5 64.5 2 30 20 8 0 0 62 7 2 1 0 60 80 Energi og miljø 50.8 69.8 0 22 44 13 2 0 64 19 1 1 1 81 100 Fysikk og matematikk 52.3 69.8 0 1 32 49 10 0 86 7 2 1 0 92 100 Geofag og petrol 48.8 68.0 2 37 17 2 2 0 55 7 2 2 1 60 75 Ind design 57.8 64.8 0 0 4 10 0 0 13 0 1 0 0 14 20 Industriell økonomi 60.8 72.8 0 0 0 53 27 2 88 1 0 0 1 82 95 Ingeniørvit og IKT 47.8 70.6 10 37 10 0 0 1 34 16 4 1 3 58 55 Kjemi- og bioteknologi 51.8 67.3 0 10 31 11 1 0 47 4 2 1 0 53 75 Kommunikasjonstekn 42.5 70.8 11 21 15 3 1 1 41 9 4 1 1 52 65 Marin teknikk 52 66.6 0 33 32 8 3 0 66 11 3 0 0 76 80 Materialteknologi 51.8 66.0 0 10 13 6 1 0 27 4 2 0 1 30 30 Produktutv og prod 52.0 72.8 0 44 53 11 3 0 77 25 9 6 2 111 115 Teknisk kybernetikk 51.5 75.00 0 31 29 12 3 1 86 7 0 0 0 76 90 2.p r 3.pr 4.p r 5.p r Antall stud Ram me Tallene er pr 15.sept og er ikke endelige for antall møtte.

9 2 årig Mastergradsprogram FUS-studieprogramledere 03.02.06

10 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, 09.15 12.00 Rekrutteringsstrategi for 2007. Seksjon for rekruttering og opptak Catharina Lindheim Knut Iver Aastorp

11 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, 09.15 12.00 Kvalifikasjonsrammeverk Læringsmål. Dublin Descriptors og andre beskrivelser. Hva skjer i Norge hvordan skal NTNU modellen utformes? Bjørn Torger Stokke

12 Kvalifikasjonsrammeverk en del av Bologna prosessen 1999 A system of easily readable and comparable degrees, also through the implementation of the Diploma Supplement, in order to promote European citizens employability and the international competitiveness of the European higher education system 2005 A study program should no longer just be a collection of academic disciplines but rather a coherent program leading to an agreed purpose for the program and the qualification it confers.

13 Kvalifikasjonsrammeverk - Norge har gitt sin tilslutning til Bologna prosessen - Norge har forpliktet seg til å innføre kvalifikasjonsrammeverk i løpet av 2007 - Kunnskapsdepartementet har igangsatt en prosess UHR har oppnevnt en referansegruppe fra sektoren (BTS er medlem) - Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har startet prosessen - FUS har startet arbeidet

14 Hvorfor kvalifikasjonsrammeverk? - Utviklingen av European Higher Education Area har stimulert ulike initiativ til å sikre og utvikle kvaliteten på europeisk utdanning. - Spørsmål knyttet til utdanningssystemenes transparens mellom og innenfor ulike land har stått sentralt. - Årsak: uklarhet som fremdeles omgir høyere utdanning i Europa: - Hvordan samsvarer et gitt studieprogram med tilsvarende studieprogram i andre land? - Er et bachelorstudium i ett land det samme som i et annet, selv om man studerer ett år lengre? - Hva er den innholdmessige forskjellen på studieprogrammer med noe ulikt navn, og er det eventuelt likhetene på studieprogrammer med forskjellig navn?

15 Hvorfor kvalifikasjonsrammeverk (2)? Trender: - De siste årene: nasjonale systemer for utvikling av kvalitet, eksperimentering med akkreditering, behovet for gjensidig godkjennelse og nasjonal gjennomsiktighet i forhold til prosedyrer og innholdet i kvalitetsvurderinger - I tillegg: stadig større fokus på hva kvalitetsarbeidet eventuelt bidrar med å forhold til studentenes læring og deres ferdigheter og kunnskap etter endt utdanning. - De siste årene: økt fokus på og interesse for studentenes læringsutbytte, kompetanse og eventuelle kvalifikasjoner for arbeidslivet både i en nasjonal og i en internasjonal kontekst.

16 Etablering av kvalifikasjonsrammeverk kan oppfylle en rekke formål: (Adam, S. (2003) Qualification structures in European higher education. University of Westminster, Westminster). Make explicit purposes and aims of qualifications Nationally and internationally raise the awareness of citizens and employers in relation to qualifications Improve access and social inclusion Delineate points of integration and overlap Facilitate national and international recognition and mobility Identify alternative routes Position qualifications in relation to one another Show routes for progression as well as barriers Facilitate and support learners and clarify opportunities

17 Dublin descriptors Læringsmål som kreves oppfylt for at studentene skal tildeles bachelor grad (1.st syklus): Studentene skal ha demonstrert kunnskap og forståelse innen et studieområde som bygger på og viderefører deres generelle kunnskap fra videregående skole, og befinner seg typisk på et nivå som understøttet av avanserte lærebøker, inkluderer noen aspekter som er belyst ved kunnskap på fremste front innen studieområdet; Studentene kan anvende den tilegnede kunnskap og forståelse på en måte som henleder til en professjonell tilnærmelse i deres arbeid eller stilling/fag, og som besitter kompetanse typisk demonstrert ved overveielse og målbærende argumentasjon samt løse problemer innen studieområdet

18 Dublin descriptors Læringsmål som kreves oppfylt for at studentene skal tildeles bachelor grad (1.st syklus) - forts: Har evne til å samle inn og tolke relevante data (vanligvis begrenset til studieområdet) for å formidle vurderinger som også inkluderer refleksjon knyttet til relevante sosiale, vitenskapelige og etiske problemstillinger; Som har evne til å kommunisere informasjon, ideer, problemstillinger og løsninger til forsamlinger av spesialister eller legmenn. Har utviklet de studieteknikker som er nødvendig for dem i forbindelse med videre utdannelse med en høy grad av selvstendighet

19 Dublin descriptors Læringsmål som karakteriserer ferdigstillelse av 2nd syklus (mastergrad): Studentene skal ha demonstrert kunnskap og forståelse som er basert på og viderefører og/eller utvider den som typisk er knyttet til Bachelor nivå, og som gir grunnlag eller muliggjør originalitet med hensyn til utvikling og/eller anvendelse av ideer, i mange henseende i en forskningssammenheng. Studentene kan anvende den tilegnede kunnskap og forståelse og problemløsningsevne innen nye og uvante sammenhenger innen en bredere (eller flerfaglig) ramme relatert til studieområdet.

20 Læringsmål som karakteriserer ferdigstillelse av Dublin 2nd syklus descriptors (mastergrad) - forts Har evne til å integrere kunnskap og håndtere kompleksisitet, og å utforme vurderinger basert på ufullstendig eller avgrenset informasjon, men som samtidig inkluderer refleksjon knyttet til sosial og etisk ansvar knyttet til anvendelsen av deres oppnådde kunnskap og avveininger Kan kommunisere klart og entydig deres konklusjoner, og den kunnskap og logisk forklaring som ligger til grunn for disse, både til spesialister og ikke-spesialister. Har dyktighet i læringsevne som tillater den å fortsette læring på en måte som i hovedsak er selvstendig og selvstyrt.

21 Dublin descriptors 5 deskriptorer: Kunnskap og forståelse Anvendelse av kunnskap og forståelse Foreta vurdering Kommunikasjon Lære å lære (læringsmetodikk)

22 Dublin descriptors Syklus Kunnskap og forståelse 1 (Bachelor) på et nivå som understøttet av avanserte lærebøker, inkluderer noen aspekter som er belyst ved kunnskap på fremste front innen studieområdet.. 2 (Master).som gir grunnlag eller muliggjør originalitet med hensyn til utvikling og/eller anvendelse av ideer, i mange henseende i en forskningssammenheng. 3 (Dr.grad)..demonstrert systematisk forståelse for studieområdet, og beherskelse av ferdigheter og forskningsmetoder knyttet til området.

23 Dublin descriptors Syklus Anvendelse av kunnskap og forståelse 1 (Bachelor). besitter kompetanse typisk demonstrert ved overveielse og målbærende argumentasjon 2 (Master) problemløsningsevne innen et nytt og uvante sammenhenger innen en bredere (eller flerfaglig) ramme.. 3 (Dr.grad). å komme på, designe, implementere og tilpasse en betydelig forskningsoppgave karakterisert ved lærd helhet.. original forskning som tøyer kunnskapsgrensen ved å utvikle og gjennomføre en betydelig mengde arbeid, hvorav noe gjør seg fortjent til nasjonale eller internasjonale tidsskrifter med refereeordning.

24 Dublin descriptors Syklus Foreta vurdering 1 (Bachelor).. samle inn og tolke relevante data 2 (Master) integrere kunnskap og håndtere kompleksisitet, og å utforme vurderinger basert på ufullstendig eller avgrenset informasjon 3 (Dr.grad) kritisk analyse, evaluering og sammenstilling av nye og komplekse ideer

25 Dublin descriptors Syklus Kommunikasjon 1 (Bachelor). evne til å kommunisere informasjon, ideer, problemstillinger og løsninger.. 2 (Master). deres konklusjoner, og den kunnskap og logisk forklaring som ligger til grunn for disse, både til spesialister og ikkespesialister 3 (Dr.grad)... kommunisere med sine fagfeller, den mer omfattende lærde befolkning og med samfunnet generelt, om deres spesialområde

26 Dublin descriptors Syklus 1 (Bachelor) Lære å lære (læringsmetode) utviklet de studieteknikker som er nødvendig for dem i forbindelse med videre utdannelse med en høy grad av selvstendighet 2 (Master). å fortsette læring på en måte som i hovedsak er selvstendig og selvstyrt 3 (Dr.grad).. forventes å være i stand til å fremme, i en akademisk og profesjonell sammenheng, teknologiske, samfunnsmessige eller kulturelle fremskritt

27 Dublin descriptors Bachelor / Master / PhD viser klare forskjeller Ikke fagspesifikke vanskelig å operasjonalisere uklar merverdi

28 Dublin CDIO Danske kvalnøgle Delft Manchester EUR-ACE Kunnskap og forståelse Tekniske kunnkaper og forståelse Intellektuelle kompetenser Kompetenser innen en eller flere vit. Disipliner Kunnskap og forståelse Kunnskap og forståelse Anvendelse av kunnskap og forståelse Individuelle og yrkesmessige ferdiheter og holdninger Faglige kompetenser Kompetense til å utføre forskning Intelectual skills Engineering analysis Foreta vurdering Evne til gruppearbeid e og kommunisere Praksiskompetenser Kompetanse til å utfløre design av et produkt eller et system ihht til gitte krav Practical skills Engineering design Kommunikasjon Identifiering, utveckling, realisering och drift av tekniska system med hänsyn till affärsmässiga och samhälleliga behov och krav Formelle forhold Vitenskapelig tilnærming Transferable skills and personal qualities Investigations Læringsmetodikk Grunnleggende intellektuelle egenskaper Engineering practice Samarbeid og komm. Transferable skills Tidsmessig & Sos

29 CDIO og Danske kvalifikasjonsnøgle CDIO intro Københavns univ et eksempel

30

31 FUS-studieprogramledere 03.02.06

32 Competence in one or more scientific disciplines FUS-studieprogramledere 03.02.06

33 Dekan for sivilingeniørutdanningen 01.01.06-31.07.09 CV kortform: Sivilingeniør & dr.ing, teknisk fysikk, biofysikk, (NTH) Professor fysikk, biofysikk&medisinsk teknologi, IFY, fra 1996 Prodekan undervisning NT-fakultetet (2002-2005) Leder for tematisk satsningsområde materialer (2003-2005) Instituttleder IFY aug-des 2005 Styreleder NTNU Nanolab (2004 Styreleder NANOMAT, Forskningsrådet (2003- Internasjonal erfaring fra USA, Italia, Japan, flere samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt Forskningsfelt: biopolymerer FUS-studieprogramledere 03.02.06

34

35

36

37

38

39

40

41 Møte mellom FUS studieprogramlederne Fredag 3 februar 2006, 09.00 12.00 Torbjørn Digernes og Eivind Hiis Hauge: Fremtidsrettet teknologiutdanning. Teknologi og samfunn Norges tekniske vitenskapsakademi 1955-2005 FUS-studieprogramledere 03.02.06

42 Bakteppe for evaluering av sivilingeniørutdanning ved NTNU. Tanker om tidsplan: V 2006: - formulere problemstillinger for selvevaluering (Så mange andre prosesser som går ved NTNU) => Læringsmål H 2006 - selvevaluering, rapportering og initiere ekstern evaluering FUS-studieprogramledere 03.02.06

43 Hva gjør vi ved NTNU mht læringsmål? Hvordan få med fagspesifikke elementer? (Læringsmål i et hierarkisk system) Forståelse av læringsmål i forhold til karakterer? Læringsmål konsekvenser for evaluering? Læringsmål medvirkning fra eksterne partnere Kompetansebevis Diploma supplement FUS-studieprogramledere 03.02.06

44 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, 09.15 12.00 Åpen post. Fakultetene anmodes om å ta opp saker de er opptatt av

45 Møte mellom FUS studieprogramlederne Det planlegges to møter H2006 Kom gjerne med innspill til saker! Møtedatoer: bestemmes 1 juni 2006