Flomberegning for Falkelva. Hamarøy kommune, Nordland (170.BA)

Transkript

1 Flomberegning for Falkelva Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013

2 Oppdragsrapport B Flomberegning for Falkelva, Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region nord v/asbjørn Nilsen Forfatter: Seija Stenius Trykk: Forsidefoto: Emneord: NVEs hustrykkeri Målestasjon Mørsvik bru. Foto: NVEs stasjonsbildearkiv. Flomberegning, Falkelva, Hamarøy, Nordland. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Mai 2013

3 Innhold Forord... 4 Sammendrag Beskrivelse av nedbørfeltet Målestasjoner Beregning av middelflom og flommer med ulike gjentaksintervall Døgnmiddelvannføringer Kulminasjonsvannføringer Beregning av avløpsflom fra Rekvatn Tilløpsflom til Rekvatn Avløpsflom fra Rekvatn Sammenligning og konklusjon Justering av flomverdier i forhold til ventede klimaendringer Usikkerhet Referanser Vedlegg Flomfrekvensanalyse med forskjellige varighet for målestasjon Mørsvik bru PQRUT oppsett Konstruert tilløp og beregnet avløp til/fra Rekvatn samt beregnet vannstand i Rekvatn...17

4 Forord På oppdrag for Statens vegvesen Region nord har NVE, Hydrologisk avdeling, utført flomberegninger for Falkelva i Hamarøy kommune i Nordland. Middelflom og flommer med gjentaksintervall 50, 100 og 200 år er beregnet. I tillegg er flomverdiene justert i forhold til ventede klimaendringer og vurdert i forhold til reguleringen i vassdraget. Arbeidet er blitt utført i perioden mai Seija Stenius har vært ansvarlig for oppdraget fra NVEs side, i tillegg har Thomas Væringstad kvalitetskontrollert arbeidet. Rapporten er utført på oppdragsbasis og er ikke en del av NVE sin forvaltningsmessige behandling av saken. Oslo, mai 2013 Sverre Husebye seksjonssjef Seija Stenius overingeniør 4

5 Sammendrag Det er utført flomberegning for Falkelva i Hamarøy kommune i Nordland. Middelflom og flommer med gjentaksintervall 50, 100 og 200 år er beregnet. I tillegg er flomverdiene justert i forhold til ventede klimaendringer og vurdert i forhold til reguleringen i vassdraget. Det finnes ikke vannføringsmålinger i vassdraget. Flomberegningene er derfor basert på data fra målestasjoner i nærliggende vassdrag og beregninger utført med regionale formler og frekvenskurver (Sælthun et al., 1997). Resultatet ble (kulminasjonsverdier): Sted Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 40, ,2 27,1 30,2 33,6 Falkelva* 40,4 43,3 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk Kulminasjonsvannføringer for flommer i et endret klima (år 2100) er som følger: Sted Klima økning Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 20 % 40, ,9 32,6 36,2 40,4 Falkelva* 20 % 40,4 50,0 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk. Det er valgt ut seks målestasjoner i området til å beregne og sammenligne middelflom, frekvenskurver og kulminasjonsverdier. Dataseriene som er brukt i frekvensanalysene er av varierende kvalitet på flomvannføringer. Med bakgrunn i det tilgjengelige datagrunnlaget for denne beregningen kan usikkerheten i resultatene regnes som stor. 5

6 1 Beskrivelse av nedbørfeltet Falkelva er et relativt lite vassdrag som renner ned i Sandnesvatnet i Sagelvvassdraget. Falkelva er regulert med en dam ved utløpet av Rekvatnet og restfeltet er kun 5 % av det naturlige feltet. Det er i tillegg overført vatn fra Slunkajavrre til Rekvatn via Slunkajavrre kraftverk. Maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk har Nord-Salten Kraft AS oppgitt til 10,1 m 3 /s. Flomregime: flommer opptrer både vår, høst og vinter men det er mest sannsynlig at de største flomtoppene opptrer om høsten eller vinteren. Feltkarakteristika for nedbørfeltene er vist i tabell 1 og feltgrensene er vist i figur 1. Tabell 1. Feltkarakteristika for Falkelva. Sted Feltareal, A km 2 Q N (61-90)* l/s km 2 Eff. sjø, A SE % Snaufjell, A SF, % Feltlengde, L F km Elvegradient, S T, m/km Høydeintervall moh. Falkelva 40, , ,4 47, Falkelva restfelt Rekvatn u. magasin 1, , ,9 86, ,8 60 1, ,6 62, * Avrenning beregnet fra NVEs avrenningskart for normalperioden Figur 1. Nedbørfeltet til Falkelva. 6

7 2 Målestasjoner En oversikt over nedbørfeltene til aktuelle sammenligningsstasjoner i området er gitt i tabell 2. Beliggenhet og feltgrenser er vist i figur 2. Målestasjon Mørsvik bru ligger ca 14 km sør sørvest for Falkelva. Mørsvik bru har litt mindre feltareal og lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har vært i drift siden Kvaliteten på vannføringskurven på flom er vurdert som dårlig. Målestasjon Storvatn ligger ca 20 km vest for Falkelva. Storvatn har større feltareal og middelavrenning men lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Stasjonen var nedlagt i perioden men har ellers vært i drift siden Kvaliteten på vannføringskurven på flom er ikke vurdert. Målestasjon Lakså bru ligger ca 30 km vest for Falkelva. Lakså bru har mindre feltareal, lavere effektiv sjøprosent og større middelavrenning sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har vært i drift siden Vannføringskurven er trolig feil på vannstander over 0,7 m (ca 8 km 3 /s), kvaliteten på vannføringskurven på flom er vurdert som dårlig. Målestasjon Strandå ligger ca 58 km sørvest for Falkelva. Strandå har mindre feltareal, mye lavere effektiv sjøprosent og lavere middelavrenning sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har vært i kontinuerlig drift siden Vannføringskurven er beheftet med systematiske feil pga profilforandring, kvaliteten på vannføringskurven på flom er dermed vurdert som dårlig. Målestasjon Ravgajokka ligger ca 21 km øst sydøst for Falkelva. Ravgajokka har større feltareal, mye lavere effektiv sjøprosent og lavere middelavrenning sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen var nedlagd i perioden Kvaliteten på vannføringskurven på flom er ikke vurdert Målestasjon Rotvatn ligger ca 10 km nordvest for Falkelva. Rotvatn er plassert lengst ned i Sagelvvassdraget men har mye større feltareal og noe lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har en uregulert observasjonsperiode fra Kvaliteten på vannføringskurven på flom er ikke vurdert. 7

8 Figur 2. Kart over målestasjoner i området (sort) og nedbørfeltet til Falkelva (rødt). Tabell 2. Feltkarakteristika for aktuelle sammenligningsstasjoner. Stasjon Måleperiode Feltareal (km 2 ) Eff. sjø (%) Q N (61-90) (l/s km 2 Q obs (l/s km 2 ) Høydeint. (moh.) Feltlengde Mørsvik bru 1985-dd 31,2 4, , , Storvatn 1916-dd 71,3 9, , , Lakså bru 1953-dd 26,7 7, , , Strandå 1916-dd 23,6 2, , , Ravgajokka 1976-dd 75,0 1, , , Rotvatn ,0 5, , ,6 Q N betegner middelavrenningen i perioden beregnet fra NVEs avrenningskart. Q obs betegner middelavrenningen beregnet for periode med tilgjengelige observasjoner. (km) 8

9 3 Beregning av middelflom og flommer med ulike gjentaksintervall 3.1 Døgnmiddelvannføringer For beregning av middelflom er det gjort en vurdering av middelflom for målestasjonene i tabell 2 og beregning av middelflom fra formelverk i definerte hydrologiske regioner (Sælthun et al., 1997). De regionale flomformlene (Sælthun et al., 1997) gjelder for felt >20 km 2, men bør brukes med forsiktighet for felt < 100 km 2 (NVE 2011). I tabell 3 vises resultatene for flomfrekvensanalysene på døgnmiddelverdier. Tabell 3. Flomfrekvensanalyse på årsflommer, døgnmiddelverdier. Stasjon Periode Ant. år Areal Q M Q 50 / km 2 l/s km 2 m 3 /s Q M Q 100 / Q M Q 200 / Q M Fordelingsfunksjon Mørsvik bru , ,32 2,1 2,3 2,6 Logn Storvatn , ,95 1,6 1,7 1,8 Gam(mom) Lakså bru , ,16 2,6 3,0 3,4 Logn Strandå , ,37 1,9 2,1 2,3 Gum(mom) Ravgajokka , ,65 1,8 2,0 2,2 Vårflom Rotvatn , ,09 1,7 1,8 2,0 Gum(mom) Gjennomsnitt alle 514 1,9 2,2 2,4 Gjennomsnitt Storvatn og Rotvatn 299 Store flommer i Falkelva opptrer både vår, høst og vinter. Falkelva tilhører dermed region V1, H1 eller K2 (Sælthun et al., 1997). De regionale flomformlene for V1, H1 respektive K2 er: V1: lnq M = 0,2722 lns T - 0,1406 lna SE + 0,1006 lna SF + 0,6172 lnq N + 2,11 H1: lnq M = 1,2805 lnq N - 0,2267 ln(a/l F ) - 0,0664 A SE + 0,0053 S T + 1,00 K2: lnq M = 1,1524 lnq N - 0,0463 A SE + 1,57 q M middelflom [l/s km 2 ] ST hovedelvas gradient [m/km] ASE effektiv sjøprosent [%] ASF snaufjellprosent [%] qn midlere spesifikt årsavløp [l/s km 2 ] A nedbørfeltets areal [km 2 ] LF feltaksens lengde [km] ST hovedelvas gradient [m/km] I tabell 4 vises resultatene fra de regionale flomformlene og flomfrekvenskurvene, for region V1, H1 og K2, beregnet for Falkelva. 9

10 Tabell 4. Middelflom beregnet med de regionale flomformlene og de regionale flomfrekvenskurvene*, for region V1, H1 respektive K2. Sted Region Areal Q M Q 50 / km 2 l/s km 2 m 3 /s Q M Q 100 / Q M Q 200 / Q M Falkelva Falkelva restfelt Rekvatn u. mag. *(Sælthun et al., 1997) V ,08 1,90 2,09 2,31 H1 40, ,88 2,21 2,48 2,79 K ,56 1,87 2,05 2,27 V ,74 1,90 2,09 2,31 H1 1, ,33 2,21 2,48 2,79 K ,90 1,87 2,05 2,27 V ,57 1,90 2,09 2,31 H1 30, ,85 2,21 2,48 2,79 K ,52 1,87 2,05 2,27 Det vurderes som at resultatene som fås fra gjennomsnittsverdien fra sammenligningsstasjonene Storvatn og Rotvatn gir en sannsynlig spesifikk middelflomverdi for Falkelva. Middelflommen for Falkelva settes dermed til 300 l/s km 2. Det vurderes som at de høyeste resultatene som fås fra formelverket (Sælthun et al., 1997) gir sannsynlige spesifikke middelflomverdier for Falkelva restfelt og Rekvatn uten magasin. Middelflommen for Falkelva restfelt og Rekvatn uten magasin presenteres i tabell 5. Som representativ flomfrekvenskurve for Falkelva brukes en gjennomsnittsverdi fra de regionale kurvene V1 og H1 (Sælthun et al., 1997) som er litt større enn gjennomsnittsverdien fra alle sammenligningsstasjonene. Tabell 5 gir resulterende døgnmiddelvannføringer ved forskjellige gjentaksintervall for Falkelva. Tabell 5. Døgnmiddelflommer med ulike gjentaksintervall for Falkelva. Sted Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 40, ,1 24,9 27,7 30,9 Falkelva restfelt 1, ,7 3,6 4,0 4,4 Rekvatn u. magasin 30, ,5 31,9 35,5 39,6 3.2 Kulminasjonsvannføringer I små vassdrag vil kulminasjonsvannføringen være atskillig større enn døgnmiddelvannføringen. Dette er spesielt karakteristisk i vassdrag hvor vannføringen kan stige raskt og flommene har et spisst forløp. Små nedbørfelt med lav effektiv sjøprosent vil typisk ha et raskere og spissere flomforløp sammenlignet med større nedbørfelt med høyere effektiv sjøprosent. Forholdet mellom kulminasjonsvannføring (momentanvannføring) og døgnmiddelvannføring (Q mom /Q mid ) anslås fortrinnsvis ved å analysere de største 10

11 observerte flommene i vassdraget. Siden det ikke finnes vannføringsdata fra vassdraget må forholdstallet Q mom /Q mid dermed beregnes med utgangspunkt i nærliggende og lignende målestasjoner i området og beregnede forholdstall fra eksisterende formelverk. Målestasjon Mørsvik bru har data med finere tidsoppløsning enn døgn i perioden 1985-dd. Mørsvik bru har lit mindre feltareal og lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Døgnmiddel og kulminasjonsvannføring for de tre største årlige vannføringene fra Mørsvik bru er listet opp i tabell 6, sammen med forholdstallet mellom disse to verdiene. Målestasjon Storvatn har data med finere tidsoppløsning enn døgn i perioden dd. med et brudd i tidsserien i perioden Storvatn har større feltareal og middel vannføring men lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Døgnmiddel og kulminasjonsvannføring for de tre største årlige vannføringene fra Storvatn er listet opp i tabell 7, sammen med forholdstallet mellom disse to verdiene. Tabell 6. Kulminasjons- og døgnmiddelvannføringer ved Mørsvik bru. De 3 største årlige flommene i analyseperioden ( ). Dato Kulminasjon m 3 /s Døgnmiddel m 3 /s Q mom /Q mid ,7 37,6 1, ,69 20,7 1, ,7 22,2 1,38 Snitt 1,36 Tabell 7. Kulminasjons- og døgnmiddelvannføringer ved Storvatn. De 3 største årlige flommene i analyseperioden ( og ). Dato Kulminasjon m 3 /s Døgnmiddel m 3 /s Q mom /Q mid ,2 42,5 1, ,7 39,8 1, ,2 41,7 1,01 Snitt 1,09 I Sælthun et al. (1997) er det utarbeidet ligninger som uttrykker en sammenheng mellom forholdet Q mom /Q mid og feltkarakteristika (feltareal og effektiv sjøprosent) for vår- og høstsesong. Formlene er: Vårflom: Q mom /Q døgn = loga A SE 0.5 Høstflom: Q mom /Q døgn = loga A SE 0.5 hvor A er feltareal og A SE er effektiv sjøprosent. Formlene er utarbeidet fra ett urvalg av målestasjoner der den effektive sjøprosenten varierer mellom 0,01 % til under 22 %. For Falkelva gir formlene et forholdstall på 1,0 for vårflom og høstflom. For Falkelva restfelt gir formlene et forholdstall på 1,7 for vårflom og 2,2 for høstflom. For Rekvatn uten magasin gir formlene et forholdstall på 1,3 for vårflom og 1,5 for høstflom. Gjennomsnittsverdien fra de tre største flommene fra Storvatn er noe større sammenlignet med resultatene fra vår- og høst formlene (Sælthun et al., 1997). Det er 11

12 valgt å bruke denne verdien videre i analysen for Falkelva. For Falkelva restfelt og Rekvatn uten magasin er det valgt å bruke verdien utledet fra formlene for høstflom. Kulminasjonsverdiene blir dermed som i tabell 8. Tabell 8. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier ved ulike gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer. Sted Q mom /Q mid Areal km 2 Q M Q 50 Q 100 Q 200 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 1,09 40, ,2 27,1 30,2 33,6 Falkelva restfelt 2,2 1, ,8 7,9 8,7 9,7 Rekvatn u. mag. 1,5 30, ,3 47,9 53,3 59,4 4 Beregning av avløpsflom fra Rekvatn 4.1 Tilløpsflom til Rekvatn Tilløpsflommen til Rekvatn er beregnet i kapitel 3 og presentert i tabell 5 (døgnmiddelflom) og tabell 8 (kulminasjonsflom). Tilløpsflommen er i tillegg beregnet direkte fra Mørsvik bru som er den av sammenligningsstasjonene som vurderes best sammenlignbar med nedbørsfeltet som drenerer til Rekvatn. Det er gjort flomfrekvensanalyse for Mørsvik bru med ett-, to-, tre- og fire døgns varighet, se vedlegg 1. Flomverdiene for Rekvatn er beregnet ved å multiplisere spesifikke verdier med feltarealet. Resultatene fra flomfrekvensanalysen med ulike varigheter for Mørsvik bru presenteres i tabell 9 sammen med flomverdier med beregnet for Rekvatn uten magasin. Tabell 9. Flommer med ulike varighet for Mørsvik bru og Rekvatn uten magasin Mørsvik bru Rekvatn u. mag. Varighet Q M Q 200 Q 200 Døg n Time r l/s km 2 m 3 /s m 3 /s Q 200T /Q mid,t l/s km 2 m 3 /s døgn m 3 /s kulm , ,4 2, ,9 59, , ,9 2, , , ,5 2, , , ,0 2, ,7 Det er konstruert en tilløpsflom for Rekvatn slik at totalvolumet stemmer overens med de forskjellige varighetene presentert i tabell 9. Det er benyttet en total varighet på fire døgn (96 timer) med ett tidsskritt på en time. Tilløpsserien er presentert i vedlegg

13 4.2 Avløpsflom fra Rekvatn Avløpsflommen fra Rekvatn til Falkelva beregnes ved å route tilløpsflommen gjennom magasinet med hjelp av flommodellen PQRUT (NVE 2011), data og parametrer som er brukt i programmet PQRUT vises i vedlegg 8.2. Routingen er foretatt både med kun tilløpsflom til Rekvatn samt med den maksimale driftsvannføringen fra Slunkajavrre kraftverk (10,1 m 3 /s) lagt til tilløpsflommen. Det er her ikke tatt hensyn til hvor mye av driftsvannføringen som eventuelt kommer fra eget felt, det er heller ikke tatt hensyn til en eventuell kjøring av Rekvatn kraftverk. Resultatene presenteres i tabell 10 og vedlegg 8.3. Tabell 10. Beregnet tilløp og avløp til/fra Rekvatn med gjentaksintervall 200 år, kulminasjonsvannføringer. Sted Tilløp Avløp Q 200 m 3 /s m 3 /s Rekvatn u. mag, fra kap. 3 59,4 - Rekvatn u. mag. * 59,8 23,9 Rekvatn u. mag inkl. maks. dvf. * 69,9 33,5 *Tilløpsflommen utledet fra Mørsvik bru Det er ikke tatt hensyn til eventuell nedbør på magasinet men det vurderes her som ikke nødvendig da det er gjort andre valg i beregningene som bidrar til en høyere flomverdi. Valgene som bidrar til en høyere flomverdi er: Det er brukt samme gjentaksintervall fra Falkelva restfelt og tilløpet til Rekvatn. Det er ikke tatt hensyn til tidsforsinkelse på vannføringen fra overløpet ved summering av overløp fra Rekvatn med vannføringen fra Falkelva restelt. Det er ikke tatt hensyn til eventuell overføring av vatn ut av nedbørfeltet til Rekvatn gjennom bekkinntakene langs vannveien til Slunkajavrre kraftverk. Det er ikke tatt hensyn til eventuell kjøring fra Rekvatn kraftverk 5 Sammenligning og konklusjon Frekvensanalyse regnes generelt som en mer tilforlitelig metode enn routing metoden. Routing metoden er her brukt som ett støtteverktøy for vurdering av resultatene fra frekvensanalyse metoden og det er dermed valgt å utføre routing metoden med noen forenklinger. I tabell 11 sammenlignes 200-års flommen for Falkelva beregnet for naturlig nedbørfelt (kap. 3) samt beregnet med hjelp av routing gjennom Rekvatn (kap. 4) summert med restvannføringen beregnet for restfeltet til Falkelva (kap. 3). Det er ikke tatt hensyn til eventuell tidsforsinkelse ved summering av avløpet fra Rekvatn med restvannføringen fra Falkelva restfelt. 13

14 Tabell 11. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier med 200-års gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer. Sted/Beregningspunkt Areal km 2 Q 200 m 3 /s Falkelva, nat.felt 40,4 33,6 Falkelva restfelt 1,88 9,7 Rekvatn u. mag. (tilløp) 30,8 59,4 Rekvatn, avløp (routing metoden) 30,8 23,9 Rekvatn, avløp inkl. dvf. (routing metoden) 30,8 33,5 Falkelva (Rekvatn avløp + Falkelva restfelt) 40,4 33,7 Falkelva (Rekvatn avløp inkl. dvf.+ Falkelva restfelt) 40,4 43,3 Ved sammenligning av 200-års flommen utledet for Falkelva, som er presentert i tabell 11, vurderes det som at store flommer ved Falkelva nærmer seg uregulert tilstand hvis Slunkajavrre kraftverk står. Ved maksimal driftsvannføring fra Slunkajavrre kraftverk øker flommen ved Falkelva med bortimot 10 m 3 /s hvis vannstanden i Rekvatn er på HRV ved flommens begynnelse. Kulminasjonsverdiene ved Falkelva blir dermed som i tabell 12. Tabell 12. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier ved ulike gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer. Sted Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 40, ,2 27,1 30,2 33,6 Falkelva* 40,4 43,3 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk 5.1 Justering av flomverdier i forhold til ventede klimaendringer I NVE-report Hydrological projections for floods in Norway under a future climate er det gitt anbefalinger om hvordan man skal ta hensyn til ventet klimautvikling frem til år 2100 ved beregning av flommer med forskjellige gjentaksintervall. Ut fra avsnitt 8.2 i nevnte rapport, velger vi her å benytte en faktor på 1,2 og 1,4 (20 respektive 40 % økning) for å anslå klimaendringers effekt på flommer med forskjellige gjentaksintervall. Kulminasjonsvannføringer for flommer i et endret klima (år 2100) blir dermed som i tabell

15 Tabell 13. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier ved ulike gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer, justert med + 20 og 40 % som følge av ventede klimaendringer. Sted Falkelva Falkelva* Klima økning Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s 20 % ,9 32,6 36,2 40,4 40,4 40 % ,5 38,0 42,3 47,1 20 % 50,0 40,4 40 % 56,7 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunka kraftverk. Det er ikke beregnet med klimaøkning på driftsvannføringen. Ut ifra rekommandasjonene gitt i NVE-report s. 37 vurderer vi en 20 % økning som mest sannsynlig. 6 Usikkerhet Det er en hel del usikkerhet knyttet til frekvensanalyser av flomvannføringer. De observasjoner som foreligger er av vannstander. Disse omregnes ut fra en vannføringskurve til vannføringsverdier. Vannføringskurven er basert på observasjoner av vannstander og tilhørende målinger av vannføring i elven men disse direkte målingene er ofte ikke utført på store flommer. De største flomvannføringene er altså beregnet ut fra et ekstrapolert forhold mellom vannstander og vannføringer, dvs. også observerte flomvannføringer inneholder en stor grad av usikkerhet. Andre kilder til usikkerhet er bruk av døgnmiddelverdier og mangel av lange findataserier. Frekvensanalyse regnes generelt som en mer tilforlitelig metode enn routing metoden. Resultatene fra de to metodene varierte lite for Falkelva men det er ikke uvanlig att variasjonene er mye større. Det kan være av stor betydning for resultatene hvilke valg/forenklinger som gjørs i analysen. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er meget vanskelig. Det er mange faktorer som spiller inn, særlig for å anslå usikkerhet i ekstreme vannføringsdata. Med bakgrunn i det tilgjengelige datagrunnlaget for denne beregningen kan usikkerheten i resultatene regnes som stor. 7 Referanser Sælthun. N. R., Tveito. O. E.. Bønsnes. T. E. og Roald. L. A. 1997: Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag. NVE Rapport nr NVE 2011: Retningslinje for flomberegninger. NVE Retningslinjer No Lawrence og Hisdal 2011: Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. NVE Report No

16 8 Vedlegg 8.1 Flomfrekvensanalyse med forskjellige varighet for målestasjon Mørsvik bru Figur 3. Flomfrekvensanalyse med forskjellige varighet for Mørsvik bru 8.2 PQRUT oppsett Tabell 14. Magasin og overløpsdata for Rekvatn Verdi Enhet HRV 283,75 moh LRV 271,75 moh Magasin volum 77,0 Mill. m 3 Overløpslengde ca 29 m Tabell 15. PQRUT parametrer Verdi Enhet Øvre tømmekonstant, K1 0,131 1/tid Nedre tømmekonstant, K2 0,026 1/tid Skille mellom øvre og nedre nivå, T terskel 22,714 mm 16

17 8.3 Konstruert tilløp og beregnet avløp til/fra Rekvatn samt beregnet vannstand i Rekvatn Figur 4. Konstruert tilløp samt beregnet avløp og vannstand for Rekvatn. 17

18 Tabell 16. Tilløp, vannstand og avløp beregnet for Rekvatn. Vst. Rekvatn Tidsskritt Tilløp Avløp m 3 /s moh m 3 /s 1 5,5 283,8 0,0 2 5,5 283,8 0,0 3 5,5 283,8 0,0 4 5,5 283,8 0,1 5 5,5 283,8 0,1 6 5,5 283,8 0,1 7 12,0 283,8 0,2 8 12,0 283,8 0,3 9 18,0 283,8 0, ,0 283,8 0, ,0 283,8 0, ,0 283,8 0, ,0 283,8 1, ,0 283,8 1, ,0 283,9 1, ,0 283,9 2, ,5 283,9 2, ,5 283,9 2, ,5 283,9 3, ,5 283,9 3, ,0 283,9 4, ,0 283,9 4, ,8 284,0 5, ,1 284,0 5, ,4 284,0 6, ,6 284,0 6, ,6 284,0 7, ,9 284,0 8, ,4 284,1 8, ,1 284,1 9, ,0 284,1 10, ,8 284,1 12, ,0 284,2 13, ,4 284,2 14, ,8 284,2 15, ,0 284,2 16, ,0 284,2 16, ,0 284,2 17, ,0 284,2 18, ,6 284,3 18, ,6 284,3 19, ,0 284,3 19, ,0 284,3 20, ,0 284,3 20, ,0 284,3 21, ,0 284,3 21, ,0 284,3 21, ,0 284,3 22, ,0 284,3 22, ,0 284,3 22, ,0 284,3 22, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 22,9 65 9,0 284,3 22,6 66 9,0 284,3 22,1 67 9,0 284,3 21,7 68 9,0 284,3 21,3 69 9,0 284,3 20,9 70 9,0 284,3 20,5 71 9,0 284,3 20,2 72 9,0 284,3 19,8 73 9,0 284,3 19,5 74 9,0 284,3 19,2 75 9,0 284,3 18,9 76 9,0 284,3 18,6 77 9,0 284,2 18,3 78 9,0 284,2 18,0 79 8,0 284,2 17,7 80 8,0 284,2 17,4 81 8,0 284,2 17,2 82 8,0 284,2 16,9 83 8,0 284,2 16,6 84 8,0 284,2 16,4 85 8,0 284,2 16,1 86 8,0 284,2 15,9 87 8,0 284,2 15,7 88 8,0 284,2 15,5 89 8,0 284,2 15,2 90 8,0 284,2 15,0 91 8,0 284,2 14,8 92 8,0 284,2 14,7 93 8,0 284,2 14,5 94 8,0 284,2 14,3 95 8,0 284,2 14,1 96 8,0 284,2 13,9 Max 59,8 284,3 23,9 18

19 Figur 5. Konstruert tilløp inklusive maksimal driftsvannføring fra Slunka kraftverk (10,1 m 3 /s) samt beregnet avløp og vannstand for Rekvatn. 19

20 Tabell 17. Tilløp inklusive maksimal driftsvannføring fra Slunka kraftverk (10,1 m 3 /s) samt vannstand og avløp beregnet for Rekvatn. Vst. Rekvatn Tidsskritt Tilløp Avløp m 3 /s moh m 3 /s 1 15,6 283,8 0,0 2 15,6 283,8 0,1 3 15,6 283,8 0,2 4 15,6 283,8 0,3 5 15,6 283,8 0,5 6 15,6 283,8 0,6 7 22,1 283,8 0,8 8 22,1 283,8 1,0 9 28,1 283,8 1, ,1 283,9 1, ,1 283,9 2, ,1 283,9 2, ,1 283,9 3, ,1 283,9 3, ,1 283,9 4, ,1 283,9 4, ,6 284,0 5, ,6 284,0 5, ,6 284,0 6, ,6 284,0 7, ,1 284,0 7, ,1 284,1 8, ,9 284,1 9, ,2 284,1 10, ,5 284,1 10, ,7 284,1 11, ,7 284,1 12, ,0 284,2 13, ,5 284,2 14, ,2 284,2 15, ,1 284,2 17, ,9 284,3 18, ,1 284,3 20, ,5 284,3 21, ,9 284,3 22, ,1 284,3 23, ,1 284,4 24, ,1 284,4 25, ,1 284,4 26, ,7 284,4 26, ,7 284,4 27, ,1 284,4 28, ,1 284,4 28, ,1 284,4 29, ,1 284,4 29, ,1 284,4 30, ,1 284,5 30, ,1 284,5 31, ,1 284,5 31, ,1 284,5 31, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 31, ,1 284,5 31, ,1 284,5 30, ,1 284,4 30, ,1 284,4 30, ,1 284,4 29, ,1 284,4 29, ,1 284,4 28, ,1 284,4 28, ,1 284,4 28, ,1 284,4 27, ,1 284,4 27, ,1 284,4 27, ,1 284,4 27, ,1 284,4 26, ,1 284,4 26, ,1 284,4 26, ,1 284,4 25, ,1 284,4 25, ,1 284,4 25, ,1 284,4 25, ,1 284,4 24, ,1 284,4 24, ,1 284,4 24, ,1 284,3 24, ,1 284,3 24, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23,1 Max 69,9 284,5 33,5 20