Dimensjonering av erosjonssikring Mølnelva ved Salten Smolt AS

Transkript

1 Dimensjonering av erosjonssikring Mølnelva ved Salten Smolt AS Sammendrag/konklusjon Det er utført flom- og vannlinjeberegning for Mølnelva hvor Salten Smolt AS har et smoltanlegg. Her skal det bygges et nytt vanngjenvinningsanlegg i umiddelbar nærhet til elva. Anlegget, både eksisterende hovedbygg og ny bygning, ligger i Mølnelvas yttersving. Vannlinjeberegningen er benyttet for å vurdere behovet for erosjonssikring ved Salten Smolt sitt anlegg. Det at anlegget ligger i en yttersving, kombinert med nærheten til elva, gjør at vi mener at det er fornuftig å erosjonssikre skråningen mot elva. Dimensjonering av sikring er gjort ved hjelp av Robinsons formel for erosjonssikring i bratte elver. Sikring av Mølnelva anbefales utført som plastring med sprengstein i størrelse 0,5-1,0 m, med D50 lik 0,7 m. Sikringssteinen legges i forband med god innbyrdes kontakt, med liten åpning i fugene og med lengste akse normalt på sideskråningen. Vi er av den oppfatning at det kun er nødvendig å sikre elvebredden i yttersvingen. For å ta hensyn til muligheten for bunnsenkning under flom, så anbefaler vi at sidesikringen føres minst 0,75 m ned i eksisterende bunn og at den største steinen i sikringsfraksjonen, dvs. 1,0 m, benyttes i foten. Sidehelningen anbefales utslaket til 1:2. Bak plastringen bør det legges et filterlag bestående av mm stein i tykkelse minimum 30 cm. Bak filterlaget legges en fiberduk for å skille mot underliggende masser, som forventes å være stedvis lett eroderbart. Det er antatt at eksisterende erosjonshud på skråningen fjernes, og at det graves ut slik at ny sikring kan legges uten at den gjør elveløpet trangere. Dersom det ikke blir mulig å grave tilstrekkelig for ny sikring i yttersvingen, så må det eventuelt fjernes masse på motsatt side av elva for å opprettholde likt tverrsnitt på elva etter sikring. Der hvor eksisterende hovedbygning ligger som nærmest elva, kan det bli vanskelig å slake ut helningen til 1:2. Vi har derfor også regnet ut stabil steinstørrelse og tilhørende filterlag for sidehelning 1:1,5. Sikringen anbefales lagt på en strekning på omtrentlig 150 m gjennom yttersvingen. B For gjennomgang hos oppdragsgiver Ingunn Weltzien/Henrik Opaker Erlend Brochmann Marit Lunde Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 1 av 18

2 1 Bakgrunn Norconsult AS er av Salten Smolt AS gitt i oppdrag å dimensjonere en erosjonssikring ved Mølnelva forbi smoltanlegget. Det er tidligere gjort flomberegning og modellering av vannstander ved 200- årsflom inkl. klimapåslag i Mølnelva sammenfallende med 1-års stormflo i Skjerstadfjorden [1]. Resultatene viste at smoltanlegget og planlagt vanngjenvinningsanlegg er sikret mot flom iht. TEK17. Erosjonsfare ble ikke vurdert. Etter innspill fra NVE skal grunnforholdene kartlegges og faren for kvikkleireskred vurderes av geoteknikere. NVE krever også at det gjøres en beskrivelse av erosjonssikringstiltak i elva forbi smoltanlegget iht. TEK I dette notatet er det gjort vurdering av erosjonsfare og dimensjonering av erosjonssikring langs aktuell elvestrekning. Vurderingene omfatter kun vurderinger av stabilitet i forhold til erosjon i løsmasser fra elva. Geoteknisk stabilitet for området er vurdert av geotekniker på bakgrunn av grunnundersøkelser og er presentert i egen fagrapport. Tiltakenes eventuelle konsekvenser opp- og nedstrøms reguleringsområdet er vurdert. Flomvurderingen fra 2016 er benyttet som bakgrunnsmateriale. Vurdering av sikringstiltak er gjort med bakgrunn i NVEs veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein [2]. Høydene i denne rapporten referer seg til NN Flomberegning og hydraulisk modellering Flomberegning og hydraulisk modellering for Mølnelva ved Salten Smolt ble utført for 200-årsflom med klimapåslag iht. NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner [3] og TEK17. Flomberegningen er utført iht. NVEs retningslinjer for flomberegninger [2]. Flomsoner og vannstander i vassdraget er beregnet i HEC-RAS 2D med vannføringsverdier fra flomberegningen, og disse resultatene er presentert i GIS. Vannets utbredelse ved 200-årsflom er vist på vedlagt kart. Flomberegningen ga en flomstørrelse på 61,4 m 3 /s ved 200-årsflom (inkl. klimapåslag). For mer detaljer, se [1]. I disse beregningene er terrengmodellen basert på FKB kartdata med ekvidistanse 5 m og punkter som er målt opp med GPS i og langs elva ved reguleringsområdet. Terrengmodellen anses å ha god kvalitet ved reguleringsområdet. Vi anser at nøyaktigheten til denne modellen er tilstrekkelig til å benyttes til dimensjonering av erosjonssikring. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til flomberegningen, hydraulisk modellering som valg av Mannings n (friksjonskoeffisient) og høydedata. Det anbefales et påslag på 0,5 m (ref. [1]) på de beregnede vannstander for å dekke opp usikre faktorer. Oppmålte punkter viser at terrengnivået på tomten der planlagt vanngjenvinningsanlegg skal bygges, ligger minst 0,5 m over beregnet vannstandsnivå ved 200-årsflom slik at utbygging kan skje på terrengnivå slik det er. Under kraftledningen, i nordvestre hjørne av reguleringsområdet slik det er tegnet inn på vedlagt flomsonekart, ligger terrenget på ca. kote 10,6. Her er vannstanden beregnet til kote 7,5. I søndre del av reguleringsområdet er terrengnivået på ca. kote 12,0 og vannstanden beregnet til ca. kote 10,0. 3 Vurdering av erosjonsfare/erosjonssikring 3.1 Beskrivelse av området/elveløpet Løsmassene rundt Mølnelva består av marin strandavsetning og elveavsetning (se Figur 3-1) Side 2 av 18

3 Figur 3-1 Løsmassekart. Kilde: NGU. I selve elveløpet er fine løsmasser vasket bort og elveløpet består av grus og relativt stor andel større steiner (se Figur 3-3 til Figur 3-6). Det har i senere tid vært en stor flom i Mølnelva (januar 2002). I følge Salten Smolt ble det ikke registrert erosjonsskader i elvebredden eller i elvebunnen i flommen i Vi mener at elvebunnen ikke er spesielt utsatt for erosjon, og det derfor er lite sannsynlig med noen vesentlig bunnsenkning her. Selve skråningen er antageligvis også relativt stabil, i og med at det ikke var vesentlige skader her under flommen i Sideskråningen er imidlertid spesielt utsatt da den ligger i yttersving, og ved større flommer kan det bli erosjonsskader her. Salten Smolt har en eksisterende bygning plassert tett på elva, samt et vanngjenvinningsanlegg planlagt plassert tett på elva. Erosjon i sideskråningen får dermed fort konsekvenser for bygninger. Det er i 2018 utført grunnundersøkelser på området til Salten Smolt. Grunnundersøkelsene hadde som formål å avdekke om det var kvikkleire eller sprøbruddsmateriale i grunnen. Konklusjonen var at det er ikke er verken kvikkleire eller sprøbruddsmateriale i grunnen ved Salten Smolt. Ved vanngjenvinningsanlegget ble det i de to borepunktene funnet at det var 1-2 m med grus og sand øverst (antatt fyllmasser), og deretter et lag mindre faste masser (leire og silt), før man kom ned på fjell 3-5 m under overflaten Side 3 av 18

4 Figur 3-2 Svingen på elveløpet der erosjonssikringstiltak er vurdert. Eksisterende smoltanlegg (grønt) skimtes i bildekanten til høyre og planlagt vanngjenvinningsanlegg vil ligge skrått bakover. Kilde: NVE. Figur 3-3 Mølnelva oppstrøms smoltanlegget. Kilde: Norconsult Side 4 av 18

5 Figur 3-4 Ved planlagt vanngjenvinningsanlegg (til venstre for bildet) deler elva seg i ett mindre løp (midt i bildet) og et større løp (til høyre i bildet). Kilde: Norconsult. Figur 3-5 Mølnelvas hovedløp forbi planlagt vanngjenvinningsanlegg (til høyre for bildet). Kilde: Norconsult Side 5 av 18

6 Figur 3-6 Mølnelva nedstrøms planlagt vanngjenvinningsanlegg. Kilde: Norconsult. 11.januar 2002 var det en stor flom i Mølnelva (se Figur 3-7). Det er usikkert hvor stor vannføringen faktisk var i Mølnelva, og følgelig vet vi ikke hvilket gjentaksintervall flommen hadde i Mølnelva. Ved de nærliggende målestasjonene Skarsvatn og Vallvatn ble det registrert vannføring som er estimert til å være ca. en 200-årsflom i disse vassdragene. Begge de to måleseriene har lange serier med måledata (hhv. ca. 100 og 50 år), og anses å være representative for Mølnelva. Hvis det var en 200-årsflom i Mølnelva 11. januar 2002, tilsier dette at vannføringen var omtrentlig 50 m 3 /s. Vi dimensjonerer imidlertid for 20 % økning av flomstørrelsen grunnet fremtidige endringer i klima Side 6 av 18

7 Figur 3-7 Flom januar Vurdering av erosjonsfare Norconsult har vurdert og beskrevet erosjonstiltak forbi smoltanlegget etter innspill fra NVE i planprosessen. Norconsult er av den oppfatning at det ikke er nødvendig å plastre hele elvebunnen forbi smoltanlegget. Bunnen i Mølnelva virker relativt stabil (har vært utsatt for stor flom i nyere tid), og det vil være et stort og kostbart inngrep å plastre hele elvebunnen. Sideskråningen er nok heller ikke den mest utsatte for erosjon (Salten Smolt registrerte ikke erosjon her i 2002), men avstanden til eksisterende og planlagt bygning er kort. Norconsult er derfor av den oppfatning at det er fornuftig å sikre elvebredden mot smoltanlegget. For å ta hensyn til at noe bunnerosjon kan forekomme i stor flom, anbefaler vi at sidesikringen føres ned i eksisterende elvebunn Side 7 av 18

8 3.3 Erosjonssikring Beregning av erosjonssikringens utstrekning, tykkelse og steinstørrelse er gjort i henhold til NVE sin veileder [2]. Det er sett på sidesikring for bratte elver (Kapittel 4.7 i veileder) da bunnhelningen i Mølnelva ved Salten Smolt er > 2 % (se Tabell 3-1). Bratte elver er vanlig å sikre ved å plastre med stor stein [2]. Langs erosjonsutsatt strekning anbefales siden av elveløpet nærmest Salten Smoltanlegg plastret. Sikringen som er beskrevet forutsetter at det benyttes sprengt kubisk stein med spesifikk tetthet ca. 2,6 og ensgradert steinstørrelse, samt at plastringen utføres med liten åpning mellom steinene og glatt overflate. Enhetsvannføringen, som benyttes til å dimensjonere erosjonssikringen, er hentet fra tverrsnitt 424 (se Figur 3-8). Bunnhelningen er satt lik 6,7 %. Figur 3-8 Hastigheter i Mølnelva forbi planlagt vanngjenvinningsanlegg Side 8 av 18

9 Høyde (moh.) Tabell 3-1 Maksimal hastighet og bunnhelning for ulike tverrsnitt Mølnelva forbi Salten Smolt. Data for tverrsnitt 424 er benyttet til å dimensjonere erosjonssikring. Tverrsnitt Vannstand (moh.) Maks. hastighet (m/s) Bunnivå (moh.) Helning (%) Effektiv bunnbredde (L) er satt lik bredden til elveløpet ved halv vanndybde (y/2). I og med at vi har gjort en 2-dimensjonal hydraulisk beregning varierer vannstanden på tvers av tverrsnittet. Gjennomsnittlig halv vanndybde ved 200-årsflom er valgt til å bestemme L (svart strek i Figur 3-9) Tverrprofil Terreng Vannstand Gj.snittlig vannstand y/2 Bunnbredde (L) Avstand fra østre elvebredd (m) Figur 3-9 Plot som viser vannstand ved 200-årsflom (inkl. klimapåslag) og benyttet bunnbredde ved tverrsnitt Side 9 av 18

10 3.3.1 Beregning av steinstørrelse Vi har benyttet 200-årsflom til å dimensjonere erosjonssikringen. Steinstørrelse, D50, er beregnet ved bruk av Robinsons formel: D50 = 1,5 S0 0,79 q 0,53 for S0 < 1:10 Der D50 = steinstørrelse (m) S0 = bunnhelning (-) q = enhetsvannføring (m 2 /s) D50 er den siktestørrelsen som 50 % av steinmaterialet passerer. Av steinens tre hovedakser (se Figur 3-10), er a-aksen lengst, b-aksen midlere akse og c-aksen kortest. Steinstørrelsen er definert som lengden på b-aksen. Figur 3-10 Definisjon av steinens tre akser (hentet fra [7]). Formelen gir høyeste enhetsvannføring bunnen tåler før brudd. Det anbefales å øke steinstørrelsen med 20 % ved dimensjonering av erosjonssikringer [2]. Det er yttersvingen ved smoltanlegget som bør erosjonssikres. Steinstørrelsen i en sidesikring bør være større enn i en bunnsikring da stein som ligger i en skråning vil være mer ustabil enn stein som ligger på flat bunn. Steinstørrelsen til sidesikringer beregnes med følgende formel: Dside = Cθ * Dbunn Der Dside = steinstørrelse for sidesikringen (m) Cθ = korreksjonsfaktor sidehelning (-) Dbunn = stabil steinstørrelse for bunnsikringen (m) = 1,2 D50 Sideskråningen bør ikke være brattere enn 1:2 [2]. Dvs. at planlagt skråning med helning 1:2 eller slakere er en god løsning. Det anbefales at eksisterende sideskråning til elva graves ut for å gi plass til sikringslag (inkl. bakenforliggende filtermasser). Ved det sørvestre hjørne av eksisterende smoltanlegg og elveløpet (se Figur 3-2 og Figur 3-14) vil sidesikringen enten innebære at veien mellom bygg og elv graves opp, eller at sikringen må legges utenpå eksisterende elveskråning. Dersom sidesikringen må legges utenpå eksisterende sideskråning bør man ta ut tilsvarende mengde masser på motsatt side av elva for å hindre innsnevring. Om nødvendig kan sideskråningen i det Side 10 av 18

11 området hvor det er liten plass strammes opp til helning 1:1,5. Steinstørrelsen til sidesikringen vil med helning 1:1,5 øke med ca. 33 %. Figur 3-11 Korreksjonsfaktor for Cθ. Hentet fra Figur 60 i [2]. Med forutsetningene som tidligere beskrevet har vi fått steinstørrelse D50 for erosjonssikringen lik 0,5 m. For utregning av steinstørrelse se Tabell 3-2. Typisk utførelse av erosjonssikring av skråning er vist i Figur Tabell 3-2 Beregning av steinstørrelse for erosjonssikringen (Dside). Tverrsnitt S0 Q (m 3 /s) L (effektiv bunnbredde) (m) q = Q/L (m 2 /s) D50 (m) 1.2D50 (m) Cθ Dside (m) Figur 3-12 Eksempler på erosjonssikring i skråning og sikring av foten. Hentet fra [2] Side 11 av 18

12 Robinsons formelverk inkluderer ingen korreksjon for at erosjonen er størst i yttersving. Vi har derfor benyttet korreksjonsfaktoren fra Maynords formel for erosjonssikring for å kontrollere hvordan denne korreksjonsfaktoren påvirker stabil steinstørrelse. Faktoren CR/W bestemmes ut fra forholdet mellom radiusen til svingen, R, og bredden til elva, W. Ved Salten Smolt sitt område har Mølnelva en bredde på omtrentlig 15 m, og en radius på omtrentlig 85 m. Dette gir et forhold på ca. 6, og en korreksjonsfaktor lik ca. 2,4 (se Figur 3-13). Dette tilsier D50 lik ca. 1,2 m. Figur 3-13 Korreksjonsfaktor Cr/w. Hentet fra Figur 59 i [2]. Formelverket for sikring av yttersvinger i bratte elver er mangelfullt. Hvis vi ikke tar hensyn til yttersvingen får man en stabil steinstørrelse D50 på ca. 0,5 m for sidesikring med helning 1:2. Dersom korreksjonsfaktoren for yttersving i slake elver benyttes gir dette uforholdsmessig stor stein. Vi velger å øke steinstørrelsen noe fra det Robinsons formel gir, til D50 lik 0,7 m, for å ta hensyn til økt belastning i yttersving. Sikringen vil utføres som plastring med steiner i forband, noe som er mye sterkere enn formlene tilsier, slik at sikringen skal være tilstrekkelig med foreslåtte steinstørrelser. Dette forutsetter dog god utførelse Korngradering Erosjonssikringens korngradering bør tilfredsstille visse krav. Dersom det brukes ensgraderte masser (1,5<D85/D15<2,5) bør graderingen være: D50 = 1,2 D30 D15 = 0,6 til 0,9 D30 D85 = 1,3 til 1,5 D30 Dmaks < 2D50 Det kan velges videre korngradering, men det anbefales at D85/D15<7. Vi velger å sette Dmaks lik 1,0 m. Vi anbefaler at det benyttes stein med størrelse 0,5-1,0 m, med D50 0,7 m. Dersom skråningshelning lik 1:1,5 blir benyttet på deler av strekningen, anbefaler vi at det benyttes stein med størrelse 0,6-1,1 m, med D50 0,8 m Side 12 av 18

13 3.3.3 Tykkelse sikringslag Tykkelsen til sikringslaget bør i henhold til Robinsons formel være minimum 2,0 D50. Robinsons formel forutsetter imidlertid rauset sikring, mens vi foreslår plastring. Ved plastring er det naturlig å gå noe ned på tykkelsen til sikringen. Vi anbefaler at tykkelsen til erosjonssikringen er 1,0 m ved helning 1:2. Dette tilsvarer omtrentlig kravet til sikring med plastring av terskler (der tykkelsen skal være den største av Dmaks og 1,5 D50). Ved helning 1:1,5 anbefaler vi at tykkelsen til sikringen økes til 1,2 m Filterlag Prøveboringer viser at det kan forventes stor variasjon i masser inne i elvebredden. Det må forventes at man også kan støte på finkornige masser som silt og leire. For å hindre utvasking av bakenforliggende masser gjennom plastringen, må det legges filterlag. Det anbefales at det legges et filterlag av tykkelse minimum 30 cm bestående av stein med størrelse mm. På grunn av at det sannsynligvis finnes noe fine, lett eroderbare masser i elvebredden, anbefaler vi at det legges en fiberduk (klasse 4) under filterlaget. Dersom man på deler av strekningen blir nødt til å stramme opp skråningen til helning 1:1,5, bør filteret bestå av stein av størrelse mm Utstrekning sikring Generelt må erosjonssikring føres godt forbi det erosjonsutsatte området, og avsluttes der belastningen er lav [2]. Sikringen kan med fordel avsluttes mot ikke eroderbare områder, f. eks. der det er fjell i dagen. Forslag til hvor langt erosjonssikringen føres er vist i Figur 3-14 (erosjonssikring markert med rødt). Utstrekningen oppstrøms det erosjonsutsatte området bør være minst lik bredden av elveløpet. Ved dimensjonerende flom er maksimal bredde i kurven 40 m. Det erosjonsutsatte området er mellom tverrsnitt 374 og (se Figur 3-8) og erosjonssikringen bør dermed føres oppstrøms til tverrsnitt og gradvis avsluttes mot tverrsnitt 424. Nedstrøms anbefales det å avslutte sikringen der hovedstrømmen går over til motsatt bredd eller minst 1,5 ganger bredden av hovedløpet forbi det erosjonsutsatte området [2]. I dette tilfellet vil det være naturlig at erosjonssikringen avsluttes omtrent ved tverrsnitt (se Figur 3-8). Erosjonssikringen vil da sikre både planlagt vanngjenvinningsanlegg og hovedbygningen. I både oppstrøms og nedstrøms ende bør sikringen forankres ved at enden utvides og graves inn i eksisterende elvebredd. Det anbefales at tykkelsen dobles, dvs. er min. 1 m 2 = 2 m, i endene av sikringen, og at lengden på den delen med dobbel tykkelse er 5 m (1 m 5). Det anbefales at toppen av sikringen avsluttes ved dimensjonerende vannstand med et fribord [2]. Dimensjonerende vannstand, dvs. vannstanden ved 200-årsflom inkl. klimapåslag, ved de ulike tverrsnittene er vist i Tabell 3-1. For å dekke opp usikre faktorer i beregningene, anbefaler NVE å legge til en sikkerhetsmargin på 0,3-0,5 m på beregnede vannstander [3]. Terrengmodellen er basert på FKB-data med 5 m koter og oppmålte punkter. Datagrunnlaget og terrengmodellen anses å være av god kvalitet ved de oppmålte punktene, men grov der den er basert på 5 m koter. Flomberegningen er basert på frekvensanalyse. Det finnes ikke vannføringsmålinger i Mølnelva, noe som tilsier at det er usikkerhet knyttet til flomstørrelsen. Vi anbefaler derfor et påslag på 0,5 m og at toppen av erosjonssikringen avsluttes på kotehøydene som er angitt i Tabell 3-3. Før bygging av erosjonssikringen, bør denne sikkerhetsmarginen og kotehøyden for toppen av erosjonssikringen Side 13 av 18

14 avklares med NVE. For ytterligere beskrivelse av erosjonssikringens lengdeutstrekning, og utførelse av avslutning, se kapittel og i veileder [2]. Tabell 3-3 Tabell som viser høydekoter for toppen av dimensjonert erosjonssikring. Tverrsnitt Vannstand (moh.) Topp sikring (moh.) Foten til erosjonssikringen må utføres riktig for å hindre skader. Hvor dypt foten av sikringen må føres er avhengig av grunnmassene i elvetrauet. Bunnen i erosjonsutsatt område består av forholdsvis store steiner. Vi har vurdert det er ikke ventet vesentlig bunnsenkning i svingen som skal erosjonssikres. Foten til sikringen anbefales ført ned minst 0,75 m under nivå for dagens elvebunn. Dette vil sørge for at sikringen ikke undergraves dersom det i en 200-årsflom faktisk blir noe erosjon i elvebunnen. I fotgrøften anbefales det at det benyttes de største steinene fra fraksjonen for sidesikring, dvs. stein av størrelse på ca. 1 m Side 14 av 18

15 270.9 Planlagt vanngjenvinningsanlegg 474 Figur 3-14 Oversiktsbilde som viser skissert utstrekning av erosjonssikringstiltaket Prinsipper for utførelse - Sikring legges fra nedstrøms ende og videre oppstrøms. - Sikringstein legges i forband med god innbyrdes kontakt og liten åpning i fugene (plastring) Side 15 av 18

16 - Sikringssteinene legges med lengste akse normalt på sideskråningen, dvs. at steinens største flate ikke vender ut mot elva. - Bredde elveløp opprettholdes etter utført sikring Konsekvenser opp- og nedstrøms dimensjonert sikring Det vil ikke bli vesentlige endringer i strømningsmønsteret etter utfylling av massene forutsatt at tverrsnittet på elveløpet opprettholdes langs elvestrekningen som er flomkartlagt (se Figur 3-8 og vedlagte kart). Dvs. at der erosjonssikringen eventuelt reduserer elveløpet (tverrsnitt 374 og ned mot tverrsnitt 301.6) bør terrenget tilpasses på motsatt elvebredd slik at ikke hastigheten i elveløpet øker etter at sikringen er utført. Ved en eventuell terrengtilpasning på motsatt side av elva, må det benyttes stabile masser som ikke eroderes vekk i flom. Steinene som benyttes må være av minimum samme størrelse som dagens erosjonshud på innsiden av svingen består av. 3.4 Skader eller ulemper for allmenne interesser Om erosjonssikringstiltaket vil medføre skader eller ulemper for allmenne interesser (vannressursloven 20) er vurdert på generelt grunnlag. Sikring av elveskråningen vil i liten grad påvirke allmenne interesser som ferdsel, fiske og friluftsliv. Ferdsel langs østre bredd av elva vil bli umulig i en kort anleggsperiode, men når tiltaket er ferdigstilt vil muligheten for ferdsel være som i dag. Med tanke på fisk, så er kantvegetasjon viktig for både tilførsel av næring samt skydd. Kantvegetasjonen på strekningen som sikres vil fjernes, men dette er ikke permanent, da det vil komme vegetasjon tilbake over tid. Elva for øvrig har mye kantvegetasjon, slik at området som skal sikres neppe er spesielt viktig for elva som helhet. Hvis man mener at kantvegetasjonen er veldig viktig kan den graves av og deponeres i anleggsperioden, for så å legges tilbake over sikringen når den er ferdigstilt. Fjerning av kantvegetasjonen har ingen negativ påvirkning på den praktiske gjennomføringen av fiske. Den korte strekningen som skal sikres har slik vi ser det ingen spesiell verdi for utøvelse av friluftsliv. 4 Referanser 1. Norconsult (2016). Flomvurdering Salten Smolt. 2. NVE (2009), Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Rapport NVE (2011), Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014). Rapport Side 16 av 18

17 5 Vedlegg 5.1 Flomsonekart Side 17 av 18

18 5.2 Hastighetskart Side 18 av 18