Perspektiver på regional verdiskaping Tønsberg 26. januar 2017 Jon P Knudsen
Tenk dere en region. Som mennesker landet rundt tenker på som rammen om det gode liv Som siden middelalderen har kjempet mot innen- og utenlandske makthavere og mot konkurrerende byer og distrikter Som består av fem byer som stadig forsøker å utligne hverandres innflytelse i en innbyrdes bykommunal maktkamp, og der regionen som sådan aldri er gitt reell anerkjennelse som politisk og økonomisk utviklingsaktør Der byene ligger vakkert til, ut mot kysten, vekk fra den store veien mot hovedstaden, bare bundet sammen av en jernbane som møysommelig bygges ut til å kunne kjøres raskere enn den ble det for et halvt århundre siden Som knapt har forsøkt å kjempe til seg nasjonale institusjoner av betydning Der menneskene er stolte av sin foretaksomhet og sine kremmertradisjoner, hva bunnlinjen ellers måtte fortelle
Bruttoregionalprodukt etter fylke 2016. I tusen kroner per innbygger Oslo Vestfold Nordland Hedmark Møre og Romsdal 750 316 371 195 439
Områder over/under kritisk grense for potensial for befolkningsøkning. Kilde: Engebretsen og Gjerdåker: Potensial for regionforstørring. TØI-rapport 1208/2012, s.iv
Fikk motorvei - gikk i revers Einar Røsås, NHO frykter at motorveien til Tønsberg gjør at flere pendler ut av byen og at næringsutviklingen skjer andre steder. (DN 3.1.2013)
Den nye motorveien skulle gi full gass for næringslivet i Tønsberg. I stedet har byen langs vestfoldsrivieran blitt kraftig forbikjørt, skriver Dagens Næringsliv. Fra å være i norgestoppen på næringsutvikling på begynnelsen av 2000-tallet, har Tønsberg nå stupt til 129. plass i Nærings-NM. Etter at siste del av motorveien sto ferdig for få år siden, er Oslo bare en drøy time unna. Tønsberg må ta stilling til om det vil være et godt sted å bo eller et levende samfunn. Motorveieffekten kan ha vært at flere pendler til jobb i Oslo, sier Einar Røsås, regiondirektør for NHO i Vestfold. (DN 3.1.2013)
Regionforstørring som fenomen Utvidelse av bo- og arbeidsmarked gjennom forbedring av eksisterende eller anlegg av nye kommunikasjonsårer. Skaper større og mer allsidige arbeidsmarkeder. Skaper ofte flerkjernede bysystemer med store omland. Har vært en villet politikk fra skiftende regjeringer de siste par tiårene. Hva nå, hvis hensynet til klima og bærekraft krever mindre fysisk mobilitet og nye, mer kompakte utbyggingsmønstre? Eller holder det med lokale allianser mellom lokalt kjøpmannskap, landbruk og miljøinteresser for å bremse en (uønsket) utvikling?
World leading oil & gas tech Cluster
Tre slags innovasjonsmåter STI Science, technology, innovation Forskningsveien til nyskaping Eksempel: Horten, Kongsberg DUI Doing, using, interacting Praksisveien til nyskaping Eksempel: olje- og gass-service CCI Complex and combined innovation Det beste fra begge verdener Skaper en mer robust innovasjonsplattform
Tre slags næringsøkonomisk systemer i Norge (minst) Liberale markedsøkonomier (Oslofjord-området) Selv det rødgrønne byrådet i Oslo fører liberalistisk næringspolitikk Lite tradisjon for aktiv næringspolitikk (Vestfold som typisk eksempel) Koordinerte markedsøkonomier 1 - top down - (Indre Østlandet, Trøndelag, Nord-Norge) Mye offentlig innsats mot svake næringsmiljøer Liten avkastning av innsatsen Koordinerte markedsøkonomier 2 gjensidige (Særlig Vestlandet beste eksempler: Jæren og Sunnmøre) Balanse i privat/offentlige partnerskap Regionalt forankret innovasjonsvirksomhet med stor evne til stedlig vekstskaping
Noen utfordringspunkter Vestfold har stadig noen sterke næringsmiljøer, men flere er også blitt bygd ned over tid. Hvilke generiske kunnskaper kan hentes fram fra (den nære) historien? Hvilke nye «Kodak-moments» truer? Politikk må alltid bygge på regionale forutsetninger. Hvordan lage en mer aktiv næringspolitikk med et liberalistisk institusjonelt utgangspunkt? Regional innovasjons- og næringspolitikk kan ikke være copy-paste. Eksemplet verft i Oslofjorden og verft på Vestlandet Hvordan bevege seg fra (by)kommunalistisk minimalisme til et slagkraftig regionalt partnerskap? Hvis vi er på vei mot kunnskapssamfunnet, haster det med å bygge sterkere formelle kunnskapsinstitusjoner i regionen. Hvordan skal et tusenbein av en høyskole rigges til å være partner for morgendagens næringsutvikling? Hvordan griper Vestfold det grønne skiftet an? Få andre fylker har så mye dyrkbar jord per innbygger.