Plot arkitekter As. Aktsomhetskart og flomsonekartlegging av Geirangerelva

Transkript

1 Plot arkitekter As Aktsomhetskart og flomsonekartlegging av Geirangerelva Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Plot arkitekter Aa Rapporttittel: Aktsomhetskart og flomsonekarlegging av Geirangerelva Utgave/dato: 1/ Filnavn: Rapport.doc Arkiv ID Oppdrag: Oppdragsleder: Petter Reinemo Avdeling: Vann og miljø Fag Hydrologi Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Haregewoin Haile Chernet

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Plot Arkitekter As for å utarbeide aktsomhetskart for flom og flomsonekart for nedre deler av Geirangerelva. Grete Valen Blindheimm har vært kontaktperson for oppdraget. Petter Reinemo har utført arbeidet og vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Petter Reinemo Oppdragsleder Haregewoin Haile Chernet Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Flomberegning Nedbørfelt Tidligere beregninger og oppdatering av dimensjonerende flommer Fordeling av vannføring til sideløp Tidligere flomhendelser Aktsomhetssone Beskrivelse av aktsomhetskart Metode Resultater og aktsomhetskart for flom Hydraulisk modell Metode Grunnlagsmateriale Oppsett av modell Kalibrering Kjøring av modell Dimensjonerende vannlinje i elv Sensitivitetsanalyse av modell Havnivå Dimensjonerende flomnivå i hvert tverrprofil Flomsonekart Beskrivelse av flomsonekart Metode Kart som viser 20-, 200- og 1000-årsflom Anbefalt sikkerhetsmargin ved bruk av flomsonekartet Overordna forslag til tiltak for å øke flomsikkerheten mot Geirangerelva Referanser Vedlegg...23

5 4 1 INNLEDNING I forbindelse meg Reguleringsplan for Geiranger er det utarbeidet aktsomhetskart for flom og flomsonekart for nedre del av Geirangerelva. Aktsomhetskartet er utarbeidet fra Union Hotel og ned til området der flomsonekartleggingen starter. Hensikten med aktsomhetskartet er å vise hvilke områder som potensielt kan være utsatt for flom. For nedre del av Geirangerelva er det gjort en fullskala flomsonekartlegging. På disse kartene er faregraden tallfestet i henhold til krav til flomsikkerhet gitt i TEK Sikkerhet mot flom og stormflo. I flomsonekartene er det også tatt hensyn til høy vannstand i sjø. Flomsonekartene og benyttede stormfloverdier tar hensyn til foreliggende klimaframskrivinger frem mot år Figur 1 viser områdebegrensning for aktsomhetskartet og flomsonekartene. Figur 1: Figuren viser områdebegrensningen til oppdraget.

6 5 2 FLOMBEREGNING Dimensjonerende flommer for Geirangerelva er tidligere beregnet i NVE (2014) på oppdrag for Norsk Fjordsenter AS. Beregningene fra 2014 ble gjort rett oppstrøms det aktuelle planområdet slik at dimensjonerende vannmengder vil være tilnærmet identiske som ved elvas utløp til fjord. Det er tatt utgangspunkt i beregningene fra Nedbørfelt Nedbørfeltet til Geirangerelva er vist på figur 2. Feltparameterne er gitt i tabell 1. Figur 2: Nedbørfeltet til Geirangerelva ved utløpet til fjorden (nevina.nve.no). Tabell 1: Utvalgte feltparametere for Geirangerelva ved utløpet til fjorden. Feltareal Eff. Sjø Bre qn* Høydeint. Elv [km 2 ] [%] [%] [l/s*km 2 ] [moh] Geirangerelva 84,2 0,3 6,7 61,

7 6 2.2 Tidligere beregninger og oppdatering av dimensjonerende flommer Dimensjonerende flommer for Geirangerelva er tidligere beregnet i NVE (2014) på oppdrag for Norsk Fjordsenter AS. Beregningene fra 2014 ble gjort rett oppstrøms det aktuelle planområdet slik at dimensjonerende vannmengder vil være tilnærmet identiske ved utløp til sjø. Det ekstra bidraget i feltareal nedstrøms Norsk Fjordsenter har ubetydelig/ingen innvirkning på dimensjonerende flommer. Dette da det ekstra arealet er svært lite (0,5 km 2 ), samt at det ligger helt nedstrøms i vassdraget og kan derfor ofte være drenert når flomtoppen i elva forekommer. I NVE (2014) ble spesifikk middelflom satt på bakgrunn av målinger ved stasjon 98.4 Øye nedbørfelt. Høsten 2014 forekom en større flom i vassdraget og referansevassdragene som ikke er inkludert i flomberegningene fra Det er derfor gjort en ny analyse av data fra 98.4 Øye nedbørfelt der 2014-flommen er inkludert i beregning av middelflom. Analysen gir en økning av spesifikk middelflom på 5 l/s*km 2. For frekvensfordeling er det valgt å benytte fordeling gitt av regionale flomformler for Årsflom (K2), da den gir best tilpasning i forhold til analyser gjort av data fra referansefeltet i området. Tabell 2 gir oppdatert spesifikk døgnmiddelflom og frekvensfordeling for Geirangerelva. Tabell 2: Spesifikk middelflom (døgnmiddel) og frekvensfaktorer benyttet for Geirangerelva. Vassdrag q M [l/s*km 2 ] Q 20/Q M Q 200/Q M Q 1000/Q M Geirangerelva 417 1,6 2,3 2,7 Som i NVE (2014) benyttes det et forholdstall på 1,58 som beskriver forholdet mellom momentanflom og døgnmiddelflom samt et klimatillegg på 20%. Tabell 3 gir oppdaterte dimensjonerende vannmengder for Geirangerelva. Tabell 3: Dimensjonerende kulminasjonsflommer for Geirangerelva inkludert klimatillegg. Vassdrag Q 20 [m 3 /s] Q 200 [m 3 /s] Q 1000 [m 3 /s] Geirangerelva Fordeling av vannføring til sideløp Ved Homlungsvegen 17 tar et sideløp av fra Geirangerelva. Sideløpet ligger tørr i normalsituasjoner. I flomsituasjoner vil en større vannmengde gå i sideløpet noe som må tas hensyn til i flomsonekartleggingen. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvor stor andel av flomvannføringen som går i sideløpet ved flom. Basert på en skjønnsmessig vurdering av strømningsretninger og estimert vannstand rett oppstrøms elvesplittingen er det vurdert at ca 5% av flomvannføringen kan gå i sideløpet. Det er en stor grad av usikkerhet i betraktningen noe som blir tatt hensyn til videre i analysen.

8 7 3 TIDLIGERE FLOMHENDELSER Det er innhentet informasjon fra lokale om tidligere flommer på den aktuelle elvestrekningen. Lars Maråk (Geiranger Camping) og Tor H. Hole har bistått med informasjon. Sammendrag og hovedpunkter fra innsamlet informasjon om flommer i Geirangerelva er gjengitt under. Det har tidligere ikke vært kjente situasjoner der flommen har gått utover elveløpet i tilknytning til campingplassen. Høstflommen 2014 var en spesielt stor flom, men det var god klaring mellom vannlinje i elva og underkant bru for kjørebrua ved campingplassen. Klaringen anslås å ha ligget på ca 1 meter mellom vannlinja og underkant bru. På midten av 80-tallet var det også en større flom i vassdraget. Kapasiteten i elveløpet ble heller ikke her overskredet og klaring mellom vannlinje og underkant var ca 0,5 meter (mindre klaring enn under flommen, og vannet «skvulpet» opp mot underkant av brubanen). Det er ikke registrert problemer i forbindelse med massetransport i vassdraget. I forbindelse med sideløpet til Geirangerelva ved campingplassen har det vært problemer i forbindelse ved flom. Under 2014-flommen ble det benyttet gravemaskin for holde løpet åpent. Sideløpet er i stor grad gjengrodd noe som kan være en årsak til begrenset kapasitet. I 1985 var det, basert på data ved 98.4 Øye nedbørfelt, en flom i området som kan ha vært i omtrent samme størrelsesorden som 2014-flommen. Måledata fra 98.4 Øye nedbørfelt viser at og 2014-flommen mest sannsynlig er de to største flommene som har opptrådd i området de siste 50 årene. Måledataene ved 98.4 Øye nedbørfelt stemmer godt overens med lokalinformasjonen. Ut fra informasjon om tidligere flommer virker flomsikkerheten historisk sett å være god for området. Kapasiteten på selve elveløpet har vært tilfredsstillende med god klaring mot sideområdet. Under flommen i 1985-flommen nådde vannet nesten opp mot underkant av kjørebrua. Det er grunn til å tro at oversvømmelser kan forekomme dersom kapasiteten til brua overskrides. Figur 3 viser et bilde fra 2014-flommen av kjørebrua ved Geiranger camping. Figur 3: Kjørebrua ved Geiranger camping under høstflommen (Foto: Tor H. Hole.)

9 8 4 AKTSOMHETSSONE 4.1 Beskrivelse av aktsomhetskart Et aktsomhetskart for flom viser området som potensielt kan være utsatt for flom. Det vil si at de viser om en fare kan være tilstede eller ikke. Kartene blir ofte brukt i forbindelse med ROSanalysen. Der bebyggelse ligger utenfor aktsomhetssonen er det ikke nødvendig med detaljerte flomfarevurderinger. For en mer detaljert beskrivelse av aktsomhetskart og bruken av de henvises det til NVE retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (NVE, 2011). For Geirangerelva er det utarbeidet et aktsomhetskart for flom som går bra Union Hotell og ned til der flomsonekartleggingen starter (se figur i innledning). 4.2 Metode Aktsomhetskart kan ha ulik detaljeringsgrad, avhengig av hva slags ressurser som blir lagt ned og bakgrunnsinformasjon som foreligger. For Geirangerelva er det valgt å utarbeide aktsomhetskartet ved bruk av konservative vannlinjeberegninger og kartstudier. Det er satt opp en Hec-Ras modell (se kapittel 5.1) av den aktuelle elvestrekningen basert på en terrengmodell bygd opp av høydekurver med 1-meter ekvidistanse (fra SOSI-data). Ved oppsett av modellen er det benyttet konservative verdier for ruhet i elveløpet (Manningstall på 15 i hovedløpet, og 10 på sidekanter). Modellen er kjørt for en 1000-årsflom inkludert klimatillegg og med underkritisk strømning (ut fra elvas helning forventes det i større grad overkritisk strømning, slik at en underkritisk modellkjøring vil være konservativ). Basert på beregnet vannlinje er det lagt på en sikkerhetsmargin på mellom 1 og 3 meter over beregnet 1000-årsvannlinje. Hvilket tillegg som er valgt er vurdert skjønnsmessig for hvert tverrprofil basert på estimerte vannhastighet, fall i elva og flyfoto. 4.3 Resultater og aktsomhetskart for flom Tabell 4 angir beregnet aktsomhetsnivå i hvert tverrprofil der også benyttet sikkerhetsmargin er angitt. Profilene henviser til figur 4 der også aktsomhetssonen er vist. Tabell 4: Aktsomhetsnivåer og benyttet sikkerhetsmargin. Profil [nr] Aktsomhetsnivå [moh] 1 10, , , , , , , ,6 1 Sikkerhetsmargin [m]

10 9 Figur 4: Aktsomhetssone flom med benyttede tverrprofiler.

11 10 5 HYDRAULISK MODELL Som utgangspunkt for flomsonekartleggingen er det satt opp en Hec-Ras modell av den aktuelle elvestrekningen. Modellen er kalibrert på bakgrunn av foreliggende informasjon og kjørt for dimensjonerende flommer for å angi dimensjonerende vannlinjer. 5.1 Metode I beregning av vannlinje er programvaren Hec-Ras benyttet. Hec-Ras er en programvare utviklet av U.S. Army. Programmet benytter energimetoden eller momentmetoden for å beregne vannlinje og hydrauliske parametere fra et tverrsnitt til det neste. Hec-Ras er et endimensjonalt program og kan både kjøres med stasjonær og ikke-stasjonær strømning. Inngangsparameterne til modellen er geometri (tverrprofiler til elva, elvebanker og konstruksjoner), ruhet, grensebetingelser og vannføring. 5.2 Grunnlagsmateriale Som grunnlagsmateriale for de hydrauliske beregningene er det tatt utgangspunkt i flyfoto av området, kartdata (SOSI-filer), laserdata for området (fra Statens kartverk) og oppmåling av tverrprofiler og bruer med GPS. I tillegg har bilder fra tidligere flommer og samtaler med lokalkjente gitt viktig bakgrunnsinformasjon for arbeidet. 5.3 Oppsett av modell Geometrien i modellen er satt opp på bakgrunn av oppmålte tverrprofiler og bruer i elveløpet og en terrengmodell for tilgrensende områder basert på SOSI-data. Laserdataene virket for større deler av området å ha begrenset kvalitet (få terrengpunkter). Benyttede tverrprofiler for Geirangerelva og sideløpet er vist på figur 5.

12 11 Figur 5: Tverrprofiler benyttet i Hec-Ras modell av Geirangerelva. I selve modellen er det supplert med interpolerte profiler i tilknytning til bruene.

13 Kalibrering Den hydrauliske modellen er kalibrert opp mot 2014-flommer i Geirangerelva. Bildemateriale fra flommen og en estimert vannføring i Geirangerelva basert på nærliggende målestasjoner gir grunnlag for kalibreringen For estimering av flomvannmengden i Geirangerelva 28. oktober 2014 er data fra målestasjon 98.4 Øye nedbørfelt analysert. Nedbørfeltet grenser til Geirangerelva og har mange av de samme feltegenskapene. Figur 6 viser lokaliseringen til nedbørfeltene. Figur 6: Figuren viser nedbørfeltet til Geirangerelva og til målestasjon 98.4 Øye Nedbørfelt (NVE, 2014). Tabell 5 viser data fra 2014-flommen ved stasjon 98.4 Øye nedbørfelt. Tabell 5: Måledata fra 98.4 Øye nedbørfelt for 28. oktober Vassdrag Feltareal [km 2 ] Q døgn [l/s*km 2 ] Q kulm [l/s*km 2 ] 98.4 Øye nedbørfelt Det antas at data ved 98.4 Øye nedbørfelt under 2014-flommen kan være representativ for spesifikk flomvannføring i Geirangerelva for samme tidsrom. Dersom det antas at den spesifikke kulminasjonsvannføringen i de to feltene var i omtrent samme størrelsesorden gir det en vannmengde på 95 m 3 /s i Geirangerelva. Denne vannmengden tilsvarer i overkant av en 20-årsflom (uten klimatillgget).

14 13 Flommen ved Øye nedbørfelt kulminerte ca klokken 17, 28. oktober. På bakgrunn av feltparameterne er det grunn til å tro at flommen kulminerte noe tidligere i Geirangerelva, men dette er vanskelig å bevise. I den aktuelle perioden varierte vannstanden i sjøen mellom fra +1,14 til -0,43 moh (NN54) (havnivaa.no). Ved kalibrering av modellen er det valgt å benytte middelverdi for havnivå og nedstrøms grensebetingelse i den aktuelle perioden, som tilsvarer +0,35 moh. Bilder fra flommen viser at vannlinja ved kjørebrua hadde en kotehøyde på ca kote +1,5 + 1,9 moh på oppstrøms side under flommen. Nivået er usikkert, men er det beste grunnlaget som foreligger for kalibrering av modellen. På bakgrunn av vurdering av elva, fallforhold og bilder fra 2014-flommen virker elva å ha en overkritisk strømning helt ned til sjøen. Den overkritiske strømningen forutsetter at vannivået ikke stuer opp ved bruene. Ut fra bildemateriale fra 2014-flommen virker kjørebrua å ha liten innvirkning på vannlinja for situasjoner der vannlinje ligger godt under underkant av brubane. På bakgrunn av dette er modellen kalibrert med overkritisk strømning på hele strekningen. Froude tallet varierer mellom 1,51 til 2,2 noe som underbygger påstanden om overkritisk strømning. Basert på kalibreringen blir det benyttet et Manningstall på 40 i elveløpet og 15 på sidekantene for hovedløpet. Et Manningstall på 40 kan i utgangspunktet virke noe høyt, men utfra utformingen til elveløpet er tallet vurdert å være realistisk. På strekningen har elva få energidrepende elementer og er forholdsvis rett. I praksis vil de nevnte forholdene øke Manningstallet. I sideløpet er et Manningstall på 20 benyttet i elveløpet. 5.5 Kjøring av modell Som oppstrøms grensebetingelse er «kritisk strømning» benyttet da det virker mest hensiktsmessig. Som nedre grensebetingelse benyttes verdi for ett-års stormflo hentet fra havnivaa.no som tilsvarer 1,42 moh (NN54). Modellen er kjørt for overkritisk strømning i hovedløpet. For vannføringer der vannlinjen når opp til nivået til underkant av bru ved Geiranger camping er strekningen kjørt med et mikset strømningsregime. Tilnærmingen er valg på bakgrunn av vurdering av bruas innvirkning på vannstrømmen. Sideløpet er kjørt for underkritisk strømning. I utgangspunktet forventes det her et mikset strømningsregime, men ettersom det er vanskelig å forutse hvor endringene mellom overkritisk og underkritisk strømning vil forekomme er beregningene gjort konservativt med underkritisk strømning. Den konservative vurderingen henger sammen med betraktningene gjort i kapittel 2,3. For dimensjonerende 20-årsflom har vannlinjen god klaring til nivået til underkant bru ved Geiranger camping. For dimensjonerende 200- og 1000-årsflom virker kapasiteten til brua derimot å være begrenset. Modellen er for vannmengdene kjørt med brubane og med et mikset strømningsregime.

15 Dimensjonerende vannlinje i elv Tabell 6 gir dimensjonerende vannlinje for 20-, 200- og 1000-årsflom. I tilfeller der modellen gir at nedstrøms tverrprofil har et høyere vannivå enn oppstrøms er samme vannivå angitt i oppstrøms profil som nedstrøms (kan blant annet skyldes vannstandssprang og hastighetsendring). Profilene refererer til figur 5 og gir grunnlagt for flomsonekartleggingen. Tabell 6: Bergende dimensjonerende vannlinjer i Hec-Ras. Profilene referer til figur 5. Profil H20 [moh] H200 [moh] H1000 [moh] Sensitivitetsanalyse av modell Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse av den hydrauliske modellen der ruheten er økt med 20% ved en 200-årsflom. Dette er gjort for å undersøke usikkerheten til beregningene. Sensitivitetsanalysen gir en økning i vannlinje som varierer fra 0 30 cm.

16 15 6 HAVNIVÅ I de lavereliggende områdene vil dimensjonerende flomnivå i stor grad være bestemt av stormflo i sjø. Ut fra foreliggende framskrivninger er det laget flomsoner basert på angitte stormflo-nivåer. Disse flomsonene/havnivåene er inkludert i flomsonekartet sammen med tilsvarende gjentaksintervall for flom i elva. Miljødirektoratet (2015) presenterer 20-, 200- og 1000-års stormflonivåer for alle norske kystkommuner. Forventet havnivåstigning frem mot år 2100 er også presentert. I henhold til stortingsmelding (2012) anbefales det å benytte klimascenariet RCP 8.5. Middelestimatet for havnivåstigning frem mot år 2100 er 48 cm. Tabell 7 gir dimensjonerende sjøvannstand for Geiranger. Høydene tar ikke hensyn til bølgepåvirkning. Tabell 7: Dimensjonerende sjøvannstand for Geiranger for år års stormflo 200-års stormflo 1000-års stormflo Geiranger, år Geiranger, år

17 16 7 DIMENSJONERENDE FLOMNIVÅ I HVERT TVERRPROFIL Høyeste vannstand gitt fra den hydrauliske modellen av Geirangerelva og havnivå angir dimensjonerende flomnivå i hvert tverrprofil. Tabell 8 under angir flomnivå i hvert profil for 20-, 200- og 1000-årsflom. Tabell 8: Dimensjonerende flomnivå i hvert tverrprofil. Tabellen angir høyeste nivå gitt av hav og hydraulisk modell for elva. Profil H20 [moh] H200 [moh] H1000 [moh]

18 17 8 FLOMSONEKART 8.1 Beskrivelse av flomsonekart I et flomsonekart er faregraden tallfestet med opplysninger om årlig sannsynlighet for flom. I byggteknisk forskrift (TEK10) er det angitt sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder. Det er delt inn i 3 sikkerhetsklasser etter konsekvens (F1, F2 og F3) der hver sikkerhetsklasse er gitt en største nominelle årlige sannsynlighet for flom. Den årlige sannsynligheten tilsvarer 1/20, 1/200, 1/1000. På bakgrunn av sikkerhetsklassene mot flom gitt i TEK 10 er det utarbeidet flomsonekart for 20-, 200-, og 1000-årsflom. For en mer detaljert beskrivelse av flomsonekart og bruken av de henvises det til NVE retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (NVE, 2011). 8.2 Metode Basert på SOSI-data for området med høydeinformasjon er det bygget opp en terrengmodell i ArcGis. Det er laget en rastermodell med cellestørrelse på 1*1meter. Ut fra tverrprofilene og beregnet vannstand for en gitt returperiode (eks 200-årsflom) i hvert profil er det interpolert opp en flomflate (raster) mellom tverrprofilene i ArcGis. Denne flomflaten er videre «trukket fra» terrengmodellen slik at områder der flomnivå er høyere enn terreng fremkommer og en flomsone er dannet. Flomsonen er videre tilpasset manuelt utfra generelle vurderinger. Planområdet grenser mot sjøen og det er grunn til å tro at høy vannstand i sjø i stor grad kan påvirke området. Basert på terrengmodellen er det undersøkt hvilke områder som ligger lavere enn en dimensjonerende sjøvannstand (eks +2,37 moh for 200-års stormflo). Analysen gir et flomkart for dimensjonerende stormflonivåer. Ved å kombinere/slå sammen flomsonekartet basert på Hec-Ras modellen av Geirangerelva og flomsonekartet gitt av dimensjonerende stormflo er et samlet flomsonekart for planområdet generert. I flomsonekartene er utbredelsen til dimensjonerende havnivå vist med en stiplet blå linje.

19 Kart som viser 20-, 200- og 1000-årsflom Under er utsnitt av flomsonekartene for 20-, 200, og 1000-årsflom for planområdet vist. Stiplet blå linje angir havnivå for gitt returperiode. Flomsonekart 20-årsflom: Figur 7: Flomsonekart for 20-årsflom. Stiplet blå linje angir havnivå for 20-års stormflo.

20 19 Flomsonekart 200-årsflom: Figur 8: Flomsonekart for 200-årsflom. Stiplet blå linje angir havnivå for 200-års stormflo. Flomsonekart 1000-årsflom: Figur 9: Flomsonekart for 1000-årsflom. Stiplet blå linje angir havnivå for 1000-års stormflo.

21 Anbefalt sikkerhetsmargin ved bruk av flomsonekartet For å ta hensyn til usikkerhet i beregningene anbefales det å legge på en sikkerhetsmargin på 40 cm på alle beregnede vannlinjer (tabell 8). Tillegget på 40 cm er vurdert å være hensiktsmessig på bakgrunn av høye vannhastigheter i elva og sensitivitetsanalysen i kapittel 5,7.

22 21 9 OVERORDNA FORSLAG TIL TILTAK FOR Å ØKE FLOMSIKKERHETEN MOT GEIRANGERELVA Som det fremkommer av de hydrauliske beregningene av Geirangerelva har kjørebrua begrenset kapasitet for en 200-årsflom slik at oversvømmelser av nærliggende områder vil kunne forekomme. Beregningene viser at kapasiteten i selve elveløpet er tilstrekkelig for en 200-årsflom, men problemene vil kunne oppstå når vannlinja når høyere enn nivået til underkant av brubanen. Tiltak for å øke flomsikkerheten vil være å utbedre brua slik at større vannmengder kan passere før kapasiteten overskrides. Det ble under 2014-flommen registrert problemer med kapasiteten til sideløpet. Et effektivt tiltak vil være å renske løpet for vegetasjon slik at friksjonen reduseres. Det kan også være aktuelt å utvide elveløpet eller bygge en voll mot tilgrensende arealer.

23 22 10 REFERANSER NVE, 2014: Flom- og vannlinjeberegning for Geirangerelva ved Norsk Fjordsenter. NVE Oppdragsrapport b Petter Reinemo og Per Ludvig Bjerke. NVE, 2011: Flaum- og skredfare i arealplaner. NVE retningslinjer Miljødirektoratet, 2015: Stortingsmelding,2012: Sea Level Change for Norway. Past and Present Observations and Projections to NCCS report no. 1/2015 Meld.St.15. Hvordan leve med farene om flom og skred.

24 23 11 VEDLEGG Oppmålte profiler/punkter med GPS: Figur: Figuren viser punkter/profiler som er målt opp med GPS.