Rapport vannlinjeberegninger. Vedlegg til detaljregulering. Fv.29 Einunna bru. Ny bru med tilstøtende veg. Folldal kommune og Alvdal kommune

Transkript

1 Vedlegg til detaljregulering Rapport vannlinjeberegninger Fv.29 Einunna bru Ny bru med tilstøtende veg Folldal kommune og Alvdal kommune PlanID: Folldal: , Alvdal: Region øst Hamar kontorsted

2

3 19. feb 2019,

4 Rapport tittel RAPPORT - INFORMASJON SKJEMA Prosjekt Prosjektleder Efla Rapport Type Beregningsrapport Klient Statens vegvesen Region øst Prosjektleder / Klient Representativ Kristian Kruse Preben Madsen Utført av Rapport Prosjekt Nr. Total sider Nr. Kristian Kruse / Jon Gunnar Torkelsson Sammendrag EFLA AS rådgivende ingeniører er av Statens vegvesen Region øst tildelt oppdraget med å gjennomføre vannlinjeberegninger knyttet til prosjektering av ny Einunna bru, samt grunnlag til vurdering for omfang av plastring. Dette vil være en del av grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplan. I rapporten gis det også en beskrivelse av hydrologiske og vassdragtekniske utfordringer på stedet og eventuelle tiltak, behov for erosjonssikring og forslag til steinstørrelser. Nøkkelord Rapport status I prosess Utkast Final Rapport distribusjon Åpen Med klientens tillatelse Konfidensiell Versjon rekord Nr. Utført Kontroll Godkjent Navn Navn Navn Dato 01 KK JGT EAA For teknisk godkjenning 02 KK JGT EAA For teknisk godkjenning

5 Sammendrag EFLA AS rådgivende ingeniører er av Statens vegvesen Region øst tildelt oppdraget med å gjennomføre vannlinjeberegninger knyttet til prosjektering av ny Einunna bru, samt grunnlag til vurdering for omfang av plastring. Dette vil være en del av grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplan. I rapporten gis det også en beskrivelse av hydrologiske og vassdragtekniske utfordringer på stedet og eventuelle tiltak, behov for erosjonssikring og forslag til steinstørrelser. Dimensjonerende 200-årsflom er beregnet for punktet som utgjør Einunna bru, hvor også vannlinjeberegninger og vurderinger har blitt gjort, itillegg til stedet for ny prosjektert Einunna bru. 200-årsflommen er beregnet enten med flomfrekvensanalyse og med den rasjonelle formelen. Beste valg av metode avhenger ofte av nedbørsfeltenes feltparametere. For punktene er anbefalt dimensjonerende 200-års flom 223 m 3 /s, basert på en vårflom. Dette resultatet og denne verdien er videre brukt i vannlinjeberegningene. Minimum høyde av effektiv åpning til underkant bru, inkludert 0,5 m over angitt flomhøyde som er anbefalt, er 2,92 m og 2,33 m for henholdsvis eksisterende Einunna bru og ny prosjektert bru. I tillegg til de teoretiske beregningene er en hydraulisk modell i HEC-RAC etablert og vannlinjeberegninger utført basert med denne. Resultatene er godt sammenlignbare med de teoretiske beregningene gitt over. Et nytt brukonsept med en 3 spennsløsning er også lansert og flom-, vannlinjeberegninger og vurderinger er her gjort basert på det nye konseptet. basert på informasjon fra oppdragsgiver kan arbeidet utføres utennom vårflommen, slik at høstflomscenarioer vil være mest sannsynlig. 10-, 30-, 50-, 100-, og 200-års flommer er blitt vurdert. Muligheten for utfylling ut i elven kombinert med et frittstående reisverk vurderes, og vannlinjeberegningene er gjort mhp hvor bred åpningen i fyllingen kan være. En trapeslignenede åpning i fyllingen er benyttet med helling 1:1,5 og høyde på fyllingen 2,5-3 meter. Med en åpningsbredde på 23 meter topp av fylling viser beregningene at man har tilstrekkelig kapasitet til å ta alle høstflommene lagt til grunn, vannlinje kotehøyder 553,9-554,7. Ved en redusert åpningsbredde på 18,5 meter har man også tilstrekkelig kapasitet til å ta alle høstflommene, unntatt 100-, og 200-årsflomene, hvor man må øke åpningen til 19-19,4 meter for å ha nok kapasitet. Vannlinje kotehøyder 554,3-555,1. Det må forsikres om at fyllingen er stabil under last fra reisverk for forskalingsarbeider til brua. Det må gjøres en særskilt vurdering basert på stabilitetsberegninger på dette mhp hva som er sikker avstand fra kant av fylling til der reisverk settes opp.

6 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG INNLEDNING FLOMBEREGNINGER Nedbærsfelt og feltdata Metode for beregning av 200-årsflom Den rasjonelle formelen Flomfrekvensanalyse Erfaringsverdier Klimafaktor VANNLINJEBEREGNINGER BEREGNINGER FOR EINUNNA BRU Flomberegninger Flomfrekvensanalyse Den rasjonelle formelen Vannføringsdata for Einunna Resultat fra flomberegninger Vannlinjeberegninger Erosjonssikring og andre tiltak BEREGNINGER FOR EINUNNA BRU, NYTT BRUKONSEPT REFERANSER VEDLEGG A IVF-KURVE GRIMSBU, FOLLDAL VEDLEGG B VANNFØRINGSDATA FOR EINUNNA VEDLEGG C RESULTATER FRA HEC-RAS MODELL SIMULERINGER VEDLEGG D DIMENSJONERENDE FLOMVERDIER, HØST- OG VÅRFLOM OG VANNLINJER... 19

7 1. Innledning EFLA AS rådgivende ingeniører er av Statens vegvesen Region øst tildelt oppdraget med å gjennomføre vannlinjeberegninger knyttet til prosjektering av ny Einunna bru, samt grunnlag til vurdering for omfang av plastring. Dette vil være en del av grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplan. I rapporten gis det også en beskrivelse av hydrologiske og vassdragtekniske utfordringer på stedet og eventuelle tiltak, behov for erosjonssikring og forslag til steinstørrelser. Figur 1.1 viser et oversiktskart av tiltaksområdet. Figur 1.1: Oversiktskart av tiltaksområdet 1

8 2. Flomberegninger Dimensjonerende 200-årsflom er beregnet for punktet som utgjør Einunna bru. Figur 2.1 viser plassering av punktet. Figur 2.1: Oversiktsbilde som viser punkt for flomberegning 2.1. Nedbærsfelt og feltdata Feltparameterne for nedbørsfeltet er beregnet med NVEs Lavvann/Navina. Areal på nedbørsfeltene, tilsig og hypsografisk kurve er også beregnet med denne applikasjonen. IVF kurver er hentet fra eklima.no Metode for beregning av 200-årsflom For det aktuelle punktet vil 200-årsflommen beregnes med flomfrekvensanalyse og med den rasjonelle formelen. Beste valg av metode avhenger ofte av nedbørsfeltenes feltparametere. For små nedbørsfelt der det ikke finnes en målestasjon i nærheten av nedbørsfeltet kan middelflom, qm, finnes ved bruke av den rasjonelle formelen. Bakgrunnen for dette er at de flomformler som brukes i flomfrekvensanalyse gir usikre resultat for disse nedbørsfeltene. Utgangspunktet er at flomformlene kan brukes for felt som er >20 km 2 men de skal brukes forsiktig for felt <100 km 2 (NVE, 2011). I henhold til Håndbok N200 Vegbygging (Statens vegvesen, 2014) skal den rasjonelle formelen brukes for avrenningsfelt mindre enn 2-5 km 2. Årsaken er at den rasjonelle formelen kan gi store usikkerheter for avrenningsfelt større en 10 km 2. For nedbørsfelt av størrelse km 2 bør det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken metode som skal brukes. 2

9 Den rasjonelle formelen Den rasjonelle formelen baserer seg på målt nedbør og avrenningen (Q) og er gitt ved Formel 2.1. Der = Formel 2.1 C = avrenningsfaktor i = dimensjonerende nedbørintensitet, l/(s*ha) A = feltareal, ha Kf = klimafaktor Avrenningsfaktoren (C) bestemmes ut fra overflatetype i nedbørsfeltet og sannsynlig arealbruk i framtiden skal tas hensyn til. Hvis feltet er sammensatt av ulike overflatetyper må en midlere avrenningsfaktor beregnes for hele feltet. En midlere avrenningsfaktor beregnes etter formel 2.2. = ( )/ Formel 2.2 Videre, for nedbør med returperiode lengre en 10 år må avrenningsfaktoren økes etter retningslinjer gitt i Håndbok N200 Vegbygging. For 200-årsflom skal et tillegg på 30% legges til avrenningsfaktoren. Dette samsvarer også med NVE sine anbefalinger i Retningslinjer for flomberegninger 2011, 04. For å finne den dimensjonerende nedbørintensiteten (i) må feltets konsentrasjonstid først beregnes. Håndbok N200 Vegbygging angir konsentrasjonstiden (tc) for naturlige felt med formel 2.3. = 0,6, Formel 2.3 Der L = lengde av feltet, m H = høydeforskjellen i feltet, m As = andel innsjø i feltet, forholdstall Konsentrasjonstiden brukes sammen med en IVF-kurve for området og returperioden for å finne nedbørintensiteten (i). IVF-kurven som brukes i beregningene her er fra stasjon Grimsbu, Folldal. IVF-kurven vises i Vedlegg A. En klimafaktor på 20% brukes i alle beregningene Flomfrekvensanalyse Flomfrekvensanalysen tar utgangspunkt i Retningslinjer for flomberegninger (NVE, 2011). Det er antatt at aktuelle nedbørsfelt ligger i flomregion V1/H2 (NVE, 2011). Flomfrekvensanalysen er basert på feltparamere fra NVEs program Lavvann/Nevina. Verdier for middelflom, qm, for beregning av 200-årsflom i punkter beregnes med flomformler fra NVE, Flomformler for flomregion V1/H2 (vår- og høstflom) vises her som formel 2.4 og 2.5. V1: ln( ) = 0,2722 ln( ) 0,1406 ( ) + 0,1006 ( ) + 0,6172 ( ) + 2,11 Formel 2.4 H2: ln( ) = 1,2910 ln( ) 0, , , ,65 Formel 2.5 3

10 For punktet er vekstfaktorer for flomregionen (V1/H2) benyttet. Vekstfaktorer er forholdstall mellom middelflom, QM, og flom med spesifikk returperiode, QT, og brukes til å beregne 200-årsflom, Q200, og 1000-årsflom, Q1000. Her beregnes 1000-årsflom for å kunne sammenligne beregnete verdier med erfaringstall fra flomberegninger i området. Flomfrekvensanalysen er basert på døgnmiddelverdier. I NVE,2011 er det presentert formler som kan brukes for å beregne forholdstallet mellom kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring. For nedbørsfeltet til punkter vil formelen for vårflom og høstflom brukes. Formel 2.6 og 2.7 viser disse formlene som de er angitt i NVE, = 1,72 0,17 0,125 = 2,29 0,29 0,27,, Formel 2.6 Formel 2.7 Forholdstallet mellom kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring Qmom/QM gir beregnet 200-års momentanflom Erfaringsverdier Erfaringstall for flomberegninger med gjentaksintervall 1000 år er ifølge (NVE, 2011) på Østlandet for felt mellom km 2 stort sett mellom l/s pr km 2, under 500 l/s pr km 2 lengst øst og over 1000 l/s pr km 2 aller lengst vest i området. Nedbørsfeltet for Einunna Bru er 596 km 2 og således på grensen mellom det som defineres som middels store og store felt. Eidsiva Vannkraft AS oppgir (epost korrespontanse) at Markbuliadammen lenger opp i vassdraget er dimensjonert for en 1000-års flom på 352 m 3 /s Klimafaktor I henhold til NVEs rapport No. 5, 2011 skal det legges på et klimapålegg på beregnede verdier. For Østlandet anbefales det å bruke mellom 0-20% klimapålegg. En klimafaktor på 20% brukes i alle beregningene. 4

11 3. Vannlinjeberegninger Vannlinjen ved 200-årsflom beregnes her med Mannings formel, formel 3.1. =, Formel 3.1 Der n = Mannings tall A = strømmingsareal, m 2 Rh = hydraulisk radius, m S0 = hellingen av elva, m/m Ved beregningene brukes dimensjonerende 200-årsflom for beregningspunktet, aktuelt tverrsnitt for elveløpet og elvens ruhet. Tverrsnitt og hellingen av elva, har blitt tatt fra terrengmodell oversendt fra oppdragsgiver. Ved befaring av området ble elvenes ruhet vurdert og en passende verdi for Mannings tall gitt, basert på verdier i Chow, I Mannings formel er det Mannings tall som representerer ruheten i elven. I tillegg til dette er en hydraulisk modell i HEC-RAC etablert og vannlinjeberegninger utført basert på denne. 5

12 4. Beregninger for Einunna bru Nedbørsfeltet til Einunna Bru, er vist i Figur 4.1. Figur 4.1: Nedbørsfelt for Einunna bru Flomberegninger Nedbørsfeltet er på 596 km 2 og har en relativt høy snaufjellprosent. Flomberegninger for å finne 200-årsflomen vil bli utført ved bruk av den rasjonelle formelen og flomfrekvens analyse ved bruk av flomformlene fra (NVE, 2011). 6

13 Flomfrekvensanalyse Tabell 4.1 viser feltdata for nedbørsfeltet ved Einunna bru. Tabell 4.1: Nedbørsfelt og tilsig med feltdata for Einunna bru. Beskrivelse: Verdi: Navn Einunna Areal nedbørsfelt, A (km 2 ) 595,9 Middelvannføring, QN (m 3 /s) 9,95 Spesifikk middelvannføring, qn 16,7 (l/s/km 2 ) Laveste punkt i feltet, Hmin (moh.) 557 Høyeste punkt i feltet, Hmax (moh.) 1689 Effektiv sjøprosent, ASE (%) 3,4 Snaufjellsprosent, ASF (%) 68,5 Tabell 4.2 viser vekstfaktorene for flomregion H2 og V1 som de vises i NVE, Tabell 4.2: Vekstfaktorer for flomregion H2 og V1. QT/QM H2 V1 Q5/QM 1,3 1,2 Q200/QM 3,0 2,3 Q1000/QM 3,9 2,7 Middelflom samt beregnet 200-årsflom for både vårflom og høstflom til punktet er utregnet ved hjelp av flomformlene beskrevet i avsnitt og vekstfaktorene gitt i Tabell 4.2. Disse parameterne er listet i Tabell 4.3. Tabell 4.3: Beregnet middelflom og 200-årsflom for både vår- og høstflom Vårflom,m 3 /s Høstflom, m 3 /s QM 79,3 26,0 Q ,3 78,0 Basert på Formel 2.6 og 2.7 gitt i Avsnitt beregnes forholdstallet mellom kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring, Qmom/QM, for både vårflom og høstflom. Dette forholdstallet brukes til å beregne 200-års momentanflom, Q200mom, og med klimapålegg (20%) gir dette dimensjonerende 200-årsflom for punktet: Vårflom: Q200dim = 222,7 m 3 /s Høstflom: Q200dim = 92,4 m 3 /s 7

14 Beregnet q1000 for nedbørsfeltet til punktet, basert på vekstfaktor for vårflomregion V1 inkludert klimafaktor, er: q1000 beregnet = 431 l/s pr km Den rasjonelle formelen Tabell 4.4 viser feltparametere og beregnete parametere som brukes ved å beregne 200- årsflom med den rasjonelle formelen. Beregningsprosessen er beskrevet i kapitel Tabell 4.4: Parameter som brukes ved beregninger med den rasjonelle formelen. Areal nedbørsfelt, A (ha) Avrenningsfaktoren, C 0,86 Lengde av feltet, L (m) Høydeforskjellen innen feltet, H (m) 1132 Andelen sjø i felt, ASE (%) 3,4 Konsentrasjonstiden, tc (min) 958 Nedbørsintensiteten, i (l/s/ha) 12,3 Klimafaktor, Kf (%) årsflom beregnes med parameterne som vises i tabell 4.4 og Formel 2.1. Q200dim = 755,4 m 3 /s Vannføringsdata for Einunna Markbulidammen overfører vann til Einunna, som fungerer som inntaksmagasin for Einunna kraftverk, er lokalisert lenger nedstrøms i Einunna elv. Vannet fra kraftverket overføres videre til Savalen gjennom en 4,5 km lang tunnel. Kapasiteten til denne tunnelen er 25,8 m 3 /s (Informasjon mottatt fra Eidsiva Kraft). Hvis ikke denne tunnelen har kapasitet, går det overskytende vannet i overløp inn i Einunna og ned mot Einunna Bru. Vannføringsdata som døgnmiddelverdier for dette overløpsvannet i en periode på 45 år ( ) er mottatt fra oppdragsgiver og er representert som graf i Vedlegg B. Maksimumsverdien fra denne dataserien er 69,7 m 3 /s Resultat fra flomberegninger Flomfrekvensanalyse ved bruk av flomformlene fra (NVE, 2011) gir stor variasjon i verdier for dimensjonerende 200-års vår- og høstflommer, henholdsvis 222,7 m 3 /s og 92,4 m 3 /s. Den rasjonelle metoden gir en dimensjonerende 200-års flom på 755,4 m 3 /s. For et nedbørsfelt av denne størrelsen er ikke den rasjonelle metoden ansett som godt egnet til flomberegninger og vil antakelig ikke gi et riktig bilde av situasjonen. Resultatet fra flomfrekvensanalysen for 200-års vårflom på 222,7 m 3 /s vurderes som et realistisk estimat og det anbefales å bruke dette resultatet og denne verdien videre i vannlinjeberegningene. Resultatet anses som realistisk, sammenlignet med verdier for 1000-års flom beskrevet under. Verdien antas også å være konservativ, da man her har utelatt vannføringen som overføres i tunnel til Savalen, beskrevet i

15 Beregnet flomverdi for q1000 basert på formler og vekstvaktorer fra NVE gir 431 l/s/km 2 for dette nedbørsfeltet. Dette stemmer godt med erfaringstall for 1000-årsflom i regionen for middels store felt, NVE 2011, som ligger mellom l/s/km 2. Det kan være stor usikkerhet rundt disse prognosene og erfaringstallene fra (NVE, 2011), men data mottatt fra Eidsiva Vannkraft AS (per epost) oppgir at Markbuliadammen er dimensjonert for en års flom på 352 m 3 /s, som for vårt nedbørsfeltet tilsvarer 591 l/s/km 2, og således sammenlignbare verdier i samme størrelsesorden Vannlinjeberegninger Det er utført vannlinjeberegninger med utgangspunkt i eksisterende Einunna bru som anses for å være det kritiske tverrsnittet. Eksisterende bru, hvor høyde og lengde er vist, basert på innmålt terrengmodel er vist i Figur 4.3. I Figur 4.2 vises bilder av elevbunnen ved Einunna bru tatt ved befaring juli Dette viser at størrelsesorden på steinene i elevleiet er relativt store, typisk 0,3-0,7 m. Mannings n på 0,05 er benyttet i beregningene utfra dette. Elven ved broen har flat bunn og liten helning. Figur 4.2: Bilder av elvebunn ved Einunna Bru Figur 4.3: Bilder av eksisterende Einunna Bru, høyde og lengde Tabell 4.5 viser parameterne som brukes ved vannlinjeberegningene for eksisterende Einunna bru, samt flomhøyde og strømningshastighet i det kritiske tverrsnittet i dagens situasjon for 200-årsflom. 9

16 Tabell 4.5: Parameter som brukes i vannlinjeberegningen, flomhøyde og strømningshastighet, eksisterende Einunna bru Helning Mannings n Vannføring 200-årsflom (m 3 /s) Flomhøyde kritisk tverrsnitt (m) 0,005 0, ,42 2,36 Strømningshastig het (m/s) For bruer beregnes minimum høyde som flomhøyden ved 200-årsflom. For å ta hensyn til is og drivgods ved flom anbefales å legge underkant kulvert/bru ikke lavere en 0,5 m over angitt flomhøyde. Minimum høyde av effektiv åpning til underkant bru blir da 2,92 m. Ny prosjektert bru ligger, ifølge modellen som har blitt oversendt fra oppdragsgiver, noe lenger nedstrøms eksisterende bru og noe lavere i terrenget. Denne har en lengde på ca 60 meter og høyde rundt 3,5 meter. Tabell 4.6 viser parameterne som brukes ved vannlinjeberegningene for ny prosjektert Einunna bru, samt flomhøyde og strømningshastighet i det kritiske tverrsnittet, brutverrsnittet, for 200-årsflom. Tabell 4.6: Parameter som brukes i vannlinjeberegningen, flomhøyde og strømningshastighet, ny prosjektert Einunna bru Helning Mannings n Vannføring 200-årsflom (m 3 /s) Flomhøyde kritisk tverrsnitt (m) 0,005 0, ,83 2,03 Strømningshastig het (m/s) Minimum høyde av effektiv åpning til underkant bru, med margin på 0,5 m som beskrevet over inkludert, blir da 2,33 m. Vannlinjer for Einunna basert på hydraulisk modell i HEC-RAS er også utført i tillegg til de teoretiske beregningene. Resultatene fra dette er gitt i Vedlegg C, hvor plantegning og snitt fra modellen er vist. Snittene som er vist er fra rett oppstrøms og rett nedstrøms eksisterende Einunna bru, samt i punktet for eksisterende Einunna bru. Resultatene er godt sammenlignbare med de teoretiske beregningene gitt over. Merk at vannlinje nedstrøms eksisterende bru er noe høyere enn den teoretisk beregnede. Dette er fordi snittet tatt i HEC- RAS modellen er vinkelrett på elven, mens i den teoretisk beregnede vannlinjen har man forsøkt å illustrere ny prosjektert bru som har en vinkel på elven og følgelig derfor et større tverrsnitt og lavere vannlinje Erosjonssikring og andre tiltak Generelt anbefales det at utforming og vegitasjon i og ved elveleie ikke endres i vesentlig grad fra slik situasjonen er i dag. Eksempelvis gjelder dette spesielt etablert «øy» sedimentert rett nedstrøms eksisterende bru. Spesielt er det viktig med lite endring typisk meter oppstrøms og nedstrøms en bru. Slike endringer av elveløpet vil kunne gi uforutsette forandringer i strømningsmønstre og nye vannveier. Ved tiltak som erosjonssikring og plastring bør sammen steinstørrelse som finnes i elveløpet per i dag benyttes. Disse har en størrelse på 0,3-0,7 meter. 10

17 5. Beregninger for Einunna bru, nytt brukonsept Et nytt brukonsept med en 3 spennsløsning er lansert og flom-, vannlinjeberegninger og vurderinger er her gjort basert på det nye konseptet. En illustrasjon av brua er gitt i Figur 5.1 Figur 5.1: Brukonsept med 3 spennsløsning Muligheten for utfylling ut i elven kombinert med et frittstående reisverk vurderes. Oppdragsgiver har opplyst at bruk av rør ikke er aktuelt. Også basert på informasjon fra oppdragsgiver kan arbeidet utføres utennom vårflommen, slik at høstflomscenarioer vil være mest sannsynlig. 10-, 30-, 50-, 100-, og 200-års flommer er blitt vurdert. Hvor langt ut i elven fyllingen kan trekkes er sett på, eller dvs hvor smal åpningen kan være. Vannlinjer er gitt som kotehøyder. Det refereres til konklusjon angående metode for beregning av flomrater beskrevet i kapittel 2 og 3. Videre beregningene er basert på flomfrekvensanalyse, på samme måte som gitt i kapittel Tabell 5.1 viser vekstfaktorene for flomregion H2 og V1 til de aktuelle flomreturperiodene, tilsvarende og utvidet i forhold til de som ble gitt i Tabell 4.2 i kapittel Tabell 5.1: Vekstfaktorer for flomregion H2 og V1. QT/QM H2 V1 Q10/QM 1,6 1,4 Q30/QM 1) 1) Q50/QM 2,4 1,9 Q100/QM 2,7 2,1 Q200/QM 3,0 2,3 1) verdier er interpolert mellom verdier for 20-årsflom og 50-årsflom. Middelflom samt beregnet årsflom, som gir dimensjonerende årsflom med klimapålegg, for både vårflom og høstflom til punktet er utregnet ved hjelp av flomformlene beskrevet i avsnitt og vekstfaktorene gitt i Tabell 5.1. Disse parameterne er listet i Vedlegg D. Vannlinjeberegningene er basert på en fylling med en trapeslignenede åpning som utgangspunkt med helling 1:1,5 og høyde på fyllingen 2,5-3 meter. Resultatene fra vannlinjeberegningene er gitt i Vedlegg D. Med en åpningsbredde på 23 meter topp av fylling viser beregningene at man har tilstrekkelig kapasitet til å ta alle høstflommene lagt til grunn, vannlinje kotehøyder 553,9-554,7. For vårflommer vil man ikke ha nok kapasitet. Ved en redusert åpningsbredde på 18,5 meter har man også tilstrekkelig kapasitet til å ta alle høstflommene, unntatt 100-, og 200-årsflomene, 11

18 hvor man må øke åpningen til 19-19,4 meter for å ha nok kapasitet. Vannlinje kotehøyder 554,3-555,1. Steinplastring NVE sin veileder 2009/4 er brukt for å beregne steinstørrelsen i sideskråningen på fyllingen, ligning 4.16 i kapittel 4.6. En 30-års høstflom, med parametre fra tabell D.2, Vedlegg D er lagt til grunn. Det er antatt at elveløpet er rett og uten kurver. Korreksjons- og sikkerhetsfaktorerer er brukt konservativt. En illustrasjon av steinplastring seksjonen er vist i Figur 5.2. Dette gir følgende resultater: D30=0,15m D50=0,20m Dmax=0,40m Det forutsettes at 1,7<D85/D15<5,2. Det må sikres at filterkriteria mellom forskjellige lag er oppfyllt. Det er også antatt at bunn i elva er sikker mot erosjon ettersom steinstørrelse i eksisterende bunn er 0,3-0,7m. Med de samme forutsetningene som beskrevet over og en 200-års høstflom lagt til grunn bør steinstørrelsne økes med ca %. Figur 5.2: Illustrasjon steinplastring seksjon Det må forsikres om at fyllingen er stabil under last fra reisverk for forskalingsarbeider til brua. Det må gjøres en særskilt vurdering basert på stabilitetsberegninger på dette mhp hva som er sikker avstand fra kant av fylling til der reisverk settes opp. 12

19 6. Referanser Chow 1959: Open-channel hydraulics. Hallvard Ødegaard (red.): Vann- og avløpsteknikk, Norsk Vann, 2. utgave 2014 Kartverket 2015: Norgeskart. NVE (04) 2011: Retningslinjer for flomberegninger. NVE (7) 2015: Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt NVE (5) 2011: Hydrological projections for floods in Norway under a future climate; Deborah Lawrence, Hege Hisdal Statens vegvesen (2014). Håndbok N200 Vegbygging. NVE Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein (4). Lars jenssen og Einar Tesaker. Vassdragshåndboka, NVE NGU lømassekart. NVE 4/2009: Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein 13

20 VEDLEGG A IVF-Kurve Grimsbu, Folldal 14

21 VEDLEGG B Vannføringsdata for Einunna m3/s 80,00 70,00 60,00 Vannføringsdata for Einunna : Døgnmiddelverdier som ikke overføres til Savalen Max: 69,7 m3/s 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 1/1/yy 24/12/yy 17/12/yy 10/12/yy 3/12/yy 25/11/yy 18/11/yy 11/11/yy 4/11/yy 27/10/yy 20/10/yy 13/10/yy 6/10/yy 28/9/yy 21/9/yy 14/9/yy 7/9/yy 30/8/yy 23/8/yy 16/8/yy 9/8/yy 1/8/yy 25/7/yy 18/7/yy 11/7/yy 3/7/yy 26/6/yy 19/6/yy 12/6/yy 4/6/yy 28/5/yy 21/5/yy 14/5/yy 6/5/yy 29/4/yy 22/4/yy 15/4/yy 7/4/yy 31/3/yy 24/3/yy 17/3/yy 9/3/yy 2/3/yy 23/2/yy 16/2/yy 9/2/yy 1/2/yy 15

22 VEDLEGG C Resultater fra HEC-RAS modell simuleringer Figur C-1 viser plantegning for HEC-RAS modellen, hvor de enkelte snittene hvor vannlinje er beregnet er tegnet inn. Figur C-2 til C-5 viser resultatene for vannlinje i de enkelte snittene for en 200-års flom. Figur C-1: Plantegning for HEC-RAS modell Einunna 16

23 Figur C-2: Vannlinje for snitt oppstrøms Einunna bru Figur C-3: Vannlinje for snitt i punktet for eksisterende Einunna bru 17

24 Figur C-4: Vannlinje for snitt nedstrøms Einunna bru Figur C-5: Vannlinje for snitt nedstrøms Einunna bru, lenger ned 18

25 VEDLEGG D Dimensjonerende flomverdier, høst- og vårflom og vannlinjer Tabell D.1: Dimensjonerende flomverdier Vårflom, V1 [m 3 /s] Høstflom, H2 [m 3 /s] 10-års flom 135,53 49,27 30-års flom 164,57 65,69 50-års flom 183,93 73, års flom 203,29 83, års flom 222,65 92,38 Tabell D.2: Vannlinjeberegninger, åpning 23 m og høyde fylling 2,5 m Vårflom 10-års 30-års 50-års 100-års 200-års Åpning, topp fylling [m] Åpning, bunn fylling [m] Flytehøyde [m] 2,79 3,18 3,43 3,67 3,91 Flytehøyde inkl. margin [m] 3,29 3,68 3,93 4,17 4,41 Hastighet [m/s] 2,41 2,57 2,67 2,76 2,84 Kotehøyde 555,3 555,7 555,9 556,2 556,4 Høstflom 10-års 30-års 50-års 100-års 200-års Åpning, topp fylling [m] Åpning, bunn fylling [m] Flytehøyde [m] 1,43 1,72 1,86 2,01 2,16 Flytehøyde inkl. margin [m] 1,93 2,22 2,36 2,51 2,66 Hastighet [m/s] 1,66 1,86 1,94 2,03 2,10 Kotehøyde 553,9 554,2 554,4 554,5 554,7 Tabell D.2: Vannlinjeberegninger, åpning 18,5 m og høyde fylling 3 m Vårflom 10-års 30-års 50-års 100-års 200-års Åpning, topp fylling [m] 18,5 18,5 18,5 18,5 18,5 Åpning, bunn fylling [m] 14,5 14,5 14,5 14,5 14,5 Flytehøyde [m] 3,54 4,07 4,41 4,74 5,07 Flytehøyde inkl. margin [m] 4,04 4,57 4,91 5,24 5,57 Hastighet [m/s] 2,56 2,72 2,81 2,89 2,97 Kotehøyde 556,0 556,6 556,9 557,2 557,6 Høstflom 10-års 30-års 50-års 100-års 200-års Åpning, topp fylling [m] 18,5 18,5 18,5 19,0 19,4 Åpning, bunn fylling [m] 14,5 14,5 14,5 15,0 15,4 Flytehøyde [m] 1,76 2,14 2,32 2,45 2,58 Flytehøyde inkl. margin [m] 2,26 2,64 2,82 2,95 3,08 Hastighet [m/s] 1,83 2,02 2,11 2,17 2,24 Kotehøyde 554,3 554,6 554,8 554,9 555,1 19

26