Nummer og navn Gran, Trulserud Flomvurdering for reguleringsplan Nummer Utført av

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Mjøsplan AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Gran, Trulserud Flomvurdering for reguleringsplan Nummer Utført av Petter Reinemo Flomvurdering av bekk i tilknytning reguleringsområdet Trulserud Kontaktperson Ida Marie Weigård Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Hans Grue Grue Sammendrag I forbindelse med reguleringsarbeid for Trulserud i Gran kommune (gnr/bnr 148/48 og del av 154/40) er Skred AS bedt om å gjøre en flomvurdering av en mindre bekk som renner gjennom planområdet. Potensielle flomveier blir også vurdert. Basert på en totalvurdering av nedbørfeltet og beregning av vannmengder er dimensjonerende 200-årsflom satt til 2,8 m 3 /s. Vannføringen i bekken begrenses av kapasiteten til oppstrøms stikkrenne, som har en dimensjon på 500 mm. Det går en naturlig flomvei gjennom feltet som i ekstremsituasjoner forventes å kunne lede store vannmengder. Det anbefales at flomveien dimensjoneres for en 200-årsflom. Dersom bekken skal legges i rør på hele eller deler av strekningen bør det benyttes en rørdimensjon på minimum 800 mm, samt sikres et godt fall. I utgangspunktet frarådes det å legge bekken i rør på lengre strekninger. Dette da et bekkeløp blant annet normalt har større kapasitet samt gir bedre kontroll på avrenningen i flomsituasjoner enn det et rør vil gi. Nødvendig dimensjon av bekkeløp avhenger av ønsket utforming, slik at beregninger av dette må inngå på byggeplannivå. Det må reguleres en flomvei gjennom planområdet som kobles på eksisterende trase oppog nedstrøms. Det anbefales å legge flomveien i samme trase som bekkeløpet. I reguleringsplanen må det legges inn hensynssoner langs bekken og flomveien, og gis tilhørende bestemmelser. I bestemmelsene må det stilles krav til dimensjoner og utforming for å sikre at nærliggende bebyggelse oppnår tilstrekkelig sikkerhet mot flom og erosjon etter kravene i TEK10/17. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Krav til sikkerhet mot flom Lovverket Aktuelle krav Planområde og vurdert bekkeløp Nedbørfelt, dimensjonerende vannmengder og flomveier Beskrivelse av nedbørfeltet til bekken Dimensjonerende vannmengder Målestasjoner og flomfrekvensanalyse Flomformelverk Den rasjonale formelen Klimaframskrivninger Dimensjonerende flommer Flomveier i tilknytning til planområdet Anbefalte dimensjoner og utforming av bekkeløp og flomløp Generelt Bekkeløp og bekkelukking Flomveier Anbefalte traseer Konklusjon Referanseliste Mjøsplan AS 2/18

3 Figurer Figur 1: Lokasjon til planområdet Figur 2: Planområdet med eksisterende bekketrase og stikkrenner Figur 3: Karakteristisk bilde av det vurderte bekkeløpet gjennom planområdet Figur 4: Identifisert nedbørfelt til den vurderte bekken Figur 5: Nedbørfeltet til bekken vist på flyfoto, som illustrerer terrengtypen i området Figur 6: Lokasjon til utvalgte målestasjoner Figur 7: Identifiserte flomveier i tilknytning til planområdet med åpne og lukkede stikkrenner Figur 8: Eksempel på trase for bekkeløp og flomvei Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Tabell 2: Feltkarakteristika til vurdert bekk Tabell 3: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag Tabell 4: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling Tabell 5. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt Tabell 6: Resultater fra den rasjonale formelen, 200-årsflom Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder, kulminasjon Mjøsplan AS 3/18

4 1 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Trulserud i Gran kommune (gnr/bnr 148/48 og del av 154/40) er Skred AS bedt om å gjøre en flomvurdering av en mindre bekk som renner gjennom planområdet. Arbeidet omfatter en vurdering av dimensjonerende vannmengder til bekken samt nødvendige dimensjoner til stikkrenner og bekkeløp. Oppdragsgiver ønsket også at bekkelukking blir vurdert. I tillegg blir det gjennomført vurderinger av potensielle flomveier gjennom området, og om det er forhold oppstrøms i nedbørfeltet som kan påvirke flomforholdene. Befaring av området og bekkeløp ble utført av Petter Reinemo, Skred AS Lokasjonen til det aktuelle planområdet er vist på figur 1. Figur 1: Lokasjon til planområdet. Mjøsplan AS 4/18

5 2 Krav til sikkerhet mot flom 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK10/ definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. Mjøsplan AS 5/18

6 2.2 Aktuelle krav I retningslinjene til TEK10/17 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. Planlagt boligbebyggelse på området faller innenfor sikkerhetsklasse F2, som betyr at en 200-årsflom er dimensjonerende. Mjøsplan AS 6/18

7 3 Planområde og vurdert bekkeløp Den vurderte bekken renner gjennom den østre delen av planområdet. Oppstrøms planområdet krysser bekken gjennom flere kulverter og stikkrenner der kapasitet kan være avgjørende for både videreført vannmengde og om flomvann kan komme på avveie. Dagens stikkrenne, som leder bekken inn til planområdet, har en dimensjon på 500 mm og stikkrennen ut av planområdet har en dimensjon på 800 mm. Bekkeløpet gjennom planområdet fremstår i dag som mindre definert med tilgrensende myrområder. Bekken har et jevnt fall. Figur 2 viser planområdet med eksisterende bekketrase samt stikkrenner, mens figur 3 viser et karakteristisk bilde av bekkeløpet gjennom planområdet. Figur 2: Planområdet med eksisterende bekketrase og stikkrenner. Mjøsplan AS 7/18

8 Figur 3: Karakteristisk bilde av det vurderte bekkeløpet gjennom planområdet. Mjøsplan AS 8/18

9 4 Nedbørfelt, dimensjonerende vannmengder og flomveier 4.1 Beskrivelse av nedbørfeltet til bekken Basert på laserdata av området (Terratac, 2015) er det etablert en digital terrengmodell med cellestørrelse 1 x 1 meter av det potensielle nedbørfeltet til bekken. Det effektive nedbørfeltet vil være avhengig av kapasitet og tilstand på drensveier og stikkrenner både i det naturlige nedbørfeltet og i tilgrensende nedbørfelt. For å undersøke det potensielle nedbørfeltet til bekken er det tatt utgangspunkt i en situasjon med tette stikkrenner. Potensielt nedbørfelt, generert fra terrengmodellen i programmet Whitebox GAT, er vist i figur 4. Rv 4 kan potensielt avskjære flomvann, som naturlig drenerer mot elva Skjerva, mot den vurderte bekken dersom stikkrenner går tette eller har begrenset kapasitet. Nedre del av nedbørfeltet består av boligområder hvor det er opparbeidet en del tette flater, mens oppstrøms områder i stor grad består av dyrket mark og skog. Det er ingen tjern eller innsjøer i feltet som bidrar med naturlig flomdempning. Feltkarakteristika til nedbørfeltet er gitt i tabell 2. Feltgrensene er vist i figur 4, mens figur 5 viser nedbørfeltet på et flyfoto som illustrer terrengtypen i området godt. Tabell 2: Feltkarakteristika til vurdert bekk. Feltareal [km] qmiddel * [l/s*km 2 ] Skog [%] Dyrket [%] Utbygd [%] Høyde [moh] 1,81 13 ca. 50 % Ca. 40 % ca. 10 % *fra NVE sitt avrenningskart for normalperioden Figur 4: Identifisert nedbørfelt til den vurderte bekken. Mjøsplan AS 9/18

10 Figur 5: Nedbørfeltet til bekken vist på flyfoto, som illustrerer terrengtypen i området. 4.2 Dimensjonerende vannmengder Det foreligger ingen kjente målinger av flomvannføringer i den vurderte bekken. Det hydrologiske grunnlaget er derfor noe begrenset. Flomberegningen baserer seg på bruk av ulike metoder der resultatene blir sammenstilt og vurdert mot hverandre Målestasjoner og flomfrekvensanalyse Det er funnet fire målestasjoner som kan gi en indikasjon på flomforholdene i bekken. Stasjonene har stor geografisk spredning. Indikasjonen fås gjennom beregning og vurdering av spesifikk middelflom og flomfrekvensanalyse, samt analyse av feltkarakteristika opp mot aktuelt nedbørfelt. Feltkarakteristika for stasjonene er gitt i tabell 3 og beliggenhet er vist i figur 6. Tabell 3: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag. Stasjon 6,10 Gryta 6,71 Sinnerdammen 8,6 Sæternbekken 12,188 Langtjernbekk Feltareal [km 2 ] 7,05 7,69 6, Periode [år] dd dd dd dd q N [l/s*km 2 ] Eff. Sjø [%] Skog Dyrket [%] Høydeint. [moh] 20 0, , , , , Mjøsplan AS 10/18

11 Figur 6: Lokasjon til utvalgte målestasjoner Ingen av referensefeltene er direkte sammenliknbare med feltet til den vurderte bekken. Alle feltene har liten/ingen andel dyrket mark og er dominert av skog. En kort beskrivelse av hver stasjon er gitt under: 6,10 Gryta har et noe større feltareal samt en høyere middelvannføring enn den vurderte bekken. Kvaliteten på vannføringskurven er meget bra på flomvannføring. 6,71 Sinnerdammen ligger geografisk nært den vurderte bekken, men har en noe annen feltkarakteristikk. Kvaliteten på vannføringskurven er dårlig på flomvannføring. 8,6 Sæternbekken har et større feltareal samt høyere middelvannføring enn den vurderte bekken. Kvaliteten på vannføringskurven er meget bra på flomvannføring Langtjernbekk ligger ved utløpet av et vann som resulterer i en høy effektiv sjøprosent. Kvaliteten på vannføringskurven er meget usikker på flomvannføring. Vannføringsdata fra målestasjonene er hentet ut og analysert gjennom NVE-databasen Hydra2. Det er gjort flomfrekvensanalyse av måleseriene på årsflommer. Analysen som er gjort på døgndata (DAGUT) forventes å være mest robust da serien består av kontrollerte målinger samt har ofte flere år med målinger. For to av stasjonene er det vurdert at måleserien ikke er tilstrekkelig for flomfrekvensanalyse, slik at det her kun er beregnet middelflom. Resultatene fra analysen er presentert i tabell 4. Mjøsplan AS 11/18

12 Tabell 4: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling. Målestasjon 6,10 Gryta 6,71 Sinnerdammen 8,6 Sæternbekken 12,188 Langtjernbekk År Feltareal [km 2 ] Q M [m 3 /s] Middelflom q M [l/s*km 2 ] Q 20 / Q M Q 200 / Q M 49 7,05 1, ,76 2,50 Metode Gumbel (l-mom) 11 7,69 1, ,33 1, ,74 2,45 GEV (max) Kulminasjonsvannføring Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet ofte størst i små og bratte nedbørfelt med liten innsjødempning. Forholdstallet bestemmes fortrinnsvis fra målinger i vassdraget eller fra aktuelt formelverk. I NVE (2015) er forholdstallet ved 6,10 Gryta og 8,6 Sæternbekken estimert til henholdsvis 1,36 og 2,08. I NVE (2011) er det presentert et formelverk som gir forhold mellom kulminasjon- og døgnmiddelvannføring for vår- og høstflom. Feltareal og effektiv sjøprosent er inngangsparametere til formelverket. For den vurderte bekken er det beregnet et forholdstall for vår- og høstflom på henholdsvis 1,7 og 2,2. Det må påregnes en stor grad av usikkerhet i forholdstallene. Basert på vurderingene ovenfor kan et forholdstall på ca. 2,0 virke realistisk for den vurderte bekken Flomformelverk I NVE (2015) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket ligger i estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig. Formelverket gir kulminasjonsverdier direkte. Resultatene gitt fra flomformelverket for den vurderte bekken er presentert i tabell 5. Det er gitt resultater for middelestimat, samt øvre og nedre konfidensintervall (95 %). Tabell 5. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt. Vassdrag Vurdert bekk Estimat Q M Middelflom q M Q 20 / Q M Q 200/ Q M Q 20 [m 3 /s] Q 200 [m 3 /s] [m 3 /s] [l/s*km 2 ] Lav 0, ,67 1,09 Middel 0, ,79 2,92 1,34 2,19 Høy 1, ,67 4,37 Mjøsplan AS 12/18

13 4.2.3 Den rasjonale formelen Den rasjonale formelen beregner flomvannmengde basert på nedbørstatistikk, feltareal og antatt avrenningskoeffisient. Dimensjonerende nedbør hentes ut fra relevant IVF-kurve basert på estimert konsentrasjonstid. Konsentrasjonstid estimeres på bakgrunn empirisk formel for naturlig felt gitt i SINTEF (1992) og faglig skjønn. Avrenningskoeffisienten (C-verdi) er et uttrykk for hvor stor andel av den totale nedbøren som går direkte til overflateavrenning. Det foreligger ulike anbefalinger til hvor store felt formelen bør benyttes til. Anbefalingene varierer mellom 0,2 og 5 km 2. Generelt bør formelen benyttes forsiktig i naturlige felt og helst benyttes i kombinasjon med andre metoder. Konsentrasjonstiden til den vurderte bekken er estimert til 110 minutter. IVF kurve Hønefoss er benyttet og vurdert opp mot regional IVF-kurve for Region 3 (MET, 2015) som gir et godt samsvar. Basert på en vurdering av terrengtype samt erfaringsdata virker en avrenningskoeffisient på rundt 0,3 å være realistisk. Resultater gitt av den rasjonale formelen er presentert i tabell 6. Tabell 6: Resultater fra den rasjonale formelen, 200-årsflom. Elv/bekk IVF-kurve Kons. Tid [min] I 200 [l/s*ha] C-verdi Areal [km 2 ] Q 200 [m 3 /s] Slåttemyrbekken Nesbyen ,2 0,3 1,81 2, Klimaframskrivninger I henhold til anbefalinger i NVE (2016) og Klimaprofil Oppland (Norsk Klimaservicesenter, 2017) er et klimapåslag på 30 % vurdert som hensiktsmessig. Klimatillegget benyttes for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år Dimensjonerende flommer Fra de utvalgte målestasjonene virker en spesifikk døgnmiddelflom på rundt 200 l/s*km 2 realistisk. Med et forholdstall mellom døgnmiddel- og kulminasjonsvannføring på 2,0 får man en spesifikk kulminasjonsvannføring med samme størrelse som middelflom fra flomformelverket. Da frekvenskurven fått fra formelverket anses robust, er det valgt å sette resultatene fått fra formelverket som dimensjonerende for bekken. For 200-årsflom er det godt samsvar med resultatene fått fra den rasjonale formelen. På bakgrunn av forutsetningen om tette stikkrenner langs Rv 4 kan vannmengdene være noe konservative. Dimensjonerende flommer inkludert klimatillegg er gitt i tabell 7. Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder, kulminasjon. Vassdrag Feltareal [km2] Klimatillegg [%] Q20 [m 3 /s] Q200 [m 3 /s] Vurdert bekk 1, ,3 2,8 Mjøsplan AS 13/18

14 4.4 Flomveier i tilknytning til planområdet Det er gjort en kartlegging og vurdering av potensielle flomveier som kan påvirke planområdet og vannføringen i bekken. Kartleggingen er gjort gjennom GIS-analyse basert på den etablerte terrengmodellen med forutsetning om tette stikkrenner (sfd-analyse) og gjennom Flomveikart i Oppland og Hedmark (Fylkesmannen i Oppland, 2016). De mest sentrale flomveiene ble verifisert under befaringen. GIS-analysen og flomveikartet ga godt samsvar. Kartleggingen viser at vannføringen i bekken begrenses av kapasiteten til oppstrøms stikkrenner. Dersom stikkrennene går tett eller kapasiteten overskrides vil vannet ta andre veier. En naturlig flomvei fra oppstrøms stikkrenner krysser over planområdet litt øst for den vurderte bekken og kommer inn på bekken igjen ved fra innløpet til stikkrenna nedstrøms i planområdet (under Trulserudvegen). Fra denne stikkrenna går det en flomvei vestover langs plangrensen. Flomveiene i tilknytning til planområdet er vist i figur 7. Figur 7: Identifiserte flomveier i tilknytning til planområdet med åpne og lukkede stikkrenner. Mjøsplan AS 14/18

15 5 Anbefalte dimensjoner og utforming av bekkeløp og flomløp 5.1 Generelt Både den vurderte bekken og de identifiserte flomveiene må tas hensyn til i planen. I henhold til krav til sikkerhet mot flom gitt av TEK10/17 anbefales det at estimert 200-årsflom legges til grunn for utforming og dimensjonering. Vannføringen i bekken begrenses av kapasiteten til oppstrøms stikkrenne, som har en dimensjon på 500 mm. Dersom det antas innløpskontroll kan kapasiteten være i underkant av 400 l/s (konservativ vurdering basert på tabell for innløpskontrollerte kulverter i NVE, 2010). Flomveiene kan i ekstremsituasjoner lede store vannmengder og det anbefales derfor å dimensjonere for en full 200-årsflom på 2,8 m 3 /s. 5.2 Bekkeløp og bekkelukking I utgangspunktet frarådes det å legge bekken i rør på lengre strekninger. Dette da et bekkeløp normalt har større kapasitet samt gir bedre kontroll på avrenningen i flomsituasjoner enn det et rør vil gi. Det er også et økologisk aspekt ved en bekkelukking. I reguleringsplanen må det legges inn en hensynssone langs bekken, samt en bestemmelse som sikrer at bekken/bekkelukking får tilstrekkelig kapasitet og erosjonssikkerhet mot nærliggende bebyggelse på byggeplannivå. I henhold til vannressursloven 11 skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs bredden av vassdraget. Dersom bekken lukkes på lengre strekninger enn kun under en vei/gangvei anbefales det å benytte en rørdimensjon på minimum 800 mm i tillegg til å sikre godt fall. Nødvendig dimensjon av bekkeløp avhenger av ønsket utforming, slik at beregninger av dette må inngå på byggeplannivå. Det virker hensiktsmessig å kombinere bekkeløpet med flomveien gjennom området som er omtalt i avsnitt 5.3. Dette krever at enten bekkeløpet eller flomveien flyttes slik at de blir liggende i samme trase. 5.3 Flomveier Det må etableres en flomvei gjennom planområdet som kobles på eksisterende trase oppog nedstrøms området. For å sikre tilstrekkelig flomsikkerhet anbefales det å dimensjonere flomveiene for en vannmengde på 2,8 m 3 /s, samt sikre at nærliggende områder har fall mot flomveien. Flomveien må også ha tilstrekkelig sikkerhet mot erosjon. Nødvendig dimensjon av bekkeløp avhenger av ønsket utforming, slik at beregninger av dette må inngå på byggeplannivå. I reguleringsplanen må det legges inn en hensynssone langs flomveien, samt en bestemmelse som sikrer at flomveien får tilstrekkelig kapasitet og erosjonssikkerhet på byggeplannivå. Basert på terrengets naturlige fall virker en bredde på meter tilstrekkelig for å kunne oppnå nødvendig kapasitet. Bredde til flomveien vil avhenge av ønsket utforming. Trasen til flomveien kan kombineres med bekkeløpet omtalt i avsnitt 5.2. Mjøsplan AS 15/18

16 5.4 Anbefalte traseer Det anbefales å kombinere traseen for bekkeløp og flomvei gjennom planområdet. I utgangspunktet er det hensiktsmessig å beholde det eksisterende bekkeløpet der flomveien ledes inn på bekkeløpet i oppstrøms del av planområdet. Eksempel på trase fremkommer av figur 4. Figuren viser også oppstrøms- og nedstrøms stikkrenne og flomvei, som legger føringer for plassering av flomvei og bekkeløp. Figur 8: Eksempel på trase for bekkeløp og flomvei. Mjøsplan AS 16/18

17 6 Konklusjon Basert på en totalvurdering av nedbørfeltet til den vurderte bekken, beregning av dimensjonerende vannmengder samt vurdering av eksisterende stikkrenner og potensielle flomveier, er dimensjonerende 200-årsflom beregnet til 2,8 m 3 /s. Vannføringen i bekken begrenses av kapasiteten til oppstrøms stikkrenne, som har en dimensjon på 500 mm. Flomveiene kan i ekstremsituasjoner lede store vannmengder og det anbefales derfor at de dimensjoneres for en 200-årsflom. Dersom bekken skal legges i rør på hele eller deler av strekningen bør det benyttes en rørdimensjon på minimum 800 mm, samt sikres et godt fall. I utgangspunktet frarådes det å legge bekken i rør på lengre strekninger. Dette da et bekkeløp normalt har større kapasitet samt gir bedre kontroll på avrenningen i flomsituasjoner enn det et rør vil gi. Nødvendig dimensjon av bekkeløp avhenger av ønsket utforming, slik at beregninger av dette må inngå på byggeplannivå. Det går en eksisterende flomvei gjennom planområdet som må tas hensyn til i planen. Det må reguleres en flomvei gjennom planområdet som kobles på eksisterende trase opp- og nedstrøms området. For å sikre tilstrekkelig flomsikkerhet anbefales det å dimensjonere flomveiene for en vannmengde på 2,8 m 3 /s, samt sikre at nærliggende områder har fall mot flomveien. Flomveien må også ha tilstrekkelig sikkerhet mot erosjon. Det anbefales å legge flomveien i samme trase som bekkeløpet. I reguleringsplanen må det legges inn hensynssoner langs bekken og flomveien som gis tilhørende bestemmelser. I bestemmelsene må det stilles krav til dimensjoner og utforming for å sikre at nærliggende bebyggelse oppnår tilstrekkelig sikkerhet mot flom og erosjon etter kravene i TEK10/17. Anbefalt dimensjoneringsgrunnlag til detaljprosjekteringen fremkommer av rapporten. Mjøsplan AS 17/18

18 7 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL Fylkesmannen i Oppland, 2016 Produktark: Flomveikart i Oppland og Hedmark ( ) MET, 2015 Dimensjonerende korttidsnedbør. MET report no. 24/2015. Norsk Klimaservicesenter, 2017 Klimaprofil Oppland. Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning. September 2016, oppdatert juli URL NVE, 2010 Vassdragshåndboka NVE, 2011 Retningslinjer for flomberegninger. NVE retningslinjer NVE, 2015 Nasjonalt formelverk for flomberegninger i små nedbørfelt. NIFS-rapport NVE, 2016 Klimaendringer og framtidige flommer i Norge. NVE Rapport SINTEF, 1992 Flomberegning og kulvertdimensjonering. Vann og avløp September STF60 A92101 Terratac, 2015 Laserskanning. Hadeland LACHOP42 Mjøsplan AS 18/18