LYTT HJEMME. Lyttetreningsøvelser til bruk hjemme for voksne med hørselshemming. Hear at Home av Geoff Plant tilpasset til norsk

LYTT HJEMME Lyttetreningsøvelser til bruk hjemme for voksne med hørselshemming Hear at Home av Geoff Plant tilpasset til norsk ved Kari Endal Neeb Møller kompetansesenter Talers håndbok

FORORD 7 INTRODUKSJON 8 Kapittel 1 1 Tall 6 Setninger om et tema OM TIDEN 9 Ord som begynner med [s] 10 Ord i setninger 11 Ord som slutter på [s] 12 Ord i setninger 13 Ord som slutter på [st] 14 Ord i setninger 15 Ord med [s] i midten 16 Ord i setninger 17 Kapittel 2 1 Ukedagene 3 Når har du avtale? 4 Spørsmål 5 Oppbygging av setninger 6 Ord som begynner med [n] 8 Ord i setninger 9 Ord som slutter med [n] 10 Ord i setninger 11 Ord med [n] i midten 12 Ord i setninger 13 Setninger om et tema Ukedagene 14 Kapittel 3 1 Månedene 3 Datoer 4 Når har du fødselsdag? 5 Datoer i norsk historie 6 Oppbygging av setninger 7 Ord som begynner med [t] 9 Ord i setninger 10 1 Lytt hjemme! Introduksjon

Ord som slutter med [t] 11 Ord i setninger 12 Ord med [t] i midten 13 Ord i setninger 14 Setninger om et tema Å fylle ut et skjema 15 Kapittel 4 1 Setninger om et tema Å møte noen 3 [s], [n] og[t] i begynnelsen av ord + [i] 4 [s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [å] 5 [s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [am] 6 [s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [al] 7 Ord i setninger 8 Ord med [i]i midten 10 Ord i setninger 11 Alfabetet + navn 12 Ord med [o]i midten 15 Ord i setninger 16 [i] og [o] i kontrast 17 Ord i setninger 18 Oppbygging av setninger 19 Kapittel 5 1 Ord med ei 3 Ord med øy 5 Ord i setninger 6 Ord med au 7 Ord i setninger 8 Setninger om et tema Om været 9 Setningsbygging 10 Spørsmål og svar DANMARK 12 Ord som begynner med [m] 14 Ord i setninger 15 Ord som slutter med [m] 16 Ord i setninger 17 Ord som har [m] i midten 18 Ord i setninger 19 2 Lytt hjemme! Introduksjon

Ord som begynner med [f] 20 Ord i setninger 21 Ord som slutter med [f] 22 Ord i setninger 23 Ord som har [f] i midten 24 Ord i setninger 25 Kapittel 6 1 Ord som begynner med [sj] 3 Ord i setninger 4 Ord som slutter med [sj] 5 Ord i setninger 6 Ord med [sj] i midten 7 Ord i setninger 8 Setningsbygging 9 Ord som begynner med [k] 11 Ord i setninger 12 Ord som slutter med [k] 13 Ord i setninger 14 Ord med [k] i midten 15 Ord i setninger 16 Ord som begynner med [b] 17 Ord i setninger 18 Ord med [b] i midten 19 Ord i setninger 20 Ord som slutter med [b] 21 Ord i setninger 22 Spørsmål og svar FINLAND 23 Setninger om et tema Vinter 25 En kort historie Vinter 26 Kapittel 7 1 Ord som begynner med [i] 2 Ord i setninger 3 Setninger om et tema Sommer 4 En kort historie Sommer i Australia 5 Ord som begynner med [h] 9 3 Lytt hjemme! Introduksjon

Ord i setninger 10 Flere ord som begynner med [h] 11 Ord i setninger 12 Setningsbygging 13 Ord som begynner med [j] 15 Ord i setninger 16 Setninger om et tema Bøker 17 Kapittel 8 1 Ord som begynner med [kj] 3 Ord i setninger 4 Ord som begynner med [l] 5 Ord i setninger 6 Ord med [l] i midten 7 Ord i setninger 8 Ord som slutter med [l] 9 Ord i setninger 10 Setningsbygging 11 Ord som slutter med [v] 13 Ord i setninger 14 Ord med [v] i midten 15 Ord i setninger 16 Ord som begynner med [v] 17 Ord i setninger 18 En kort historie JOHAN FALKBERGET 19 Ord som begynner med [p] 22 Ord i setninger 23 Ord som slutter med [p] 24 Ord i setninger 25 Ord med [p] i midten 26 Ord i setninger 27 Kapittel 9 1 Ord som begynner med [d] 3 Ord i setninger 4 Ord som slutter med [d] 5 Ord i setninger 6 4 Lytt hjemme! Introduksjon

Ord med [d] i midten 7 Ord i setninger 8 Spørsmål med lette svar 9 Ord som begynner med [g] 11 Ord i setninger 12 Ord med [g] i midten 13 Ord i setninger 14 Ord som slutter med [g] 15 Ord i setninger 16 Setningsbygging 17 Ord med vokalen [e] 19 Ord i setninger 20 En kort historie 21 Setninger om et tema MAT 24 Kapittel 10 1 Ord som begynner med [r] 2 Ord i setninger 3 Ord som slutter med [r] 4 Ord i setninger 5 Ord med [r] i midten 6 Ord i setninger 7 En kort historie ALICE BETTERIDGE 8 Ord med [ng] 14 Ord i setninger 15 Setningsbygging 16 Ord som begynner med [u] 18 Ord i setninger 19 Ord med [u] i midten 20 Ord i setninger 21 Ord som begynner med [y] 22 Ord i setninger 23 YTRINGSFRIHET Ytringsfrihet bør være en menneskerett! Ord med [y] i midten 23 Ord med [y] i midten 24 Ord i setninger 25 Ord som begynner med [ø] 26 5 Lytt hjemme! Introduksjon

Ord i setninger 27 Ord med [ø] i midten 28 Ord i setninger 29 Ord som begynner med [å] 30 Ord i setninger 31 Ord med [å] i midten 32 Ord i setninger 33 6 Lytt hjemme! Introduksjon

FORORD Geoff Plants Hear at Home er her forsøkt tilpasset til norsk med tillatelse av Med-el som utgir materialet på engelsk. Geoff Plant sier i sitt forord at materialet er tenkt brukt til voksne med ervervet alvorlig hørselstap enten de bruker høreapparat, cochleaimplantat, CI, eller bruker taktile hjelpemidler. Ved tilpasningen til norsk har man først og fremst hatt voksne med cochleaimplantat i tankene. Materialet er tenkt brukt som lytteøvelser hjemme ved hjelp av familie og venner, altså som et supplement til den trening man får hos audiopedagog / logoped. Hear at Home har fått navnet Lytt hjemme på norsk. Ved at familie og venner bidrar med øvelsene, får den hørselshemmede trening i å lytte til flere stemmer og måter å snakke på. Samtidig inneholder instruksjonene mye læring om hørselshemming og om god kommunikasjon for den som skal lese opp øvelsene for mottakeren. Plants instruksjoner foran hvert kapittel er oversettelse fra engelsk så langt det er mulig. Plant skriver i jeg -form, men i tilpasningen til norsk er dette sløyfet, og derved er noe informasjon, samt refleksjoner, som også gir et bilde av personen og pedagogen Geoff Plant utelatt. Øvelsene er ikke oversatt fra engelsk til norsk, men er laget på norsk ut fra samme mal som i originalen. Språklyder som ikke finnes i norsk er selvsagt ikke med, mens norske språklyder som ikke finnes i engelsk er føyd til i en rekke øvelser. En takk til logopedene Marion I. Eriksen og Eva Marie Granbo ved Logopedisk senter, Trondheim kommune, for godt samarbeid under tilpasningen. Trondheim, november 2010 Kari Endal Neeb Møller kompetansesenter 7 Lytt hjemme! Introduksjon

INTRODUKSJON Målgruppe lyttetreningsmaterialet er ment til å bidra til å lette arbeidet med å oppfatte det nye talesignalet. beskrivelse av taleoppfattelsesprosessen for mennesker med hørselstap. Materialet er tenkt brukt til voksne med ervervet alvorlig hørselstap enten de bruker høreapparat, cochleaimplantat, CI, eller bruker taktile hjelpemidler. Selv om lydbildet ved bruk av disse hjelpemidlene er betydelig forskjellige, har de som bruker dem et felles behov, nemlig behovet for strukturert øvelse i å oppfatte tale. Mange voksne med alvorlige hørselstap føler behov for opptrening etter at de har fått tilpasset et høreapparat eller fått innoperert et cochleaimplantat. Nye brukere står overfor den utfordring det er å oppfatte et talesignal som i mange tilfeller er betydelig forskjellig fra hvordan minnet av tale er fra før døvheten inntrådte. Brukeren behøver, i de fleste tilfeller, hjelp til å oppfatte tale med den nye lyden. Dette Mottakeren Begrepet mottaker brukes her for å beskrive personen som har et hørselstap. For de fleste som har et hørselstap omfatter det å forstå tale mer enn bare å lytte. Andre kilder til å forstå informasjon gis ved bruk av synet, følesansen, sammenhengen informasjon kommer i m.m. Begrepet mottaker avspeiler dette. Selv de beste brukere av høreapparat eller cochleaimplantat blir stilt overfor situasjoner hvor signalet de mottar fra høreapparatet eller cochleaimplantatet ikke er tilstrekkelig til å oppfatte tale. Bakgrunnsstøy kan bl.a. bidra til at lytting er vanskelig. Den hørselshemmede må da anvende andre holdepunkter for å kunne forstå hva som blir sagt. Bruken av ordet mottaker gir en bedre 8 Taleren Hensikten med dette materialet er å gi den nye brukeren av høreapparat eller CI øvelse i taleoppfattelse ved å bruke familiemedlemmer eller venner som taler. Denne formen for øving skulle hjelpe den hørselshemmede til å bli vant til sitt nye hjelpemiddel. I tillegg får man øvelse ved å bruke en kjent taler. Man må være oppmerksom på at dette materialet er ment som et tillegg til den lyttetrening (spesielt brukere med CI) bør ha hos audiopedagog/logoped. Perioden etter høreapparattilpasning og spesielt etter CI kan være stressende og forvirrende, og enhver aktivitet som kan gi strukturert øvelse er uvurderlig. Det hørende familiemedlemmet eller vennen kan føle seg lite Lytt hjemme! Introduksjon

kvalifisert til å ivareta lyttetrening. Men dette materialet vil etter hvert gi trygghet i hvordan øvelsene skal gjennomføres. Lyttetreningen vil være til nytte for alle som er involvert. Mottakeren vil få uvurderlig øvelse i å forstå tale. Det er også å håpe at den hørende familien / vennen vil lære nye ferdigheter som kan fremme evnen til å kommunisere med mennesker med hørselshemming. En fordel med øvelsene er at taleren er kjent med mottakeren, dvs. den hørselshemmede. Familiemedlemmet / vennen er en person som den hørselshemmede bør være i stand til å kommunisere med så effektivt som mulig. Den hørselshemmede ønsker selvfølgelig å forstå fremmede likeså godt som kjente, men det er viktig å huske på at en lang reise begynner med et enkelt skritt. Denne lyttetreningen er utgangspunktet. På lang sikt vil det å forstå familie / venner bedre føre til forbedrede kommunikasjonsferdigheter. En taler, to talere.? Selv om det i dette øvelsesmaterialet refereres til bare en taler, må det understrekes at det vil være en stor fordel om flere personer er talere. Hvis flere familiemedlemmer eller venner vil hjelpe til med øvelsene, bør man gripe muligheten. Jo flere som presenterer materialet, dess bedre! Vi har alle våre egne måter å snakke på, og å høre to eller flere talere kan hjelpe mottakeren til å bli klar over disse forskjellene. Dersom en taler i begynnelsen er vanskeligere å oppfatte enn en annen, kan det være hensiktsmessig å bruke øvelser som CIbrukeren allerede er kjent med. For eksempel: Mottakeren må få en taler til å presentere øvelsene og så spørre den personen som er vanskelig å oppfatte om å gjenta disse. Dette skulle kunne bidra til at oppgaven ikke blir så vanskelig, og mottakeren vil føle seg tryggere. Det kan også hjelpe at den taleren som er vanskelig å oppfatte observerer den første 9 presentasjonen av øvelsene. Taleren kan da ha mulighet til å observere forskjellen på egen måte å snakke på og den andres og dermed tilpasse sin talestil til mottakerens behov. Senere i denne introduksjonen vil betydningen av tydelig tale bli omtalt. Den som erfarer at hørselshemmede har vansker med å forstå din måte å snakke på, kan ha god nytte av lese dette avsnittet grundig. Tydelig tale er relativt lett å lære og tar lite tid å lære. Men fordelene når det gjelder forståelse er store. Mann, kvinne, barn, voksen? En fordel med å bruke mer enn en person til å formidle øvelsene er at man kan få både kvinnelige og mannlige talestemmer. Mange personer med hørselshemming synes det er lettere å oppfatte menn enn kvinner, selv om det er lite beviser for å støtte en slik oppfatning. Et resultat av en slik oppfatning kan være at den hørselshemmede forventer å få forståelsesvansker i samtale med kvinner og at denne forventning fører til vansker. Å bruke både Lytt hjemme! Introduksjon

mannlige og kvinnelige talere i øvelsene kan bidra til at det er best å stille med åpent sinn og ikke forvente forskjeller med hensyn til kjønn. Mange med hørselshemming synes også det er vanskelig å oppfatte barn. Og når det gjelder å forstå hva barn sier, kan det være reelle vansker. Barn snakker relativt dempet, kanskje spesielt når de snakker med eldre voksne. Dette kan forårsake vansker for den hørselshemmede. Dette er uheldig, spesielt hvis det er mottakers sønn, datter eller barnebarn, og mottakeren ønsker å høre hva som blir sagt. Selvfølgelig finnes det barn som lærer hvordan de skal snakke til mennesker med hørselshemming. Et eksempel: en liten gutt instruerte sin bestefar: Se på meg! Du kan ikke høre meg hvis du ikke ser på meg! Gutten var bare 4 år, men han hadde allerede funnet ut hvor viktig synet er for mennesker med hørselshemming. Andre finner det dessverre aldri ut samme hvor mange ganger kommunikasjonen bryter sammen. Det er en god ide å la barn, spesielt noen som er viktig for mottakeren, å presentere noen av øvelsene, forutsatt at de kan lese. Men hvis en voksen er til stede kan han/hun si øvelsen til barnet hvis det oppstår vansker. Barnet kan observere en voksen som gjør øvelsene og deretter gjøre de samme øvelsene på samme måte som den voksne. Da er også mottakeren kjent med øvelsen som blir presentert. Selv da kan oppgaven være vanskelig for mottakeren, men på lang sikt kan øvelsen føre til bedre kommunikasjon mellom mottaker og barn. Tydelig tale Mennesker med hørselshemming synes det er lettere å forstå noen talere bedre enn andre. Forfatteren av originalutgaven av dette materialet, Geoff Plant, har arbeidet med mennesker med hørselshemming i over 30 år. Felles med andre som arbeider med dette 10 området, har han utviklet en talestil som er ganske forskjellig fra hvordan man snakker i dagligtale. At denne talestilen har utviklet seg, kan komme av mye positiv tilbakemelding. Mennesker med hørselshemming ser ut til å forstå mye bedre når han snakker på denne måten, og mange sier: Hvis alle snakket som deg, ville jeg ikke ha problemer med å forstå. Med slike tilbakemeldinger blir man oppmuntret til å være oppmerksom på hvordan man snakker, sier Plant. Plant sier videre: Hvis jeg lytter til meg selv når jeg bruker denne talestilen, blir jeg raskt oppmerksom på hva som skiller den fra dagligtalen min. Den tydeligste forskjellen er at jeg blir mer nøyaktig. F.eks.: i dagligtale sier jeg Go morn og drar sammen ord og stavelser og bryr meg ikke om å tydeliggjøre stavelsene. For de fleste skaper ikke dette problem for lytterne, men slik tale kan være vanskelig for mennesker med hørselshemming. Når jeg snakker med en hørselshemmet sier jeg heller God morgen med hvert ord Lytt hjemme! Introduksjon

uttalt og med alle stavelser. Dette bidrar til å lette oppfattelsen. Jeg, snakker også litt langsommere enn vanlig. Ikke forsakte, men nok til å kunne følge meg litt lettere. Når jeg snakker med mennesker med hørselshemming, snakker jeg litt høyere enn vanlig. Men jeg roper ikke, for det vil skape problemer for en hørselshemmede. Talestilen som beskrives har fått navnet Tydelig tale. Nytten av tydelig tale er blitt beskrevet i forskningen hvor tunghørte og døve lyttere er blitt benyttet. Resultatene av undersøkelsene viser at bruk av tydelig tale fører til forbedret taleforståelse når oppgavene blir presentert med Bare lytting Bare munnavlesning Både lytting og munnavlesning. Personene som deltok i undersøkelsene var voksne tunghørte med høreapparat og voksne med alvorlig hørselstap med høreapparater, cochleaimplantat eller med taktile hjelpemidler. Tydelig tale karakteriseres ved: Nøyaktig, presis, fullt uttalt Noe langsommere taletempo, men ikke overdrevent. Taletempoet vil avta når en prøver å snakke tydelig. Naturlig høyere, men snakk ikke høyt. Stemmestyrken heves automatisk når man forsøker å snakke tydelig. Livlig, med variert setningsmelodi og med trykk på nøkkelord. Tydelige pauser mellom fraser og setninger. Tydelig tale er ikke Monoton, ensformig Høy Stakkato, oppstykket Kunstig Overdrevet Listen er lang, men den er verd å ta hensyn til for forbedre egen talestil. Bruk litt tid på å snakke tydeligere, og belønningen vil være at du blir lettere forstått og 11 kommunikasjonen blir lettere både for deg og den hørselshemmede. I begynnelsen er det lurt å rette oppmerksomheten mot taletempoet, stemmestyrken, tydeligheten, etc. Men med tiden vil denne talestilen falle lett og naturlig. Hvor skal man ha lyttetrening? Dette materialet er laget til bruk hjemme, men noen lesere kan trenge råd om hva slags rom man skal bruke ved lyttetrening. Rådet er enkelt: bruk et rom som er relativt stille og som har god belysning. Rommet bør ha et bord og to stoler av samme høyde. Taler og mottaker bør sitte på hver sin side av bordet vendt mot hverandre. Mottaker bør sitte med ryggen til eventuelle vinduer, slik at bakgrunnskontrasten ikke blir for sterk. Avstanden fra taler til mottaker bør være ca. 1 meter. Med tiden er det muligens behov for å prøve å lytte i bakgrunnsstøy, men gjør det ikke i en tidlig fase. Lytt hjemme! Introduksjon

Målet er at mottakeren skal erfare at han/hun lykkes i de første øvelsene, og dette betyr at han/hun bør ha best mulig lytteforhold i begynnelsen. Når det er på tide å øve med bakgrunnsstøy, bør det gjøres gradvis. Begynn med svak støy. Øk styrken bare når mottaker mestrer øvelsene så godt at det er verdt å prøve. Dersom mottaker opplever at det er vanskelig med svak støy, vurder å fjerne støyen eller bare bruke støy på noen av øvelsene. Det er viktig å la mottakers mestring av øvelsene bestemme retningen for lyttetreningen og ikke ha en forutinntatt mening om at lyttetrening må gjøres under vanskelige lytteforhold. Øvelsene Øvelsene består av to permer Talerens håndbok og Mottakers håndbok. Den eneste forskjellen mellom de to permene er at Talerens håndbok inneholder det du leser nå og en kort instruksjon i begynnelsen av hvert kapittel. Denne instruksjonen gir taleren forklaring på hvordan øvelsene skal fremstilles og gir også noe bakgrunnsinformasjon og råd. Bruk tid! Øvelsene består av ti kapitler og inneholder øvelser som øker i vanskegrad etter hvert. De første kapitlene inneholder relativt lette oppgaver som er laget for å bygge opp mottakers trygghet og selvtillit. Setningene er med hensikt korte og enkle i disse kapitlene for å sikre at mottakeren skal lykkes. Det er ingen grunn til å gjennomføre alle øvelsene i et kapittel under ett. Bruk tiden og gå igjennom øvelsene i rimelig rolig tempo. Av og til er det en god ide å gjenta øvelser noen ganger slik at mottaker kan lene seg tilbake og lytte til kjente øvelser. Øvelsene er ikke prøver, men muligheter for mottakeren til å lytte til tale med sitt nye høreapparat eller cochleaimplantat på en strukturert måte. Det spiller ingen rolle hvor lang tid denne prosessen tar. 12 Å bruke forskjellige talere gir mottakeren mulighet til å sammenligne dem. Lyder alle talere like eller er noen mer eller mindre forståelige? Vi er forskjellige når det gjelder å snakke forståelig. Noen ganger tar det tid for mottakeren å tilpasse seg nye lydmønstre. Det er ønskelig at øvelsesprogrammet gir mottakeren mulighet til å oppdage dette og å utvikle ferdigheter som vil gjøre han/hun i stand til å forstå talere bedre. Så ikke bry deg om at du bruker lang tid på noen få øvelser. Bruk tid som passer både taler og mottaker og ha glede av erfaringen. Å begynne Nå da du har lest denne introduksjonen, ønsker du vel å komme i gang umiddelbart. Men ta deg tid til å lese forklaringen til kapittel 1 og se over øvelsene slik at du blir kjent med dem før du begynner. Når du begynner skal mottakerens perm være åpen på første øvelse, Lytt hjemme! Introduksjon

men siden skal være dekket av et stykke papir eller papp. Hver oppgave skal avdekkes etter at mottaker har svart slik at han/hun får umiddelbar tilbakemelding om svaret er riktig/feil. Følg forklaringen i begynnelsen av hvert kapittel, og du vil sikkert bli fortrolig med din nye rolle som taler. Lykke til, ha det hyggelig og bruk den tiden dere trenger! 13 Lytt hjemme! Introduksjon

Kapittel 1 Instruksjon til taleren Introduksjon Øvelsene i dette kapitlet vil være en mal for fremgangsmåten i de øvrige kapitlene. Øvelsene i dette kapitlet er relativt enkle fordi både taler og mottaker sannsynligvis er nybegynnere og behøver noe tid for å bli vant til sine respektive roller. Taleren bør lese gjennom instruksjonen før man begynner slik at man er kjent med øvelsene og fremgangsmåten som skal brukes. Tall Legg et papir over den først siden i mottakers perm /bok slik at bare overskriften Tall er synlig. Forklar at denne øvelsen går ut på å gjenkjenne tall som taleren leser opp. Flytt papiret ned slik at tallene 1 10 vises. Taleren leser opp tallene (1,2,3, osv.) med tydelig tale. Deretter sier taleren ett og ett tall i tilfeldig rekkefølge. Mottakeren skal gjenta etter hvert tall. Taleren sier hvert tall minst to ganger i tilfeldig rekkefølge. Det er viktig at mottaker får vite om svaret han gir er riktig. Gi derfor tilbakemelding etter hvert svar. Dersom svaret er feil, bruk en setning som: Nei, jeg sa., ikke På denne måten kan mottakeren få høre forskjellen mellom det riktige tallet og det som var feil. Flytt papiret ned til setningen Jeg har. Forklar at du skal bruke tallene i en denne setningen Jeg har 1, Jeg har 5 osv. Taleren sier hvert tall flere ganger i tilfeldig rekkefølge. Mottaker gjentar etter hver setning. Taler gir tilbakemelding om riktig / feil svar. Gjenta samme på samme måte med setningen Jeg ser. Dersom mottaker klarer å gjenta alle eller nesten alle tall, kan taler bruke begge setningstypene. Mottakers oppgave er nå å identifisere/gjenkjenne både setningen Jeg har., og Jeg ser og tallet. Den neste linjen (1 20) utvider tallrekken som skal gjentas. Taleren leser langsomt opp tallene 1 20. Deretter sier taleren ett og ett tall i tilfeldig rekkefølge. Mottakeren skal gjenta etter hvert tall. Tallene kan også settes inn i setningene som er brukt i foregående oppgave for eksempel Jeg har 7, og Jeg ser 19. Taler gir tilbakemelding om riktig / feil ved hvert svar. 1 Lytt hjemme! Instruksjon til kapittel 1

Den neste linjen Hvilket tall kommer før? er i spørsmåls form. Flytt papiret ned til spørsmålet Hvilket tall kommer før? Mottaker skal svare på spørsmålet, ikke gjenta tallet. (Dersom spørsmålet er Hvilket tall kommer før 19? - er svaret 18) Den samme fremgangsmåten gjentas på neste linje ( Hvilket tall kommer etter?). Dersom mottaker mestrer oppgaven lett, kan man blande de to spørsmålene ( Hvilket tall kommer før? Hvilket tall kommer etter?) slik at mottaker må skille mellom før og etter og gjenkjenne det riktige tallet. I de to siste øvelsene er mottakers oppgave å gjenta to eller tre tall som sies i rekkefølge. For eks. spør taler mottaker om å gjenta 1, 5 eller 6, 3, 9 Mottaker må gjenta tallene i riktig rekkefølge Bruk tallene 1 10 til denne oppgaven. Gi tilbakemelding om riktig/feil svar etter hver tallrekke. Taleren kan notere tallrekkene på et papir før de sies. På denne måten har man en oversikt over tallrekken som du kan vise mottakeren hvis han svarer feil. Dersom mottaker mestrer tallrekker på tre tall, kan du utvide den til 4 eller 5 tall i gangen. Skriv da ned tallrekken du sier slik at du kan kontrollere både gjenkjenning av tallene og at de er i riktig rekkefølge. Oppbygging av setninger I hvert kapittel er det øvelser med oppbygging av setninger med den samme fremgangsmåten. Dekk over mottakers side. Forklar at du skal begynne med en kort setning og gradvis gjøre den lengre og lengre. 2 Vis et eksempel som: Det er kaldt. Det er veldig kaldt. Det er veldig kaldt i dag. Det er en veldig kald dag i dag. Si den første oppgaven Jeg så ham. Hvis mottaker er usikker på hva du sa, gjenta og flytt papiret slik at mottaker kan lese setningen. Gjenta fremgangsmåten ved hver av de gjenstående linjene. Si ikke setningen mer enn to ganger før du viser den frem (fordi vi med disse øvelsene prøver å heve mottakers selvtillit. Gjentagelser av en vanskelig oppgave kan føre til unødvendig frustrasjon.) Når taler har sagt alle de fire linjene, kan de sies i tilfeldig rekkefølge. Mottaker gjentar hva som blir sagt for hver setning. Dette vil trolig bli en forholdsvis enkel oppgave, da mottakeren er kjent med alternativene og kan fokusere på nøkkelord og setnings Lytt hjemme! Instruksjon til kapittel 1

lengde for å avgjøre hvilken setning som er sagt. Fortsett til det neste settet med setninger som begynner med Jeg har en avtale. og avslutter med Jeg har en avtale hos legen i morgen tidlig klokka åtte. Når alle setningene er gjennomgått, kan man blande rekkefølgen. Mottaker gjentar. Dersom mottaker mestrer dette, kan man blande alle setningene på siden. Ikke bruk for mye tid på disse setningene, fordi det kommer flere på neste side. Denne fremgangsmåten som er beskrevet her, skal brukes på alle øvelser som gjelder setningsbygning som kommer i de øvrige kapitlene. Setninger om et tema Mange mennesker med hørselshemming sier at de vanligvis kan forstå bedre hva som blir sagt når de kjenner til temaet det snakkes om. Derfor er setninger om et tema tatt med i øvelsene. Det første temaet er Om tiden. Vis mottaker overskriften og forklar at du skal lese setninger om et felles tema. Setningene i dette kapitlet er Om tiden. Eksempler du kan gi: Jeg kommer klokka 4. Jeg har ikke tid. Si den første setningen be mottaker gjenta det som ble sagt. Dersom setningen blir riktig gjentatt, flytt papiret som dekker over setningen slik at mottaker får se den. Si neste setning. Dersom mottaker ikke greier å gjenta noen av setningene, be han/hun å lytte om igjen mens du sier setningene og deretter flytter papiret slik at setningene blir synlige. Gjenta fremgangsmåten med de setningene som er igjen. Når alle 10 setningene er blitt presentert, kan taler si dem om igjen i tilfeldig rekkefølge og mottaker gjentar dem. 3 Ord med [s] I den neste øvelsen vil det være en fremgangsmåte som du vil komme til å gjenkjenne gjennom alle kapitlene. Mottaker får presentert ord som inneholder en bestemt språklyd og får derved øvelse i å identifisere den spesielle språklyden. Den første listen består av ord som begynner med [s], som sa, si, små. Vis mottaker listen med ord og si dem idet du peker på hvert ord. Mottaker bør også si / uttale ordene. Når dette er gjort kan du si ordene i tilfeldig rekkefølge. Mottaker gjentar. Taler bør gi umiddelbar tilbakemelding hvorvidt gjentagelsen av ordet er riktig / feil. Målet med denne øvelsen er å gi mottaker mulighet til å se og / eller høre en bestemt språklyd i varierte ord. Mennesker med alvorlig hørselstap har i mange år vært ute Lytt hjemme! Instruksjon til kapittel 1

av stand til å høre konsonanter som [s], og [sj]. De kan oppleve det forvirrende når de for første gang hører lydene med sitt nye høreapparat eller cochleaimplantat. Disse øvelsene er laget for å gjøre overgangen noe lettere. Oppmuntre mottaker til å lytte til hvert ord mens du sier det og å konsentrere seg om den utvalgte språklyden. Høres lyden [s] likedan som du husker den eller er den annerledes? Spør om uttalen av din og mottakers uttale høres lik ut eller om det er merkbar forskjell. Husk at mottaker for første gang på mange år (eller noensinne) er i stand til å høre denne språklyden tydelig og at dette kan ha innflytelse på reaksjonen. Fremgangsmåten som er beskrevet skal brukes i de påfølgende øvelser i dette kapitlet hvor ord som slutter på [s] og [st] og har [s] i midten presenteres. Ord i setninger Her er en annen måte å gjøre øvelsene på som vil gå igjen i de øvrige kapitlene. Ordene fra forrige lister presenteres nå i korte setninger. Mottakers oppgave er å gjenta så mye av setningen som mulig. Legg papiret over setningene i mottakers bok slik at bare ordene på venstre side vises. Forklar at du skal bruke hvert av ordene i en kort setning. Mottaker skal lytte til hver setning og forsøke å gjenta den. Pek på det første ordet på listen og si: SA Jeg sa hallo. Dersom mottaker kan gjenta setningen riktig, fortsett til neste setning. Hvis svaret er feil, la mottaker se setningen. Gjenta fremgangsmåten ved neste ord: SI Kan du si det? Hvis svaret er feil, si setningen om igjen og vis deretter setningen. 4 Når alle setningene er blitt presentert kan du velge ut en tilfeldig setning på listen. Mottaker gjentar setningen og sier den. Dette er spesielt nyttig dersom mottaker hadde vansker med å gjenta den første gang den ble presentert. Denne fremgangsmåten vil være den samme i Ord i setninger i de øvrige kapitlene. Oppsummering I dette kapitlet vil du begynne med å bruke flere av de fremgangsmåtene som vil være den samme utover i kapitlene. Kanskje vil du synes det er litt vanskelig til å begynne med, men etter hvert som man arbeider seg igjennom kapitlene, vil du bli kjent med fremgangsmåten. Gjennom disse øvelsene vil du som taler bli oppmerksom på måter å forbedre din kommunikasjon som effektivt vil lette kommunikasjonen med mottaker. Det kan være din bevisste bruk av tydelig tale eller virkning av sammenheng ord blir Lytt hjemme! Instruksjon til kapittel 1

sagt i. Det er viktig å være bevisst på dette og ta det i bruk i dagligtale. Dersom tydelig tale hjelper, prøv å bruke det i dagligtalen. Dersom bruk av sammenheng letter forståelsen, bør du tenke på måter du kan gjøre mottaker oppmerksom på endringer i samtaletema når dere snakker sammen. Disse praktiske øvelsene er laget for å hjelpe mottaker / den hørselshemmede, men skulle også gi taleren mulighet til å forbedre sin kommunikasjon. 5 Lytt hjemme! Instruksjon til kapittel 1

Tall 1 10 Jeg har (1 10) Jeg ser (1 10) 1 20 Hvilket tall kommer før.? (1 20) Hvilket tall kommer etter.? (1 20) To tall etter hverandre (1 10) Tre tall etter hverandre (1 10) 6 Lytt hjemme! Kapittel 1

Oppbygging av setninger Jeg så han. Jeg så han i går. Jeg så han i går ettermiddag. Jeg så han i går ettermiddag klokka fire. Jeg har en avtale. Jeg har en avtale i morgen. Jeg har en avtale i morgen tidlig. Jeg har en avtale i morgen tidlig klokka åtte. Jeg har en avtale hos legen i morgen tidlig klokka åtte. Vi gikk en tur. 7 Lytt hjemme! Kapittel 1

Vi gikk en tur i skogen. Vi gikk en tur i skogen i går. Vi gikk en tur i skogen i går ettermiddag. Vi gikk en lang tur i skogen i går ettermiddag. Det er varmt! Det er varmt! La oss dra på stranda. Det er varmt! La oss dra på stranda for å bade. Det er varmt! La oss dra på stranda for å bade etter arbeidstid. 8 Lytt hjemme! Kapittel 1

Setninger om et tema OM TIDEN Hva er klokka? Vi møtes i ettermiddag! Jeg har en avtale klokka fire. Hvorfor er du så sein? Jeg skal prøve å komme i tide. Klokka er kvart over to. Vi må stå opp tidlig i morgen. Vi møtes i neste uke. Når reiser du? Hun sluttet på arbeidet klokka halv fire. 9 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord som begynner med [s] SA SI SMÅ SAND SPEIL SKROT STRÅ SPILL SAU SEKK 10 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord i setninger SA Jeg sa hallo. SI Kan du si det? SMÅ Barna er små. SAND De små barna spiser sand. SPEIL Du må se deg i et speil. SKROT Her var det mye skrot. STRÅ Jordbær på strå. SPILL Jeg liker alle slags spill. SAU Dum som en sau. SEKK Mørkt som i en sekk. 11 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord som slutter på [s] IS HUS PLASS MEIS LYS LÅS ROS NES LOS RØYS 12 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord i setninger IS Han spiser is. HUS Vi skal kjøpe nytt hus. PLASS Dette er en fin plass å sitte på. MEIS Fuglen du hører er en meis. LYS Vi tenner et lys! ROS Barn trenger mye ros. LÅS Døra må ha nytt lås. NES Hytta ligger på et nes. LOS Båten må ha los. RØYS Bilen lå i ei røys. 13 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord som slutter på [st] BEST LYST HAST LEST SIST MOST LAST KNUST LØST LÅST 14 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord i setninger BEST Jeg synes desserten er best. LYST Har du lyst til det? HAST Hun dro i en hast. LEST Jeg har lest den nye boka. SIST Jenta kom aller sist. MOST Maten ble most med en gaffel. LAST Hesten bar en tung last. KNUST Vinduet var knust. LØST Det ble snakket om løst og fast. LÅST Døra var låst. 15 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord med [s] i midten VASE NISSE LESE KASSE FRYSE HEISE PUSSE BLÅSE POSE TØYSE 16 Lytt hjemme! Kapittel 1

Ord i setninger VASE Blomstene står i en pen vase. NISSE I jula kom det en nisse på besøk. LESE Gutten har lært å lese. KASSE Varene var pakket i en stor kasse. FRYSE Med for lite klær kan vi fryse. HEISE Du må heise opp buksa di. PUSSE Jeg skal pusse vinduer i dag. BLÅSE Det skal blåse nordavind i morgen. POSE Han fikk en pose med druer. TØYSE Det er moro å tøyse. 17 Lytt hjemme! Kapittel 1

Kapittel 2 Instruksjon til taleren Introduksjon Øvelsene i dette kapitlet bygger på ferdigheten som er utviklet i kapittel 1. Ukedagene innføres og brukes deretter i sammenheng med tall for å danne setninger som er relatert til tiden. Det er også øvelser som går på oppbygging av setninger. I dette kapitlet innføres også konsonanten [n] i ord og setninger. Ukedagene Ukedagene skal innføres med samme fremgangsmåte som med tallene i kapittel 1. Vis frem siden med ukedagene og si dem i rekkefølge. Gjenta om nødvendig. Si dem så i tilfeldig rekkefølge. Mottaker skal gjenta etter hver ukedag. Taler gir tilbakemelding om riktig / feil etter hvert svar. Hvis mottaker svar feil, bruk dette setningsmønsteret: Nei, jeg sa., ikke Når mottaker gjenkjenner dagene, kan man bruke navnet på dagene i en setning som: Jeg kommer.. Når har du avtale? Disse setningene er laget for å gi mottaker øvelse med dager og klokkeslett. Vis mottaker overskriften og forklar at du skal si navnet på en ukedag og tidspunktet for en avtale. Du kan gi eksempler med mulighet for munnavlesning slik at mottaker forstår hvilken form setningen vil ha: - Jeg har avtale onsdag klokka 8 Jeg har avtale onsdag ettermiddag klokka halv tre. Si hver setning en gang. Mottaker gjentar hva du har sagt etter hver setning. Dersom svaret er riktig, fjerner du papiret som dekker setningen og viser frem setningen. Dersom setningen er gjentatt feil, gjenta setningen og vis frem setningen. Gjenta denne fremgangsmåten ved alle setningene her. Når alle setningene er gjennomgått, kan du si dem i tilfeldig rekkefølge og spørre mottaker hvilken du sa hver gang. Du kan også forsøke å lage en utvidelse av setningene. Velg ut setninger som for eksempel Jeg har avtale onsdag klokka 8 - og forklar at du skal tilføye noen ord for å gjøre setningen litt lengre. For eksempel kan du si Jeg har avtale hos legen klokka 8 mandag morgen. Dersom mottaker greier å gjenta det du har sagt, kan du endre setningen på andre måter slik som: Jeg har neste avtale hos legen 1 Lytt hjemme! Instruksjon Kapittel 2

Spørsmål mandag morgen ved åttetiden. Varier type avtale tannlege, frisør, osv og angi tidspunktet mer presist morgen ettermiddag, kveld, natt fra setning til setning. I denne øvelsen leser mottaker spørsmålet og lytter til talerens svar. Legg papiret over svarene slik at bare spørsmålene er synlige. Be mottaker om å lese første spørsmål høyt: Når slutter du på arbeid? Taleren svarer: Jeg slutter fredag klokka halv fire Mottaker gjentar svaret. Dersom mottakers gjentagelse blir feil, gjenta svaret og vis svaret. Dersom mottakers gjentagelse er riktig, gjenta fremgangsmåten ved neste spørsmål og svar. Oppbygging av setninger De fire settene med setninger skal presenteres med samme fremgangsmåte som i kapittel 1. Når alle setningene er gjennomgått og sett, kan de presenteres i tilfeldig rekkefølge. Ord med [n] De neste seks øvelsene er øvelser med konsonanten [n] i begynnelsen, midt i og slutten av ord, og ordene er brukt i enkle setninger. Bruk samme fremgangsmåte som du brukte med [s] i Kapittel 1. Setninger om et tema I denne øvelsen kommer setninger knyttet til ukedagene. Vis mottaker overskriften og forklar at du skal lese setninger om et felles tema. Setningene i dette kapitlet er Ukedagene. Si den første setningen. Be mottaker gjenta det som ble sagt. Dersom setningen blir feil, gjenta setningen og vis frem setningen før du fortsetter til neste. Dersom setningen blir riktig gjentatt, flytt papiret som dekker over setningen slik at mottaker får se den. Si neste setning. Når alle 10 setningene er blitt presentert, kan taler si dem om igjen i tilfeldig rekkefølge og mottaker gjentar dem. 2 Lytt hjemme! Instruksjon Kapittel 2

Ukedagene Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Jeg kommer.. 3 Lytt hjemme! Kapittel 2

Når har du avtale? Jeg har avtale mandag klokka halv fem Jeg har avtale onsdag klokka 8. Jeg har avtale fredag klokka 8:45. Jeg har avtale søndag klokka 12. Jeg har avtale torsdag morgen etter klokka 10. Jeg har avtale tirsdag kveld klokka 8. Jeg har avtale fredag ettermiddag klokka halv 6. Jeg har avtale lørdag morgen klokka 9. Jeg har avtale søndag morgen klokka kvart på 11. Jeg har avtale onsdag ettermiddag rundt klokka 3. 4 Lytt hjemme! Kapittel 2

Spørsmål Når slutter du på arbeid? Jeg slutter fredag klokka halv 4. Når har du time hos legen neste gang? Jeg har time hos legen onsdag klokka 9. Når er festen? Festen er lørdag kveld klokka 8. Vet du når flyet lander? Flyet lander søndag kveld klokka 21.20. Når begynner du ferien? Jeg begynner ferien neste fredag klokka 16. Når er fotballkampen? Fotballkampen er søndag kveld klokka 18. Når kom de? De kom forrige tirsdag kveld omkring midnatt. Når har dere bestilt avreise? Vi har bestilt avreise til klokka 15 søndag ettermiddag. 5 Lytt hjemme! Kapittel 2

Oppbygging av setninger Jeg fant pengene. Jeg fant pengene der borte. Jeg fant pengene der borte bak huset. Jeg fant pengene som du lette etter der borte bak huset. Barna lekte. De små barna lekte. De små barna lekte i parken. De små barna lekte i parken i går ettermiddag. 6 Lytt hjemme! Kapittel 2

Slå av lyset! Slo du av lyset? Husket du å slå av lyset? Husket du å slå av lyset før du gikk hjemmefra? Den vesle jenta falt. Den vesle jenta falt og slo seg. Den vesle jenta falt i gata og slo seg. Den vesle jenta falt i gata og slo seg og begynte å gråte. 7 Lytt hjemme! Kapittel 2

Ord som begynner med [n] NATT NUMMER NESE NEI NAUST NEKTE NÆR NY NISSE NORD 8 Lytt hjemme! Kapittel 2

Ord i setninger NATT Der er mørk natt. NUMMER Hvem er nummer to? NESE Han fikk lang nese. NEI Han tok ikke et nei for et nei. NAUST Båten står i et naust om vinteren. NEKTE Hun vil nekte for at hun er skyldig. NÆR Hun gikk for nær stupet. NY Kjolen er helt ny. NISSE I rød lue ser han ut som en nisse. NORD Vi reiser mot nord! 9 Lytt hjemme! Kapittel 2

Ord som slutter med [n] DIN VANN LYN VENN BRUN LÅN GREIN LAND GJØN SVIN 10 Lytt hjemme! Kapittel 2

Ord i setninger DIN Det er din tur! VANN Du kan drikke vann når du er tørst. LYN Så fort som et lyn! VENN Jeg vil være din venn. BRUN Du blir brun i vårsola. LÅN Jeg vil ta opp et lån i banken. GREIN Fuglen sitter på ei grein og synger. LAND Jeg har reist i mange land. GJØN Han driver gjøn med meg. SVIN Han åt som et svin! 11 Lytt hjemme! Kapittel 2

Ord med [n] i midten UNDER ANDRE LÅNE SENDE LINDRE MØRKNE LYSNER LANDE HONNØR LØNNE 12 Lytt hjemme! Kapittel 2

Ord i setninger UNDER Barn lekte under treet. ANDRE Det må andre enn meg ta seg av! LÅNE Jeg håper banken kan låne meg penger. SENDE Vil du sende meg fatet? LINDRE Tablettene vil lindre smerten. MØRKNE Det begynner å mørkne. LYSNER Det lysner av dag. LANDE Vet du når flyet skal lande? HONNØR Med fingrene til lua gjorde de honnør. LØNNE De vil lønne deg for arbeidet ditt. 13 Lytt hjemme! Kapittel 2

Setninger om et tema Ukedagene Jeg må arbeide både lørdag og søndag den uka. Vi møtes neste søndag om ettermiddagen. Festen skal være lørdag kveld. Vi begynner på arbeid mandag morgen og slutter onsdag kveld. Hun skal ha fødselsdagsselskap onsdag ettermiddag etter skoletid. Jeg skal være på kontoret mitt hele tirsdag. Den neste avtalen jeg har er ikke før onsdag ettermiddag klokka fire. Jeg skal forsøke å komme fredag ettermiddag. Ikke glem at vi har et møte søndag morgen. 14 Lytt hjemme! Kapittel 2

Kapittel 3 Instruksjon til taleren Introduksjon Nå da dere har fullført de to første kapitlene, føler dere sikkert større trygghet med fremgangsmåtene som er brukt i øvelsene. Som taler har du sikkert også fått en oppfattelse av hvordan mottakers lydoppfattelse kan være. Denne kunnskapen kan være deg til hjelp når du ellers samtaler med mottakeren. Du har sannsynligvis oppfattet at den sammenhengen ting blir sagt i kan være til hjelp for å forstå hva som blir sagt, og kanskje har du registrert at tydelig tale bidrar til at mottaker oppfatter bedre. Husk på at både tale og mottaker skal ha utbytte ved denne fremgangsmåten. Mottaker lærer å bruke sitt CI, og du som taler lærer hvordan du kan snakke for gjøre oppfattelsen bedre. I dette kapitlet skal det arbeides med navn på månedene og månedene satt inn i en setning. Temasetningene gir øvelse i å svare på spørsmål når vi fyller ut et skjema. Konsonanten [t] innføres i ord og setninger, og det kommer en ny øvelse med oppbygging av setninger. Månedene Si navnet på hver måned med tydelig tale. Gjenta om nødvendig. Si dem så i tilfeldig rekkefølge Mottaker skal gjenta etter hver måned. Taler gir tilbakemelding om riktig / feil etter hvert svar Hvis mottaker svarer feil, bruk dette setningsmønsteret: Nei, det var., ikke Legg merke til om noen av månedene er vanskelig for mottaker å oppfatte og gi mer øvelse i akkurat disse månedsnavnene. Prøv om du kan se noe mønster i de svarene som er feil. For eksempel: hvis mottaker ofte forveksler desember med september og omvendt, bør du si disse flere ganger om og om igjen til mottaker oppfatter forskjellen. Datoer I denne øvelsen skal flere datoer gjenkjennes. Forklar oppgaven slik: Jeg har fødselsdag den 2. februar.og gjenta 2.februar Si hver dato. Mottaker skal gjenta etter hver dato. Vis frem datoen hvis svaret er riktig. Hvis feil, si datoen om igjen før du viser den frem. Når alle datoene er gjennomgått, kan de sies i tilfeldig rekkefølge, eller du kan finne på andre datoer. Det er også mulig å bruke datoer i oppbygging av setninger. For eksempel kan du si 25. desember og når den er riktig gjentatt utvid 1 Lytt hjemme! Instruksjon kapittel 3

den til 1. juledag er den 25.desember. Fødselsdager eller andre familiære merkedager kan også brukes, slik som: - 28. mars Du har fødselsdag den 28.mars. 9. januar - Vi har bryllupsdag den 9.januar. Når har du fødselsdag? I denne øvelsen skal samme fremgangsmåte som ovenfor benyttes. Halvparten av setningene i denne øvelsen begynner med Jeg har fødselsdag den.. og den andre halvparten begynner med Jeg ble født den Datoer i norsk historie Legg papiret over setningene i mottakers bok slik at bare spørsmålene på venstre side vises. Mottaker skal lese hvert spørsmål Du gir svaret, og mottaker gjentar. Vis deretter svaret. Dersom svaret er feil, gjenta svaret før det vises frem. Oppbygging av setninger Her brukes samme fremgangsmåte som tidligere. Øvelser med [t] De neste seks øvelsene innfører konsonanten [t] i forskjellige posisjoner i ord og setninger. Bruk fremgangsmåten som er skissert for [s] og [n] i kapittel 1 og 2. Setninger om et tema Temasetningene gir øvelse i å svare på spørsmål når vi fyller ut et skjema. Mange av disse spørsmålene er forutsigbare, slik som for- og etternavn og fødselsdato, mens andre kan være mindre forutsigbare. Det er tjue spørsmål. Mottaker skal besvare hvert spørsmål. Taler vil sannsynligvis vite om svaret er riktig, og hvis det er 2 det, vis frem spørsmålet og fortsett til neste. Dersom svaret er feil, gi tilbakemelding som: Nei, jeg spurte om fødselsdatoen din. Hva er fødselsdatoen din? Når mottaker har besvart, vis frem setningen slik at han kan se den. Lytt hjemme! Instruksjon kapittel 3

Månedene januar juli februar august mars september april oktober mai november juni desember 3 Lytt hjemme! Kapittel 3

Datoer 2.desember. 16.april. 21.mars 14.august 1.januar 13.september 1.april 14.februar 3.november 7.mars 4 Lytt hjemme! Kapittel 3

Når har du fødselsdag? Jeg har fødselsdag den 2. februar. Jeg har fødselsdag den 4. juni. Jeg har fødselsdag den 26.januar. Jeg har fødselsdag den 21.november. Jeg har fødselsdag den 3.desember. Jeg ble født den 4. juli. Jeg ble født den 8.april. Jeg ble født den 23. september. Jeg ble født den 25.april. Jeg ble født den 3.oktober. 5 Lytt hjemme! Kapittel 3

Datoer i norsk historie Når ble Henrik Ibsen født? Henrik Ibsen ble født den 20.mars 1828. Når døde kong Olav V? Kong Olav V døde den 17. januar 1991. Når sto slaget på Stiklestad? Slaget på Stiklestad sto i 1030. Når skjedde Aleksander Kielland-ulykken? Når ble det nye operabygget innviet? Når ble Dovrebanen åpnet? Aleksander Kielland-ulykken skjedde den 27.mars 1980. Operabygget ble innviet lørdag den 12.april 2008. Dovrebanen ble åpnet den 17. september 1921. Når gikk Gro Harlem Gro Harlem Brundtland gikk av som Brundtland av som statsminister den 25.oktober 1996. statsminister? 6 Lytt hjemme! Kapittel 3

Oppbygging av setninger Det regner. Det regner kraftig. Det regner kraftig nå. Du bør ta på deg regntøy. Det regner kraftig nå. Du bør ta på deg regntøy og ta med paraply. La oss gå en tur. La oss gå en lang tur. La oss gå en lang tur i ettermiddag. La oss gå en lang tur i skogen i ettermiddag. 7 Lytt hjemme! Kapittel 3

Skal vi gå ut? Skal vi gå ut og spise middag? Skal vi gå ut og spise middag i dag? Skal vi gå ut og spise middag i dag på den nye restauranten? Kom inn. Kom inn og sett deg. Kom inn og sett deg i sofaen. Kom inn og sett deg i sofaen. Vil du ha kaffe? Kom inn og sett deg i sofaen. Vil du ha nykokt kaffe? 8 Lytt hjemme! Kapittel 3

Ord som begynner med [t] TO TID TETT TRAN TUR TÆR TYKK TAU TØY TØR 9 Lytt hjemme! Kapittel 3

Ord i setninger TO Vi møtes klokka to i ettermiddag. TID Hvor lang tid vil det ta? TETT Det snør tett oppe i fjellet. TRAN Det er sunt å drikke tran. TUR Vil du gå en tur i morgen? TÆR Jeg har ømme tær. TYKK Er han tykk eller tynn? TAU Jenta hoppet tau. TØY Jeg tar på meg varmt tøy TØR Han tør å hoppe på ski. 10 Lytt hjemme! Kapittel 3

Ord som slutter med [t] HVIT ROT LAT METT LUT NYTT SKJØT LÆRT GREIT FLAUT 11 Lytt hjemme! Kapittel 3

Ord i setninger HVIT Snøen ligger hvit. ROT Her var det mye rot. LAT Jeg er veldig lat i dag. METT Han ble mett av middagen. LUT Veggen vaskes med lut. NYTT Har du hørt noe nytt? SKJØT Han skjøt flere hjort. LÆRT Hvor har du lært dette? GREIT Hun synes det går greit. FLAUT Alle synes det er flaut. 12 Lytt hjemme! Kapittel 3

Ord med [t] i midten ETTER GATE SMITTE FLOTTE SLUTTE LYTTE FLØYTE ÅTTE RAUTE KVEITE 13 Lytt hjemme! Kapittel 3

Ord i setninger ETTER I dag løp jeg etter bussen. GATE Jeg bor i Kongens gate. SMITTE Du kan smitte meg når du nyser. FLOTTE Premiene var flotte. SLUTTE Du bør slutte å røyke. LYTTE Du må lære å lytte. FLØYTE Dommeren blåser i ei fløyte. ÅTTE Klokka åtte må jeg gå hjem. RAUTE Kua begynner å raute utålmodig. KVEITE Jeg har kveite i fiskesuppa. 14 Lytt hjemme! Kapittel 3

Setninger om et tema Å fylle ut et skjema Hva er etternavnet ditt? Hvordan staver du det? Hva er fornavnet ditt? Vil du være så snill å stave det for meg? Hva er personnummeret ditt? Hva er adressen din? Hvor bor du? Hvor lenge har du bodd der? Hva er postnummeret? Hva er telefonnummeret ditt? 15 Lytt hjemme! Kapittel 3

Hvor gammel er du? Hva er fødselsdatoen din? Har du sertifikat? Har du bil? Er du gift eller samboer? Har du barn? Hva slags utdannelse har du? Hvilket yrke har du? Hvor arbeider du? Hva er telefonnummeret ditt på arbeid? 16 Lytt hjemme! Kapittel 3

Kapittel 4 Instruksjon til taleren Øvelsene i dette kapitlet stiller de konsonanter som var med i øvelsene i kapitlene 1-3 i kontrast til hverandre. Det er konsonantene [s], [t], og [n]. Alle tre dannes ved å bruke omtrent den samme bevegelsen; tunga kommer i kontakt med kanten bak fortennene. De er derfor vanskelig å munnavlese, men de har tydelige lydmønstre. Frikativen [s] har det meste av sin energi i de høye frekvensene og har et susende preg. Lukkelyden [t] er også rik på frekvenser, men den er en mye kortere lyd med en eksplosiv kvalitet. Nasalen [n] har det meste av sin energi i de lave frekvenser. Dette gir den en nynnende kvalitet. Hver øvelse setter konsonantene i kontrast til hverandre i begynnelsen av ord. Språklyder som er satt opp mot hverandre er: si/ ni/ ti, så/ nå/ tå, sam/ nam/ tam, og sal/ nal/ tal. Legg papiret slik at de tre ordene på toppen av siden er synlige. Pek på hvert ord og si dem to ganger Forklar mottaker at du skal si hvert ord flere ganger og at mottaker skal gjenta ordet du sa. Si det første ordet og be mottaker gjenta det. Hvis svaret er riktig, viser du frem ordet og forsetter til neste ord. Hvis svaret er feil, vis frem ordet og si; Nei, det var ikke.., det var. Fortsett så til neste ord. I den siste øvelsen settes hvert av ordene inn i en setning, og fremgangsmåten er den samme som beskrevet tidligere. 1 Innføring av i og o I dette kapitlet innfører vi også vokalene i og o. Disse forekommer både i ord og setninger. Alfabetøvelse Her brukes bokstavene i alfabetet, eller riktigere sagt, språklydene presentert i meningsfulle ord. Et enkelt system som A for Anne, B for Bjørn er ofte nyttig, for eksempel i telefonsamtaler, når man har behov for å stave et navn eller en adresse. Dette er en øvelse i å praktisere dette systemet. I og o i kontrast til hverandre Her er en øvelse som setter i og o i kontrast til hverandre. Med støtte av munnavlesning er forskjellen tydelig mellom disse to lydene. I har brede lepper, mens o har runde lepper. Legg papiret slik at de to ordene som står i kontrast til hverandre vises, men slik at Lytt hjemme! Kapittel 4

øvelsesordene til høyre er dekket til. Forklar mottaker at du vil si ett av de to ordene. Mottaker skal svare på hvilket av de to ordene som ble sagt. Hvis svaret er riktig, viser du frem ordet og forsetter til neste oppgave. Hvis svaret er feil, vis frem ordet og si; Nei, det var ikke.., det var.ved å si de to ordene i en slik setning, kommer forskjellen mellom dem frem Fortsett så til neste ord. Andre øvelser Andre øvelser i dette kapitlet er temasetninger (Å møte noen) og noen oppgaver med setningsbygging. Bruk fremgangsmåten som er beskrevet tidligere. Her er også en rekke setninger som inneholder ord med i og o i kontrast. Legg papiret slik at de to nøkkelordene vises, men at setningene er dekket til. Presenter setningen, og vis den frem etter at mottaker har svart. Hvis svaret er feil, si setningen om igjen etter at du har vist frem setningen. 2 Lytt hjemme! Kapittel 4

Setninger om et tema Å møte noen Hei! Hvordan har du det? Jeg har ikke sett deg på lenge. Det var hyggelig å møte deg igjen. God morgen! Bor du fremdeles der du bodde før? God kveld! Jeg kan ikke huske at vi har møttes før. Har du det bra? Du ser så godt ut! 3 Lytt hjemme! Kapittel 4