1. Løpende inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og 54 prosent av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner og fylkeskommuner. Kommuner og fylkeskommuner som har skatteinntekter under et gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet ("referansenivået") mottar en bestemt andel ("kompensasjonsgraden") av differansen mellom eget nivå og referansenivået gjennom inntektsutjevningen. Samtidig trekkes kommuner og fylkeskommuner som har skatteinntekt over et gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet ( trekknivå ) en viss andel ("trekkgraden") av skatteinntektene som overstiger dette nivået. Opplegget for inntektsutjevningen er ulik for hhv. kommuner og fylkeskommuner. Fra 2000 har inntektsutjevningen blitt avregnet løpende gjennom året (ref. KRDs St.prp. nr. 1 (199899) og St.prp. nr. 69 (1998-99)). Det innebærer at det inntektsutjevnende tilskuddet til hver enkelt kommune og fylkeskommune blir beregnet fortløpende gjennom budsjettåret, etter hvert som skatteinngangen for de ulike månedene foreligger. Fra og med 2009 foretas det inntektsutjevning hver termin. I praksis innebærer inntektsutjevningen at det for kommunene/fylkeskommunene foretas et tillegg eller et trekk i rammetilskuddet for hver enkelt termin rammetilskuddet utbetales. Kommunene Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommunene har siden 2005 hatt symmetrisk inntektsutjevning. Symmetrisk utjevning innebærer at referansenivået i inntektsutjevningen er satt til 100 prosent av landsgjennomsnittet, og kompensasjons- og trekkgrad er lik. I perioden 2005-2008 var kompensasjons- og trekkgraden 55 prosent. Det ble i forbindelse med fremleggingen av et nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009 vedtatt at kompensasjons- og trekkgraden skulle trappes opp over en treårsperiode fra 55 til 60 prosent. Kompensasjons- og trekkgraden nådde det vedtatte nivået på 60 prosent i 2011. I dagens system blir derfor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lav skatteinngang blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Ordningen med tilleggskompensasjon fører til at ikke alle kommuner med skatteinntekt under landsgjennomsnittet får tilført midler gjennom inntektsutjevningen. Bare de kommuner som får en kompensasjon som er høyere enn det som de må være med på å finansiere får en netto gevinst av inntektsutjevningen.
Inntektsutjevningen for den enkelte kommunen kan beregnes slik: Symmetrisk inntektsutjevning + Tilleggskompensasjon Finansiering av tilleggskompensasjonen = Netto inntektsutjevning Fylkeskommunene Inntektsutjevningen for fylkeskommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere. Frem til og med 2014 ble alle fylkeskommuner med skatteinntekter på under 120 prosent av landsgjennomsnittet kompensert 90 prosent av differansen. Det var ingen trekkordning for fylkeskommuner med skatteinntekter på mer enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, skattekompensasjonen ble finansiert med et likt beløp per innbygger i alle fylkeskommunene. Fylkeskommunene har siden 2015 hatt symmetrisk inntektsutjevning. Symmetrisk utjevning innebærer at referansenivået i inntektsutjevningen er satt til 100 prosent av landsgjennomsnittet, og kompensasjons- og trekkgrad er lik. Fra 2015 blir alle fylkeskommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for
87,5 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Fylkeskommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket 87,5 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. 2. Bruk av befolkningstall i inntektsutjevningen Inntektsutjevningen tar utgangspunkt i skatteinntekter per innbygger. Innbyggertallet som benyttes i beregningene er innbyggere per 1. januar i budsjettåret, både for kommunene og fylkeskommunene. 3. Gangen i innsamlingen av skattetall og beregning av inntektsutjevningen Skattedirektoratet samler inn og fordeler skattetallene for hver måned. Så snart skatteinngangen foreligger, sendes tallene til Statistisk sentralbyrå for videre behandling. Statistisk sentralbyrå publiserer skattetallene på sine nettsider om lag midt i måneden etter skatteinntektsmåneden. Departementet beregner deretter størrelsen på det inntektsutjevnende tilskuddet. Det inntektsutjevnende tilskuddet utbetales sammen med øvrige deler av rammetilskuddet, i 10 terminer. For hver termin baseres inntektsutjevningen på skatteinngangen hittil i inntektsåret, minus skatteinngangen som det tidligere er foretatt inntektsutjevning for. Det vil si at i mai utbetales/trekkes netto inntektsutjevning for skatt til og med mars, fratrukket netto inntektsutjevning for skatt til og med januar (som allerede ble utbetalt/trukket i mars). Nedenfor gis en oversikt over utbetalingsterminene gjennom året. Framstillingen viser hvordan skatteinntektene i perioden januar til desember utjevnes. Hva utbetales når? Januar Februar Mars Netto inntektsutjevning til og med november foregående år, fratrukket netto inntektsutjevning til og med september foregående år. Netto inntektsutjevning til og med desember foregående år, fratrukket netto inntektsutjevning til og med november foregående år.
April Mai Juni Juli August Netto inntektsutjevning for januar. Netto inntektsutjevning til og med februar, fratrukket netto inntektsutjevning for januar. Netto inntektsutjevning til og med mars, fratrukket netto inntektsutjevning til og med februar. Netto inntektsutjevning til og med april, fratrukket netto inntektsutjevning til og med mars. Netto inntektsutjevning til og med mai, fratrukket netto inntektsutjevning til og med april. Ingen terminutbetaling September
Netto inntektsutjevning til og med juli, fratrukket netto inntektsutjevning til og med mai. Oktober Netto inntektsutjevning til og med august, fratrukket netto inntektsutjevning til og med juli. November Netto inntektsutjevning til og med september, fratrukket netto inntektsutjevning til og med august. Desember Ingen terminutbetaling. 4. Kontroll og klage For å kunne kontrollere beregningene som gjøres må kommunene for hver utbetalingstermin kjenne skattetallet som er lagt til grunn ved beregningen av inntektsutjevningen for kommunen, og gjennomsnittlig skatteinngang for perioden. Dette legges ut på KMDs hjemmesider for løpende inntektsutjevning på internett samtidig som utbetalingen skjer. Statistisk sentralbyrå publiserer skatteinngangen jevnlig i "Dagens Statistikk". Det har forekommet at det er avvik mellom skattetall brukt av departementet og tilsvarende tall publisert av Statistisk sentralbyrå. Dette skyldes at departementet har benyttet tall som er revidert etter publisering. Klager rettet mot skattetallene vil bli behandlet i Skattedirektoratet, som skal behandle klager fortløpende gjennom året. Eventuelle endringer i skattetallene for en termin inngår i det aggregerte skattetallet påfølgende termin. Eventuelle endringer av skattetall for siste termin i året regnes inn i skattegrunnlaget det påfølgende år. Øvrige klager, som har med selve beregningene av inntektsutjevningen å gjøre, vil bli behandlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 5. Negative rammetilskudd De mest skattesterke kommunene kan få et stort trekk i inntektsutjevningen. Dersom en kommune en termin får et negativt inntektsutjevnende tilskudd som er større enn det øvrige rammetilskuddet, blir kommunens rammetilskudd negativt. Kommunen får da ikke utbetalt rammetilskudd i den aktuelle terminen, og det negative rammetilskuddet blir avregnet mot neste terminutbetaling.
6. Regnskapsføringsprinsipp Det inntektsutjevnende tilskuddet skal føres etter anordningsprinsippet slik praksisen er for andre tilskudd. Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. Slik kan tilskuddet sees i sammenheng med skatteinntektene for tilsvarende periode. Ved utbetalingene av rammetilskuddet i januar og februar må det inntektsutjevnende tilskuddet henføres til den perioden utjevningen gjelder for (november og desember), mens det øvrige rammetilskuddet henføres til perioden som innbetalingen skjer (januar og februar). Dette vil innebære at kommunenes skatteinntekter og netto inntektsutjevnende tilskudd føres på samme måned slik at totalinntektene kan sees i sammenheng. Ved regnskapsavslutning 15. februar må størrelsen på det inntektsutjevnende tilskuddet for regnskapsåret være kjent.