Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Utfordringer i straffesakskjeden for personer med kognitive vansker

1 Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Utfordringer i straffesakskjeden for personer med kognitive vansker Bufdir skal bidra til å bedre levekår, fremme likestilling og hindre diskriminering på alle grunnlag, som blant annet omfatter personer med nedsatt funksjonsevne inkludert personer med utviklingshemming. Direktoratet skal bidra til sektorovergripende samhandling på våre områder. Bufdir bygger sitt arbeid på tilgjengelig kunnskap, og initierer også ny kunnskap på områder der det er behov. Vi ønsker nå å få foretatt en kartlegging som viser hvordan de ulike aktører i straffesakskjeden kan bli bedre til både å fange opp og tilrettelegge for personer med utviklingshemming og andre kognitive vansker. Dette gjelder både i rollen som fornærmet, vitne og mistenkt. Kjernegruppen i kartleggingen skal være personer med utviklingshemming, både de som er diagnostisert og de som har en utviklingshemming uten å være diagnostisert. Men vi ønsker også å inkludere en videre målgruppe med personer som har generelle lærevansker og kognitive vansker (vansker med planlegging, struktur på dagen, minne, abstrakt tenking, lesing, regning eller skriving (Pistol, 2009)). Bakgrunn og formål To artikler i konvensjonen om funksjonshemmede personers rettigheter (CRPD) 1 er spesielt relevante i dette henseende. Artikkel 12 omhandler likhet for loven og artikkel 13 omhandler tilgang til rettssystemet. Disse artiklene omtaler viktigheten av at funksjonshemmede skal ha tilpasset informasjon og at rettssystemet skal foreta nødvendig tilrettelegging. Norge ratifiserte CRPD i 2013 og dertil er Norge folkerettslig forpliktet til å implementere bestemmelsene i artiklene i konvensjonen. Det har i de siste årene kommet kunnskap om at personer med ulike typer kognitive vansker ikke ser ut til å fanges opp på en god nok måte i møte med politi, påtalemyndighet og rettsvesen. Omfanget av innsatte med mulig udiagnostisert utviklingshemming ble målt til 10,8 % i en undersøkelse av et utvalg fengsler (Søndenaa 2008), et betydelig høyere antall enn i befolkningen for øvrig. Dette kan tyde på at mange personer med utviklingshemming og kognitive vansker ikke blir fanget opp av politi, påtalemyndighet og rettsvesen, og der er derfor en fare for at rettssikkerhet i straffesaksforløpet ikke er god nok. Vi vet heller ikke om alle med en diagnostisert utviklingshemming fanges opp. Det er et uttalt politisk mål at alle borgere skal ha samme grad av rettssikkerhet (Meld. St. 45 side 36) 2. Hvis personer med kognitive vansker eller utviklingshemming ikke får tilpasset tilrettelegging i rettspleien kan man hevde at de i praksis ikke har samme rettssikkerhet som andre. 1 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 2 Meld. St. 45 (2012 2013) Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

2 Rapporten Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker (Sæverud et al. 2012) pekte på at det var skjedd en stor økning i antall avdekkede og etterforskede saker om vold i nære relasjoner de seneste årene. Dette anses som positivt, fordi det tidligere har vært store mørketall på området. Det har ikke vært noen tilsvarende økning i antall avdekkede og etterforskede saker som gjelder overgrep mot utviklingshemmede, selv om de sannsynligvis er mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Dette er bekymringsverdig og en grunn til å se nærmere på hvorfor sakene ikke fanges opp eller det avdekkes at en person i saken har en utviklingshemming eller kognitive vansker. Det har vært noe mer fokus på funksjonshemmede og personer med lærevansker i møte med rettspleien de siste årene. Blant annet har gjennomgangen av Fritz Moensaken bidratt til denne økte oppmerksomheten. En ny litteraturgjennomgang om utviklingshemmedes rettssikkerhet (Olsen et al. 2016) viser imidlertid at det fortsatt er store mangler når det gjelder å sikre at utviklingshemmede får oppfylt sine rettigheter på flere livsområder. Det er god grunn til å tro at mange med utviklingshemming ikke oppdages i møte med politi, påtalemyndighet og rettsapparat, og vi ønsker å se nærmere på de ulike stadiene og hvilke tiltak som kan gjøres der. I prosjektet ønsker vi også at man ser på samhandlingen og overgangene mellom de ulike aktørene som er involvert. Eksempler på eksisterende tiltak og arbeid Kunnskapsoppsummeringen om utviklingshemmedes rettssikkerhet konkluderte med at det kan være spesielle utfordringer på flere områder i møte med strafferettspleien (Olsen et al. 2016). Dette gjelder både i første møte med politiet, under avhør, i rettsapparatet og under soning. Vi ønsker her spesielt å fokusere på prosessen fram til soning, fordi det er viktig å fange opp de som har utviklingshemming og kognitive vansker tidlig i forløpet. Det finnes allerede tiltak som er viktige for problematikken vi ønsker belyst. I økende grad arbeider norsk politi i tråd med avhørsmetodikken KREATIV, som er en del av grunnutdanningen ved Politihøyskolen. Det skal da vurderes om den som avhøres er en sårbar person, og om det er behov for tiltak. Politihøgskolen har videre en egen videreutdanning i etterforskning der blant annet rettssikkerhet er et eget tema, og det er startet opp et nytt studie om Avhør av sårbare personer som gjennomføres i samarbeid med barnehusene. Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2016 med retningslinjer for gjennomføring av avhør presiserer blant annet at man ved avhør av personer «i en særlig sårbar situasjon» skal forsikre seg om at de har forstått formalitetene og konsekvensene av disse (punkt 4.1), og at det så vidt mulig skal benyttes bildeopptak (i tillegg til lydopptak) ved avhør av «sårbare personer» (punkt 6.6) 3. 3 Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2016 om politiavhør

3 Det er positivt at det nå foretas tilrettelagte avhør av utviklingshemmede som fornærmet eller vitne i barnehusene 4. Dette viser at det er større bevissthet om problemstillingen enn det har vært tidligere. Utviklingshemmede eller andre med kognitive vansker har også behov for ekstratiltak i rollen som mistenkte i straffesaker. Ellers finnes en rekke ulike bestemmelser i straffeprosessloven og påtaleinstruksen som hensyntar behovene til personer med kognitive vansker. 5 Personer med kognitive vansker eller utviklingshemming blir ikke identifisert/fanget opp Statistisk har ca. 1,5 % av befolkningen i Norge (75 000) en utviklingshemming. En utfordring i møte med politi, påtalemyndighet og rettsapparatet, er at bare et fåtall av disse har diagnose som utviklingshemmet. Ikke alle med en utviklingshemming har blitt fanget opp i barnehage, skolesystem eller helsevesen, av ulike årsaker. Andre kan være fanget opp, men med andre diagnoser. Mange har ikke fått nødvendige tilrettelagte tjenester for å kunne fungere best mulig. Den store gruppen som ikke er diagnostisert er de med lett eller moderat utviklingshemming. Søndenaas (2008) tall fra innsatte i norske fengsler tyder på at personer med kognitive vansker heller ikke fanges opp og får dermed ikke noen tilrettelegging. Dette kan være personer med generelle lærevansker, som kan ha vansker med planlegging, struktur på dagen, minne, abstrakt tenking, lesing, regning eller skriving. Alle disse personene vil kunne være avhengig av individuell tilrettelegging i straffesakskjeden for å få ivaretatt sin rettssikkerhet. De utgjør en særlig sårbar gruppe. Konkrete vansker i møte med politi, påtalemyndighet og rettsvesen Forskning understreker viktigheten av å oppdage og tilrettelegge for personer med utviklingshemming eller kognitive vansker. I møte med politiet kan det for eksempel være vanskelig for personer med autisme å sette seg inn i rekkevidden og konsekvensen av det man blir spurt om under en politiforklaring (Salseda et al. 2011). Gudjonsson og Joyce har vist en lang rekke momenter man må være oppmerksom på under avhør av utviklingshemmede, så som manglende forståelse av egne rettigheter; problemer med ledende spørsmål; 4 Årsrapport barnehus 2014 5 strpl 84 vedrørende høygradige psykisk utviklingshemmede (jfr. straffeloven 2005 20 bokstav c) og verges partsrettigheter. strpl 100 annet ledd jf. pti 8-1a om siktedes rett til forsvarer "når siktede har rett nedsatt funksjonsevne eller er i en annen fysisk eller psykisk tilstand som tilsier at det er et særskilt behov for forsvarer". Av pti 8-1a følger at påtalemyndigheten "fortløpende" skal vurdere om det foreligger blant annet slike forhold. strpl 239 flg og pti 8-12 om tilrettelagt avhør av vitner med psykisk utviklingshemming mv. strpl 165 siste ledd om prejudisiell observasjon av siktede (som kan være viktig for å identifisere personer med kognitive vansker). strpl. 165 om rettspsykiatrisk undersøkelse av siktede.

4 problemer med minnekapasitet; større grad av falske forklaringer med mer (Gudjonsson og Joyce 2011). Dullum (2015) har videre vist at utviklingshemming i praksis ofte inngår som et formildende element som vektlegges av retten, litt avhengig av alvorlighetsgraden til lovbruddet med mer. Siden dette er et moment som faktisk tillegges vekt er det avgjørende viktig at personens kognitive vansker belyses i rettens behandling av saken 6. Sett i lys av dette er det bekymringsverdig at Stub Lundberg og Simonsen (2011) i en studie påpeker at det ikke ser ut til å finnes klare retningslinjer for når, i hvor stor grad og på hvilken måte funksjonshemming skal synliggjøres i rettsapparatet. Konkretisering av oppdraget Bufdir ønsker en vurdering av omfanget av hvor mange med diagnostisert eller udiagnostisert utviklingshemming, og med kognitive vansker, som møter politi, påtalemyndighet og rettsapparat som mistenkte, vitner eller fornærmede. Bufdir ønsker en kartlegging av hvor og hvordan politi og rettsvesen møter disse personene: o I første møte med politiet (denne delen er særskilt viktig) o Under avhør o I overgangen mellom politi, forsvarer, eventuell bistandsadvokat, påtalemyndighet og domstol. Hvordan overføres kunnskap om kognitive vansker og utviklingshemming mellom disse aktørene? o Under en rettssak Bufdir ønsker en vurdering av om rettssikkerheten til personer med utviklingshemming eller kognitive vansker blir ivaretatt under denne prosessen på en god nok måte. Dette gjelder hele forløpet fra saksbehandling, avhør, etterforskning og til en eventuell rettssak. Bufdir ønsker at kartleggingen, der det er relevant, vurderer om også kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og/eller etnisitet er faktorer som spiller inn. Bufdir ønsker forslag til hvordan man konkret kan arbeide for å styrke rettssikkerheten, og hvilke tiltak politi, påtalemyndighet og rettsvesen bør vurdere å utvikle for å tilpasse straffesakskjeden på en måte som ivaretar rettssikkerhet på en bedre måte. Dette gjelder tiltak uavhengig av om mistenkte vil kjennes skyldig eller ikke. Vi ønsker at oppdragstaker anvender en metode som involverer personer i hele straffesakskjeden, fra første møte med politiet (som mistenkt, vitne eller fornærmet) til det eventuelt foreligger dom. Det er avgjørende at oppdragstaker setter seg inn i hvordan politi, påtalemyndighet og rettsvesen arbeider og hvilke prosedyrer og retningslinjer de jobber etter, for å kunne foreslå konkrete tiltak. Tilbudet bør også beskrive om man vurderer at det er aktuelt å intervjue/involvere andre aktører, som f. 6 Jf. straffeloven 78 bokstav d og 80 bokstav g, samt strpl 161 om personundersøkelse.

5 eks riksadvokaten, konfliktråd eller andre. Det bør også rettes oppmerksomhet mot samhandlingen mellom de ulike aktørene. Det forutsettes at oppdragstaker setter seg inn i og beskriver relevant litteratur på området. Dette gjelder forskningen, rapporter fra barnehusene, tilsynsrapporter som kan finnes på området fra f.eks Politidirektoratet, Helsetilsynet, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen mm., samt aktuelle prosedyrer, retningslinjer veiledere og lignende. Gjennom hele arbeidet skal sentrale problemstillinger være: a) Finnes det noen systematiske forsøk på å fange opp om en person har en utviklingshemming eller kognitive vansker. Hvordan blir man oppmerksom på om en person har en diagnose eller har behov som krever særskilt tilrettelagte avhør? Kan dette meldes i etterkant, og utgjør det i så fall noen endring i hvordan det arbeides med saken? b) Finnes prosedyrer eller retningslinjer for arbeidet der kognitive vansker eller utviklingshemming bør omtales. Er dette nevnt i ulike retningslinjer som politiet følger i sitt arbeid? Overføres kjennskap til slike vansker mellom aktørene i sakskjeden? c) Hva slags tilrettelegging blir gjort for personer som har diagnose, og personer med utviklingshemming eller kognitive vansker som ikke har diagnose? Hvilken begrunnelse gis det for tilretteleggingen, og hva består tilretteleggingen i? d) Er det skjedd noen relevante endringer som gjelder problemstillingen de siste årene? e) Har kjønn, seksuell orientering og/eller etnisitet betydning for hvordan personer med utviklingshemming og andre kognitive vansker møtes i strafferettskjeden? Tilbudet Det bør gå fram av tilbudet hva slags intervjuer man har tenkt å foreta, og med hvilke aktører. Vi ønsker en rapport som inneholder bakgrunnsstoff så som funn fra forskning og tilsynsrapporter på feltet, men hovedfokus skal være på intervjuer og kartlegging. Tilbyder har anledning til å foreslå andre temaområder eller problemstillinger som bør dekkes. Dette skal eventuelt skrives inn i tilbudet som leveres. Avgrensning Studien skal i utgangspunktet gjelde praksis og forhold i Norge, slik det foregår på nåværende tidspunkt. Vesentlige praksisendringer som har forekommet de seneste årene skal også beskrives.

6 Kompetanse Vi ønsker at prosjektteamet skal ha kompetanse om politi, påtalemyndighet og rettsapparat, gjerne juridisk kompetanse, og om utviklingshemming/kognitive vansker/sårbare grupper. I tillegg ønsker vi at teamet skal ha kompetanse og erfaring i forskningsmetode og bearbeiding av data. Referansegruppe For dette oppdraget ønsker vi at tilbyder nedsetter en referansegruppe bestående av ulike personer med innsikt i problematikken, i tillegg til prosjektteamet. Prosjektplan Tilbudet skal inneholde prosjektplan, fremdriftsplan og beskrivelse av prosjektorganisering. Resultat og formidling Oppdragsgiver ønsker at funnene skal formidles i en egen rapport. Rapporten leveres i digitalt format og i ordinær rapportform. 50 trykte eksemplarer av rapporten skal leveres til Bufdir. Det inngår i den økonomiske rammen. Rapporten som utarbeides skal forfattes på norsk, men må inneholde et sammendrag på engelsk. Tilbyder skal, uten honorar, presentere prosjektresultatene på et seminar arrangert av Bufdir. Tema, program og størrelse skal diskuteres med Bufdir. Pris Prosjektet har en økonomisk ramme på 1 000 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Dette fordeles med 250 000 kroner pluss mva. for 2016, og 750 000 kroner pluss mva. for 2017. Tilbudet skal inneholde et budsjett som inkluderer totalkostnader basert på timepris og timeforbruk. Leveranse Prosjektet er beregnet til å gå over årsskiftet 2016-2017. For oppdrag som går over et årsskifte gjøres det forbehold om at planlagte bevilgninger over statsbudsjettet faktisk blir gjort. Faller bevilgningen bort, vil også oppdraget kunne falle bort. For 2016 forutsetter utbetaling en leveranse på en oversikt over aktuell litteratur, et utkast til disposisjon og en foreløpig liste over intervjuer man skal foreta til 1. desember 2016. For 2017 forutsetter en utbetaling en fullstendig og godkjent rapport innen 2. oktober 2017.

7 Referanser Dullum, Jane 2015. Sentencing offenders with disabilities. Scandinavian Journal of Disability Research, 2015 vol. 17, No. S1, 60-73. Gudjonsson, Gisli H. og Theresa Joyce 2011. Interviewing adults with intellectual disabilities. Advances in Mental Health and Intellectual Disabilities, vol. 5 issue 2 March 2011. Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norsk oversettelse: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Lundberg, Camilla Stub og Eva Simonsen 2011. Rettsapparatet en siste skanse mot inkludering? Funksjonshemmedes rettssikkerhet med vekt på hørselshemmedes stilling. Oslo: Skådalen kompetansesenter. Meld. St. 45 (2012 2013) Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Olsen, Terje et al. 2016. Kunnskapsstatus: Rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Bodø: Nordlandsforskning, NF-rapport nr. 4/2016. Pistol, Sven-Erik 2009. FIB-projektet Uppsala län. Uppsala: Regionförbundets rapport 2009/5. Politidirektoratet 2015. Statens barnehus, årsrapport 2014. Oslo: Politidirektoratet. Riksadvokaten 2016. Rundskriv nr. 2/2016, Politiavhør. Salseda et al. 2011. An evaluation of Miranda rights and interrogation in autism spectrum disorders. Research in Autism Spectrum Disorders 5 2011, 79-85. Sæverud, Ole Bredrup et al. 2012. Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker: Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Søndenaa, Erik et al. 2008. The prevalence and nature of intellectual disability in Norwegian prisons. Journal of Intellectual Disability Research, 2008 vol. 52, 1129-1137.