Lærdal kommune. Flom- og vannlinjeberegning for Håbakken næringspark

Transkript

1 Flom- og vannlinjeberegning for Håbakken næringspark Utgave: 1 Dato:

2 I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Flom- og vannlinjeberegning for Håbakken næringspark Utgave/dato: 1/ Filnavn: Flom- og vannlinjeberegning.docx Arkiv ID: Oppdrag: Rammeavtale Lærdal Reguleringsplan for Håbakken Næringspark Oppdragsleder: Karl Erik Johnsen Avdeling: Vann og miljø Fag: Reguleringsplan Skrevet av: Fabian Tapia Kvalitetskontroll: FS

3 II FORORD Asplan Viak har vert engasjert for å hjelpe kommunen ved utarbeiding av deltema for landskap, naturmangfold, forurensing med vekt på støy, kapasitet i kryss og vurdering av flom for Håbakken næringspark. Johannes Myrmel har vert kommunens kontaktperson for oppdraget. Karl Erik Johnsen har vert oppdragsleder for Asplan Viak. Leikanger, Karl Erik Johnsen Oppdragsleder Kvalitetssikrer

4 III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Metode Flomberegning Nedbørsfelt Flomvannføring for Lærdalselvi ved Håbakken NP Flomvannføring for Kjerringgjel ved Håbakken NP Vannlinjeberegning Beskrivelse av område og situasjoner som vurderes Hydraulisk modell (HEC RAS modell) Konsekvenser Nytt Bekkeløp for Kjerringgjel Referanser...22

5 IV VEDLEGGSLISTE Vedlegg 1: Nedbørsfeltparametere for Lærdalselvi og Kjerringgjel ved Håbakken NP Vedlegg 2: Resultater fra frekvensanalysen av dataseriene til referansemålestasjoner Vedlegg 3: Resulterende tverrprofiler ved Håbakken næringspark fra modellering i HEC RAS

6 1 1 INNLEDNING Rapporten omfatter flomvurdering av Lærdalselvi i strekningen ved næringsparken, samt bekken Kjerringgjel (som har utslepp ut i Lærdalselvi) i strekningen som renn gjennom prosjektområdet. Analysen tar hensyn til bidraget fra begge de to nedslagsfeltene. Rapporten har to hovedformål: 1) å vurdere fare og konsekvenser for diverse infrastruktur i området som følge av en flomsituasjon, 2) Vurdere eventuelle påvirkninger for nærliggende bygninger som følge av utbygging av planlagt fylling. Byggeteknisk forskrift (TAR10) 7-2 stiller krav til største nominelle årlige sannsynlighet for flom for ulike typer bygninger. Byggverk dimensjoneres eller sikres mot flom slik at kravet til sikkerhetsklasse tilfredsstilles. Næringsarealet havner innenfor sikkerhetsklasse F2 som gir en dimensjonerende returperiode for vannføring på 200 år. Vurderingen bruker en del av tilgjengelig data og resultat fra en eksisterende flomsonekartlegging i området mellom Tønjum og Stuvane utarbeidet av NVE for SVV. Den nevnte rapporten har omfattet en del av prosjektets område, men disse resultatene har en forventet unøyaktighet knyttet til beregningsmetoden brukt i analysen som gir usikkerhet i resultatene for næringsparkens område. For å løse det overnevnte er det nødvendig med en vurdering som omfatter delarealet som ikke har blitt vurdert tidligere. Et tilfredsstillende grunnlag er sentralt for en pålitelig analyse. Derfor var nytt oppmålingsarbeid ønsket, men ikke utført, bl.a. fordi at det er fiskesesong i elva når dette notatet ble utarbeidet. Oppgitte kotehøyder i rapporten er gitt i normalnull NN1954.

7 2 Figur 1. Oversikt over prosjektområdet. Næringsparkområdet er omringet med rød linje. Det analyserte området er omringet med grønn linje.

8 3 2 METODE Arbeidet består av 3 deler, flomberegning, vannlinjeberegning og analysen.

9 4 3 FLOMBEREGNING Analysen tar i hensyn to deler, vannføring i Lærdalselvi og vannføring i Kjerringgjel. I henhold til Byggeteknisk forskrift (TAR10) 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo, faller Håbakken næringspark innenfor sikkerhetsklasse F2. Det betyr at største nominelle årlige sannsynlighet for flom skal være 1/200, som gjør at 200 års flom må legges til grunn for planlegging. 3.1 Nedbørsfelt Nedslagsfeltene er beregnet ved bruk av NVE sin kartapplikasjon NEVINA (se Vedlegg 1: ). Sentrale parameter til nedslagsfeltene er gitt i Tabell 1, og kart over disse er vist i Figur 2 og Figur 3. NEDBØSRSFELT TIL LÆRDALSELVI VED NÆRINGSPARKEN Nedslagsfeltet til Lærdalselvi ved næringsparken er 1109 km 2 stort og hovedsakelig sammensatt av snaufjell og skog. Feltet omfatter 78,2% av Lærdalsvassdraget (vassdrag nr. 073). Feltet er forholdsvis proporsjonalt dvs. at forhold mellom feltets lengde og bredde gir en lav verdi. Feltlengda er på 42,6 km. Et tydelig elvesystem går gjennom og drenerer vassdraget. Hovedløpet starter i den nordøstre kanten og går gjennom Grønevatn, Øvre- og Nedre Smeddalsvatn og videre gjennom feltet i selve Lærdalselvi. Det finnes mange innsjøer som er konsentrert i øvre del av nedbørsfeltet, dette medfører at feltet har en god naturlig demping for avrenningen i startløpene, men dette har liten effekt for flomtoppene nedstrøms, dette synliggjøres i nedbørfeltets effektive sjøprosent (Sjø ff) som er på 0.14 %. Nedbørsfeltet er delvis regulert. Det finnes 3 kraftverk og 7 magasiner i vassdraget som påvirker flommene, denne situasjonen var diskutert grundig i flomberegningen utført i forbindelse med flomsonekartlegging for Lærdalsvassdraget (NVE Dokument ). Rapporten tyder på at ca. 216Km 2 av vassdraget drenerer mot reguleringsmagasiner, dette gir som resultat det kan oppnås en reduksjon mellom m3/s ved middelflom i forhold til situasjonen før regulering.

10 5 Figur 2. Lærdalselvi nedbørsfelt. Kilde: NEVINA (NVE.no) NEDBØRSFELT TIL KJERRINGGJEL Dette er et uregulert felt på 9,2 km 2. Det er noe langt og smalt. Hovedløpet starter i den sørvestre kanten, har en tydelig bekkedrag uten innsjøer (effektiv sjøprosent Sjø ff =0%), dette gjør at feltets avrenning dreneres ganske effektivt uten demping av flomtopper. Feltet er sammensatt hovedsakelig av snaufjell og skog, er 5,7km langt med høyder mellom 34 og 1637moh, dvs. at det er svært bratt terreng som kan transportere betydelige mengder av masse ved ekstreme hendelser. Hovedbekkeløpet renner under E16 i en kulvert 2,9x2,4m (BxH) og videre gjennom næringsparkens område.

11 6 Figur 3. Kjerringgjelets nedbørsfelt. Kilde: NEVINA (NVE.no) Tabell 1. Parameter til nedbørsfeltene Lærdalselvi og Kjerringgjel. Verdier hentet fra NEVINA (nve.no).

12 7 3.2 Flomvannføring for Lærdalselvi ved Håbakken NP Det finnes to viktige rapporter [1] og [2] utarbeidet av NVE som har analysert flom i Lærdalsvassdraget. I rapport [1] utført i 2000 ifm. flomsonekartlegging for Lærdalsvassdraget, var påvirkningen av eksisterende regulering i avrenning fra Lærdalselvi nedbørsfelt grundig diskutert. Etter en vurdering som tok i hensyn innmålingsdata av flere målestasjoner i Lærdal- og nabovassdrag beregnet bl.a. forventet flomverdier ved nedlagt målestasjon 73.3 Skjærsbrui. Disse verdiene gjengir vi i Tabell 2, samen med nedbørsfeltets areal. Resultatene for Skjærsbrui (4 km nedstrøms HNP) er egnet for å bruke ifm. flomfare analysen for Håbakken NP. Tabell 2. Flomverdier ved nedlagt målestasjon 73.3 Skjærsbrui. Kilde: NVE Dokument Notat [2] omfatter flomsonekartlegging for Lærdalselvi for området i strekning fra Tønjum til Stuvane. Dokumentet gir flomverdier bl.a. for Skjærsbrui og Voll bru (1,8 km oppstrøms HNP). Verdiene angitt i notatet refererer til kulminasjonsvannføring, som ikke kan sammenliknes med de i den tidligere rapporten. Refererte verdier følger i Tabell 3. Tabell 3. Flomverdier (kulminasjonsvannføring) ved Voll bru og Skjærsbrui. Kilde: NVE Notat Det viser seg å være overensstemmelse mellom resultatene fra begge beregninger, derfor kan disse brukes som pålitelig grunnlag for analysen for Håbakken NP. Flomverdier for Lærdalselvi ved næringsparken beregnes ved å arealskalere verdiene i Tabell 3. De resulterende vannføringene følger i Tabell 4. Tabell 4. Flomverdier (kulminasjonsvannføring) for Lærdalselvi ved Håbakken næringspark. Klimatillegg: I henhold til NVE rapport «Hydrological projections for floods in Norway under a future climate», skal det legges til et klimatillegg på 20 % til den beregnede flomvannføringen for å ta hensyn til en forventet økning av flomintensitet i framtiden. Påslaget gjelder for Lærdalselvi vassdraget. De resulterende verdiene av kulminasjonsvannføring med klimapåslag (Q T+KLIMA) er vis i Tabell 5.

13 8 Tabell 5. Flomverdier (kulminasjonsvannføring) for Lærdalselvi ved Håbakken næringspark inkludert klimapåslag. I henhold til de verdier beskrevet i avsnitt 3, må det brukes 200års flom som dimensjonerende gjentaksintervall. Verdier tilsvarende til kulminasjonsvannføring med returperiode 200år med og uten klimapåslag brukes videre for vannlinje beregning. 3.3 Flomvannføring for Kjerringgjel ved Håbakken NP Referanse Selv om det finnes vannføringsdata fra målestasjoner i drift i Lærdal vassdraget, gir disse data som ikke kan brukes som referanse for Kjerringgjel fordi henholdende nedslagsfelt er helt el. delvis regulert. I dette tilfellet er det hensiktsmessig å bruke eksisterende data av feltene før de var regulert. Det er ønskelig å benytte referensefelt med forholdsvis like feltparametere, feltstørrelse og klimaregion som feltet som skal beregnes. For flomberegning av det aktuelle feltet er vannføringsdata fra målestasjon 73.9 Nivla og 72.5 Brekke bru vurdert. Feltparameterne til referensefeltene er vist i Tabell 6. Tabell 6. Parameter til de utvalgte referensefeltene. Stasjonene Brekke bru og Nivla (før regulering) peker seg ut som mest representative fordi data tilsvarer til nærliggende nedbørsfelt uten regulering som har til felles med Kjerringgjels nedbørsfelt: en lav sjøprosent, stor høydeforskjell, er hovedsakelig sammensatt av snaufjell og skog og hører til samme klimaregionen Nivla har et feltareal på 166 km 2, ble opprettet i 1961 og var i drift til Målestasjon ligger nedstrøms inntakene i Nivla, slik at vannføring er betydelig redusert etter innført

14 9 regulering i Brukelig måleserie for flomberegning for Kjerringgjel er fra 1963 til 1973 (11 år). Målestasjonen ligger 9,1km sørøst for Håbakken NP. 90 % av arealet ligger høyere enn 1100moh. Nivla er ifølge NVE masseførende, som betyr at bestemmende profil for målestasjonen sannsynligvis ikke er stabilt. Kvaliteten av flomverdier ved denne stasjonen er dermed usikker Brekke bru registrerer avrenningen i Flåmelven i nabovassdraget til Lærdal, 31,7km sydvest for Håbakken NP. Selv om målestasjonen var i drift siden 1939 til 2015 er det data mellom 1944 og 2014 som er tilgjengelig for analysen, dvs. en 71 år lang serie. 90% av nedbørsfeltarealet til Brekke bru ligger over 808moh. Figur 4. Oversiktskart, Håbakken næringspark og referanse målestasjoner som brukes i flomvurdering for Kjerringgjel. Kilde: NVE Atlas ( Flomvannføring For beregning av dimensjonerende vannmengde kan det benyttes følgende metoder: flomfrekvensanalysen og Nasjonalflomverk for små nedbørsfelt angitt av NVE. Flomfrekvensanalysen Metoden bruker registrerte vannføringsdata for å ta basis i en statistisk analyse av årlige flomverdier (maksimumanalysen). Det beregnes de største vannføringsverdiene (flom) som kan forventes i en bestemt returperiode. Resulterende flomverdier tilsvarer til døgnmiddel vannføringsverdier. I denne beregningen bruker vi relative verdier til serienes gjennomsnittlig flom, kalt Middelflom (Q M). De resulterende forholdstallene sammenliknes mot resultater ved bruk av andre metoder.

15 10 Regional flomfrekvenskurve vurderes for kontroll. Den aktuelle kurven i dette tilfellet er V2 (NVE Retningslinjer ). I Tabell 7 vises resultat av flomfrekvensanalysen av måleseriene til Nivla og Brekke bru. Den korte seriedataen fra Nivla er vanligvis ikke egnet for langtids analyse, men et lite og bratt nedbørsfelt med stor andel av fjell som Kjerringgjel gir grunn til å tro at de resulterende verdiene fra frekvensanalysen for denne målestasjonen er samsvarende med de ekstreme avrenningshendelsene i den aktuelle bekken. Tabell 7. Flomfrekvensanalysen for målestasjonene Nivla og Brekke bru sammenlignet mot regional kurve V2 Middelflom for Kjerringgjel beregnes ved å arealskalere middelflom verdi for Nivla. Resultat følger i Tabell 8 Kulminasjonsvannføring: Forholdet mellom momentanflom Q mom og døgnmiddelflom Q døgn er beregnet ut fra regresjonsligningene gitt i NVE retningslinjer 2011:04. Ligningene blir benyttet da det ikke finnes noen representative målestasjoner for området eller i nærliggende felt med tilstrekkelig tidsmessig oppløsning. Aktuell ligning for områder med vårflom som de i Lærdalens vassdrag er: Q mom/q døgn = 1,72-0,17 x log(a) 0,125 x A SJØ 0,5 (A er nedbørsfelt areal og A SJØ effektiv sjøprosent) For Kjerringgjel blir: Q mom/q døgn = 1,72-0,17 x log(9,23) 0,125 x 0 0,5 =1,55 Det er valgt å benytte et forholdstall Q mom/q døgn = 1,5 videre i beregningen. Som støtte vises at i referansen [1] beskrives det historiske registreringer i Nivla med tilfeller hvor flomtoppene har overskredet 30% av døgnmiddelverdien. Kulminasjonsvannføringsverdiene kontrolleres videre mot beregning iht. nasjonalflomverk for små uregulert nedbørsfelt (NVE veiledning ). Vi har valgt å hente disse verdiene fra applikasjon NEVINA ( Tabell 8 viser de resulterende kulminasjonsvannføringene beregnet fra frekvensanalysen og forholdstall Q mom/q døgn, og de iht. nasjonalflomverket. En avvik inntil 17% mellom verdiene validerer beregningen.

16 11 Tabell 8. Kulminasjonsvannføringsverdier for Kjerringgjel beregnet fra flomfrekvens analysen og forholdstall Qmom/Qdøgn, og kontroll mot verdier iht. nasjonalflomverk for små uregulert nedbørsfelt hentet fra NEVINA. Klimatillegg: I henhold til NVE rapport «Hydrological projections for floods in Norway under a future climate», skal det legges til et klimatillegg på 20 % til den beregnede flomvannføringen for å ta hensyn til en forventet økning av flomintensitet i framtiden. Påslaget gjelder for området hvor Kjerringgjel ligger, uansett feltarealet. I følgende Tabell 9 vises verdiene av kulminasjonsvannføringer inkludert klimapåslag. Disse brukes videre i notatet. Tabell 9. Kulminasjonsvannføringsverdier for Kjerringgjel inkludert klimapåslag.

17 12 4 VANNLINJEBEREGNING For beregning av vannlinje i Lærdalselvi ved Håbakken NP er programmet Hec-Ras benyttet. Hec-Ras gjør endimensjonale beregninger av vannlinje og hydrauliske parametere der vannføring, elve-/bekketverrsnitt, høyder, ruhet og grensebetingelser er inngangsverdier til modellen. Terrengtverrsnitt som er benyttet i modellene baserer seg på mottatt terrengmodell for området (FKB) levert av. Siden det ikke var utført oppmåling ifm. dette prosjektet brukes det data i referanse [2] for å generere den del av tverrsnitt i elveløpet som ikke kan fås fra terrengmodellen. Tverrsnittene er valgt for best mulig å beskrive terrenggeometri i modellen. Det forutsettes at det ikke finnes noen strukturer som kan begrense eller påvirke strømningen bortsett fra selve terrengformen. For å forbedre påliteligheten i resultatene er det valgt å strekke den hydrauliske modellen både oppstrøms og nedstrøms prosjektets område med hensyn til å holde forventet usikkerhet i endene unna fra aktuell strekning i vurdering. 4.1 Beskrivelse av område og situasjoner som vurderes Lærdalselvi renner mot nordvestlig retning, i et naturlig elveløp ved området hvor Håbakken næringspark skal ligge (1 i Figur 5). Elveløpet er bredt og grunt, og langs sidene er det flatt terreng bestående hovedsakelig av jordbruksarealer. I kort avstand på østre side av elven står et fjell (2) som begrenser flomområdet ytterligere på denne siden. Oppstrøms prosjektets område svinger elven, der er det et relativt bratt terreng på vestre siden og et grøntområde med trær som blir dekket med vann ved flom på østre side (3). Rett før prosjektets område er det et areal som ligger på kote +30 med eksisterende bygninger (4), her innsnevres elveløpet for en kort strekning. Langs næringsparken på elvens østreside er flatt terreng uten høy vegetasjon, her er elven jevn og bred og strømmer i en relativ rett strekning. Nedstrøms næringsparkens areal skjer et utvidelse i elveløpet og det ligger en formasjon (6) som deler elven hvis vannet overskrider et visst nivå. Videre renner vannet på nytt i et jevnt og rett elveløp. Det vurderes to situasjoner: Eksisterende situasjon som omfatter beregning av vannlinje iht. terrengmodellen. Situasjon etter prosjektet er ferdig, her forutsettes at det er laget en fylling for å ha næringsparken på et sikkert nivå ved flom. Det forutsettes at fyllingen har en slank stabil skråning mot elven, med helling 1:3 opp til sikkert nivå. Forutsatte plassering av skråningene vises i Figur 6. Denne situasjon betegnes videre i notat som «Ny situasjon». Endring i terrengform forårsaker endringer i vannlinje profil dvs. at det forventes endringer i flomhøyder og flomsoner i forhold til opprinnelig situasjonen.

18 13 Figur 5. Oversiktskart av areal i vannlinjeberegning Figur 6. Skisse av området hvor det forutsettes skråning opptil sikkert nivå for vurdering av situasjon etter etablering av prosjektet.

19 Hydraulisk modell (HEC RAS modell) Den opparbeidede modellen for vannlinjeberegning er vist i Figur 7. Den inneholder 21 tverrsnitt fordelt på en 2,5km lang strekning. Dette anses som tilstrekkelig for vannlinjeberegningen. Selve prosjektets område omfatter 7 tverrsnitt, disse er mellom pel 1000 og 1850, de øvrige tverrsnittene har som formål gjøre at hydrauliske betingelser oppstrøms og nedstrøms prosjektområdet tar hensyn til de akkumulerte effekter av den virkelige terrengformen. Kjerringgjel er ikke inkludert i den hydrauliske modellen fordi den gir et lite bidrag til elven, derfor anses den som ikke relevant for analysen. I stedet er det nyttig å gi innspill til anbefalt utforming av bekkesnitt og dimensjon for krysninger under veier ved næringsparken, dette beskrives nærmere i avsnitt 5. Figur 7. Plan av Hydraulisk modell (HEC RAS modell) Resultater fra flomberegning brukes som øvre grensebetingelse for vannføring i den hydrauliske modellen.

20 15 Helning av vannspeilet i det nederste punktet i modellen brukes som grensebetingelse, det er forutsatt at det er normal vannstand for helningen. Helningen finnes ut ved å hente vannspeilog elvekanthøyder fra terrengmodellen for strekningen rett nedstrøms nederste punkt, RS 200, og oppstrøms den øverste punkt, RS Henholdende verdier er S=0,00165 for nedstrøms, og S=0,0027 for oppstrøms den analyserte elvestrekningen. Følgende verdier av Manning s koeffisient brukes: Overflate type Mannings koeffisient Buskas/Trær 0,05 Elveløp 0,035 Jordbruk 0,03 Oppbygd 0,03 Overflate type vurderes fra landbrukskart for området Figur 8. Figur 8. Landbrukskart for område, for bestemmelse av Mannings koeffisient i HEC RAS modell Den beregnede 200-års vannlinjen er angitt i Figur 9 og Figur 10. Grafiske resultater for arealet til Håbakken NP etter etablering av prosjektet følger i Figur 11. Disse resultatene er angitt i tabellform i Tabell 11.

21 16 Figur 9. Resulterende profil fra vannlinjeberegning for 200års flom med og uten klimatillegg for den analyserte strekningen av Lærdalselvi ved eksisterende situasjon. Figur 10. Resulterende profil fra vannlinjeberegning for 200årsflom med og uten klimatillegg for den analyserte strekningen av Lærdalselvi ved ny situasjon (etter etablering av prosjektet).

22 17 Figur 11. Grafiske resultat av modellering (HEC-RAS) for strekning hvor Håbakken næringsparken ligger (pel 957 til 1871). Isometrisk oppriss ved 200års flom med og uten klimatillegg for ny situasjon (etter etablering av prosjektet).

23 18 Tabell 10. Resultater av modellering (HEC-RAS) ved 200års flom med og uten klimatillegg for eksisterende situasjon. Tabell 11. Resultater av modellering (HEC-RAS) ved 200år flom med og uten klimatillegg for ny situasjon (etter etablering av prosjektet).

24 19 I tillegg til beregnet energilinje anbefales det å legge på en sikkerhetsmargin når flomsikre nivå skal angis. Dette for å ta hensyn til usikkerhet i beregningene. I Tabell 12 og Tabell 13 følger data om flomsikre høyder/ nivåer der en sikkerhets høyde 0,5 meter er benyttet. For videre analyse refereres til både resultater for 200års flom med og uten klimatillegg. Verdiene viser at det kun er en kort strekning hvor strømmen er superkritisk uansett situasjonen, dette skjer mellom tverrprofilene 1824 til 1780, like oppstrøms næringsparken. Grunnen er at det i dette området eksisterer både en bratt endring i elveløpets helning og en markert innsnevring i terrenget, beskrevet i avsnitt 4.1. For næringsparken område er beregnede vanndybder mellom 3,6 og 4,4 m for eksisterende situasjon med tilhørende energilinje mellom 4,1 og 6,8 m. For den nye situasjonen varierer vanndybden mellom 3,80 og 4,80 m mens tilhørende høyde av energilinje er mellom 4,8 og 6,84m. Flomsikre nivå anbefales ved kote +30,5m ved pel 1824 og varierer gradvis til kote +28,5 ved pel Derfra varierer nivået til kote +27 ved pel For nederste område av næringsparken (ved pel 1100) virker et flomsikkert nivå på kote +25,5 å være tilfredsstillende. Tabell 12. Endring i teoretisk flomsikre nivå mellom eksisterende og ny situasjon ved 200års flom.

25 20 Tabell 13. Endring i teoretisk flomsikre nivå mellom eksisterende og ny situasjon ved 200år flom med klimatillegg. 4.3 Konsekvenser Ut fra resultatene kan det konkluderes at påvirkning av fyllingen er begrenset til strekningen ved næringsparken, og at effekten for områdene oppstrøms og nedstrøms Håbakken NP er minimale. Største ulempe ved å bygge en fylling for næringsparken er at bygningene i eiendom 21/1 kan oppleve et høyere flomnivå etter utbygging. Forskjellen kan være over 0,3m for bygningene. Det understrekes at beregningene viser at fordi disse bygningene ligger på ca. kote +24,5, vil være utsatt for flommer selv ved kortere returperiode enn de analysert her, for eksempel ved 100 års-flom i dagens situasjonen. Størst forskjell i flomsikkert nivå skjer for område mellom pel 1600 og 1700 som oppnår 0,53m mellom den eksisterende og den nye situasjonen. At det er forskjeller i flomsikkert nivå betyr at flomsonene skal utvides ytterligere på den østre side av elven som konsekvens av fyllingen for Håbakken NP. Flomsonekartlegging er ikke en del av denne rapporten.

26 21 5 NYTT BEKKELØP FOR KJERRINGGJEL Kjerringgjel vil ikke endres som konsekvens av planlagt oppfylling i prosjektets område. Bekken skal beholdes som åpen flomvei. Eksisterende bekk var oppmålt ifm. dette prosjektet. Basert på disse dataene vurderes bekkeløpets kapasitet. Resultatene vises i tabellen under. Tverrsnitt 1 til 3 samsvarer til eksisterende utforming av bekkeløpet. Dimensjonerende vannføring iht. tilhørende flomberegning for Kjerringgjel er 17,8m 3 /s (200års kulminasjonsvannføring inkludert klimatillegg). Ved å sammenligne bekkens kapasitet og dimensjonerende flom kan det konkluderes med at eksisterende bekk har tilstrekkelig kapasitet. Verdiene for vannspeils bredde i tabellen tyder på at å beholde 2,0 meters bunnbredde i bekken er tilstrekkelig for å transportere den dimensjonerende flommen. I dette tilfellet er utfordringen å tilpasse eksisterende høyder på bekkens sider til fyllingen. Tverrsnitt 4 refererer til et kunstig tverrprofil som kan brukes for å utforme bekkeløpet hvis det er behov for å justere en del av bekkestrekningen. Det må tas hensyn til at dersom det ønskes å etablere en bekk med sideskråninger i løsmasse burde det ikke brukes helninger brattere enn 1:2,5 og helst 1:3. Det anbefales et minimum fall på 2 % i bekkeløpet.

27 22 6 REFERANSER [1] NVE. (2000). Flomberegning for Lærdalsvassdraget. Dokument 20. [2] NVE. (2010). Flomsonekartlegging for Lærdalselvi (v.nr.073.z) i, i Sogn og Fjordane. Notat NVE

28 VEDLEGG Vedlegg 1: Nedbørsfeltparametere for Lærdalselvi og Kjerringgjel ved Håbakken NP Nedbørsfeltparametere for Lærdalselvi ved Håbakken næringspark. Kilde: NEVINA (

29 Nedbørsfeltparametere for Kjerringgjel ved Håbakken næringspark. Kilde: NEVINA (

30 Vedlegg 2: Resultater fra frekvensanalysen av dataseriene til referansemålestasjoner Frekvensanalysen av dataserien til målestasjon 73.9 Nivla. Distribusjon Lognormal I-moment.

31 Frekvensanalysen av dataserien til målestasjon 75.5 Brekke bru. Distribusjon Gumbel I-moment.

32 Vedlegg 3: Resulterende tverrprofiler ved Håbakken næringspark fra modellering i HEC RAS Resulterende tverrprofiler fra vannlinje beregning ved Håbakken næringspark for situasjoner før og etter etablering av prosjektet. Tverrprofiler i strekning

33 Resulterende tverrprofiler fra vannlinje beregning ved Håbakken næringspark for situasjoner før og etter etablering av prosjektet. Tverrprofiler i strekning