Hydrologiske data til utløp Sørfjordelva (167.2A), Sørfold kommune i Nordland

Transkript

1 Notat Til: Fra: Ansvarlig: Dato: Vår ref.: Arkiv: Kopi: Minikraft AS, v/alf Arne Eide Seija Stenius Sverre Husebye NVE NVE hv/shu 333/167.2A Region Nord Kongens gate Postboks NARVIK Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Hydrologiske data til utløp Sørfjordelva (167.2A), Sørfold kommune i Nordland Dette notatet er en komplettering av en tidligere utarbeidet rapport (NVE ) til Minikraft AS. Etterspurte grafer som viser vannføringen på utbyggingsstrekningen før og etter utbygging av vannuttak til stamfiskanlegg i tørt, vått og middels år vises i figur 2, 3 og 4. Beskrivelse av nedbørfeltene Feltparametere er gitt i tabell 1 og oversiktskart med feltgrenser vises i figur 1. Tabell 1. Feltkarakteristika. Stasjon Måleperiode Feltareal (km 2 ) Snaufj (%) Eff. sjø (%) Q N (l/s km 2 ) Q m (l/s km 2 ) Høydeint. (moh.) Sjøfossen ,5 49 2, Sørfjordvatn , , Sørfjordelva, inntak - 66,3 52 5, * Beregnet fra NVEs avrenningskart for normalperioden Avrenningskartet har en usikkerhet på ± 20 %.

2 Side 2 Figur 1. Oversikt over nedbørfeltet til Sørfjordelva inntak (rød) samt nedbørfeltet til målestasjonene Sjøfossen og Sørfjordvatn. Valg av representativ målestasjon, beregning av skaleringsfaktor og regresjonsanalyse På bakgrunn av de ulike stasjonenes feltegenskaper og datakvalitet er det antatt at målestasjon Sjøfossen er mest representativ for sommerforholdene i Sørfjordelva og målestasjon Sørfjordvatn er mest representativ for vinterforholdene. Det er derfor benyttet en kombinasjon av de to målestasjonene videre i analysen. Data som er presentert er tilpasset Sørfjordelva sitt nedbørfelt på 66,3 km 2 ved skalering med hensyn på feltareal og spesifikt normalavløp. Skaleringsfaktoren som er benyttet er: Sjøfossen: (53 l/s km²/ 6 l/s km²) (66,3 km 2 / 73,5 km 2 ) = 0,797 Sørfjordvatn: (53 l/s km²/ 59,4 l/s km²) (66,3 km 2 / 109,0 km 2 ) = 0,543 Det er deretter gjort en kombinasjon av de to skalerte seriene der skalert data fra Sjøfossen brukes for sommerperioden (1/5-30/9) og skalert data fra Sørfjordvatn brukes til å representere vinterperioden (1/10-30/4). Årsmiddelvannføringen fra de to skalerte seriene og kombinasjonen av disse vises i tabell 2.

3 Side 3 Tabell 2. Årsmiddelvannføring av de to skalerte seriene og kombinasjonen av disse. Dataserie Skaleringsfaktor Nummer, arbeidsserie Årsmiddelvannføring (m 3 /s) Sjøfossen, skalert 0, , Sørfjordvatn, skalert 0, ,54 Kombinasjon av skalert Sjøfossen og Sørfjordvatn ,39 Kombinasjonen av skalert Sjøfossen og Sørfjordvatn gir rundt 4 % lavere årsmiddelvannføring enn de to skalerte seriene, men det er et akseptabelt avvik. Restvannføring For å bestemme restvannføringen for et punkt rett nedstrøms inntaket er det laget en modell, hvor daglig observert vannføring fra målestasjon Sjøfossen og Sørfjordvatn i perioden er utgangspunktet. Data fra målestasjonene er skalert og kombinert som beskrevet i forrige avsnitt. I modellen er det lagt inn følgende forutsetninger: Vannuttak: o Sommersesongen (1/5 30/10): 0,25 m 3 /s o Vintersesongen (1/11 30/4): 0,1 m 3 /s Minstevannføring: o Sommersesongen (1/5 30/9): 0,5 m 3 /s o Vintersesongen (1/10 30/4): 0,3 m 3 /s Restvannføringen er funnet ved å trekke vannuttaket fra den estimerte vannføringen ved inntaket. Når den naturlige vannføringen er mindre eller lik minstevannføringen tas det ikke ut vann i modellen. Når vannføringen er større en minstevannføringen men mindre en minstevannføringen og vannbehovet bruker modellen det vann som er igjen etter att minstevannføringen er trukket fra den naturlige vannføringen. Modellen bruker dermed i perioder mindre vann en oppgitt vannbehov utefra tilgjengelighet (se den stipla linjen i figurene nedfor). Estimert restvannføring og naturlig vannføring for et tørt (1980), middels (1976) og vått (1975) år er illustrert i figurene 2, 3 og 4. Årsmiddelvannføringen er 3,39 m 3 /s beregnet fra den estimerte vannføringen ved uttaket.

4 Side 4 Tørt år (1980) ,0 Tørt år (1980) Mvf VB Mvf+VB VF 1,5 1,0 0,5 Figur 2. Restvannføringen i Sørfjordelva () et tørt år (1980) og estimert naturlig vannføring () med en årsavrenning på 2,08 m 3 /s. I 55 dager av året er naturlig vannføring mindre enn oppgitt vannbehov (0,25 m 3 /s mai - oktober ellers 0,1 m 3 /s) og planlagt minstevannføring (0,5 m 3 /s mai - september ellers 0,3 m 3 /s). I den nederste figuren vises også minstevannføringspålegg (Mvf), oppgitt vannbehov (VB), summen av minstevannføringen og vannbehovet (Mvf+VB) og mulig vannforbruk (VF).

5 Side 5 Middels år (1976) ,0 Middels år (1976) Mvf VB Mvf+VB VF 1,5 1,0 0,5 Figur 3. Restvannføringen i Sørfjordelva () i et middels år (1976) og estimert naturlig vannføring () med en årsavrenning på 3,47 m 3 /s. I 21 dager av året er naturlig vannføring mindre enn oppgitt vannbehov (0,25 m 3 /s mai - oktober ellers 0,1 m 3 /s) og planlagt minstevannføring (0,5 m 3 /s mai - september ellers 0,3 m 3 /s). I den nederste figuren vises også minstevannføring (Mvf), oppgitt vannbehov (VB), summen av minstevannføringen og vannbehovet (Mvf+VB) og mulig vannforbruk (VF).

6 Side 6 Vått år (1975) ,0 Vått år (1975) Mvf VB Mvf+VB VF 1,5 1,0 0,5 Figur 4. Restvannføringen i Sørfjordelva () i et vått år (1975) og estimert naturlig vannføring () med en årsavrenning på 5,76 m 3 /s. I 1 dag av året er naturlig vannføring mindre enn oppgitt vannbehov (0,25 m 3 /s mai - oktober ellers 0,1 m 3 /s) og planlagt minstevannføring (0,5 m 3 /s mai - september ellers 0,3 m 3 /s). I den nederste figuren vises også minstevannføringspålegg (Mvf), oppgitt vannbehov (VB), summen av minstevannføringen og vannbehovet (Mvf+VB) og mulig vannforbruk (VF). Usikkerhet Kombinasjon av to måleserier er alltid beheftet med en viss usikkerhet men det regnes som den beste estimeringen av vannføring basert på det datamaterialet som finns tilgjengelig i dag.