Kulturminnedokumentasjon

BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr. 119 bnr. 3, 35 mfl. Rå/ del av Fana stadion Arealplan-ID 63780000. Kulturminnedokumentasjon 3. juni 2015

Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn... 4 Mål, metoder... 5 Automatisk fredete kulturminner... 5 Nyere tids kulturminner... 7 Konsekvenser planforslaget har på kulturminner... 12 Kilder... 15 Vedlegg... 15 2

Sammendrag Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering for Rå/del av Fana stadion, gnr/bnr 119/3 og 35. Planområdet er på ca. 59 daa og omfatter areal i tilknytning til Fana stadion, samt Grimseidvegen fra kryss med Fanavegen til kryss med Råvarden. Formålet med planarbeidet er å bygge en innendørs velodrom og utendørs fleridrettsareal med tilhørende parkering, samt trafikksikring av Grimseidvegen. Like utenfor planområdet ligger et gammelt gårdsbruk på bnr. 3, som Byantikvaren vurderer som verneverdig. Gårdsbruket har fire sefrak-registrerte bygninger og en bautastein og åkerreiner som er automatisk fredet. Kulturminnedokumentasjonen klargjør hvilke konsekvenser bygging av en velodrom vil få på kulturmiljøet på bnr. 3 og konsekvenser for andre viktige kulturminner i nærområdet. Plasseringen av velodromen er gjort i samarbeid med Byantikvaren og kulturavdelingen i Hordaland fylkeskommune. Tiltakshaver er Bergen kommune, Idrettsseksjonen. Grunneier er familien Raa (119/3) og Bergen kommune (119/35). Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Os, 3. juni 2015. 3

Bakgrunn I forbindelse med detaljregulering for Rå/del av Fana stadion, gnr/bnr 119/3og 35 er det laget kulturminnedokumentasjon for det samme området. Planområdet er på ca. 59 daa og omfatter areal i tilknytning til Fana stadion, samt Grimseidvegen fra kryss med Fanavegen til kryss med Råvarden. Formålet med planarbeidet er å bygge en innendørs velodrom og utendørs fleridrettsareal med tilhørende parkering, samt trafikksikring av Grimseidvegen. Velodromen vil være en 200 meters treningsbane for sykkel. Dimensjonene på anlegget er ca. 70 x 95 meter. Deler av planområdet ligger like innenfor innmarken til gården Raa på bruksnummer 3, der det er registrert automatisk fredet landbruksareal (åkerreiner) og en bautastein fra yngre jernalder. Selve det verneverdige gårdstunet med bygg og bautastein ligger utenfor planområdet. Den fredete åkeren (åkerreiner) ligger både innenfor og utenfor planområdet. Ellers ligger det et klubbhus for Fana stadion innenfor planområdet. Området er i kommuneplanens arealdel satt av til idrettsformål og bebyggelse og anlegg. I tillegg er Grimseidvegen avsatt med hensynssone for bevaring av historisk vegfar. Figur 1. Flyfoto med planområdet. 4

Planområdet grenser til reguleringsplanen for Raa/Grønestølen som tredde i kraft 18.02.2015. I oppstartsvarselet til den planen, omfattet planområdet også gårdstunet på bnr. 3. Dette ble imidlertid trukket ut av planen etter innsigelse fra Hordaland fylkeskommune. Kulturminnedokumentasjonen for Raa/Grønestølen omhandlet gårdstunet på bnr. 3. Denne kulturdokumentasjonen for Rå/del av Fana stadion refererer og henviser til kulturdokumentasjonen for Raa/Grønestølen. Mål, metoder Hovedmålet med kulturminnedokumentasjonen er å kartlegge nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planarbeidet og vurdere konsekvensene tiltaket i planen har på kulturminnene. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Informasjon om gården og tunet er hentet fra Asplan Viak AS sin kulturminnedokumentasjon for reguleringsplanen for Raa/Grønestølen og andre skriftlige kilder. I forbindelse med arbeidet er det utført en befaring av området. Automatisk fredete kulturminner I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid var det kjent at det like utenfor planområdet ved gårdstunet på gnr/bnr 119/3 - var registrert automatisk fredete åkerreiner, ID 160818 og en bautastein, ID 45748. Hordaland fylkeskommune varslet i sin uttale til oppstart at det var potensiale for funn av ukjente fornminner i deler av planområdet. Fylkeskommunen foretok arkeologisk registrering og det ble gjort nye funn av åkerreiner i bakken nedenfor gårdstunet i tilknytning til tidligere funn. Åkerreiner Bautastein Figur 2. Lokalisering av automatisk fredete kulturminner i forhold til planområdet (rød stiplet linje). Kilde: www.kulturminnesok.no 5

Åkerreinene (dyrkingsspor, lokalitetsid: 160818) Åkerreinene (dyrkingsspor, lokalitetsid: 160818) er et arkeologisk minner som er automatisk fredet. Lokaliteten ligger i bakken sørvest for våningshuset. Prøvene av topplaget er datert til høy - middelalderen (1130- ca. 1350), mens bunnlaget eller starten av dyrkingen er datert til yngre steinalder (4000-1800 f. Kr.). Figur 3 Oversiktsbilde over Raa gård med bygninger og åkerreiner. Foto www.1881.no Bautasteinen (Lokalitetsid: 45748) Bautasteinen (Lokalitetsid: 45748) som er fra jernalderen og automatisk fredet, står rett foran våningshuset og er 1,9 meter høy, 1,2 meter brei og 20 cm tjukk. Steinen står 1,1 meter ned i bakken. Kantene er ujevne. Breisidene vender mot nord og sør. To hull er slått igjennom steinen og det er en jernbolt i den ene. (www.kulturminnesok.no) Figur 5 Bautasteinen framfor våningshuset. Figur 4.Bautasteinen fra jernalderen. 6

Nyere tids kulturminner Harald Sæverud museum Siljustøl, gnr. 119, bnr. 56 Siljustøl var hjemmet til komponisten Harald Sæverud og hans kone Marie. Eiendommen ble åpnet som museum i 1997 og er i dag en del av KODE. Siljustøl ligger i Siljustølvegen 50 med adkomst via Grimseidvegen forbi planområdet for Rå/del av Fana stadion. Avstanden fra Siljustøl til planområdet er ca. 450 meter i luftlinje. Landskapet sett fra Siljustøl mot planområdet er preget av tett blandingsskog av bjørk og furu. Harald Sæverud museum Siljustøl Planområdet Figur 6. Lokalisering av Harald Sæverud museum Siljustøl i forhold til planområdet (rød stiplet linje). Figur 7. Siljustøl. 7

Gårdstunet på gården Raa, gnr. 119, bnr. 3 Gårdstunet på gården Raa gnr/bnr 119/3 ligger like utenfor planområdet. Raa er en av de eldste gårdene i Fana, kanskje allerede i de første årene etter år 0. I mellomalderen lå Raa under prestegodset til Fana kirke. Fra 1659 hadde gården status som enkesete for eventuelle presteenker. I siste del av 1800- tallet kom gården i privat eie (Asplan Viak-Adriansen 2006). På gården står det 4 Sefrak registrerte bygg. «Bakkjen» ble fradelt hovedbruket i 1850. I 1885 ble tunet revet og det ble bygd et nytt litt lenger sørvest for der husene står i dag. (Asplan Viak AS) Våningshuset er fra 1880 åra og er godt vedlikeholdt og autentisk. Driftsbygningen og uthuset er fra siste del av 1880- årene. Det siste huset er fra 1800 tallet og ble tidligere brukt som hus for forråd av melk og melkeprodukt (silokum). Løe Silokum Garasje/ vedbod Våningshus Figur 8. Sefrak-registrerte bygninger på gnr. 119, bnr. 3. Kilde: www.miljostatus.no 8

Figur 10. Våningshuset - fasade mot sør. Figur 9. Våningshuset - fasade mot nord. Figur 12. Våningshuset - fasade mot vest. Figur 11. Løe og silokum - fasade mot sør. Figur 13. Garasje/vedbod - fasade mot øst. 9

Figur 15. Gårdstunet på 119/3. Figur 12. 14. Våningshuset,, uthuset uthuset og løen på og 119/3. løen. Figur 16. Kulturmarken på gnr/bnr119/ 3 sett mot sør. Figur 17. Marken på gnr/bnr 119/3 sett mot sørvest. 10

Figur 18. Klubbhus ved grusbanen til Fana stadion. Historisk vegfar. Grimseidvegen er en del av det gamle vegfaret fra Skjold til Flesland fra middelalderen. (Kilde: Fana Historielag, årsskrift 1997) I gammel tid, muligens fra middelalderen, gikk det en kløvjeveg fra Rådal til Ytrebygda. Kløvjevegen var ca. en og en halv meter bred, og gikk over hauger og høydedrag for å unngå bløte myrer. I bestemmelsene til Gulating stod det hvordan vegene skulle være, blant annet så breie at en mann kunne ri med et spyd tvers over salen uten å komme borti busker og trær med det. Disse vegene brukte bøndene for å ta varer med på hesteryggen. I 1770-årene ble vegen Fana- Stend- Nordås bygget slik at en kunne ferdes med hest og vogn. (Kilde: Kulturminnedokumentasjon Fanavegen- Kirkevoll- Krokeidevegen) I 1835-40 ønsket bøndene seg kjøreveg fra Rådalen, slik at de kunne bruke vogn slik som bøndene i bygden innenfor kunne, men myndighetene sa nei. Det tok ca. 30 år før de fikk vegen. Videre står det i årsskriftet fra 1997, at i 1930 årene kom det ny veg utover til Ytrebygda. Den nye vegen går i store trekk der den gamle gikk. Rådalen var fremdeles knutepunktet der de møttes og skiltes, og den gikk over det som i dag er Fana stadion. En eldre kjøreveg i Rådalen kom i 1770 årene. Vegen ble laget av brødrene Krohn og gikk fra Stend til Nordås. En mindre del av vegen ligger på vestsiden av Fanavegen ved planområdet. Vegen er gjengrodd, med lengde på et par hundre meter før den går over i dagens Fanaveg. (Kilde: kulturminnedokumentasjon: Fana- Stemmehaugene- Rådal stasjon- ABO) 11

Konsekvenser planforslaget har på kulturminner Reguleringsplanen legger opp til bygging av velodrom langs Grimseidvegen innenfor o_bia2. Plasseringen av velodromen er gjort i samarbeid med kulturavdelingen hos fylket og byantikvaren for å hensynta kulturminner i området. Hordaland fylkeskommune varslet at de vil vurdere mulig innsigelse dersom velodromen plasseres på eksisterende kulturmarksareal på 119/3 nedenfor det gamle gårdstunet på bruket. I dialog med kulturavdelingen hos fylkeskommunen og byantikvaren, er velodromen flyttet til gressfeltet nedenfor Grimseidvegen, jf. figur 19 under. Denne plasseringen kommer litt i konflikt med sikringssonen rundt den automatisk fredete åkerengen nedenfor gårdstunet på 119/3, markert i plankartet med verne- og hensynssone (skravur). Hordaland fylkeskommune har meddelt at de kan tilrå en slik plassering og inngripen i det automatisk fredete kulturminnet, så lenge velodromen ikke plasseres på kulturmarksarealet. Det vises til vedlagte møtereferat med kulturmyndighetene, datert 21.08.2014. Ved anlegging av idrettsareal på område o_bia2 skal det tas hensyn til gårdsbruket på 119/3 ved valg av løsninger for gjerde, lys etc. Figur 19. Utsnitt av illustrasjonsplanen, datert 03.06.2015. Automatisk fredete åkerreiner er markert med skravur. 12

Figur 20. Snitt som viser plasseringen av velodromen. 13

Figur 21. Utsnitt av reguleringsplanen, datert 03.06.2015. Automatisk fredete åkerreiner er markert med skravur. Figur 22. Gressfeltet der velodromen planlegges. 14

Planforslaget vil ikke få konsekvenser for det fredete kulturmiljøet og bygningene på Siljustøl pga. god avstand og vegetasjon. Kilder Kulturminnegrunnlag for reguleringsplan for Rå/ Grønstølen, Asplan Viak.AS Fana Historielag, årsskrift 1997. Kulturminnedokumentasjon Fanavegen- Kirkevoll- Krokeidevegen Kulturminnedokumentasjon: Fana- Stemmehaugene- Rådal stasjon- ABO Plan & Arkitektur AS. Vedlegg Møtereferat vedr. plassering av velodromen i forhold til kulturminner, dat. 21.08.2014. 15