SKATTE TE BETALEREN Nr 4 2011 Nr 4 2011 www.skattebetaleren.no Slik gjør du Lure eiendomsgrep Mitt skattemareritt Krever inn mest eiendomsskatt Nye regler kan gi skattekortfeil Tetter arveavgiftshull
Økonomisk styring og kontroll. Punktum. Foto: Monkey Business Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no. For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til eller send e-post til firmapost@finale.no Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 www.finale.no
Skattebetaleren nr 4 / 2011 3 Innhold Leder 4 Gjestekommentar HallgeirKvadsheim 6 Sidensist 7 Aktuellbok 7 Deterlurt oglov! åværelur 8 Åpnerforåfjerne dokumentavgiften 17 HeikkiHolmås(SV)villyttetil folket ogfolketsieratdeikkeliker dokumentavgiften. Rød-grønnepå eiendomsskattetoppen 18 -Useriøspresentasjon 20 Seksavtispurtemenermedias presentasjonavskattelisteneer useriøsoguinteressant.dengir hellerikkesamfunnsnyttig informasjon. Fåpengerunderbordet 28 Riktigmedfestivalskatt? 30 Sommerensstørstedebattpå demangefestivalerlandetrundt eromdefrivilligemåbetaleskatt avfestivalpassetogandreytelser demottarforinnsatsen. Beregnet44.000kroner feilpåskatten 32 Overgangsreglerforpensjonister kangimangeheltfeilskattetrekk iår. Det er lurt og lov! å være lur Dukantapestorebeløppåågjøresmåfeil.Sliksparerduskattpåfasteiendom vedåtilpassedegskatteregleneheltlovlig.side8 Rød-grønne på eiendomsskattetoppen Fradragtilbesvær 22 Gjertrudhariover20årværtuføretrygdet.Menaldriharhunmøtt veggensåkraftigsomdaskatteoppgjøretfor2008komiposten. SjanseneerstoreforatdubetalereiendomsskatthvisduborienkommunemedordførerfraAp,SVellerSp.Åtteavtirød-grønnekommunerharinnførteiendomsskatt. Side18 FOtO:ÅGeHOjeM/trOnDHeiMHAVn FOtO:DreAMStiMe Tetterarveavgiftshull 37 Skattedirektoratethargjorten viktigendringiarveavgiftspraksis. Skattefag: Renternårskattenendres 38 Visvarerdeg 42 Ossskattebetalereimellom 44 Grykommenterer 46 FOtO:COlOurbOx Få penger under bordet Midtialloppmerksomhetenrundt svartarbeiderdetgrunntilåminne omatdettrossaltermuligheterforå betalenoen«underbordet» velog merkehvisdetgjelderbagatellmessigebeløp.side28 FOrSiDeFOtO:bOMAtHiSen
4 SKATTEBETALEREN NR 4 / 2011 Tall som teller Skattefritt STIG FLESLAND Medspiller eller motpart? 154.000 Antall skattebetalere som fikk skatteoppgjøret i august 200.000 Antall boligeiere som ikke hadde gitt opplysninger om boligen sin i selvangivelsen per juni 2.600.000 Antall skattebetalere som benyttet seg av leveringsfritaket ved selvangivelsen 476,8 mrd Totalt innbetalt skatt fra januar til juli 2011. Dette er 8,6 prosent mer enn året før. 3.111 mrd Størrelsen på Statens pensjonsfond utland (oljefondet) ved utgangen av juni. Kilder: Skatteetaten/SSB/NBIM Veldig mange opplever Skatteetaten som en medhjelper. En etat man har et kundeforhold til, og som man i blant får tilbakebetalt skattepenger fra. Altså et ufarlig forhold, preget av tillit til at Skatteetaten vil deg alt godt. Det kan være en farlig holdning. Dessverre er det altfor mange som ikke oppdager at Skatteetaten faktisk er din motpart før de har havnet i konflikt med etaten. En av dem som nettopp har havnet i uenighet med Skatteetaten er Gjertrud, som vi skriver om i denne utgaven av Skattebetaleren. Hun er uføretrygdet, og har høye utgifter knyttet til sykdommen. I fire av de siste fem årene har hun fått godkjent særfradraget sitt (oppimot kr 100.000 årlig), men for tre år siden satte Skatteetaten foten ned og halverte fradraget. Hun klaget, innenfor alle tidsfrister, men opplevde at motparten ikke alltid trengte å forholde seg til de samme fristene eller utvise den samme nøyaktigheten. Motparten var heller ikke like flink til å informere om saken på forespørsel. Ifølge Gjertrud forsvant papirene ved flere anledninger, en klage ble ikke videresendt og hun måtte gjennomgående være svært påpasselig med å følge opp sin egen sak for være trygg på at det var fremdrift. Det viste seg etter hvert at det ikke var grunnlag for å halvere fradraget, men etter to års kamp har hun gitt opp. Hun får dermed utbetalt mindre enn hun mener hun skulle hatt, men helsen setter en stopper for kampen mot Skatteetaten. Svaret fra skattemyndighetene er at deler av behandlingen sannsynligvis er en menneskelig glipp og andre deler er vanlig prosedyre. Det som er vanlig prosedyre er at ikke alle med særfradrag for store sykdomsutgifter blir kontrollert, og dermed virker det svært tilfeldig hvem som får godkjent sine fradrag uten anmerkninger og hvem som ikke får det. Dette er utfordringer knyttet til ett spesifikt fradrag, men det er neppe grunn til å tro at historien ser veldig annerledes ut når vi ser på andre poster. Tilbakemeldingene vi har fått tyder også på at det de siste årene har vært visse problemer knyttet til behandlingen av selvangivelser med vedlegg. Årlig er det over 60.000 som krever særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter. Fradraget er vanskelig å håndtere for Skatteetaten, noe som forklarer hvorfor de vil fjerne det. Det er derfor mange som kan være i lignende situasjon som Gjertrud og som gir opp fordi det koster for mye k r e ft e r. SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 350 kroner. ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 02 kao@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: Ad Fontes Medier AS Telefon: 22 310 210 TRYKK: Kroonpress, Estland UTGIVER: Skattebetalerforeningen Opplag: 18.216 ISSN 0333 3868 OPPLAGSKONTROLLERT
Praktisk skatte- og regnskapskurs Årets kurs tar for seg skatte- og avgiftsendringer for 2011 og 2012, blant annet revisjonsplikt, nye regler for pensjonsbeskatning og forventede endringer etter evaluering av skattereformen. Kurset tar også for seg siste års endringer innen regnskap, bokføring og etikk, samt endringer i ligningsskjemaer. Byrå: OKTAN Kursdokumentasjonen Hver deltaker får utdelt en kursmappe med utfyllende dokumentasjon på over 300 sider. Viktige lov- og forskriftstekster, samt uttalelser fra skattemyndighetene, er tatt inn i sin helhet. Foran i kursmappen er det et meget detaljert stikkordsregister, som gjør at dokumentasjonen er et nyttig oppslagsverk også etter kurset. Oppdatering For autoriserte regnskapsførere: 4 timer skatt/avgift, 3 timer finansregnskap/bokføring/god regnskapsføringsskikk/regnskapsførerregelverket* For revisorer: 4 timer skatterett, 3 timer regnskap/etikk* For advokater: 7 timer oppdatering *fordeling av timer bestemmes senere Pris: kr 2310,- for medlemmer kr 2745,- for øvrige Lunsj er inkludert Påmelding: www.skatt.no/kurs eller post@skatt.no Finn ditt næmeste kurssted: Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Tromsø Oslo Harstad Haugesund Drammen Kristiansund Bodø Gjøvik Stavanger Oslo Mosjøen Fagernes Bergen Sandefjord Kristiansand Ålesund Egersund Skien Trondheim Gardermoen Oslo Oslo Stavanger Lillehammer Bergen Oslo 30.11.2011 01.12.2011 01.12.2011 01.12.2011 02.12.2011 05.12.2011 05.12.2011 06.12.2011 06.12.2011 06.12.2011 07.12.2011 07.12.2011 12.12.2011 12.12.2011 12.12.2011 13.12.2011 13.12.2011 13.12.2011 14.12.2011 14.12.2011 14.12.2011 15.12.2011 15.12.2011 15.12.2011 16.12.2011 16.12.2011 04.01.2012 04.01.2012 05.01.2012 05.01.2012 10.01.2012 Rica City Hotel Vinger Hotell & Spa Thon Hotel Ski Clarion Hotel Tyholmen Scandic Hamar Radisson Blu Hotel Tromsø Thon Hotel Bristol Clarion Collection Hotel Arcticus Rica Maritim Hotel First Hotel Ambassadeur Rica Hotel Kristiansund Rica Hotel Bodø Honne Hotell og Konferansesenter Quality Airport Hotel Stavanger Rica Grand Hotel Fru Haugans Hotel Quality Hotel & Resort Fagernes Clarion Hotel Admiral Rica Park Hotel Sandefjord Hotel Norge Rica Partner Hotel Rica Parken Hotel Grand Hotell AS Clarion Collection Hotel Bryggeparken Radisson Blu Royal Garden Hotel Scandic Oslo Airport Thon Hotel Bristol Thon Hotel Bristol Clarion Hotel Stavanger Radisson Blu Lillehammer Clarion Hotel Admiral Rica Grand Hotel SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon +47 22 97 97 00
6 SKATTEBETALEREN NR 4 / 2011 Gjestekommentar HALLGEIR KVADSHEIM HALLGEIR KVADSHEIM er journalist, utdannet siviløkonom og blant annet kjent fra programmet «Luksusfellen» på TV3. I dette programmet har han i flere sesonger gitt gode råd om hvordan vi kan håndtere vår privatøkonomi best mulig. En tikkende kredittbombe Aldri har så mange skyldt så mye penger i Norge. Og nå tenker jeg ikke på økte boliglån. Nei, jeg tenker på inkassokrav, betalingsanmerkninger, tvangssalg og utleggsforretninger. Kort sagt: vi er blitt en nasjon med ekstremt mange dårlige betalere. Og dette skjer i 2011! Finanskrisen var en vits i Norge, det tok ikke lang tid før både børskurser og boligpriser hentet inn det tapte, reallønnsveksten har vært knallgod i flere år. Lav inflasjon, lav rente og lav arbeidsledighet. Likevel er det gulltider for inkassobransjen. Hvorfor? Har fallende betalingsmoral hele skylda? Det er nok ikke så enkelt. Jeg sitter selvsagt ikke med fasiten, men etter å ha hjulpet 50-60 familier ut av Luksusfellen på TV3 siden 2007, ser jeg også noen andre forklaringer: Flere valg: Foruroligende mange som søker Luksusfellen, er mellom 18 og 25 år. På få år skaffer de seg 300 000 400 000 kroner i inkasso og forbrukslån, og sitter i beste fall igjen med en fullt belånt bil med lav verdi. For bare 10-15 år siden var antall økonomiske valg mer begrenset for de unge. Så kom mobilregningene, bredbånd, tv-abonnement og helsestudio, for å nevne noen av gjengangerne på inkassolistene for denne aldersgruppen. Dette er tjenester hvor betalingen ofte skjer i etterkant av forbruket, og dermed er vanskeligere å beregne. I tillegg har disse tjenestene ofte bindingstid, noe mange ser ut til å glemme. Det gjelder spesielt for mobil og helsestudio. Men tro ikke at leverandøren glemmer bindingstiden... Frislipp av kreditt: Du kan nesten ikke passere en vanlig flyplass uten å få tilbud om «gratis» kredittkort. På Elkjøp sørger avbetalingsordninger for at drømmen om 3D tv med surround blir oppnåelig, bare prisen blir strukket over nok år. Mange banker selger kundeprogrammer rettet mot studenter hvor man automatisk får tilsendt et kredittkort som del av produktpakken, enten man vil eller ikke. Mange klager over de høye rentene på kredittkortene og forbrukslånene. Men vår erfaring fra Luksusfellen er at rentene ikke er hovedproblemet, men at kreditten gir deg «råd» til å kjøpe noe du egentlig ikke har råd til å kjøpe... Det er hovedstolen, ikke rentene, som er problemet, for å snakke kreditt-norsk. Saldoprinsippet: Fortsatt styrer veldig mange økonomien sin etter saldoprinsippet. Så lenge saldoen ikke er i minus på slutten av måneden, er alt ok. Man sparer fint lite og legger iallfall ikke av penger til uforutsatte utgifter. Men det eneste som er sikkert, er at det uforusatte vil skje. Så når vaskemaskinen ryker, bilen må på verksted eller det oppdages muggsopp på soverommet, blir gode råd dyre. Mange løser det med forbrukslån. Kunnskapen følger ikke etter: På tross av at de økonomiske valgene blir stadig flere, og kreditten sitter løsere, har ikke kunnskapen fulgt etter. Oppsiktsvekkende få kan fortelle hva rente er. På norske skoler lærer man fint lite om privatøkonomi. Norske myndigheter, som jo er regulator og lovgiver for tilbudssiden, gir oss altså stadig flere valg, men er fullstendig fraværende når det gjelder opplæring og kunnskap om privatøkonomi. Luksusfellen blir sett av et nesten skremmende høyt antall unge, og da snakker jeg ned mot 13-14 årsalderen. Den blir brukt i undervisning på gymnas. Det er vel og bra, men jeg skulle ønske at også andre enn rene kommersielle aktører ville gi denne type folkeopplysning. Dårlig rådgivning: Ikke alle med store betalingsproblemer kan gå til banken for gode råd. De har kanskje allerede brent bruene gjennom mislighold av lån. Norske kommuner har plikt til å gi innbyggerne gratis økonomisk rådgivning. Men ventetiden er lang og kompetansen er ikke god nok i svært mange kommuner, noe blant annet Forbrukerrådet avdekket i en landsdekkende undersøkelse i fjor. Problemet er imidlertid ikke rådgiverne, de gjør så godt de kan, men de får verken nok tid eller påfyll av kompetanse til å håndtere økende antall henvendelser. Nav har åpnet en sentral gjeldstelefon. Flott tiltak, men heller ikke den kan gi mer enn overflatisk rådgivning. Jeg mener vi kan stå overfor en tikkende kredittbombe. Inkassostatistikken er dyster. Selv får jeg daglig skremmende mange henvendelser fra folk med store betalingsproblemer. En del klarer å holde skuta flytende ved å ta opp nye forbrukslån eller refinansiere på boliglånet for nte gang, en lite bærekraftig strategi. Det som har berget oss er norsk økonomis særstilling, med lav rente, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser (som muliggjør refinansiering). Eller sagt med ett ord: oljen. Det fins ingen rask løsning på kredittproblemet, men myndighetene bør øke kompetansen om privatøkonomi, samt styrke de økonomiske rådgiverne i norske kommuner. Det vil ta tid. Derfor frykter jeg i stedet en rask og lettvint politisk løsning, nemlig at det legges større begrensinger på markedsføringen av kredittkort og avbetaling. Med andre ord: Man skyter på pianisten. «Hovedproblemet er at kreditten gir deg «råd» til å kjøpe det du egentlig ikke har råd til» Hallgeir
SKATTEBETALEREN NR 4 / 2011 7 Siden sist Skattebetaleren.no alltid oppdatert! Kan ta skattepengene dine Avgiftene vi misliker mest Årsavgift og bensinavgift er blant avgiftene vi irriterer oss mest over. Det viser den årlige undersøkelsen Synovate har utført for Skattebetalerforeningen. Syv av ti nordmenn mener at nybilavgiften og bensinavgiften er for høy. Det er en kraftig økning fra fjorårets tall, og gjenspeiler sannsynligvis at bensinprisene har gått opp jevnt og trutt det siste året. Årlig gir bilavgifter staten over 30 Har du uoppgjort gjeld hos offentlige etater kan du måtte se langt etter skattepengene du trodde du hadde til gode. Uoppgjort bidragsgjeld, trygdemisbruk og feilutbetalinger er årsaken til at NAV bruker skatteoppgjøret til å forsøke å inndrive flere milliarder kroner. I juni sendte NAV ut forhåndsvarsel om skattemotregning til cirka 52.000 personer. Samlet gjeld i sakene som forsøkes motregnet er ca 3,6 milliarder kroner, herav gjelder 2,8 milliarder bidrag og 0,8 milliarder gjelder andre krav (feilutbetalinger og trygdemisbruk), sier Nina Haugen, direktør NAV Innkreving, til Skattebetaleren. Ifølge NAV er det en del gjengangere blant dem som har gjeld, uten at de kan tallfeste det nærmere. I fjor sendte vi ut forhåndsvarsel om skattemotregning til cirka 51.000 personer. Samlet gjeld i sakene var ca 3,5 milliarder kroner og størstedelen av gjelden var knyttet til bidrag, sier Haugen. Selv om NAV prøver å bruke skatteoppgjøret til å få tilbake gammel gjeld, er det relativt beskjedne summer de faktisk lykkes med å inndrive i skatteoppgjøret. I fjor fikk de inndrevet 110 millioner kroner, mens året før var beløpet 120 millioner kroner. Ifølge Skattedirektoratet er det flere aktører som kan forsyne seg med skattepengene dine. I tillegg til NAV kan Skatteetaten selv, skatteoppkreverne og Statens innkrevingssentral motregne gamle krav i skatteoppgjøret. I dette skatteoppgjøret motregnes 155 millioner kroner. milliarder kroner i inntekter. I den andre enden av skalaen finner vi tobakksavgiften. Dette er en avgift kun en av fire mener er for høy, selv om den slår kraftig ut for dem som faktisk røyker. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det i langt mindre grad er sosialt akseptert å røyke, men det viser også at røykerne ikke kan hente noe særlig sympati for høye priser i resten av befolkningen. MOTREGNERNE: I tillegg til NAV kan Skatteetaten s e l v, ska t teo p p- kreverne og Statens innkrevings sentral motregne gamle krav i skatteoppgjøret M VA- kommentaren Den nye momsloven som trådte i kraft 1. januar 2010 skapte et behov for oppdatering av lærebøker og oppslagsbøker om temaet. En av bøkene som har utkommet er Gjems-Onstad og Kildals verk «MVA-kommentaren». Boken tar naturlig nok for seg selve merverdiavgiftsloven. I tillegg omtaler forfatterne flere forskrifter, oppdaterte vedtak fra statsbudsjettet og relevante bestemmelser i andre lover og forskrifter som for eksempel bokføringsloven og skattebetalingsloven. Boken kom ut i mai, men forfatterne har rukket å få med seg de siste endringene på feltet, nemlig endringsloven som omfatter privates innførsel av elektroniske tjenester. Altså e-moms, eller moms på nedlasting fra utlandet. I boken gjennomgår forfatterne lovverket og gir sine kommentarer til det. Boken er således et svært nyttig oppslagsverk for dem som til daglig jobber med moms for eksempel regnskapsførere, revisorer og lignende. I tillegg kommer forfatterne med kommentarer knyttet til moms på eiendom, noe som er nyttig for alle som i sitt daglige virke driver innenfor eiendomsbransjen. Ole Gjems-Onstad & Tor S. Kildal 824 sider Pris fra forlag: 1140,- Gyldendal Akademisk, 2011
8 Skattebetaleren nr 4 / 2011 LOVLIG TILPASNING: Flere familier kunne ha spart store summer i skatt dersom de hadde tilpasset seg reglene bedre når de kjøpte bolig. Skatt på bolig: Det er lurt og lov! å være lur Slik sparer du skatt på boligen din på lovlig vis ved å tilpasse deg reglene. Av RedAksjonen osv. I alle disse tilfellene kan det oppstå situasjoner med valgmuligheter hvor noen valg kan gi høyere skatt og noen valg kan gi lavere skatt. Skattetilpasning er altså å lete seg frem til de beste løsningene. Skattetilpasning er et ord som kan vekke negative assosiasjoner. Forstått på riktig måte, er det ingen grunn til det. Skattetilpasning kan en løst definere som tiltak fra skattyter for å begrense skatten. Begrepet rommer alt, fra det som må anses som helt legitimt, til tilfeller hvor en er klart over grensen, og hvor en også har beveget seg over i klare ulovligheter. Når vi benytter begrepet, tenker vi altså på lovlig skattetilpasning. En viktig del av rådgivningsvirksomhet, som vår, er nettopp å gi råd og tips om hvordan man kan spare skatt og avgift. Vi, og andre rådgivere, møter skattebetalerne i mange roller, som næringsdrivende, privatperson, arbeidsgiver, kjøper, aksjonær, arvemottaker, arbeidstaker, selger, utleier Søk hjelp i tide Skal en gi et generelt råd, vil det være å søke hjelp i tide. Av og til kommer vi for sent inn, og da er det ofte lite vi kan gjøre. Har du for eksempel allerede avsluttet et arbeidsforhold i utlandet på 350 dager (minst 12 måneder gir som oftest mye lavere skatt), er det lite vi kan gjøre. En nødvendig del av skattetilpasningen vil ofte være «å forandre
Skattebetaleren nr 4 / 2011 9 Eksempel 1 Utleie av én boligenhet Svein og Kari har i de siste årene bodd i Lørenskog, i et rekkehus de kjøpte for kr 2 millioner, men som i dag har en verdi på kr 3 millioner. Begge er opprinnelig fra Stavanger, og de flytter nå tilbake dit. De har i lengre tid tenkt på å anskaffe seg en utleiebolig, og bestemmer seg for at nå er tidspunktet inne. De har diskutert ulike løsninger for hvordan de skal innrette seg, men har falt ned på to alternativer: Alternativ 1: De beholder rekkehuset i Lørenskog for utleie, og kjøper seg et rekkehus til kr 3 millioner i Stavanger som de selv skal bo i. Alternativ 2: De selger rekkehuset i Lørenskog og kjøper seg en hel tomannsbolig i Stavanger for kr 6 millioner. De leier ut en enhet i tomannsboligen og bor selv i den andre enheten. Sett bort i fra skattekonsekvensene anser de alternativene for å være økonomisk omtrent likeverdige. De regner med at begge utleieenhetene kan leies ut for omtrent kr 14.000 per måned. Skattereglene gjør imidlertid alternativ 2 vesentlig mer lønnsomt, både når det gjelder inntekts- og formuesskatt, se boks. For det første vil utleieinntektene være skattepliktige under alternativ 1, mens de ikke er det under alternativ 2, fordi en skattefritt kan leie ut den ene leiligheten i en useksjonert tomannsbolig. Formuesskatten vil også bli noe lavere fordi hele tomannsboligen vil anses som primærbolig. Videre vil et fremtidig salg av rekkehuset i Lørenskog være skattepliktig dersom de selger det mer enn ett år etter at de flyttet ut. Et fremtidig salg av tomannsboligen vil være skattefritt dersom de bor i en enhet i minst 12 av de 24 siste månedene før salget. virkeligheten» gjennom nødvendige disposisjoner (arbeide noen dager ekstra i utlandet), fordi dette gir lavere skatt. På de følgende sidene gjennomgår vi noen eksempler på hvordan en i noen situasjoner kan disponere for å oppnå lavere skatt. Vi har tatt utgangspunkt i fast eiendom, men eksemplene kunne vært hentet fra nær sagt alle områder innen skatte- og avgiftsretten, fordi de fleste regelsett har muligheten for lovlige tilpasninger i gitte situasjoner. Ikke misforstå oss: Det er ikke slik at enhver, i alle situasjoner, kan spare en masse penger på å tilpasse seg skattereglene. Og det er slett ikke sikkert at eksemplene på de følgende sidene treffer nettopp deg sannsynligvis gjør de ikke det. Poenget vårt er bare at de aller, aller fleste i løpet av sin «karriere» som skatte- og avgiftsbetaler vil komme bort i situasjoner hvor man gjennom relativt enkle grep kan spare betydelige summer. Foto: colourbox skatt utleieinntekt: Formuesskatt: (formue over fribeløpet) skatt ved salg: Alternativ 1 Alternativ 2 kr 33 600 (årlig overskudd anslått kr 0 til kr 120.000) kr 21.450 (grunnlag: 25 % av kr 3 mill. og 40 % av kr 3 mill.) kr 280.000 (dersom de selger rekkehuset i lørenskog for kr 3 mill etter at de har leid ut i mer enn ett år) kr 16.500 grunnlag: 25 % av kr 6 mill samlet sett ser vi hvis vi ser bort i fra skatten ved et eventuelt salg at de årlig sparer nesten kr 40.000 på å velge alternativ 2. kr 0 LIVLIGE STAVANGER: Det er mange gode grunner til å bo i Stavanger. Men skattefordelen du får i vårt eksempel er ikke geografisk betinget. Foto: dreamstime Og da er det lurt å være lur.
10 Skattebetaleren nr 4 / 2011 Foto: dreamstime LEIER UT: Fredrikke skal investere ytterligere i eiendomsmarkedet, men hva lønner seg? Eksempel 2 Utleie av flere boenheter Fredrikke har tre leiligheter som hun leier ut. Hver leilighet gir en brutto utleieinntekt på kr 10.000 per måned. Hun ønsker å investere ytterligere i utleiemarkedet og vurderer to alternativer: Alternativ 1: Kjøp av to leiligheter til kr 2 millioner per stk. Alternativ 2: Kjøp av en større leilighet til kr 4 millioner. Sett bort i fra skattekonsekvensene anser hun alternativ 1 for å være økonomisk noe mer lønnsomt enn alternativ 2, fordi hun regner med at utleieinntektene for to små leiligheter samlet sett vil være litt høyere (anslått alternativ 1 alternativ 2 Årlige leieinntekter kr 576.000 kr 556.000 utgifter kr 100.000 kr 100.000 Fradrag skjerming (anslått) kr 100.000 kr 0 skatt på leieinntekter kr 210.922 kr 127.680 Netto etter skatt kr 265.078 kr 328.320 skatt ved salg 48 til 51 prosent 28 prosent samlet sett vil hun ved å velge alternativ 2 årlig sitte igjen med kr 63.242 mer enn ved å velge alternativ 1. i tillegg vil en eventuell gevinstskatt være betydelig høyere ved salg i alternativ 1. til kr 18.000) enn utleieinntektene på en større leilighet (anslått til kr 16.000). Skattemessig vil imidlertid alternativ 2 være langt å foretrekke fordi dersom Fredrikke investerer i ytterligere to boenheter for utleie, vil hun komme opp i totalt 5 enheter, noe som normalt vil gjøre at hun anses som næringsdrivende. Som næringsdrivende vil utleieinntektene ikke lenger skattlegges bare som kapitalinntekt, men også med toppskatt og trygdeavgift (dette gjelder også inntektene fra hennes tre opprinnelige leiligheter). Dersom vi forutsetter at Fredrikke i sin ordinære jobb har en lønnsinntekt på kr 471.200 (innslagspunktet for toppskatt trinn 1), ser vi av nedenstående boks at hun, til tross for høyere leieinntekter, årlig vil tape kr 63.242 på å velge alternativ 1. Tapet veies ikke opp av at hun i alternativ 1 får noe bedre pensjonsrettigheter.
Byrå: OKTAN Foto: Johnér Lukker du øynene når du betaler skatt? Vi gir deg telefonisk hjelp og alt du trenger av kunnskaper om skatt og avgifter. I tillegg påvirker vi media og myndigheter slik at skattesystemet blir mest mulig rettferdig her i landet. Vil du bli medlem? Det koster noen hundrelapper i året og kan bli den mest lønnsomme investeringen du noen sinne har gjort. Du kan bli personlig medlem, studentmedlem eller bedriftsmedlem. Meld deg inn i Skattebetalerforeningen på www.skatt.no SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon +47 22 97 97 00
12 Skattebetaleren nr 4 / 2011 Eksempel 3 Salg av egen bolig med gevinst hjemmekontor Raymond bor i en leilighet i Oslo på 90 kvadratmeter. Han er næringsdrivende, med egen rørleggervirksomhet. Virksomheten fører med seg en del papirarbeid på kveldstid, og Raymond har i alle år brukt et rom i leiligheten på 10 kvadratemeter som hjemmekontor, og ført fradraget for dette i selvangivelsen. Leiligheten har i dag en netto verdi (etter salgskostnader) på kr 4 millioner, mens inngangsverdien bare er 1,7 millioner. Salget er i utgangspunktet skattefritt, men den delen av boligen som er benyttet som hjemmekontor i næringen kan ikke selges skattefritt. Dette gir Raymond to alternativer, dersom han planlegger i god tid før salget: Alternativ 1: Benytte rommet eksklusivt som hjemmekontor også det siste året før salget. Alternativ 2: Ikke benytte rommet eksklusivt som hjemmekontor det siste året før salget, og ikke føre fradrag for hjemmekontor i selvangivelsen. Alternativ 1 gir følgende skatt ved salget: Gevinst: kr 4 millioner kr 1,7 millioner = kr 2,3 millioner Skattepliktig del av gevinst: kr 2,3 millioner * 1/9 = kr 255 555. Skatten blir kr 255 555 * 0,28 = kr 71 555. Siden alternativ 2 gir null skatt ved salget av leiligheten, sparer Raymond altså kr 71 555 ved å velge alternativ 2 (minus en liten ulempe ved at han ikke får fradrag i selvangivelsen for hjemmekontor det siste året). KREVER PLANLEGGING: Skal du selge boligen din når du har hatt hjemmekontor, bør du tenke litt frem i tid. Eksempel 4 Salg av egen bolig tap Barbara er på utkikk etter større bolig, og ønsker derfor å selge sin leilighet, hvor hun har bodd i to år. Boligen ble kjøpt for kr 2,2 millioner, men boligmarkedet har sunket betydelig siden hun kjøpte, og hun regner ikke med å sitte igjen med mer enn kr 1,7 millioner etter at salgskostnader er betalt. Slik hun ser det, har hun to realistiske alternativer ved overgang til større bolig: Alternativ 1: Selge sin leilighet i dag, og kjøpe større bolig med en gang. Alternativ 2: Leie ut sin leilighet i ett år før salg, og vente med å kjøpe større bolig til den gamle leiligheten er solgt. I mellomtiden må hun leie bolig. Skattereglene har stor betydning for hvordan de ulike løsningene samlet sett vil slå ut økonomisk, se boks. Vi ser av regnestykket at hun ved salget sparer inntil kr 140.000 i skatt ved å velge alternativ 2, fremfor alternativ 1. Den sparte skatten ved salget må vurderes opp i mot de øvrige konsekvenser av valget (leieinntekter og -utgifter, økt slitasje av gammel bolig før salg, lavere eksponering i boligmarkedet ved å utsette kjøpet av større bolig i ett år). Alternativ 1: salg av boligen ved utflytting medfører at barbaras tap på kr 500.000 ikke er fradragsberettiget. Hun får altså ikke redusert sin skatt som en følge av tapet. Alternativ 2: dersom hun leier ut sin leilighet i mer enn 12 måneder før salget, vil tapet på kr 500.000 være fradragsberettiget i annen inntekt. Forutsatt at hun har annen inntekt hvor hun kan trekke i fra tapet, betyr fradraget på kr 500.000 en redusert skatt på kr 140.000. under alternativ 2 vil hun ha (ikke
Skattebetaleren nr 4 / 2011 13 Foto: colourbox BOLIGJAKT: Du kan spare store penger i skatt ved å utsette salget ett år dersom du ligger an til å tape penger ved salget. fradragsberettigede) utgifter til leie av bolig i ett år. dette oppveies imidlertid delvis av at hun mottar (skattepliktige) leieinntekter for sin gamle bolig. Foto: scanstockphoto Foto: colourbox Eksempel 5 Kjøp av bolig - formuesskatt Marve og Laila trekker på årene, og eneboligen deres er blitt upraktisk for dem, med mange trapper og stor hage å holde i stand. De har derfor solgt boligen, og de skal flytte ut i januar 2012. De har fått tilslaget på en ny leilighet til kr 6 millioner, og står fritt til om de ønsker å overta denne i slutten av desember 2011 eller i begynnelsen av januar 2012. Dersom vi forutsetter at de fra før har fylt opp fribeløpet for formuesskatten, vil valget deres ha følgende betydning for formuesskatten for 2011: Alternativ 1: overta ny leilighet i slutten av desember 2011: Grunnlaget for formuesskatten for sekundærbolig settes normalt til 40 prosent av leilighetens verdi, altså kr 2,4 millioner. Dette gir isolert sett en formuesskatt på kr 26.400 (kr 2,4 millioner * 1,1 %). Alternativ 2: overta ny leilighet i begynnelsen av januar 2012: De nyter ikke godt av den lavere formuesverdsettelsen av fast eiendom før de har overtatt ny leilighet. Dette betyr at de for 2011 i stedet må betale formuesskatt på bankinnskuddet på kr 6 millioner. Formuesskatten blir isolert sett kr 66.000 (kr 6 millioner * 1,1 %) Marve og Laila vil altså spare kr 39.600 i formuesskatt på å overta sin nye leilighet i slutten av desember 2011 i stedet for i begynnelsen av januar 2012. SJEKK KALENDEREN: Det spiller en rolle om du overtar en ny leilighet før eller etter nyttår.
14 Skattebetaleren nr 4 / 2011 Eksempel 6 Overføring av utleiebolig til barn Margot og Julius har eid en utleiebolig i 18 år. Boligen ble kjøpt for kr 1 million, og har i dag en verdi på kr 5 millioner. De har fem barn, og de ønsker at barna skal overta boligen, eller i hvert fall verdien av boligen. Sønnen Ruffen ser dette som en gylden mulighet for å komme inn på utleiemarkedet, og foreslår at han skal få overta boligen, mot å gi sine fire søsken (Rakel, Ramona, Rembrandt og Ronny) en million kroner hver, til sammen kr 4 millioner. Ruffen har da fått sin femtedel som en rabatt på vederlaget. Som et alternativ tenker Margot og Julius at de fem barna i fellesskap eier boligen og leier ut denne. Alternativ 1: Ruffen overtar utleieboligen, mot å betale sine søsken kr 1 million hver. Alternativ 2: Margot og Julius overdrar boligen til alle barna som gave, med en femtedel på hver. Som vi ser er det store skattemessige forskjeller mellom alternativene: Alternativ 1 innebærer i realiteten at Margot og Julius har solgt boligen til Ruffen for kr 4 millioner. Differansen mellom inngangsverdien på kr 1 million og vederlaget på kr 4 millioner er skattepliktig fordi Margot og Julius ikke selv har bodd i boligen. Gevinsten på kr 3 millioner gir en skatt på kr 840.000. Alternativ 2 gir ingen skattepliktig gevinst for Margot og Julius. BARNA OVERTAR: Trå varsomt hvis barna skal overta en utleiebolig. Eksempel 7 Leie ut en eller flere enheter i egen bolig? UTLEIE: Det er skattemessig stor forskjell på å leie ut en eller to boenheter i egen bolig. Foto: colourbox Svein har kjøpt en bolig på Nordstrand i Oslo (byggeår 1974) på 220 m2 fordelt over to etasjer (useksjonert) for kr 6.300.000. Første etasje, hvor han planlegger å bo selv, består av stue, kjøkken, bad og gang samt 2 soverom. Andre etasje består av 3 soverom, bad og boder. Forrige eier disponerte både første og andre etasje selv. Svein har imidlertid ikke behov for arealet i andre etasje, og planlegger derfor å pusse opp, og eventuelt bygge om, for utleie. Han vurderer to alternativer.: Alternativ 1: En leilighet - 120 m2; bestående av stue, kjøkken, bad og 3 soverom. Forventet leieinntekt kr 15.000 pr. mnd. Alternativ 2: To leiligheter - 60 m2 hver; bestående av stue, kjøkken, bad og 2 soverom. Forventet leieinntekt kr 10.000 pr. mnd pr. leilighet. Velger han alternativ 1 er boligen er å betrakte som tomannsbolig (to familieleiligheter og Svein kan da leie ut familieleiligheten på 120 kvm skattefritt. Ved utleie av tomannsbolig er det ikke krav om at man leier ut den minste familieleiligheten. Velger han alternativ 2 er det skattemessig å regne som en flermannsbolig, og leieinntektene er skattepliktige. Totale skattefrie leieinntekter på kroner 180.000.
Skattebetaleren nr 4 / 2011 15 Eksempel 8 Utleie av nyoppført næringsbygg - mva Pandora har oppført et bygg som hun tenker å leie ut. Bygget ligger sentralt i Lillevik og det er flere som er interessert, blant annet en sportsbutikk og et legesenter. Det har kostet kr 15 millioner å føre opp bygget, inklusive moms på kr 3 millioner. Bygget består av to etasjer. Utleie av fast eiendom er som hovedregel ikke momspliktig, men hvis man leier ut til en leietaker som er momsregistrert, kan utleier søke om frivillig registrering. Vi ser av de to nedenstående alternativene at dette vil kunne være gunstig: Alternativ 1: Pandora leier ut hele bygget til en sportsbutikk. Ved utleie til sportsbutikk kan Pandora kreve fradrag for inngående moms med kr 3 millioner. Dette betyr altså i realiteten at hun får tilbake kr 3 millioner av byggekostnadene av staten. I tillegg får hun fradrag for moms på drifts- og vedlikeholdskostnadene. Husleien til butikken må faktureres med moms, men denne momsen har leietakeren fradrag for. Alternativ 2: Pandora leier ut hele bygget til et legesenter. Denne leietakeren driver ikke momspliktig virksomhet, og Pandora kan derfor ikke søke om frivillig registrering. Hun vil ikke få direkte fradrag for momsen på kr 3 millioner. Vi ser av eksemplene at det kan være gunstig at de første leietakerne i et nytt eller nyoppusset bygg er momsregistrerte virksomheter. Dette vil nok bli resultatet også hvis man tar hensyn til en eventuell lavere nettoleie ved momspliktig utleie. Vi nevner for ordens skyld at dersom bygget innen 10 år etter oppføringen omdisponeres på en måte som ikke gir rett til fradrag for mva, må Pandora betale en forholdsmessig del av den inngående momsen tilbake til staten. Det beregnes ikke renter på en slik tilbakebetaling. En omdisponering kan være at leietakeren byttes ut med en annen leietaker som ikke er momspliktig, eller at bygget selges. MOMS: Leier man ut til en ikke-momspliktig virksomhet, som et legekontor, så får man heller ikke fradrag for inngående moms Foto: dreamstime Eksempel 9 Med næring i huset Foto: scanstockphoto Et bygg som består av flere enheter, enten boligenheter eller næringsenheter, er det aktuelt å seksjonere. Seksjonering vil vanligvis også ha stor betydning skattemessig. Effekten kan best illustreres med et eksempel: Kari kjøper en kombinert boligog næringseiendom i Oslo for 8 millioner kroner. Eiendommen består av en frisørsalong i første etasje på 100 kvadratmeter, som leies ut for 18.000 per måned. I andre etasje er det en utleiebolig på 100 kvadratmeter som leies ut for 12.000 per måned og en leilighet som hun skal bruke selv på 50 kvm med en utleieverdi på 8.000 kroner. Vedlikeholdsutgifter er på 50.000 kroner i året. Etter to år selges hele eiendommen. I det første tilfellet gjøres det ikke noe med seksjoneringen, mens i det andre tilfellet velger Kari å seksjonere bygget slik at egen bolig og utleiebolig er en seksjon, mens næringsdelen (frisørsalongen) er en seksjon. Alternativ a: Bygget seksjoneres ikke Formuesskatt Når en eiendom har areal til bruk for både bolig- og næringsformål, må det vurderes om eiendommen skal formuesverdsettes etter reglene for boligeiendom eller næringseiendom. Eiendommen regnes som boligeiendom når mer enn halvparten
16 Skattebetaleren nr 4 / 2011 Foto: scanstockphoto brutto utleieinntekt fratrukket eierkostnader på 10 prosent. For å finne beregnet markedsverdi divideres netto leieinntekt med en kalkulasjonsfaktor. Kalkulasjonsfaktoren fastsettes hvert år og er 0,085 for inntektsåret 2010. (Kalkulasjonsfaktoren for inntektsåret 2011 fastsettes 1.januar 2012). Brutto leieinntekt kr 216.000 - Standardfradrag (10 % av brutto leieinntekt) kr 21.600 = Netto leieinntekt kr 194.400 Ligningsverdien blir: 194.400/ 0,085 * 0,4 = 914.823. Formuesskatt av boligdel kr 15.948, og av næringsdel kr 10.063, slik at samlet formuesskatt er kr 26.011. Formuesskatten øker altså på grunn av seksjoneringen. NæRING: Kjøper man en kombinert bolig- og næringseiendom så er det ofte gunstig å velge å seksjonere eiendommen. av arealet blir benyttet til boligformål, herunder areal som leies ut som bolig i næringsvirksomhet. Kari benytter mer enn halvparten av eiendommen til boligformål (150m2 av totalt 250m2). Eiendommen regnes dermed som boligeiendom. Siden Kari bor i den ene leiligheten anses hele boligdelen i bygget som primærbolig. Etter dagens regler holdes arealet som benyttes til næringsformål utenfor, og får heller ingen individuell verdsettelse. Her kan det imidlertid komme endringer for inntektsåret 2011: I henhold til skatteetatens boligkalkulator utgjør ligningsverdien kr 1.449.888 for inntektsåret 2010 (Boligtype: Leilighet, Byggeår: 1980, P-rom:150m2, Sted: Oslo-Frogner). Formuesskatt: Kr 15.948 (forutsatt at formue over fribeløpet). Skatt ved utleie Samlede leieinntekter er skattepliktige. Utleie av til sammen 200 kvm (100 bolig og 100 næring) = kapitalinntekt. Totale brutto leieinntekter på 360.000 kroner. Kari får fradrag for de totale vedlikeholdsutgifter som knytter seg til de utleide enhetene. Spørsmål om avskrivning skal vurderes for hele bygget under ett. I dette tilfelle utgjør næringsdelen mindre enn halvparten av total leieverdi (18.000 vs 20.000), og Kari kan ikke kreve avskrivning av noen deler av bygget. Skatt ved salg Kari kjøpte hele bygget for 8 millioner kroner og solgt det to år senere for 10 millioner kroner, slik at gevinsten er på på 2 millioner kroner. Gevinsten på egen boligdel (regnet etter utleieverdien) i kombinert bygg er skattefri. Dette innebærer at 26,6 % av gevinsten er skattefri, mens 73,4 % av gevinsten er skattepliktig. Kr 1.468.000 x 28 % = 411.040. Alternativ b: Bygget seksjoneres Hvis Kari velger å seksjonere bygget i to seksjoner en boligseksjon og en næringsseksjon - blir skattekonsekvensene annerledes. Formuesskatt Når en eiendom seksjoneres, skal hver seksjon behandles for seg som en egen eiendom. Dette gjelder også seksjonene i et kombinert bygg. Hele boligseksjonen vil bedømmes som primærbolig siden det bare er et utleieforhold utover Karis egen boligdel. I henhold til skatteetatens boligkalkulator utgjør ligningsverdien kr 1.449.888 for inntektsåret 2010 (Boligtype: Leilighet, Byggeår: 1980, P-rom:150m2, Sted: Oslo-Frogner). Når det gjelder seksjonen som er utleid til næring (frisørsalongen) skal formuesverdien fastsettes til 40 % av en beregnet utleieverdi. Grunnlaget for beregnet utleieverdi er samlet Skatt på utleie Når Kari har valgt å seksjonere slik at de to boenhetene er en seksjon, regnes seksjonen skattemessig som en tomannsbolig. Karis leieinntekter av boligseksjonen er dermed skattefri. Hun må betale ordinær skatt av leieinntektene på næringsdelen. Når bygget er delt opp i seksjoner, skal hver seksjon vurderes for seg i forhold til reglene om avskrivning. Boligeiendommer kan normalt ikke avskrives, og det er bare næringsseksjonen (frisørsalongen) som kan avskrives som forretningsbygg med en sats på 2 prosent. Skatt ved salg Så lenge Kari har bodd i den ene boenheten i toårsperioden kan hele boligenheten, også utleid del, selges skattefritt. Gevinst ved salg av næringsenheten er alltid skattepliktig. Oppsummering I Karis tilfellet er seksjonering gunstig for skatten både ved utleie og salg på grunn av de gunstige reglene for tomannsboliger. Riktignok blir eventuell formuesskatt høyere hvis hun seksjonerer. Men er man ikke i posisjon til å betale formuesskatt, er seksjonering utelukkende gunstig skattemessig. Men ved vurdering av seksjonering bør man selvfølgelig ta med kostnadene ved seksjonering, og eventuelt kostnadene ved ombygging.
Skattebetaleren nr 4 / 2011 17 Heikki Holmås (SV) vil lytte til folket: Åpner for å fjerne dokumentavgiften Årlig betaler nordmenn flere milliarder i avgift for å flytte. Men det kan det være slutt om noen år. Av Stig FleSlAnd Kjøper du en selveierbolig må du betale dokumentavgift på 2,5 prosent. En bolig til en million kroner blir avgiftsbelagt med 25.000 kroner, mens du må legge 100.000 kroner til kjøpesummen dersom du kjøper en bolig til fire millioner kroner. Kjøper du derimot andre typer boliger slipper du unna avgiften. Det er blant grunnene til at dokumentavgiften, eller «flytteskatten» som enkelte også har valgt å kalle den, har vært blant de mest mislikte avgiftene blant den norske befolkningen de siste årene. Tall fra Synovate viser at dette er tilfelle også i år. Motstanden mot avgiften har også vært svært synlig i politikken, men til tross for dette har ikke noe skjedd med den ennå. Men nå åpner ett av partiene for å lytte til folket i denne saken. SVs Heikki Holmås mener det burde la seg gjøre å fjerne dokumentavgiften, men varsler samtidig at pengene som tapes på dette i så fall kan komme til å bli hentet inn på tobakk og alkohol. Regjeringen har ingen planer om å fjerne dokumentavgiften, men jeg mener det hadde vært bra å fjerne den på sikt. Dokumentavgiften er en avgift som folk oppfatter som urimelig, og da bør vi prøve å erstatte den med andre skatter og avgifter istedenfor, sier Holmås til NRK.no. I dette tilfellet er altså «andre skatter og avgifter» avgift på tobakk og alkohol. Disse avgiftene sikrer staten over 20 milliarder kroner årlig, og mange av de spurte i Synovate-undersøkelsen er positivt innstilt til at disse avgiftene økes. Spesielt gjelder det tobakksavgiften. Det er viktig å høre på folk, for vi er avhengige av at det er oppslutning om skattene. Da er det viktig å se hva som er de mest upopulære skattene, og hvilke skatter som folk forstår at de betaler, forklarer Holmås til NRK. Fakta om dokumentavgiften Dokumentavgiftenavløste stempelavgiften i 1976. Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten inntekter. størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret. Avgiftsplikten gjelder for selveide eneboliger, tomannsboliger, eierseksjoner og sameieandeler, men ikke for eiendommer organisert som borettslag. Dokumentavgift på bolig og fritidseiendom er på 2,5 prosent av salgsverdi, og er anslått til om lag 4,9 mrd. kroner i 2011. Heikki Holmås: SV åpner for å fjerne dokumentavgiften, men vil kompensere ved å øke avgiftene på tobakk og alkohol. Foto: sv
18 Skattebetaleren nr 4 / 2011 Foto Åge Hojem-trondHeim Havn Eiendomsskatt i norske kommuner: Rød-grønne på eiendomsskattetoppen Åtte av ti rød-grønne kommuner har innført eiendomsskatt. Det gjør regjeringspartiene til de klart mest ivrige når det gjelder eiendomsskatt. Av Stig FleSlAnd Ved utgangen av 2010 hadde 309 norske kommuner innført eiendomsskatt. Og tallene viser at det er regjeringspartiene som styrer. På flere måter. Bor du i en kommune som er styrt av enten Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti eller Senterpartiet er det svært høy sannsynlighet for at du betaler eiendomsskatt. Ifølge tall Skattebetaleren har hentet fra Statistisk sentralbyrå er det innført eiendomsskatt i 80 prosent av Ap-kommunene, 81 prosent av Spkommunene og i 83 prosent av SVkommunene. Når det gjelder SV er imidlertid tallmaterialet så dårlig at det er vanskelig å konkludere så klart som tilfellet er med Sp og Ap. Øker stadig Tallene viser også at eiendomsskatten blir stadig mer omfattende. De siste årene har kanskje skattenivået vært uendret, men norske kommuner har skrudd til godt når det gjelder eiendomsskatt. I 2007 hanket kommunene inn 5,6 milliarder kroner, mens dette var økt til 7,1 milliarder kroner i 2010. Det betyr prosentvise, solide økninger hvert år. Statistikken viser også at det er boligeiere som får svi. Andelen av eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer har økt fra 38 til 42 prosent. I 2007 tok kommunene inn 2,1 milliarder kroner fra bolig- og hytteeiere. Tre år etter viste fasiten over 3 milliarder kroner. Det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer utenfor områder utbygd på byvis må belage seg på å betale eiendomsskatt, skriver SSB i sin omtale av eiendomsskattetallene for 2010. I snitt måtte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter i nærheten av et kommunesenter betale omtrent 2.600 kroner i eiendomsskatt i 2010. Året før
Skattebetaleren nr 4 / 2011 19 TOPPER: Trondheim topper listen over kommuner som krever inn mest i eiendomsskatt. Eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvm nordreisa 7 000 naustdal 6 510 målselv 6 300 moss 6 160 Kristiansand 5 500 alstahaug 5 263 rygge 5 200 vadsø 5 070 molde 5 000 Hamar 4 980 Levanger 4 959 Skien 4 600 gildeskål 4 500 tynset 4 500 vikna 4 350 Steigen 4 340 Bodø 4 290 grue 4 212 nome 4 200 Søgne 4 000 Samlet eiendomsskatt trondheim 422 674 Kristiansand 209 192 Hammerfest 162 907 Bergen 154 427 Stavanger 154 146 aukra 137 400 Øygarden 129 549 tromsø 125 772 tysvær 119 693 Fredrikstad 116 955 Lindås 112 632 Sarpsborg 111 007 Skien 101 480 arendal 99 778 Suldal 93 134 Bodø 92 104 narvik 90 624 Hamar 87 080 moss 86 906 Halden 78 158 Tall i tusen kroner Eiendomsskatt på hus og fritidsboliger trondheim 301 460 Kristiansand 157 328 Bergen 145 795 Stavanger 103 278 Skien 92 381 tromsø 91 671 Bodø 88 502 arendal 83 425 moss 82 617 Sarpsborg 82 563 Hamar 81 731 Fredrikstad 62 485 molde 50 504 Lillehammer 48 257 gjøvik 46 323 Porsgrunn 44 763 Kongsberg 41 102 Kristiansund 38 051 Halden 36 978 ringsaker 34 717 Tall i tusen kroner Ordfører og eiendomsskatt Parti Samlet Har Har Andel skatteinngang ordfører eiendomsskatt kommuner ap 4 078 767 181 145 80 % Frp 356 301 17 8 47 % Høyre 990 640 79 42 53 % KrF 400 751 25 17 68 % Kystpartiet, lokallister og rødt 257 647 26 15 58 % Sp 778 682 84 68 81 % Sv 94 514 6 5 83 % venstre 131 677 12 9 75 % Kilde: SSB/Wikipedia slapp man unna med cirka 2.300 kroner, noe som viser hvor kraftig økningen har vært for boligeiere. Høyest eiendomsskatt for en enebolig på denne størrelsen hadde Nordreisa, med 7.000 kroner. Deretter fulgte Naustdal, Målselv, Moss og Kristiansand. Deretter følger det nedover helt til 200 kroner, som er det laveste snittet i norske kommuner ifølge SSB. Hvor mye kommunene får inn på eiendomsskatt avhenger av flere faktorer. En av dem er skattesatsen, og i fjor var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, tilsvarende som i 2009. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 55 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 53 av kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn resten av eiendommene. 84 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 76 kommuner i 2010, skriver SSB. Det er Ap-styrte Trondheim som har høyest inntekter fra eiendomsskatt på boliger og hytter. Ifølge SSB betalte Lengst siden sist taksering Sauda 1966 Ålesund 1968 masfjorden 1975 Ballangen 1976 tolga 1976 Lom 1979 Kvinesdal 1980 Bygland 1980 Saltdal 1981 Kristiansand 1984 Bergen 1984 Karmøy 1984 Beiarn 1984 meløy 1985 Krødsherad 1985 Haugesund 1987 Strand 1987 tinn 1987 Kautokeino 1988 rindal 1988 bolig- og hytteeiere rett over 300 millioner kroner i eiendomsskatt i fjor. Det er nesten dobbelt så mye som i Kristiansand, som er nummer to på listen. Deretter kommer storbyene Bergen og Stavanger, før Skien som hentet inn 92 millioner kroner i eiendomsskatt kommer på femteplass.
20 Skattebetaleren nr 4 / 2011 IKKE OPPDATERT: Dagbladets redaktør, Lars Helle (t.h.), har vært blant de sterkeste kritikerne mot innstramminger i skattelistene. Men hans egen nettavis er blant synderne når det gjelder oppdatering av listene. Foto: Nils BjålaNd/VG Stort flertall er negative til skattelistene: Useriøs presentasjon Seks av ti spurte mener medias presentasjon av skattelistene er useriøs, uinteressant og ikke gir samfunnsnyttig informasjon. Samtidig viser undersøkelsen at motstanden er sterkest i lavinntektsgrupper. Av Stig FleSlAnd Dommen fra de spurte i en undersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Skattebetalerforeningen er knallhard. n 55 prosent er uenige i at medias presentasjon av skattelistene blir gjort på en seriøs måte. n 61 prosent er uenige i at medias presentasjon av skattelistene gir samfunnsnyttig informasjon. n 64 prosent er uenige i at medias presentasjon av skattelistene er spennende/interessant å lese. Mange har nok hatt inntrykk av at skattelistene har blitt stadig mindre populære. Undersøkelsen bekrefter også dette. Forrige gang det ble spurt om du er for eller mot skattelistene var 46 prosent motstandere. I år viser tallene at 49 prosent er motstandere. Samtidig er stadig færre tilhengere av offentlig publisering. Tre av ti mener det er helt greit å legge skattelistene ut på internett. Lav inntekt - skeptisk Går vi inn i tallene, ser vi at det er de unge som er mest åpne for at skattelistene skal ligge på internett. Dess yngre de spurte er, dess større sannsynlighet er det for at man vil ha offentlige skattelister. Men selv blant de som er minst negative, ungdom mellom 15 og 24 år, viser tallene at 40 prosent er motstandere. Størst motstand finner vi blant kvinnene. I gruppen kvinner mellom 40 og 59 år er nesten 60 prosent motstandere av at skattelistene ligger ute, mens nesten like mange kvinner over 60 år er skeptiske til at listene er så offentlige. Tallene bekrefter også at det er de med lavest inntekt som aller helst vil ha bort tallene. Der husstandsinntekten er under 500.000 kroner er motstanden langt sterkere enn der husstandsinntekten er over 800.000. Dette er i tråd med tidligere funn. Ikke imponert over media Når det gjelder selve presentasjonen av skattelistestoffet i media er leserne,