Flomvurdering Salten Smolt

Transkript

1 Salten Smolt AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: E

2 Oppdragsgiver: Salten Smolt AS Oppdragsgivers kontaktperson: Børge Andreassen Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Marit Lunde Fagansvarlig: Arne Carlsen Andre nøkkelpersoner: Ingunn Weltzien E Godkjennelse hos myndigheter Ingunn Weltzien Arne Carlsen Marit Lunde Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 2 av 29

3 Sammendrag Det er utført flomberegning og hydraulisk modellering for Mølnelva ved Salten Smolt i Bodø kommune i Nordland. Vurderingen skal brukes i forbindelse med områderegulering. Ved eksisterende anlegg i Fylkesvei 554 i Breivik skal det bygges et vanngjenvinningsanlegg. Beregningene er utført for 200- årsflom med klimapåslag iht. NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner [1] og TEK10. Flomberegningen er utført iht. NVEs retningslinjer for flomberegninger [2]. Flomsoner og vannstander i vassdraget er beregnet i HEC-RAS med vannføringsverdier fra flomberegningen, og disse resultatene er presentert i GIS. Vannets utbredelse ved 200-årsflom er vist på vedlagt kart. Utnyttelse av arealer langs vassdraget bør helst gjøres utenfor flomsonen [1]. Det bør tas utgangspunkt i beregnede vannstander og kontrollere terrenghøyden i utbyggingsområdet mot disse. I disse beregningene er terrengmodellen basert på FKB kartdata med ekvidistanse 5 m og punkter som er målt opp med GPS i og langs elva ved reguleringsområdet. Terrengmodellen anses å ha god kvalitet ved reguleringsområdet. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til flomberegningen, hydraulisk modellering som valg av Mannings n (friksjonskoeffisient) og høydedata. Det anbefales et påslag på 0,5 m (ref. [1]) på de beregnede vannstander for å dekke opp usikre faktorer. Dette tillegget er ikke tatt med i flomsonekartene. Oppmålte punkter viser at terrengnivået på tomten der planlagt vanngjenvinningsanlegg skal bygges, ligger minst 0,5 m over beregnet vannstandsnivå ved 200-årsflom slik at utbygging kan skje på terrengnivå slik det er. Under kraftledningen, i nordvestre hjørne av reguleringsområdet slik det er tegnet inn på vedlagt flomsonekart, ligger terrenget på ca. kote 10,6. Her er vannstanden beregnet til kote 7,5. I søndre del av reguleringsområdet er terrengnivået på ca. kote 12,0 og vannstanden beregnet til ca. kote 10,0. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 3 av 29

4 Innhold Innledning 5 Feltbeskrivelse 7 Flomberegning 10 Flomfrekvensanalyse 10 Regresjonsanalyse 12 Regionale flomformler 16 Observerte flommer 16 Kulminasjonsfaktor 17 NVEs formelverk for små uregulerte felt 18 Resultater og valg av endelig flomstørrelse 18 Klimaendringer 19 Stormflo 20 Hydrauliske beregninger 21 Friksjonsforhold 21 Grensebetingelser 21 Resultater og flomsonekart 22 Referanser 23 Vedlegg 24 Vedlegg 1. Flomsonekart 24 Vedlegg 2. Lavvannskart 25 Vedlegg 3. Frekvensanalyse 26 Vedlegg 4. Tidevannstabell 28 x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 4 av 29

5 Innledning Det er utført flomberegning og flomsonekartlegging for Mølnelva ved Salten Smolt i Bodø kommune i Nordland. Elva starter ved Svartvassheia og renner i Skjerstadfjorden ved Breivik (se Figur 1 og Vedlegg 2). Vurderingen skal brukes i forbindelse med områderegulering. Ved eksisterende anlegg i Fylkesvei 554 i Breivik skal det bygges et vanngjenvinningsanlegg. Beregningene er utført for 200- årsflom med klimapåslag iht. NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner [1] og TEK10. Flomberegningen er utført iht. NVEs retningslinjer for flomberegninger [2]. Flomsoner og vannstander i vassdraget er beregnet i HEC-RAS med vannføringsverdier fra flomberegningen, og disse resultatene er presentert i GIS (se kart i Vedlegg 1). Datagrunnlaget for flomsonekartene er basert på FKB-kart med 5 m ekvidistanse og oppmålte punkter i og langs Mølnelva forbi utbyggingsområdet. Høydene i denne rapporten referer seg til NN1954. Salten Smolt Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til Salten Smolt. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 5 av 29

6 Planlagt anleggsbygg Figur 2 Kart som viser hvor planlagt vanngjenvinningsanlegg skal bygges. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 6 av 29

7 Feltbeskrivelse Vassdraget ligger i Bodø kommune i Nordland. De viktigste feltegenskapene er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Feltegenskaper til vassdraget. Feltareal (km 2 ) Min og maks høyde (moh.) Normalavløp (l/s km 2 ) A se (%) Skog (%) Snaufjell (%) Myr (%) Dyrket mark (%) Urbaniseringsgrad (%) 53, ,2 3,4 40,5 29,4 5,7 0,2 0,0 Feltarealet til vassdraget ved utløpet i Skjerstadfjorden (se Figur 1 og Figur 2) er beregnet i NVEs lavvannsapplikasjon NEVINA etter manuell redigering av feltgrensen. Lavvannskart for nedbørfeltet er vist i Vedlegg 2. Feltet består for det meste av naturlig terreng, inkludert skog og myr. Mølnelva renner gjennom flere mindre vann før den renner bratt ned Mølndalen (se Figur 3). Deretter renner Mølnelva gjennom et slakt parti forbi Salten Smolt (se Figur 4 og Figur 5) og ut i Skjerstadfjorden (se Figur 6 og Figur 7). Figur 3 Mølnelva oppstrøms det planlagte vanngjenvinningsanlegget. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 7 av 29

8 Figur 4 Mølnelva (til høyre) og tomten der det planlagte gjenvinningsanlegget skal ligge (til venstre). Figur 5 Mølnelva forbi det planlagte vanngjenvinningsanlegget (sett i nedstrøms retning). x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 8 av 29

9 Figur 6 Mølnelva nedstrøms Salten Smolt (tatt fra brua vei 554). Figur 7 Mølnelva ved utløpet i Skjerstadfjorden. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 9 av 29

10 Flomberegning Flomberegningene er utført med bakgrunn i NVEs Retningslinjer for flomberegninger [2] og Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt [3]. 200-årsflom for Mølnelva ved Breivik er beregnet vha. flomfrekvensanalyse for målestasjoner i regionen og sammenlignet med NVEs regionale flomformler [2] og formelverk for små felt [3]. Flomfrekvensanalyse Det er foretatt flomfrekvensanalyser for flere vannføringsstasjoner i området (se Tabell 2). Vi har lagt vekt på å ta med felter som har geografisk nærhet til feltet til Mølnelva. Figur 8 Kart som viser lokaliseringen til målestasjonene som er benyttet i frekvensanalysen samt beliggenheten til Salten Smolt. I utgangspunktet har vi vurdert data fra alle målestasjoner som har registrert uregulert vannføring i området, men underveis er antallet noe redusert. Begrunnelsene har vært at måleseriene er for korte, dårlig datakvalitet på serier og forskjell i fysiske parametere slik som f. eks. høy effektiv sjøprosent i feltet. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 10 av 29

11 Tabell 2 Målestasjoner benyttet til frekvensanalyse. Målestasjon Areal (km 2 ) Periode Høyde moh (min-med-max) Eff. sjø (%) Årsavløp (l/s/km 2 ) SF (%) Selfors bru Arstadfossen Tollåga Skarsvatn Sauelv Lillevatn Junkerdalselv Jordbrufjell Russånes Lakshola Vallvatn ndf Andkilvatn Sørfjordvatn Sjøfossen Middel 273,6 1,79 45,6 56,6 Mølnelva 53, ,4 33, De mer detaljerte resultatene for årsflommer er vist i Tabell 3. Beregningene er foretatt med NVEs programvare for ekstremverdianalyse i DAGUT, og da ved bruk av Gumbel- eller GEV-fordeling. Når de største flomverdiene antyder at Q200 ligger mellom de ekstrapolerte verdiene fra de to kurvene, er gjennomsnittet brukt. De korteste seriene har usikre verdier. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 11 av 29

12 Tabell 3 Flomfrekvensanalyse for årsflommer (l/s/km 2 ). Målestasjon Ant.år Q M Q 200 Tilpasning Selfors bru Gumbel Arstadfossen Gumbel Tollåga Gumbel Skarsvatn GEV Sauelv Gumbel Lillevatn Visuell Junkerdalselv GEV Jordbrufjell Gumbel Russånes Gumbel Lakshola Visuell Vallvatn ndf GEV Andkilvatn Visuell Sørfjordvatn Visuell Sjøfossen Gumbel Middel Regresjonsanalyse Figur 9 viser sammenhengen mellom verdiene for Q200 mot feltareal, årsavløp, medianhøyde, effektiv sjøprosent og snaufjellsprosent. Som det fremgår av diagrammene og R2-verdiene har flomverdiene varierende korrelasjoner mot feltparametrene. Beste korrelasjon er mot årsavløp som ga R2-verdi 0,78. Q200 øker med effektiv sjøprosent, hvilket er motsatt av forventet, og vi kan derfor ikke bruke denne parameteren i regresjonsanalysen. Medianhøyde ga god korrelasjon med Q200. At Q200 minker med snaufjellprosent i frekvensanalysen kan skyldes avhengighet med medianhøyde, som vurderes som en bedre forklaringsvariabel. Snaufjellprosent er derfor ikke inkludert i regresjonsanalysen. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 12 av 29

13 Q200 (l/s/km2) Q200 (l/s/km2) Q200 (l/s/km2) Q200 (l/s/km2) Q200 (l/s/km2) Q200 (l/s/km2) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: E R² = Felt (km2) R² = Felt (km2) R² = Eff. sjø (%) R² = Årsavløp (l/s/km2) 1600 R² = R² = Snaufjell (%) Medianhøyde (moh) Figur 9 Forhold mellom Q200, feltareal, effektiv sjøprosent, årsavløp, medianhøyde og snaufjellprosent. Det er også utført multiple regresjonsanalyser på datasettet ovenfor mot Q200. Vi fikk da høyere R2- verdier enn ved sammenligning mot bare én parameter. Da feltareal (ln(q)), årsavløp (QN) og medianhøyde (Hmed) ble testet i ulike regresjonsmodeller hadde modellen med QN og Hmed, og modellen med ln(a), QN og Hmed best resultat. Verdier fra regresjonsmodellene er vist Tabell 4. Figur 10 viser spredningsdiagram for Q200 for modellene i Tabell 4. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 13 av 29

14 Tabell 4 R2-verdier og beregningsresultater fra regresjonsanalyser. Parametre i regresjonsmodell Q 200 (l/s/km 2 ) R2 Signifikante parametre på 5 % (10 %) nivå ln(a) QN ln(a) QN QN Hmed QN Hmed ln(a) QN Hmed QN (Hmed) Middel 758 x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 14 av 29

15 Multippel regresjon Multippel regresjon Multippel regresjon Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: E Frekvensanalyse ln(a)+qn Mølnelva Frekvensanalyse qn+hmed Mølnelva Frekvensanalyse ln(a)+qn+hmed Mølnelva Figur 10 Spredningsdiagram for regresjonsanalyse mot frekvensanalyse for Q200. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 15 av 29

16 Regionale flomformler Det er også foretatt beregninger av Q200 basert på de regionale flomformlene til NVE [2] (se Tabell 5). Det skal bemerkes at de regionale flomformlene fra [2] ikke er gyldige for felt mindre enn 20 km 2, og skal brukes med forsiktighet for felter mindre enn 100 km 2. Mølnelva ligger på grensen mellom region K2 for årsflommer, region V1 for vårflommer og H1 for høstflommer. Verdien beregnet med formelen for region K2 er vektlagt videre da observerte store flommer har inntruffet i alle årstider (se Tabell 6). K2: lnqm = 1,1524 lnqn 0,0463 ASF + 1,57 Q200 = 2,3 QM V1: lnqm = 0,2722 lnst - 0,1406 lnase + 0,1006 lnasf + 0,6172 lnqn + 2,11 Q200 = 2,3 QM H1: lnqm = 1,285 lnqn 0,2267 ln(a/lf) 0,0664 ASE + 0,0053 ST + 1,00 Q200 = 2,8 QM Tabell 5 Verdier for beregning med regionale formler (Q200). Nedbørfelt A ASE QN ASF ST LF A/LF K2 V1 H1 Mølnelva 53,2 3,4 33,2 29,4 27,2 16,0 1, Observerte flommer I Tabell 6 gis det en oversikt over de største observerte flommene ved de enkelte målestasjonene. Største observerte flom har forekommet alle sesonger. Forholdstallet i nest siste kolonne (maks.obs/q200) antyder at den tilsvarer omtrent en 100-årsflom om man bruker en gjennomsnittlig flomstørrelse og forholdstall fra frekvensanalysen. Siste kolonne (maks.målt/maks.obs) angir hvor store vannføringsmålinger som faktisk er foretatt i forhold til hva som er beregnet ut fra vannføringskurven. Dette forholdstallet varierer stort for de ulike vannmerkene. I gjennomsnitt er vannføringsmålinger foretatt på vannføringer som representerer 48 % av det størst observerte. Det lave forholdstallet for Jordbrufjell gjorde at dette vannmerket ikke ble vektlagt i frekvensanalysen selv om det har sammenlignbar beliggenhet og feltegenskaper som Mølnelvaa (avsnitt 3.1). Forholdstallet er størst for Lakshola (0,94). x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 16 av 29

17 Tabell 6 Observerte store flommer. Målestasjon Periode Obs. år Obs. dato Maks.obs. (l/s/km 2 ) Maks.obs. / Q200 Maks.målt / maks.obs. Q Selfors bru okt Arstadfossen sep Tollåga jun Skarsvatn jan Sauelv mai Lillevatn jun Junkerdalselv jul Jordbrufjell okt Russånes jun Lakshola okt Vallvatn ndf jan Andkilvatn okt Sørfjordvatn okt Sjøfossen jan Middel Kulminasjonsfaktor Forholdet mellom momentanflom og døgnflom beregnet etter formelverket i retningslinjene er for feltet til Mølnelva er 1,20 for vårflom og 1,29 for høstflom. Forholdstallene er sammenlignet med observerte forholdstall i Vedlegg 2B i retningslinjene [2] for vannmerker vi har benyttet i frekvensanalysen (se Tabell 7). For disse vannmerkene oppgir retningslinjene forholdstall mellom døgnmiddel og kulminasjonsverdi på mellom 1,12 og 1,34. Av alle vannmerker som ligger i vassdragsområdene har Lakså bru høyest forholdstall på 1,64. Lakså bru ligger lenger ut mot kysten og det er derfor sannsynlig at kulminasjonsverdien til Mølnenva er lavere enn 1,64. Forholdstallet 1,3 er valgt for Mølnelva. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 17 av 29

18 Tabell 7 Observerte forholdstall for vannmerker i frekvensanalysen (hentet fra [2]). Målestasjon År Vår Høst Selfors bru Skarsvatn Junkerdalselv Jordbrufjell Lakshola Vallvatn ndf Sørfjordvatn Middel NVEs formelverk for små uregulerte felt NVEs formelverk for små uregulerte felt beregner kulminasjonsvannføring og består av to likninger; en for å beregne middelflom og en for å beskrive vekstkurven QT/ QM. Metoden anbefales for felt med areal 0,2-50 km 2. Metoden er nærmere beskrevet i [3]. Parametrene areal, normalavrenning og effektiv sjøprosent inngår i formelverket og er presentert i Tabell 2. Resultatene er presentert i Tabell 8. Vårt felt ligger noe over øvre grense på 50 km 2 og resultatene kan derfor være noe usikker. Verdien for Q200 i tabellen er brukt til å sammenligne med Q200 beregnet med regional vannmerkeanalyse og flomformel (avsnitt 3.2, 3.3 og 3.4). Tabell årsflom for Mølnelva beregnet med NVEs formelverk for små uregulerte felt. Nedbørfelt A (km 2 ) QN (l/s*km 2 ) ASE (%) Q 200 kulminasjon (m 3 /s) Q 200 kulminasjon (l/s/km 2 ) Q 200 døgnverdi (l/s/km 2 ) Q 200 døgnverdi (l/s/km 2 ) Mølnelva 53,2 33,2 3,4 55, ,4 798 Resultater og valg av endelig flomstørrelse Resultatet av beregningene med metodene beskrevet ovenfor ga resultater som vist i Tabell 9. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 18 av 29

19 Tabell 9 Beregnet døgnmiddel- og kulminasjonsvannføring for gjentaksintervall 200 år. Døgnmiddel Kulminasjonsverdi Metode Q (m 3 /s) q (l/s*km 2 ) Q (m 3 /s) q (l/s*km 2 ) Regional analyse (vannmerker) 40, ,7 990 NVEs regionale flomformler 26,6 Ca ,6 650 NVEs formelverk for små felt 42, , Analysen ovenfor gir noen indikasjoner på hvilken verdi Q200 skal ha. Den regionale analysen og NVEs formelverk for små felt ga omtrent samme verdi, mens NVEs regionale flomformler ga en lavere verdi. Av vannmerkene som er med i frekvensanalysen har vi vurdert Skarsvatn, Lillevann, Jordbrufjell Vallvatn ndf. og Andkilvatn som de mest relevante å bruke til å bestemme flomverdi for Mølnelva. Jordbrufjell og Vallvatn ndf. har, som de andre tre ovennevnte målestasjonene, sammenlignbare feltegenskaper som Mølnelva, men vannføringsmålingene for disse målestasjonene ases som usikre (se Tabell 6) og vi har derfor valgt å se bort fra dem i denne sammenligningen. Skarsvatn, Lillevann og Andkilvatn har spesifikke verdier for Q200 på l/s(km 2 ). Nedbørfeltet Skarsvatn grenser til feltet til Mølnelva. Skarsvatn har en lang måleserie (98 år) og frekvensanalysen anses derfor som den med minst usikkerhet. Årsavløpet og snaufjellprosent er omtrent den samme for Skarsvatn og Mølnelva. Noe større feltareal vil vanligvis føre til at flommene dempes mer, mens lavere effektiv sjøprosent tilsier at flommene er større for Skarsvatn enn Mølnelva. Ut i fra dette virker det fornuftig med en verdi på rundt 720 l/s(km 2 ) for Mølnelva, som er verdien fra frekvensanalysen for Skarsvatn. Lillevatn har, i tillegg til sammenlignbar beliggenhet til Mølnelva og liknende feltegenskaper. Andkilvatn har samme årsavløp som Mølnelva, men større areal og høyere effektiv sjøprosent. Vi har derfor vurdert at flomverdien for Mølnelva har en noe høyere spesifikk verdi enn Andkilvatn som er 698 l/s(km 2 ). Det stemmer overens med at regresjonsanalysen og NVEs formelverk for små felt ga en noe høyere verdi for Q200. På bakgrunn av frekvensanalysen har vi valgt å justere ned resultatet fra den regionale analysen noe. Døgnmiddelverdi for 200-årsflom på 740 l/s(km 2 ) som tilsvarer 39,4 m 3 /s er valgt for Mølnelva ved Salten Smolt. Omregnet til kulminasjonsverdier blir det hhv. 960 l/s(km 2 ) og 51,2 m 3 /s. Klimaendringer I hht. [2] og [3] anbefales det å legge til et klimapåslag for flomberegninger med gjentaksintervall 200 år på minst 20 % for små felt, og at det gjøres individuelle vurderinger for om det bør legges til 40 %. Endringer i klima er behandlet i NVEs rapport Klima i Norge 2100 utgitt i 2015 [4]. For området vi ser på forventes det en økning i 200-årsflommer på % frem til 2100 med utslippsscenario RCP 4.5 (se side 124 i [4]) og vi har derfor valgt å bruke klimafaktor 1,2 for beregning av Q200. Tabell 10 Kulminasjonsverdi for 200-årsflom i Mølnelva inkludert 20 % klimapåslag. Q 200 (m 3 /s) Q 200 (l/s/km 2 ) Mølnelva ved Salten Smolt 61, x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 19 av 29

20 Stormflo Tidevannstanden i Skjerstadfjorden påvirker ikke vannstander ved utbyggingsområdet, men i og med at nedre grensebetingelse i modellen utgjøres av vannstand i Skjerstadfjorden er stormflo for 1 års gjentaksintervall beregnet (se avsnitt 4.2). Tidevannstabell for Skjerstadfjorden finnes på (se Vedlegg 4). 1-års stormflo er 1,19 moh. (NN1954). Klimafremskrivninger frem mot 2100 viser at havnivået vil stige med 0,27 m (RCP 8.5), som gir 1-års stormflo nivå 1,46 moh. (NN1954) som er lagt inn som nedre grensebetingelse i modellen. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 20 av 29

21 Hydrauliske beregninger Det er utarbeidet en terrengmodell for reguleringsområdet basert på FKB-data og oppmålte punkter som er brukt til 2-dimensjonal hydraulisk beregning i HEC-RAS. Friksjonsforhold Friksjonsforholdene ble vurdert på befaring i området 25.oktober Bekken renner gjennom et forholdsvis flatt område med buskvegetasjon og spredte trær på elvebreddene. I kanalen er det en del steiner. Det antas at friksjonsforholdene skiller lite i kanalen og i terrenget. Friksjonstallet er derfor satt til Mannings tall 20 i modellen både i kanalen og terrenget. Grensebetingelser Grensebetingelse nedstrøms bekken utgjøres av fjorden. Her er vannstand satt til kote 1,46 i beregningene, som tilsvarer stormflo med gjentaksintervall 1 år inkludert klimapåslag [4]. Resultatene i utbyggingsområdet vil ikke være følsomme for tidevannstand. Øvre grensebetingelse er satt til 200-årsflom. Vannføring er lagt inn i øverste tverrsnittet. Tabell 11 Grensebetingelser ved 200-årsflom. Mølnelva Grensebetingelse (vannføring) Øverste tverrsnitt 61,4 m 3 /s Havet Grensebetingelse (vannstand) 1,46 moh. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 21 av 29

22 Resultater og flomsonekart Vannets utbredelse ved 200-årsflom er vist på vedlagt kart. Utnyttelse av arealer langs vassdraget bør helst gjøres utenfor flomsonene [1]. Det skal tas utgangspunkt i beregnede vannstander og kontrollere terrenghøyden i utbyggingsområdet mot disse. I disse beregningene er terrengmodellen basert på FKB kartdata med ekvidistanse 5 m og punkter som er målt opp med GPS. Terrengmodellen anses å ha god kvalitet ved utbyggingsområdet. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til valg av Mannings n (friksjonskoeffisient). Det anbefales et påslag på 0,3-0,5 m (ref. [1]) på de beregnede vannstander for å dekke opp usikre faktorer i høydegrunnlaget, flomberegningen og hydrauliske beregninger. Dette tillegget er ikke tatt med i flomsonekartene. Oppmålte punkter viser at terrengnivået på tomten der planlagt vanngjenvinningsanlegg skal bygges, ligger minst 0,5 m over beregnet vannstandsnivå ved 200-årsflom slik at utbygging kan skje på terrengnivå slik det er. Under kraftledningen, i nordvestre hjørne av reguleringsområdet slik det er tegnet inn på vedlagt flomsonekart, ligger terrenget på ca. kote 10,6. Her er vannstanden beregnet til kote 7,5. I søndre del av reguleringsområdet er terrengnivået på ca. kote 12,0 og vannstanden beregnet til ca. kote 10,0. x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 22 av 29

23 Referanser 1. NVE (2011), Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014). Rapport NVE (2011). Retningslinjer for flomberegninger. Rapport NVE (2015). Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt. Rapport NVE (2015), Klima i Norge 2100 (kap ). NCCS rapport Kartverket (2016), Vannstands og tidevannsinformasjon. Skjerstadfjorden. Kartverkets hjemmeside x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 23 av 29

24 Vedlegg Vedlegg 1. Flomsonekart Terreng kote 10,6 Vannstand kote 7,7 Terreng kote 11,5 Vannstand kote 9,9 Terreng kote 12,0 Vannstand kote 10,3 x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 24 av 29

25 Vedlegg 2. Lavvannskart x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 25 av 29

26 Vedlegg 3. Frekvensanalyse Selfors bru Arstadfossen Tollåga Skarsvatn Sauelv Lillevatn x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 26 av 29

27 163.5 Junkerdalselv Jordbrufjell Russånes Lakshola Vallvatn ndf Andkilvatn x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 27 av 29

28 167.2 Sørfjordvatn Sjøfossen Vedlegg 4. Tidevannstabell x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 28 av 29

29 x:\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \5 arbeidsdokumenter\53 hydrologi\flomvurdering salten smolt.docx Side 29 av 29