Bjørn Kristoffer Dolva, Region sør, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon Innlegg på Teknologidagene i Trondheim

Like dokumenter
Erosjonssikring av bruer. Utbedring av skadde bruer i Telemark

Naturfaredag Skagerak arena 7. april 2014

Erosjonsskader ved Middøla bru: årsak og tiltak

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Kunde: Statens vegvesen Region vest. Alsåkerbrua. Vannlinjeberegning og erosjonssikring

Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Flomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik. Eigersund Mineral Vandfabrik AS

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Wolf Marchand KONTROLLERT AV. Wolf Marchand. Hydrologiske og hydrauliske beregninger for dimensjonering av kulverter

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:

1 Flom- og vannlinjeberegning

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

Vannlinjeberegning for Rolvselve (015.JB7A), i Nore og Uvdal, Buskerud

Hydraulisk beregning av Middøla ved Middøla bru

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Flomvurdering Sigstadplassen

NOTAT SAMMENDRAG. Bygg & Infrastruktur

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen

Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i DOKUMENTKODE RIG-NOT-002

RISIKOVURDERING FOR BEFARING AV FLOM (OVERSVØMMELSE) ELLER ISGANG

FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI

FAGRAPPORT HYDROLOGI VIKERSUND

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Erosjonssikring av bruer i Telemark

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling:

Vannstandsberegninger Åretta

Hydraulisk vurdering for Rømua (002.D2Z) ved nye Hammeren bru i Sørum kommune i Akershus fylke

Tiltaksplan Masseuttak i Frya elv

Geoteknikk og geologi

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B

Tiltak i vassdrag. Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær. Plan AKEB AS. Einar Beheim. Saksb: ehandl Vassdr.: Sign.: er.:

Overskrift. linje Bru- to og tunnelkonstruksjoner. Ressursavdelingen. Region midt. Bru- og ferjekaiseksjonen Dato:

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Dronenettverket Status organisering og utstyr

Hydrologiske vurderinger i forbindelse med ny bru over Langvassåga i Rana i Nordland. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Flomberegning og hydraulisk analyse i forbindelse med nye bruer i prosjektet Helgeland Nord.

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8

STATENS VEGVESEN RAPPORT. Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Aurland kommune. Flomsonekart i Flåm. Leinafossen kraftverk. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: C

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

Regulering av Øvre Rolvsvåg industriområde, vurdering av Sandelva mhp flom

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert

Notat om forutsetninger og flomberegninger for konstruksjonene på parsellen Morgedal - Mostøyl

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

NOTAT Side 1. Alt 1.1: Elstad

Flomberegning og hydrauliske beregninger for nye bruer ved Trofors i Nordland. Oppdragsrapport 4/2013 Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

VEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt

Kostnadsoverslag for ulike tiltak i Bæla

Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder

NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Flomberegning, vannlinjeberegning og vurdering av erosjonsfare Steia tun - Fjaler kommune DOKUMENTKODE RIVass-NOT-002

Vannlinjeberegning for Mørkedøla (012. CDC0), Hemsedal kommune i Buskerud. Utarbeidet av Demissew K. Ejigu

NOTAT Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Notat nr.: 5 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Miljøtiltak i vassdrag, NVEs erfaringer. Tommy Johan Granheim Region Nord

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Skisseplan. Flom- og erosjonssikringstiltak i Longyearelva. Plandato: Saksnr.: 2016/1388. Revidert: Vassdragsnr.: 400.Z

2 0 FEB Vår dato: 19 FEB, 2009 Vår ref.: Arkiv:

Flomsonekart Delprosjekt Sunndalsøra

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

Dimensjonering av erosjonssikring Mølnelva ved Salten Smolt AS

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

12 Transportarbeid Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

VANNSTANDSBEREGNING SAGELVA INNHOLD. 1 Beskrivelse av oppgaven. 1 Beskrivelse av oppgaven 1. 2 Nøkkeltall 3. 3 Beregninger 6.

Eidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E

Revidert håndbok N200

Lundbekken, dimensjonering av erosjonssikring og vurdering av massebasseng

Fv.91 Breivikeidet bru(er) Geoteknikk / Artesisk utstrømming forts.

Klassifisering av dammer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

NOTAT. Vurdering av vannlinjer og erosjonssikring Rv3 Evenstad-Imsroa S Geir Hoff

Felthåndbok ved flom og skred

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

PROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker.

Transkript:

Bjørn Kristoffer Dolva, Region sør, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon Innlegg på Teknologidagene i Trondheim 13.10.2010

Noen klimautsatte(trøblete) bruer i Telemark Erosjonsskader ved Middøla bru: Årsak og tiltak Teknologirapport 2560

Erosjonsskader ved Middøla bru: Årsak og tiltak

Erosjonsskader ved Middøla bru: Årsak og tiltak

Erosjonsskader ved Middøla bru: Årsak og tiltak Aktiviteten DP3-2 Erosjonssikring mot strømmende vann Bjørn Kristoffer Dolva, Rs Frode Oset, Vegdirektoratet Kristine Flesjø, Vegdirektoratet Aina Anthi, Rø Oddvin Ylvisaker, Rv Hans Olav Hagen, Rs Magne Langeteig, Rv Tharan Fergus, NVE Arnulf Robsrud, JBV Lars Jenssen, NTNU Øyvind A. Høydahl, NGI Jannes Stolte / Helen French, Bioforsk

3 rapporter om pilotprosjektet Fv 37 Middøla bru Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (november 2009) fra Lars Jenssen, NTNU. Oppsummerer de ulike beregningene og vurderingene som er gjort i tilknytning til prosjektet, herunder historikk, flomberegninger, hydrauliske beregninger og dimensjonering av erosjonssikringen. Flomberegning for Middøla (januar 20009) fra Erik Holmquist, NVE. Beskriver vassdraget og de relevante hydrometriske stasjonene, dokumenterer flomanalyser/-beregninger for vassdraget Middøla, en sidegren til Måna i Skiensvassdraget, og gir et grunnlag for erosjonssikring av Middøla bru. Rapporten gir også et historisk tilbakeblikk på store historiske flommer. Hydraulisk beregning av Middøla ved Middøla bru (januar 2009) fra Kari Svelle Reistad, NVE. Beskriver området, metodikken, databehovet og datainnsamlingen samt dokumenterer selve den hydrauliske modelleringen. Rapportene har noe forskjellig tilnærming til flomberegningene, og de vil derfor kunne gi et noe forskjellig resultat (nødvendig steinstørrelse) knyttet til dimensjonering av erosjonssikring.

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Middøla bru (08-1489), ligger der fylkesvei 37 krysser elva Middøla, i Tinn kommune, ca. 8 km øst for Rjukan, og den ble bygget i 1990. Fundamentene har blitt undergravd flere ganger, senest i 2008. På grunn av erosjonsproblemene blir brua brukt som case i prosjektet Klima og transport, delprosjekt 3.2, Erosjonssikring mot strømmende vann. Rapporten gir et sammendrag av de ulike beregningene og vurderingene som ble gjort i tilknytning til prosjektet

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Historikk, skader og utbedring, befaring av brua, vurdering av erosjonsproblem. Flomberegning; enkel og fullstendig. Hydraulisk beregning; håndregning og bruk av en numerisk modell. Beregning og utforming av erosjonssikring, vurdering av eksisterende sikring.

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Historikk, skader og utbedring, befaring av brua, vurdering av erosjonsproblem. Vinkelen mellom brua og elven er ca. 45 o. Brua er en fritt opplagt platebru i slakkarmert betong med spennvidde 20,3 m, fundamentert på landkar på sålefundamenter i elvekanten. Brua ble prosjektert av Statens vegvesen Telemark, og bygget av vegvesenets anleggsavdeling Eksisterende elvebunn på stedet bestod av grove steinmasser, med rund steinform. Fundamentene for brua ble gravd ned noe i eksisterende elvebunn. Det ble avrettet med pukk før sålene ble støpt som tørrstøp. Etter at landkarene var ferdige, ble det tilbakefylt med stedlige masser til litt over sålen. Det var ikke planlagt, og ble heller ikke utført, spesielle erosjonssikringstiltak ved brua.

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Historikk, skader og utbedring, befaring av brua, vurdering av erosjonsproblem. Flomskade 1, juni 2004 (Andreas Kåsa) Undergraving av vestre (høyre, sett medstrøms) sålefundament. Opptil ca. 80-90 cm undergraving i nedstrøms ende under sålen. Flomskade 2, juli 2007 (Olav Lahus) Ny undergraving av vestre fundament (høyre, sett medstrøms). Understøpen under sålen, som ble foretatt etter flommen i 2004, var undergravd i størrelsesorden 60-90 cm. Flomskade 3, juli 2008 (Bjørn K. Dolva) Ny flomskade i slutten av juli 2008. Det lavestliggende fundamentet på Mæl-siden (venstre, sett medstrøms), som tidligere ikke har hatt skader, ble undergravd i stort omfang. Opptil 1,5-2,0 m inn under fundamentet ble erodert vekk i nesten hele fundamentbredden. Elvebunnen ble erodert bort til et nivå om lag 1 m under opprinnelig underkant av fundamentet.

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Venstre landkar etter flomskade i juli 2008

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Fra oppstrøms side etter flomskade i juli 2008

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Fra oppstrøms side etter flomskade i juli 2008

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Fra nedstrøms side etter flomskade i juli 2008 Avslutning av sikring Bratt parti

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) De viktigste konklusjonene er: Brua er bygget på en vifte av elveavsatt material, der man må forvente perioder med bunnsenking og bunnheving. Dét ble det ikke tatt hensyn til da brua ble planlagt. Undergraving av fundamentene skyldes ikke primært lokalerosjon, men bunnsenking over en strekning på flere hundre meter. Ulike flomberegninger gav svært ulikt resultat. Generelt er det viktig å være oppmerksom på at flomberegninger er usikre, og ta hensyn til dette ved dimensjoneringen. For Middøla bru var en enkel hydraulisk beregning (håndregning) tilstrekkelig nøyaktig, men beregning med numeriske modell gir bedre oversikt over strømningsforholdene. Eksisterende sikring fra 2008, unntatt nedstrøms avslutning, vurderes som tilstrekkelig. For å hindre undergraving, bør sikringen forlenges ned til Måna. Det er brukt sprøytebetong på eksisterende sikring. Det er ugunstig for miljøet og usikkert om sikringen blir mer stabil.

Aktuelle rapporter og dokumenter Erosjonssikring av bruer - prosedyre for gjennomføring av pilotprosjekter Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein (2009, NVE)

Eldre bruer i nærheten Fra storflommen i 1927 fortelles det : På Miland la sideelva Middøla opp en så stor grusmæle at elveløpet til dalens hovedelv Måna forandret retning mot jernbanelinjen. Elva steg så mye at de nederste stålbjelkene til den store jernbanebroa lå i vannskorpen. Vannmassene kuttet også over et sidespor der det sto tre vogner, og først over ett år senere kunne de hentes med kran og lastebiler. På Mæl ble hele stasjonen oversvømt, og det ble også hovedsporet flere steder.

Eldre bruer i nærheten

Gammel jernbanebru over Måna

Miland bru

Miland bru

Miland bru

Fv362 Bitu bru, Vinje

Fv362 Bitu bru, Vinje

Fv362 Bitu bru, Vinje

Fv37 Stavså bru, Vinje

Fv37 Stavså bru, Vinje

Fv37 Stavså bru, Vinje

Fv37 Stavså bru, Vinje

Fv37 Tansåi bru, Vinje

Fv37 Tansåi bru, Vinje

Ev134 Vinje bru

Ev134 Vinje bru

Ev134 Vinje bru

Bakkeveien bru, Bamble

Bakkeveien bru, Bamble

Bakkeveien bru, Bamble

Bakkeveien bru, Bamble