Solem Arkitektur AS. Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Utgave: 1 Dato:

2 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Flom- og vannlinjeberegning Sveberg handels- og næringspark Oppdragsbeskrivelse: Flom- og vannlinjeberegning for to bekker som renner gjennom planområdet. Bekkene kommer fra henholdsvis Stamtjønna og Lauvtjønna. (Tilbud: Flom- og vannlinjeberegning Sveberg handels- og næringspark) Oppdragsleder: Reinemo Petter Fag: Vann og miljø Tema Overvann Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Petter Reinemo Jon Zeigler

3 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Solem Arkitektur for å gjennomføre flom- og vannlinjeberegning for to bekker gjennom Sveberg handels- og næringspark. Willy Wøllo har vært Solem Arkitektur sin kontaktperson for oppdraget. Petter Reinemo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Petter Reinemo Oppdragsleder Jon Zeigler Kvalitetssikrer

4 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Beregning av vannmengder Nedbørfelt og referansefelt årsflom Middelvannføring Vannlinjeberegning Lauvbekken Stambekken Omlegging av Lauvbekken Oppsummering Flomsikkert nivå Anbefalte og nødvendige tiltak Vedlegg Tverrprofiler til Hec-Ras modell Beregning av bekketverrsnitt for Lauvbekken...28

5 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 4 1 INNLEDNING Rapporten innefatter flom- og vannlinjeberegning av de to bekkene som renner gjennom reguleringsområdet til Sveberg handels- og næringspark. De to bekkene kommer fra henholdsvis Lauvtjønna og Stamtjønna og omtales i rapporten som Lauvbekken og Stambekken. Byggteknisk forskrift (TEK10) stiller krav til største nominelle årlige sannsynlighet for flom for ulike typer bygningsmasse. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at kravet til sikkerhetsklasse tilfredsstilles. Handels- og næringsområdet faller innenfor sikkerhetsklasse F2 som gir en dimensjonerende returperiode på vannføring på 200 år. Som grunnlag for arbeidet er det gjennomført en befaring av de to bekkene der karakteristiske tverrsnittprofiler i bekkene er målt inn med GPS og målestav. Videre er kartgrunnlag og foreliggende reguleringsplan lagt til grunn for arbeidet. Da deler av Lauvbekken er foreslått lagt om er det utarbeidet anbefaling til nødvendig bekketverrsnitt for ulike elvegradienter. Nødvendig steinplastring, for å forhindre erosjon, er også beregnet for hvert tverrsnitt. Oppgitte kotehøyder i rapporten er gitt i normalnull (1954).

6 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 5 2 BEREGNING AV VANNMENGDER Kapittelet tar for seg beregninger av dimensjonerende vannmengder for Lauvbekken og Stambekken. I henhold til Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo, faller Sveberg handels- og næringspark innenfor sikkerhetsklasse F2. Det betyr at største nominelle årlige sannsynligheten for flom skal være 1/200, som gir at 200 år vannmengde i bekkene er dimensjonerende. 2.1 Nedbørfelt og referansefelt Nedslagsfelt til Lauvbekken og Stambekken: Nedslagsfeltene til Lauvbekken og Stambekken er beregnet ved bruk av NVE programmet «Lavvannskart». Sentrale parametere til de to nedslagsfeltene er gitt i tabell 1 og kart over feltene er vist i figur 1 og 2. Nedslagsfeltet til Lauvbekken er 1,0 km 2 stort og preget av skog. Feltet er forholdsvis langt og smalt der feltlengden er 2 km. Et tydelig bekkedrag går gjennom og drenerer feltet. Det er et større tjern nord i nedslagsfeltet som kan gi en dempning av flomtoppene. Det vises gjennom den effektive sjøprosenten (S eff ) som er på 2,5 %. Figur 1: Nedslagsfeltet til Lauvbekken.

7 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 6 Nedslagsfeltet til Stambekken er også 1,0 km 2 stort. Feltet er i stor grad preget av skog og myrområder. Feltlengden er 1,3 km. Omtrent halve feltet drenerer ut i Stamtjønna som ligger ca midt i nedslagsfeltet. Dette resulterer i en effektiv sjøprosent på 2,0 %. Referansefelt: Figur 2. Nedslagsfeltet til Stambekken. Da det ikke foreligger noen vannføringsmålinger fra de to nedslagsfeltene er det valgt å benytte data fra et referansefelt for å beregne flomvannføringer. Det er ønskelig å benytte referansefelt med forholdsvis like feltparametere, feltstørrelse og klimaregion som feltet som skal beregnes. For flomberegning av Lauvbekken og Stambekken er vannføringsdata fra felt Øvre Hestsjøbekken benyttet. Dette feltet har et feltareal på 1,93 km 2 og ligger i Klæbu kommune. Feltparameterne til referansefeltet ligner i stor grad på parameterne til Lauvbekken og Stambekken (se tabell 1). Den største forskjellen ligger i andelen med myrområder. For Øvre Hestsjøbekken foreligger det en vannføringsserie på 28 år ( , ) med god kvalitet. Hovedparameterne til referansefeltet og de to aktuelle bekkene er gitt i tabell 1.

8 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 7 Tabell 1: Feltparameterne til Ulrikskvenna og referansefelt. Lauvbekken Stambekken Øvre Hestsjøbekk Klimaregion Midt Midt Midt Areal (km 2 ) 1,0 1,0 1,9 Middelvannføring (l/s/km 2 ) 17,0 15,9 29,9 Feltlengde (km) 2,0 1,3 2,2 Effektiv sjøareal (%) 2,5 2,0 0,0 Høydeforskjell (m) Myr (%) Sjø (%) Skog (%) Dyrka mark (%) årsflom Skalering fra referansefelt: En skaleringsfaktor (F) som representerer forholdet mellom vannføringen i hver av de to bekkene og referansefeltet er beregnet. Det er skalert på bakgrunn av feltareal og middelvannføring (fra NVE sitt lavvannskart). Lauvbekken: (1) Stambekken: (2) Flomfrekvensanalyse: Avrenningsserien fra Øvre Hestsjøbekk er multiplisert med tilhørende skaleringsfaktor slik at to serier som representerer Lauvbekken og Stambekken er laget. Det er gjort flomfrekvensanalyse på de to seriene. Til dette er programmet Hydra2 benyttet. Analysene er vist i figur 3 og 4. Det er valgt en fordelingsfunksjon som best mulig er tilpasset flomverdiene.

9 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 8 Figur 3: Flomfrekvensanaslyse av vannføringsserie som representerer Lauvbekken. Gumbel (l-moment)-fordeling. Figur 4: Flomfrekvensanaslyse av vannføringsserie som representerer Stambekken. Gumbel (l-moment)- fordeling.

10 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 9 Resultater fra flomfrekvensanalysen er gjengitt i tabell 2. De beregnede verdiene er gitt som døgnmiddelflom. Tabell 2: Beregnede vannmengder (døgnmiddelflom) basert på skalering og flomfrekvensanalyse. Returperiode: Lavubekken Stambekken 20 år 390 l/s 360 l/s 100 år 490 l/s 460 l/s 200 år 540 l/s 500 l/s Klimatillegg: I henhold til NVE rapport Hydrological projections for floods in Norway under a future climate, skal det legges til et klimatillegg på 20% til den beregnede flomvannføringen for å ta hensyn til en forventet økning av flomintensitet i framtida. Påslaget gjelder for alle nedslagsfelt i Trøndelag som har et feltareal < 100 km 2. Flomvannføringen blir derfor multiplisert med en faktor K på 1,2. Momentanflom: Forholdet mellom momentanflom og døgnmiddelflom er beregnet ut fra regresjonsligningene gitt i NVE retningslinjer Ligningene blir benyttet da det ikke finnes noen representative målestasjoner for de to bekkene eller i nærliggende felt med tilstrekkelig tidsmessig oppløsning. I ligningene er det valgt å sette effektivsjøprosent til 0% for å ta hensyn til usikkerhet i beregningen, samt at det kan forventes at de to feltene har en noe raskere avrenningskarakteristikk enn Øvre Hestsjøbekk. I realiteten gir økt effektiv sjøprosent en demping av flomtoppene. Regresjonsligningene gir følgende verdier for begge bekkene: Vårflom: (3) Høstflom: (4) En faktor på 2,3 blir, som høyeste verdi, benyttet videre i beregningene. Urbanisering i nedslagsfeltet: Som et resultat av utbyggingen av reguleringsområdet vil det opparbeides en andel tette flater i nedslagsfeltet som vil ha en raskere avrenningskarakteristikk en det naturlige. Ettersom reguleringsområdet ligger forholdsvis lavt i nedslagsfeltet kan området i mange tilfeller i stor grad være drenert før flomtoppene fra feltet oppstrøms kommer. Det er mye usikkerhet i estimeringen av utbyggingens effekt på bekkene ved flom. Det er videre gjort en skjønnsmessig vurdering av urbaniseringens effekt de to bekkene.

11 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 10 Lauvbekken: Ca 0,07 km 2 av reguleringsområdet faller innenfor nedslagsfeltet til Lauvbekken. Det utgjør 7% av det totale arealet. Hvor stor del av reguleringsområdet som vil drenere til Lauvbekken er avhengig av utformingen til overvannssystemet. For å ta hensyn til reguleringsområdet i flomberegningen blir det lagt til et skjønnsmessig tillegg på 20% (U=1,2) til den beregnede dimensjonerende vannføringen. Stambekken: Ca 0,05 km 2 av reguleringsområdet faller innenfor nedslagsfeltet til Stambekken, noe som representerer 5% av arealet. Hvor stor del av reguleringsområdet som drenerer til Stambekken er avhengig av utformingen til overvannssystemet. På bakgrunn av denne betraktningen blir det lagt på et skjønnsmessig tillegg på 20% (U=1,2) til den beregnede dimensjonerende vannføringen. Dimensjonerende 200 årsflom: Dimensjonerende 200 års momentanflom blir beregnet etter formel 5. Tabell 3 gir beregnet dimensjonerende flomverdier for Lauvbekken og Stambekken Momentanflom: (5) Tabell 3: Beregnet dimensjonerende momentanflom for Ulrikskvenna. Returperiode: Lavubekken Stambekken 20 år 1,3 m 3 /s 1,2 m 3 /s 100 år 1,6 m 3 /s 1,6 m 3 /s 200 år 1,8 m 3 /s 1,7 m 3 /s 2.3 Middelvannføring Middelvannføring i Lauvbekken og Stambekken er beregnet ut fra data gitt av NVEprogrammet «Lavvannskart». Middelvannføringen angir gjennomsnittlig vannføring over året. Blant annet ved utforming av nye bekkeløp vil denne vannføringen være nyttig. Følgende middelvannføringer er beregnet: Stambekken: (1) Lauvbekken: (2)

12 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 11 3 VANNLINJEBEREGNING For beregning av vannlinje er programmet Hec-Ras benyttet. Hec-Ras gjør endimensjonale beregninger av vannlinje og hydrauliske parametere der vannføring, elve-/bekketverrsnitt, høyder, ruhet og grensebetingelser er inngangsverdier til modellen. Elvetverrsnitt som er benyttet i modellene baserer seg på en befaring av bekkene og oppmåling av punkter med GPS. Tverrsnittene er lagt på en måte så bekkegeometrien best mulig blir beskrevet i modellen. På grunn mye tett skog ved Lauvbekken var det vanskelig å få målt inn bekketverrsnitt for den øvre delen av bekken. Tverrsnittene ble her målt med målestav, mens høyden til bunn bekk ble tatt ut der det var dekning for GPS. På figur 5 og 8 indikerer «rødt tverrsnitt» oppmåling med GPS, mens «oransje tverrsnitt» er gjort med målestav. For både Lauvbekken og Stambekken er modellen kjørt for et mikset strømningsregime. Både som oppstrøms- og nedstrøms grensebetingelse er det satt normalstrømning basert på elvegradient gitt fra kartgrunnlag. Basert på data fra befaringen virker dette å være realistiske grensebetingelser. 3.1 Lauvbekken Det er en god del vegetasjon rundt løpet til Lauvbekken. I øvre del (profil 4 14) har bekken et forholdsvis jevnt fall der overhøyden fra bekken til områdene rundt er liten. Ut ifra befaringen er det grunn til å tro at områder her kan oversvømmes med et hyppig gjentaksintervall. Et Manningstall på 15 er benyttet for bekkeløpet og et tall på 10 er benyttet for sidekantene i Hec-Ras modellen. Bekken krysser et par mindre stikkrenner og kulverter som går under sti/traktorvei/vei. Det er en lengre kulvert (ca 40 meter lang) som går under Vuluvegen. Dimensjonen på denne er 0,6 meter. Dette er den eneste kulverten som er tatt med i Hec-Ras modellen ettersom de andre er korte og enkelt kan byttes ut. I den nedre delen av reguleringsområdet (profil 1-4) går bekken i et dypere løp som gjør at det er stor overhøyde til områdene rundt. Basert på beregningene blir det gitt anbefalinger for ny dimensjon til samtlige kulverter i bekkeløpet gjennom reguleringsområdet. Beregnet vannlinje er gitt i figur 6 og 7 med henvisning til profilene i figur 5. I tabell 4 er resultatene gitt i tabellform for en situasjon der kulverten under Vuluvegen er byttet ut med en Ø1200-kulvert. De benyttete tverrsnittsprofilene i Hec-Ras modellen er gitt i vedlegg.

13 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 12 Figur 5: Kartet viser profilering av Lauvbekken og tverrsnittsprofiler benyttet i Hec-Ras modellen.røde profiler indikerer profiler som er målt inn med GPS. Grønn linje indikerer grensene til reguleringsområdet.

14 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Lauvbekken Sveberg Main Channel Distance (m) Figur 6: Lengdeprofil av Lauvbekken med vann- og energilinje for 200 års flom. Som man ser av figur 6 har ikke den eksisterende kulverten under Vuluvegen tilstrekkelig kapasitet for 200 års vannmengde. Det medfører oppstuving i forkant av kulverten og oversvømmelser godt utover reguleringsområdet. Vannhøyden vil mest sannsynlig ikke bli like stor som beregnet i figur 6, men omfanget til oversvømmelsen kan bli omfattende. Dersom området skal kunne benyttes til næringsområde må det være flomsikkert i henhold til kravene i TEK10. På bakgrunn av det må kulverten under Vuluvegen byttes ut. Det anbefales å bytte den ut med en kulvert der dimensjonen er minimum 1,2 meter. I figur 7 er 200 års-vannlinje i Lauvbekken beregnet for en situasjon der kulverten under Vuluvegen er byttet ut med en Ø1200-kulvert. Ved utbygging av reguleringsområdet forutsettes det at dette blir gjort slik at beregningene med ny kulvert blir tatt i betraktning ved vurdering av vannlinjen på bekkestrekningen. I tabell 4 er resultatene fra denne beregningen gitt i tabellform.

15 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Lauvbekken Sveberg Main Channel Distance (m) Figur 7: Lengdeprofil av Lauvbekken med vann- og energilinje for 200 års flom. Kulverten under Vuluvegen er byttet ut med en Ø1200-kulvert.

16 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 15 Tabell 4: Resulter fra Hec-Ras modellering av Lauvbekken (Forusetter Ø1200-kulvert under Vuluvegen). Profil [nr] Bunn bekk [moh] Vanndybde [m] Energihøyde [m] Vannhastigh et [m/s] Froude tall Kulvert Mellom profil 1 og 4 er dimensjonerende vanndybde beregnet til mellom 0,3 og 0,7 meter. Tilhørende energilinje ligger mellom 0,4 og 0,8 meter. Flomsikkert nivå er anbefalt satt til 1,3 meter over bunn bekk på strekningen. På bakgrunn av bekkestrekningens utforming virker det å være tilfredsstilt. Mellom profil 4 og kulverten under Vuluvegen ligger dimensjonerende vannlinje mellom 0,55 og 0,9 meter. Energilinja ligger mellom 0,6 og 0,9 meter. Det anbefales at flomsikkert nivå på strekningen settes til 1,4 meter over nivået til bunn bekk. Dette for å ta hensyn til is og annen type tilstopping som kan forekomme i bekkeløpet. Mellom profil 7-9 ligger dimensjonerende vannlinje mellom 0,7 og 1,2 meter over bunn bekk. 1,2 meter i profil 7 skyldes oppstuving ved innløpet til kulverten (Ø1200). Energilinja ligger her på mellom 0,5 og 1,25 meter. Det anbefales at flomsikkert nivå for en 200 års hendelse settes til 1,5 meter over bunn bekk på strekningen. Mellom profil 9 14 er 200 års vannlinje beregnet til å ligge på mellom 0,45 og 0,7 meter. Tilhørende energilinje ligger mellom 0,5 og 0,75 meter. På bakgrunn av det anbefales det at flomsikkert nivå for en 200 års hendelse settes til 1,25 meter over bunn bekk. Dersom anbefalt overhøyde fra bunn bekk til bebyggelse ikke tilfredsstilles og utfylling er ugunstig kan det for eksempel etableres flomvern som hindrer flomvannet å nå bebyggelsen. Flomvernet bør ha en minimumshøyde gitt av flomsikkert nivå.

17 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Stambekken Bekkeløpet til Stambekken er i stor grad gjengrodd av vegetasjon som gir en høy ruhet. På bakgrunn av dette er et Manningstall på 10 benyttet for hele bekkestrekningen i Hec-Ras modellen. Ruheten kan reduseres dersom vegetasjon som kan påvirker vannstrømmen ved flom reduseres. Ved profil 2 (figur 8) går bekken inn i en Ø800-kulvert av betong. Under befaringen var det en del kvist og vegetasjon ved innløpet. Dette reduserer kulvertens slukeevne. Innløpskoeffisienten (tapskoeffisient) er satt til 0,7 ved innløpet. På bakgrunn av kulvertens fall og registrert strømning under befaring er den antatt innløpskontrollert. Beregnet vannlinje er gitt i figur 9 med henvisning til profilene i figur 8. I tabell 5 er resultatene gitt i tabellform. De benyttete tverrsnittsprofilene i Hec-Ras er gitt i vedlegg.

18 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 17 Figur 8: Kartet viser profilering av Stambekken og tverrsnittsprofiler benyttet i Hec-Ras modellen. Grønn linje indikerer grensene til reguleringsområdet.

19 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Stambekken Plan: Plan Stambekken sveberg Main Channel Distance (m) Figur 9: Lengdeprofil av Stambekken med vann- og energilinje for 200 års flom.

20 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 19 Tabell 5: Resulter fra Hec-Ras modellering av Stambekken. Profil [nr] Bunn bekk [moh] Vanndybde [m] Energihøyde [m] Vannhastighet [m/s] Froude tall Kulvert Profil 2 13 (se figur 8) representerer Stambekken gjennom reguleringsområdet. I profil 2 6 går bekken ned i et dypere løp. Det er her svært god overhøyde til områdene rundt. Vannlinje for 200 årsflom er beregnet til å ligge på mellom 0,55 og 1,9 meter med tilhørende energilinje på mellom 0,7 og 1,9 meter over bunn bekk. Flomsikker høyde for et 200 års tilfelle er her satt til 2,4 meter over bunn bekk. I forkant av kulverten ved profil 2 kan en stor oppstuving aksepteres. På bakgrunn av dette anses kapasiteten på kulverten som tilfredsstillende. Det anbefales derimot at det gjøres jevnlig tilsyn av innløpet for å hindre tilstopping som reduserer kapasiteten For profil 6 13 er vanndybden for 200 års flom beregnet til å være i området 0,4 og 0,7 meter. Tilhørende energilinje ligger 0,4 til 0,75 meter over bunn bekk. For strekningen anbefales det at flomsikkert nivå for et 200 års tilfelle settes til minimum 1,25 meter over bunn bekk. Dette for å ta hensyn til ulike typer tilstopping og is som kan forekomme i bekkeløpet. I reguleringsplanen er det gitt at en kantsone langs bekkestrengen skal beholdes. Denne bør opprettholdes i videre arbeid med reguleringsplanen.

21 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 20 4 OMLEGGING AV LAUVBEKKEN På den øvre delen av Lauvbekken kan det bli aktuelt å legge om deler av bekkeløpet. Dette for å tilpasse bekkeløpet til reguleringsområdet. Det er viktig at bekken opprettholder sin naturlige funksjon både med tanke biologi og hydraulikk. Bekketverrsnittet må utformes på en slik måte at det får tilstrekkelig kapasitet med tanke på sikkerhet mot flom til nærliggende bebyggelse. Det må også passes på at løpet ikke blir utsatt for erosjon. Løpet bør derfor plastres med stein som har stabil størrelse. Det er gjort beregninger av nødvendig bekketverrsnitt for Lauvbekken. Tverrsnittene er beregnet for dimensjonerende 200 års vannmengde på 1,8 m 3 /s. Ettersom omleggingen av bekkestrekningen ikke er fastsatt eksakt er det gjort beregninger av nødvendig tverrsnitt for ulike helninger/gradienter. Nødvendig tverrsnitt er avhengig av helningen på bekken. Mannings formel er benyttet. Manningstallet (friksjon) er satt til 15 basert på en visuell vurdering av bekken og området. Det er benyttet en bunnbredde på bekken på 1,5 meter og sidehelninger på 1:2,5. Hele beregningen er gitt i vedlegg. Resultatene er gitt i tabell 6. For anbefalt flomsikkert nivå er det lagt 40 cm på energinivået. Flomsikkert nivå representer også anbefalt overhøyde på bekk der det lar jeg gjøre. Nødvendig erosjonssikring er beregnet ved bruk av Sheilds-formel. D 50 indikerer den steinstørrelsen som 50% av steinene er mindre enn i størrelse. Tykkelsen av plastringslaget skal være større enn både 1,5*D 50 og D maks. I tabell 6 er det angitt minimumsverdier for steinstørrelse og det er forutsatt sprengstein. Dersom avrundet naturstein blir benyttet bør beregnet steinstørrelse økes med 30%. Tabell 6: Beregning av anbefalt dybde på bekk for ulike bekkegradienter. Bunnbredde er satt til 1,5 meter og sidehelningene er 1:2,5. Helning [m/m]: Vanndybde [m]: Energihøyde [m]: Dim. flomnivå /dybde til bekk [m]: D 50 bunn [mm] D 50 side [mm]

22 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 21 5 OPPSUMMERING 5.1 Flomsikkert nivå Beregnet flomsikkert nivå for Lauvbekken og Stambekken er oppsummert i tabell 7 og 8. Det henvises til profilering på figur 5 og 8. Tabell 7: Beregnet flomsikkert nivå for Lauvbekken. Profil nr: 200 års flomsikkert nivå referert til bunn bekk: 1 4 1,3 meter 4 7 1,4 meter 7 9 1,5 meter ,25 meter Tabell 8: Beregnet flomsikkert nivå for Stambekken. Profil nr: 200 års flomsikkert nivå referert til bunn bekk: 2 6 2,4 meter ,25 meter For Lauvbekken forutsettes det at kulverten under Vuluvegen byttes ut med en kulvert der minste idimensjon er 1,2 meter. I vannlinjeberegningen er det forutsatt at stikkrenner/kulverter er byttet ut.

23 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Anbefalte og nødvendige tiltak Lauvbekken: Alle kulvertene/stikkrenne som Lauvbekken renner gjennom innenfor reguleringsområdet bør ha minimum en innvendig dimensjon på 1,2 meter. Dette for at bekken ikke skal skape problemer/oversvømmelser innenfor reguleringsområdet ved en 200 årsflom. Bebyggelse skal plasseres på flomsikkert nivå i henhold til verdier i tabell 7. Der det ikke er tilfredsstilt bør det etableres flomvern med tilstrekkelig høyde og styrke mot bekken. En kantsone langs bekkestrengen bør beholdes. Dette gjelder også for deler av Lauvbekken som er planlagt lagt om. Nødvendig/anbefalt bekketverrsnitt og nødvendig plastring for å sikre et stabilt bekkeløp for eventuell omlagt bekkestrekning er gitt i tabell 6. Stambekken: Bebyggelse skal plasseres på flomsikkert nivå i henhold til verdier i tabell 8. Der det ikke er tilfredsstilt bør det etableres flomvern med tilstrekkelig høyde og styrke mot bekken. En kantsone langs bekkestrengen bør beholdes langs hele bekkestrekningen. Ved innløpet til kulverten i profil 2 var det under befaringen en del vegetasjon som hindrer kulvertens slukeevne. Det bør ryddes ved innløpet og gjøres jevnlig tilsyn for å sikre kulvertens kapasitet. Ved utbygging av reguleringsområdet bør det vurderes å sette inn en vingemur ved innløpet for å sikre samt bedre de hydrauliske forholdene.

24 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 23 6 VEDLEGG 6.1 Tverrprofiler til Hec-Ras modell Lauvbekken: 1: 2: : 4: : 6: Kulvert under Vuluvegen: 7:

25 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark : 9: : 11: : 13:

26 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 25 14: Stambekken: Kulvert: 2: Stambekken Plan: Plan Stambekken Plan: Plan : 4: Stambekken Plan: Plan Stambekken Plan: Plan

27 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 26 5: 6: Stambekken Plan: Plan Stambekken Plan: Plan : 8: Stambekken Plan: Plan Stambekken Plan: Plan : 10: Stambekken Plan: Plan Stambekken Plan: Plan : 12: Stambekken Plan: Plan Stambekken Plan: Plan

28 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark 27 13: 14: Stambekken Plan: Plan Stambekken Plan: Plan

29 Flom- og vannlinjeberegning. Sveberg handels- og næringspark Beregning av bekketverrsnitt for Lauvbekken