4 2011 MEDLEMSBLAD FOR NORSKE AKEVITTERS VENNER NYE AKEVITTER SIDE 19 SIDE 24 VENSTRE vs NAV SIDE 6 VI GÅR OMORD PÅ DANSKEBÅTEN SIDE 10 BESØK I GLASSBLÅSERENS VERKSTED SIDE 13
PRESIDENTEN HAR ORDET VED ÅRETS SLUTT kan vi slå fast at norsk akevitt har fått sitt kulturelle gjennombrudd i 2011. Dette representerer et tidsskille for oss i Norske Akevitters Venner (NAV). www.norsk-akevitt.org President: Per Harald Grue Brekkeveien 39 1430 Ås Telefon: 64 94 30 78 Mobil: 970 33 526 E-post: pharagru@online.no Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 02 E-post: post@norsk-akevitt.org Utgiver: Norske Akevitters Venner AquaVIT utkommer fire ganger årlig, og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org Språkansvarlig: Tore Rygh E-post: juryg@online.no Design: Ann Avranden Trykk: Merkur Trykk Opplag: 5.700 Redaksjon avsluttet: 2. desember Forsidefoto: Alexander Tufte Foto side 2: Sjur Harby PER HARALD GRUE President INNHOLD 6 Seierherrene Venstre plukket opp hansken. kastet av NAV 14 16 En karaffel, takk! Besøk hos glassblåseren RIKSANTIKVAR JØRN HOLME deltok på Atlungstad Brenneri AS første seminar 21. oktober. Her slo han fast at Atlungstad er et nasjonalt/industrielt kulturminne og et helt unikt verdiskapingsprosjekt. Med dette har norsk akevitt fått en status og anerkjennelse fra vår høyeste kulturminnemyndighet og -autoritet. Seminaret viste også at det er bred støtte for å utvikle Atlungstad Brenneri AS videre. Det ryker nå fra pipene på Atlungstad, noe som inspirerer og gleder offentlige myndigheter, private sponsorer, kulturorganisasjoner og folk flest. DAGEN ETTER, DEN 22. OKTOBER, åpnet jeg sammen med Gjøviks ordfører Bjørn Iddberg, Halvor Heuch og Svein Håvar Korshavn Norges første akevittfestival på Gjøvik. Dette arrangementet fikk en imponerende respons både hos folk flest og i media. Dermed er norsk akevitt også blitt en del av de mange kulturfestivaler i landet. Det blir en samlende nasjonal festival. Arrangørene og vi andre er enig om at vi skal sette hele landets og ikke minst innlandets akevittradisjoner på dagsorden under denne festivalen. I BEGYNNELSEN AV OKTOBER ble den første Festivalen Norsk Drikke arrangert på det ærverdige Kviknes hotell i Balestrand. Her møttes 27 norske produsenter av norske drikkevarer til kappestrid og kvalitetsbedømmelse. Festivalen viste at vi nå har fått en stor bredde i norsk drikke, både i fruktjuice uten alkohol og i vin og brennevin basert på norsk frukt. Jurylederen, Dagens Næringslivs profilerte vinjournalist, Merete Bø, slo fast at kvaliteten på produktene var høy. Hun konkluderte slik: Hvorfor drikke italiensk vin til gode norske råvarer? FOR OSS I NAV var det selvsagt betryggende at Simers Oslo Aquavit fra Arcus ble kåret til festivalens beste produkt. For norsk mat- og drikkekultur er det likevel en milepel at vi nå har norsk produksjon av fruktjuice, øl, fruktvin og fruktbrennevin på et internasjonalt toppnivå. «Norsk Akevitt» er selve flaggskipet som inspirerer norsk matkultur og trekker andre drikkevareprodukter med seg. ATLUNGSTAD BRENNERI AS, NORSK AKEVITTFESTIVAL OG BALESTRAND er tre viktige eksempler på det kulturelle gjennombruddet norsk akevitt og NAV har fått i 2011. Dette vil gjøre NAV til en av landets viktigste kulturorganisasjoner i tyngde og medlemstall når vi nå går inn i 2012. Sammen med viktige samarbeidspartnere skal norsk akevitts kulturelle rolle befestes og utvikles i 2012. Med disse ord vil jeg ønske alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en hyggelig jul og et godt nytt år. Akkurat slik det skal være Om Atlungstad Brenneri 19 24 26 Nye akevitter Vi presenterer nyhetene Mat mellom jul og nyttår Café Sorgenfri gir oss lekre og enkle retter til romjulen Siden sist 4 2011 2 AQUAVIT 4 2011
SIMERS OSLO AQUAVIT TIL TOPPS FOTO: ROBERT JAN LEERINK Fra utdeling av Fridtjovprisen 2011. Fra venstre leder i Norsk Bondelag, Nils T. Bjørke, Per Harald Grue fra NAV og juryleder Merete Bø. SIMERS OSLO AQUAVIT GIKK TIL TOPPS PÅ NORGES FØRSTE FESTIVAL FOR NORSK DRIKKE I BALESTRAND 7. OKTOBER. FESTIVALEN VISTE AT VI NÅ HAR KVALITETSPRODUKTER PÅ INTERNASJONALT NIVÅ. TEKST: PER HARALD GRUE Norges Bondelag, NHO Reiseliv og en rekke nasjonale og lokale støttespillere sto som arrangører for Norges første festival for norsk drikke i Balestrand 7. 9. oktober. På festivalen deltok 50 produkter fra i alt 27 produsenter i konkurransen om den gjeveste utmerkelsen, Fridtjof-prisen. Denne prisen er kalt opp etter den djerve Fridtjov den frøkne, en sagakonge fra Vangsnes i Sogn. Vi i Norske Akevitters Venner vet at norsk akevitt er i verdensklasse. Festivalen viste at vi de siste åra har fått en stor bredde og en høy kvalitet på et bredt spekter av norske drikkeprodukter. Premier i mange produktgrupper norsk drikke I gruppa for fruktjuice (uten alkohol) var det 16 deltakere. Her vant Nordre Lundheim i Gvarv foran Urnes gard i Luster og Amble gård i Kaupanger. I gruppa fruktvin gikk Ciderhuset i Balestrand til topps med en økologisk plommevin. I gruppa eplesider var det Ulvik produsentene som gikk av med seieren. Hardangercider Sprudlande fra Hardanger Saft- og Siderfabrikk vant foran to produkter fra Ulvik Frukt og Cideri. I gruppa for øl vant Haandbryggeriet i Drammen foran Lervik Aktiebryggeri i Stavanger og Nøgne Ø i Grimstad. Gruppa fruktbrennevin hadde sju deltakere. Her gikk Agder Brenneri til topps med Eplebrent Xtra. På andreplass kom Ciderhuset i Balestrand med Økologisk plommedram fatlagra og med Egge eplebrennevin fra Egge gård i Lier på tredje plass. I gruppa akevitt var det seks deltakere, der Simers Oslo Aquavit gikk til topp foran Løiten Single Cask 8330. Her kom Storm akevitt fra Kannestein på tredjeplass. Fridtjovprisen til Simers Juryen tildelte selve trofeet, Fridtjovprisen, til Simers Oslo Aquavit. Leder i Norges Bondelag Nils Bjørke overrakte prisen. Han sa at norsk drikke er en viktig del av norsk landbruk. Et godt måltid trenger godt og helst norsk drikke for å være fullkomment. Bjørke sa at Norges Bondelag vil samarbeide videre med reiselivs - nær ingen for å videreutvikle og profilere norske drikkevarer i åra som kommer. Undertegnede tok på vegne av Arcus og norsk akevitt imot Fridtjovstatuetten. Festivalen viser at norsk akevitt er selve flaggskipet i norsk produksjon av drikkevarer. Den store bredden og den høye kvaliteten på en rekke andre produkter er meget gledelig. Vi kan nå servere norsk drikke på internasjonalt nivå til de aller fleste matretter. Dette representerer en milepel vi i NAV er glade for. En faglig møteplass Festivalen hadde om lag 100 deltakere. Et viktig siktemål for festivalen er å være en faglig møteplass for produsentene av norsk drikke og alle som ønsker å profilere og utvikle produktene. På festivalen ble det holdt egne workshops om vin og fruktmost, norsk mat og akevitt, cocktails av norsk drikke, øl, sider og fruktbrennevin. 4 2011 AQUAVIT 3
4 AQUAVIT 4 2011
AKKURAT SLIK DET SKAL VÆRE Riksantikvar Jørn Holme. Fylkesråd Aasa Gjestvang fra Hedmark fylkeskommune. ATLUNGSTAD BRENNERI ER ET KULTURMINNE AV NASJONAL VERDI, SLO RIKSANTIKVAR JØRN HOLME FAST. NÅ VIL HAN ARBEIDE FOR AT DET GAMLE BRENNERIET SKAL KOMME INN PÅ STATSBUDSJETTET. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Det var fredag 21. oktober at styret for Atlungstad Brenneri AS, Hedmark fylkeskommune og Stange kommune inviterte til seminar i det gamle frørenseriet på Atlungstad Brenneri i Stange. Det ble en reise gjennom fortid, nåtid og ikke minst i mulighetene som nå ligger i at det igjen ryker av pipa her. Planer og muligheter I innbydelsen sto det at hensikten var: «Å orientere om planer og muligheter for å etablere Atlungstad Brenneri AS som et levende industrielt kulturminne, og å rette søkelyset på den rolle Atlungstad kan spille i den framtidige kulturpolitikk og som et nasjonalt opplevelsessenter». På programmet sto foruten riksantikvar Holme selv, en rekke kjente navn, herunder sjefsdestillatør Halvor Heuch, fylkesråd Aasa Gjestvang, tidligere statsarkivar Per-Øivind Sandberg, administrerende direktør Harald Jacobsen i Hedmark fylkesmuseum, ordfører Nils Røhne fra Stange kommune og tidligere ordfører Odd Flattum i Modum kommune, samt selskapets styreleder, Torgeir Hagen. Som nevnt i forrige nummer av AquaVIT, er Norske Akevitters Venner representert i selskapets styre med president Per Harald Grue, og det var da også Grue som denne dagen fylte rollen som ordstyrer. Musikeren Tor Karseth bandt det hele sammen med viser og vers. Mer enn 60 deltakere viste at temaet appellerte både lokalt og regionalt. Noe av det viktigste Atlungstad Brenneri er et kulturminne av nasjonal betydning, og det betyr at det er noe av det viktigste vi har i dette landet, konkluderte Holme. Jeg tror et nasjonalt kulturminne som er fredningsverdig, vil gi dere den statusen dere trenger, fortsatte riksantikvaren. Sammen med et par andre anlegg er Atlungstad Brenneri en av de fremste kandidatene til å komme inn på statsbudsjettet. Fylkesråd Aasa Gjestvang fulgte godt opp, og rettet oppmerksomheten mot fylkeskommunens innsats for det gamle brennerianlegget, og innledet med spørsmålet: Hva betyr Atlungstad Brenneri for Hedmark fylke? Så snur jeg litt på spørsmålet. Hva har Hedmark fylkeskommune betydd for Atlungstad Brenneri i det siste året? Konklusjonen var at også fylkeskommunen lenge har hatt et brennende engasjement for Atlungstad, som nå endelig er forløst med etableringen av det nye selskapet. Det er sjelden kost her i innlandet å få på plass et så sterkt lag av medstiftere, sa hun og avsluttet fanfaren med: Og det er en perfekt blanding av offentlige og private aktører. Akkurat slik det skal være. Mange innfallsvinkler Det viste seg å være mange veier til Rom denne dagen. Tidligere ordfører Odd Flattum fortalte om erfaringene med Blaafarveverket på Modum, og understreket hvor viktig det var å ha entusiaster i førersetet på slike prosjekter. Han siktet til mennesker som både har respekt for det forgangne, nese for butikk og øyne for de mulighetene som slike gamle industrianlegg representerer. Harald Jacobsen fra Hedmark fylkesmuseum så også mange muligheter både som museumsmann og som en representant for Mjøsregionen. Halvor Heuch avla rapport fra prøvebrenningen, som viste at utstyret etter rehabilitering fungerer som det skal. Røyken fra pipa var så fin at den syntes mot en høstklar himmel. Tidligere statsarkivar Sandberg hadde dukket ned i arkivene, og hentet opp igjen fragmenter av 160 års brennerihistorie, mens ordfører Røhne fra Stange kommune vektla kommunens rolle i eventyret som nå banker på døren. Atlungstad Brenneri er svært viktig for Hedmark fylkeskommune, fordi vi vil bevare og sikre aktivitet i brenneriet og kulturmiljøet. Sett under ett, er brennerihistorien navet til hele prosjektet, og jeg håper fortsatt på forutsigbarhet og langsiktighet gjennom statsbudsjettet, sa Aasa Gjestvang. Og fikk helhjertet tilslutning fra salen. 4 2011 AQUAVIT 5
INTERVJUET SEIER- HERRENE DET KAN GRUE GLEMME, SIER TRINE SKEI GRANDE. HUN MYSER MOT MEG FRA KONTORSTOLEN. DET ER HØST, MEN PARTIET VENSTRE OPPLEVER EN NY VÅR. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Venstre har godt og vel 9000 medlemmer, fortsetter hun. Vi vokser år for år, og det har vi gjort siden 2003. Også etter høstens valg drysser det inn med nye partifolk. Fra hele landet kommer innmeldingene. Og, merk deg det, sier hun, de kommer sjelden fra andre partier. Det er ikke misnøye som gjør at folk flokker seg om oss. Flertallet av dem som melder seg inn, har hatt en slumrende politisk interesse, som ikke har funnet utløp i noe partimedlemskap tidligere. Venstre vekker det politiske engasjementet til live igjen. Mens andre partier sliter med å holde på medlemmene, har vi vår fulle hyre med å administrere en voksende organisasjon. Hvor mange var dere i Norske Akevitters Venner, sa du? Medlemskortet Det er mulig at smilet er en anelse syrlig. Spørsmålet er det i hvert fall. Grues våpendrager er slått allerede på dørterskelen. Men hun triumferer ikke. Ikke så mye i alle fall. I stedet begynner hun letingen etter beviset, etter medlemskortet i Norske Akevitters Venner. En hel bok full av kort endevendes. Det er hvitt, sier jeg for å være hyggelig. Damer og vesker er jo en gammel historie. Det er menns oppgave å glatte over. Hun snakker mens hun leter. Det gjør ofte kvinner, og nå handler det altså om medlemskapet i Norske Akevitters Venner. For medlem er hun. Helt sikkert. I alle fall var hun medlem, men kan i grunnen ikke huske når Aqua VIT sist lå i postkassen. Men saken er god. Akevittsaken altså. Absolutt støtteverdig. At betegnelsen «Norsk akevitt» nå er beskyttet, var på høy tid og helt i tråd med Venstres politikk. Mer kaffe? Vi har en automat utenfor døren. Et nasjonalt anliggende Hun mener det alvorlig. Norsk akevitt er et nasjonalt anliggende. Like viktig som Nasjonalgalleriet er det. Venstres stortingsgruppe arrangerte sammen med Fremskrittspartiet en egen høring om akkurat den saken. Og akevitten? Ja, den er en hjørnestein i norsk mat- og drikkekultur. Den eksplosive interessen for vårt hjemlige brennevin viser at det ikke er noen motsetning mellom tradisjon og nyskaping. Tvert imot dokumenterer akevitten hvilket potensial som gjemmer seg i kulturarven. Nasjonalgalleriet er ikke bare et hus og en samling. Det er en viktig stein i det nasjonale byggverket. En monumentalbygning reist med store omkostninger av en nasjon som ikke hadde stort å rutte med, men som ville hevde seg som et jevnbyrdig kulturfolk i Europa. Gjennom å reise en slik bygning, signaliserte vi til omverdenen hvem vi ønsket å bli oppfattet som. Tidemand og Gude er ikke mindre viktige enn Nansen og Amundsen. Det handler om identitet, om historiske sammenhenger, om at enkelte ting skal stå fast til Dovre faller. Trine Skei Grande er en retoriker, om du skulle være i tvil. Hun har ordet i sin makt, som folk gjerne sier. Gledesrus Å heve et akevittglass, er nesten som å stige inn i Nasjonalgalleriets høyloftede saler, er det ikke? Jeg legger ordene i munnen hennes, og fortsetter: Det gir deg en gledesrus og en høytidsstemning, ikke sant? Hun ser en anelse bekymret ut, og velger en annen vinkling på saken. Men akevitten har jo også så mange andre gode sider, sier hun. Drikker du akevitt, slår du samtidig et slag for norsk landbruk, for kulturlandskapet og bosetting over hele Norge. Det er norske poteter i norsk akevitt. Det handler om sammenhenger. Skreien har skapt skreiakevitten. Trøndersoddet har ført til soddakevitten. Ser du? Norsk matkultur handler om så mye mer enn å bli mett. Det er land og folk presentert på en tallerken. Rakefisken fra Valdres og smalahovet fra Voss er en reise gjennom norske landskaper. Merkeordninger fremmer kvalitet, og gir lokale spesialiteter en mulighet til å hevde seg i et globalisert matmarked. Derfor er de viktige. Orden Trine Skei Grande liker systemer. Det må være orden, ikke bare på skrivepulten, 6 AQUAVIT 4 2011
PRESIDENTEN HAR ORDET 4 2011 AQUAVIT 7
INTERVJUET ORDENSMENNESKE: Sett kryss ved de akevittene du liker best, sa jeg. Og kryss ble det på Trines liste. men også i barskapet. «Spritlista til Trine Skei Grande» står det på et ark hun rekker frem. Hun er forberedt. Listen er ordnet kronologisk og etter type. Det står navn, størrelse og hvor mye som er igjen på flasken, samt om det knytter seg historier, råd eller vink til bruken. Jeg teller opp akevittene. De står nederst på listen, og strekker seg fra nummer 25 til nummer 38. Juleakevittene samler hun på, men må medgi at noen er åpnet, og enkelte flasker er nesten halve. Dessuten er det store hull. Trine Skei Grande er en halvhjertet samler. Ingen av juleakevittene er eldre enn 2005, og årgang 2007 er fraværende. Hun setter et kryss ved de som står høyest i kurs. Gilde non plus ultra, Gammel Opland Aquavit og Simers Oslo Aquavit. Jeg liker ikke konjakk, og serverer akevitt i stedet. Jeg er et øl- og akevittmenneske og har alltid vært det, sier hun og rekker meg arket. En selvfølge Det burde være en selvfølge at bønder som produserer øl eller andre alkoholholdige drikker på gården, eplesider for eksempel, må kunne selge dette der. I dag 8 AQUAVIT 4 2011 kan du se produksjonen, men du må til Vinmonopolets utsalg for å handle varene. Jammen, det er da underlig, sier Trine Skei Grande og kikker etter englenes bifall i taket. Jeg mener dette er galt. En slik endring representerer ingen trussel mot norsk alkoholpolitikk. Snarere vil jeg hevde at nordmenn og utlendinger ville ha fått et mer positivt syn på hvilke sammenhenger alkohol kan inngå i. Det ville gjort informasjonsverdien og opplevelsen større. Hvordan skal norske småskalaprodusenter kunne hamle opp med internasjonale produsenter, når de ikke engang får informere om produktene sine på egne hjemmesider? Nei, dette må vi endre. Men, la meg føye til, Vinmonopolets størrelse sikrer oss nordmenn et unikt utvalg av vin og brennevin. Vi vil gjøre loven mer fleksibel, ikke avskaffe den. Medlemmer Vi skal fotografere, sier jeg. Gråvær er fotovær. Noe mer å tilføye? Jeg lar seierherren bestemme finalen. Anledningen var jo president Per Harald Grues berømmelige ord om at Norske Akevitters Venner nå puster partiet Venstre i nakken. At vår medlemsvekst er så formidabel at vi nærmest er for en folkebevegelse å regne. At partileder Trine Skei Grande om ikke lenge vil se ryggen på Per Harald Grue idet han passerer henne i oppslutning. Er hun skremt av akevittvennenes selvtillit? Enkel matematikk forteller meg at det er 3000 medlemmer som for tiden skiller oss og dere. Det er mulig at Grue ser det annerledes, men selv ikke med akevitt som lokkemiddel er det lett å innhente den differansen. Hva tror du? Slutt Heisdøren glir igjen foran henne. Vi tok bildene innendørs, i Stortingets vandrehall. De ble bra. Hun gjør seg mot en fargeglad bakgrunn og himmelsk lys fra oven. Du skal få en oppskrift av meg, sier hun. På elgsodd. Hva slags akevitt skal jeg ha til den? Vet ikke, sier jeg. Jeg spør alltid Halvor Heuch om den slags. Jeg kan spørre for deg også. Fint, sier hun med seierherrens selvfølgelighet. Fint!
VEDDEMÅLET I et intervju med Remi Laakso i Hamar Arbeiderblad 14. oktober kunne vi lese følgende: «Per Harald Grue, president for Norske Akevitters Venner, sier at han liker å presentere seg som akevittens Obama, at foreningen har 6.000 medlemmer, at man er godt på vei til å passere det politiske partiet Venstre og at det faktisk er en målsetting for ham i hans presidentperiode.» Samme dag, kl. 11.04, tikket følgende e-post inn til Grue fra venstremannen og akevittvennen Jan-Christian Kolstø: «Til orientering, og som tidligere nevnt, har Norges eldste parti Venstre for lenge siden passert 9000 medlemmer. Tør jeg være så freidig å foreslå en fusjon mellom NAV og Venstre? Det vil nok være den mest effektive måten for deg å oppfylle ditt valgløfte om å passere Venstre i medlemstall i din presidentperiode. Med ønske om mange gode smaksopp levelser og mer kunnskap i presidentskapet.» Per Harald Grue ble med dette utfordret, om ikke til duell, så i alle fall til et veddemål. Selvfølgelig avslo Grue forslaget om fusjon, og utdypet dessuten målet om å slå Venstre i medlemsoppslutning med følgende linjer: «Som du nevner, har mitt mål vært å passere Venstre i medlemstall i min presidentperiode. Med Venstres økte medlemstall i den senere tid er dette blitt mer krevende å oppnå. Men med hardt arbeid, et attraktivt budskap og mange nye regionforeninger er det fortsatt et realistisk mål å bli større enn Venstre i min presidentperiode.» Kolstø slo seg imidlertid ikke til ro med svaret, og foreslo derfor et vennligsinnet veddemål for presidenten. «Jeg foreslår», skrev han, «at den av våre organisasjoner som innen utgangen av din presidentperiode eller innen utgangen av 2013 har høyest medlemstall, kjøper en flaske akevitt til den andre part. Skal vi sette en øvre grense på 500 kroner, og la Halvor Heuch plukke ut det som han i 2013 anser for å være det beste kjøpet?» Kolstø kunne også opplyse at han samme kveld hadde søkt om medlemskap i NAV for både seg selv og sin kone. For, som han avsluttet: «Som et bidrag til at du skal oppfylle ditt valgløfte». Og slik ble det. Grue takket for utfordringen: «Ditt forslag om et vennskapelig veddemål anser jeg som både spennende og inspirerende. Jeg synes imidlertid 2013 er vel kort tid. Jeg ble som kjent valgt til president først for et år siden, og trenger noen år for å kunne realisere veddemålet. Som kjent er stortingsperiodene fire år. Jeg foreslår derfor at vi knytter veddemålet til utgangen av 2014. Det er naturlig å knytte et så vidt krevende veddemål til Grunnlovsjubileet. Vi har da også muligheten til å reservere en flaske av den kommende Grunnlovsakevitt som premie.» Kolstø aksepterte forslaget torsdag 20. oktober klokken 08.41. Veddemålet løper til utgangen av 2014. Så får vi se. SKEI GRANDES ELGSODD FRA NORD-TRØNDELAG Oppskriften stammer fra Janne Hvitsand Solstads farmor Haldis Hvitsand, født Bondø, og finnes i hennes håndskrevne oppskriftsbok fra 1931. Retten omtales som festmat, og som drikke ved siden av ble det den gang servert hjemmelaget ingefærøl. Oppskriften er renskrevet av Janne Hvitsand Solstad, og er beregnet til åtte personer. Elgsodd 2,5 kg godt mørnet elgkjøtt Ca. 4,5 l vann 2 løk 1 purreløk 5 stk gulrøtter 1 lite kålhode Slik gjør du: 1. Kok kjøttet mørt i vann tilsatt salt. Deler du kjøttet i serveringsstykker først, så tar det kortere tid. Men det beste er å koke kjøttet helt, og dele opp i serveringsstykker rett før servering. Skum godt av underveis, da får du en klar og fin kraft. 2. Kutt opp løken i biter, la den trekke sammen med kjøttet under lokk til kjøttet er mørt (beregn ca. to timer om du koker et helt kjøttstykke). 3. Ta ut kjøttet og sil kraften gjennom et klede. 4. Vask og rens grønnsakene, del gulrøtter og purreløk i skiver «på skrå», strimle hodekålen. 5. Kok grønnsakene så vidt møre i ca. 2,5 liter av kraften. Melboller 2 egg 2 dl melk 2 ss sukker ½ ts kanel Ca. 120 g hvetemel Slik gjør du: 1. Visp sammen egg, melk, sukker og kanel 2. Rør inn mel. Når en skje kan stå i røren, er den passe fast 3. Form til små boller med teskje 4. Kok opp litt av kraften, legg melbollene opp i, la dem trekke til melbollene flyter, da er de ferdige Løksaus 40 g smør 50 g hvetemel 8 dl kraft (fra kjøttet) 2 stk løk 4 ts 7% eddik 4 ss sukker Salt og pepper Slik gjør du: 1. Smelt smøret og finhakk løken. 2. La løken surre med smøret til den er blank (pass på at det ikke blir brunt). 3. Rør inn melet til du har en jevn masse. 4. Spe med kjøttkraften, visp godt for å unngå klumper. 5. La sausen koke i fem til ti minutter. 6. Smak til med sukker, eddik, salt og pepper til du får en fin sursøt smak. Slik serverer du elgsodd: 1. Øs suppen opp i tallerkener, tilsett halvparten av grønnsakene og legg i melbollene, server denne først 2. Legg opp kjøttet på fat, anrett resten av grønnsakene ved siden av 3. Server kokte poteter og løksaus ved siden av. HALVOR HEUCHS VALG AV AKEVITT Jeg tror, skriver Heuch, at Fru Lysholm Aquavit passer best her, og det er på grunn av den milde anissmaken kombinert med vanilje og noe sherryrester. Så vet vi det. 4 2011 AQUAVIT 9
AKEVITT PÅ REISE MØTE I ROM SJØ DET ER SNART 200 ÅR SIDEN VI SKILTE LAG, NORGE OG DANMARK. ER IKKE TIDEN SNART INNE FOR FORSONING? JO, SIER RESTAURANTSJEF MORTEN THOMASSEN I DFDS. VI ER OM BORD PÅ CROWN OF SCANDINAVIA. PÅ VEI MOT KØBENHAVN. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY 1 2 3 Danskene bruker spissglass; vi foretrekker tulipanformen. Danskene drikker den kald; vi tar den temperert. Danskene bruker kornsprit; vi poteter. Danskene drikker den med en gang; vi lagrer den på eikefat i månedsvis. Danskene fyller glasset til randen; vi stopper i god tid før det renner over. Etter snart 200 år har ikke norsk og dansk drikkekultur flyttet seg en millimeter. Det er som om firehundreårsnatten fremdeles hviler over akevitten. Det vil si, vi nordmenn har vel i grunnen tatt et skritt videre Øl og dram «Nordmenn har aldri forstått danskenes drikkekultur som noe annet enn muligheten til å begynne helgefylla tidlig til frokost på mandagen», skriver matskribenten Andreas Viestad et sted. «Kanskje er det et snev av sannhet i det», fortsetter han. «Samtidig ligger det også en betydelig selvkontroll som vi kanskje mangler, i å drikke brennevin om morgenen, eller til smørrebrødet, og deretter gå videre med dagens sysler uten å havne helt utpå.» Morten Thomassen smiler. Han har for lengst notert seg at nordmenn er opptatt av akevitt. Norsk akevitt vel og merke. 10 AQUAVIT 4 2011 Den danske selger godt om bord, men nå til jul skal nordmenn ha norsk akevitt til norsk julemat. Jeg synes vel heller at ulikhetene du nevner mellom det danske og norske, er spennende, kommenterer han. Den danske akevitten representerer en annen tradisjon enn den norske. Forbruksmønsteret hadde nok mye til felles en gang i tiden, men 200 års atskillelse har vel satt sine spor også på dette området? Han ser litt spørrende ut, og jeg nikker tilbake en kommentar om at norske arbeidskontrakter i tidligere tider ofte rommet en passus om arbeidsfolks rett til brennevin. Julen er høysesong Når vi selger mest? Han trenger ikke lange tenkepausen. Jeg tipper vel at 80 pro sent av akevittomsetningen i våre restau ranter om bord skjer i ukene før jul. Gilde Juleakevitt selger godt. Det samme gjør for så vidt også de andre norske klassikerne, altså Løiten, Lysholm og Gammel Opland. Vi har kanskje ikke verdens største utvalg, men vi følger med. En gang i året kommer Halvor Heuch om bord for å oppdatere oss på norske akevitter. Men DFDS har mange passasjerer, og vi må ha et tilbud til alle. Derfor er nok ikke de norske akevittflaskene det første og det eneste du møter hos oss. Men det er hyggelig at du kommer, men her er akevitten bare en del av det vi ønsker å formidle om mat- og drikkekultur. Vi har alle slags passasjerer, og vi har et internasjonalt arbeidsmiljø. Øl og dram «Dansk øl er deilig», fortsetter Viestad, «men når sant skal sies, ikke så veldig forskjellig fra norsk øl. Med brennevinet er det litt annerledes. Mens vi har brennevin til en gang i året-tradisjonsmaten, har danskene brennevin til enhver anledning, også strenge, bitre drikker som man kun skal ta én av.» Selvfølgelig kan du bare slå deg ned med et glass øl i baren her. Men du kan også lære å smake nyanser, når du først er om bord med oss, sier Thomassen. Vi er opptatt av at mat og drikke skal være en opplevelse på mange plan. Det handler om gode råvarer, hyggelige miljøer, betjening som vet hva de serverer, og som skal kunne gi et skikkelig svar om gjestene spør dem til råds. Visst har vi de store ølmerkene som du forbinder med Danmark, Carlsberg og Tuborg, men også andre merker. Kikker du nærmere etter, finner du også flasker fra Bryggeriet
AKEVITT PÅ REISE 1: Det er Gunnar Tobiesen som sørger for gjestenes ve og vel i restaurant Marco Polo. 2: Som gjest kan du følge kokkenes arbeid fra restauranten. 3: Dansk-norsk forbrødring. 4: Fra byssa på Crown of Scandinavia. 5: Om bord kan du smake fem øltyper fra Bryggeriet Skands i Brøndby. 6: Tusenvis av tallerkener, glass og bestikk strømmer gjennom oppvasken i løpet av et døgn. 4 5 6 Skands. Det drives av Birthe og Morten Skands, og holder til ute i Brøndby. Det ble etablert i 2003, og er dermed en av nykomlingene i dansk bryggerinæring. De brygger en til to ganger i uken, og tilbyr 14 forskjellige typer med øl. Sier navn som Blå Chimpanse, Esrum Kloster. Elmegade IPA, Humlefryd, Tæppefald og Godnat Lille Hans deg noe? Det er nye navn og nye smaker, men egentlig et signal om at ølet opplever en renessanse over hele Norden, og at det i status og oppmerksomhet nærmer seg vin. En gang hadde alle byer i Skandinavia med respekt for seg selv egne bryggerier som etterkrigstiden stort sett har rasjonalisert bort. Mikrobryggeriene representerer en fornyelse av denne tradisjonen og en slags motkultur. Vi har tatt inn fem av øltypene fra Skands her i baren, og tilbyr ølsmaking med vår bartender. Det er populært, og foregår på enkleste vis ved at fem glass skjenkes opp, mens bartenderen presenterer øltypene én for én mens gjestene smaker. Vi har også trykket opp en liten folder med informasjon om de ulike ølsortene. Men selvfølgelig, vi tilbyr vinsmaking også, bare så det er sagt. Men ikke akevittkurs. Ikke ennå, men takk for tipset. Noe å strekke seg etter Inngangen til turen var en helt annen en det denne reportasjen tyder på. Jeg ville jobbe i oppvasken, slik tusenvis av landsmenn har gjort før meg. Jeg ville se hvordan matkulturen ter seg når den kommer tilbake fra restauranten. For, hvor ofte har vi ikke i AquaVIT presentert tallerkener pyntet og dandert. Men vi har aldri levnet oppvasken noen oppmerksomhet. Vi klapper for kokkene, men aldri for dem som arbeider med såpe og vann. Går ikke, sa Thomassen. Ideen er god, men det går ikke. Hvem tror du sitter med ansvaret om uhellet skulle være ute? Er du forsikret? Selvfølgelig var jeg ikke forsikret mot frityrgryter og kokende vann. Men du kan få se kjøkkenet, du kan fotografere så mye du vil, snakk gjerne med kjøkkensjefen og kokkene, men jeg synes ærlig talt at du heller kan besøke Marco Polo, vår gourmetrestaurant. Det er den vi ønsker å vise frem, ikke oppvasken. Den er vårt ansvar alene. Marco Polo «In the Marco Polo gourmet restaurant we are driven by the same aspiration towards excellence as Polo himself», leser jeg på menyens omslag, og Thomassen nikker. Det er 16 sitteplasser her. Skal vi lokke kunder og kvalifisert arbeidskraft hit, må vi ha noe å friste med. Vi har eget bakeri om bord og en egen konditor. Denne restauranten er som en vindusutstilling i en butikk. Her strekker vi oss langt med fremragende mat, en begrenset men variert meny, et godt utvalg av vin eller øl og en service du sent skal glemme. Det skal være hyggelig å sitte her, og ikke så formelt at folk skremmes til taushet. Hit kommer du for maten og opplevelsen. Som i vinbaren handler det om at alle som setter pris på slike kvaliteter, skal kunne oppleve det uten å føle seg flådd. Du kommer unna med 500 danske kroner for en seks retters meny. Vin kommer i tillegg. Må jeg få komme med et forslag? Gunnar Tobiesen, mangeårig servitør i restauranten kommer bort. Helt enig, sier han nikkende til Thomassen. Jordskokkcrème er en deilig start, fortsett gjerne med sprængt kalvemørbrad. Til hovedretter ville jeg nok kanskje anbefale sprængt vaktel, fulgt av hjort med sur rødbede og kartoffel. Så ser vi det an, men la meg anbefale vår rugbrøsiscrème som dessert? Jeg setter viner til, om du vil. Men først en liten apetittvekker. Tunfisk. FORTSETTER 4 2011 AQUAVIT 11
SILDERETTER FRA DFDS 7: Osteanretninger klare for servering. 8: Morten Thomassen, restaurantsjef om bord på Crown of Scandinavia. 7 8 GRILLET SILD MED EGG OG SENNEPSSAUS 4 porsjoner Ingredienser: 4 6 ferske sild 1 ss sitronsaft 1 dl hvetemel 1 ts salt 1/4 ts (1 krm) pepper 4 egg RUGMELPANERTE SILDEFILETER MED VARM EPLEKOMPOTT 4 porsjoner Ingredienser: 8 10 sildefileter (ferske) 1 ss sitronsaft 1 dl rugmel 1 ts salt 1/4 ts (1 krm) pepper smør til steking Oppskrifter Men du, sier jeg til Thomassen. Det er snart grunnlovsjubileum i Norge. Eidsvoll 1814 skal feires. Hva med et dansk bidrag? Oppskrifter? Har du et forslag? Noen spesialiteter? Noe som er riktig dansk? Retter som kan passe like godt til danske som til norske akevitter? Vårt sildebord, sier han. Det er berømt. Det er et fast tilbud i vår buffetrestaurant. Mange nord menn kjenner det. Høres det bra ut? Så lar vi Halvor Heuch sette norske akevitter til, supplerer jeg? Det blir en forbrødring av det, gjør det ikke? Gjerne, sier Thomassen. Vi drikker gjerne norske akevitter. DFDS Det Forenede Dampskibs-Selskab ble etablert av den legendariske bank- og industrimannen Carl Frederik Tietgen i 1866, samme året som han også grunnla Kjøbenhavns Sporvej- Sel skab. Ikke uten grunn omtales han som «en af sit fædrelands store mænd». I tillegg til DFDS kan danskene takke ham for virksomheter som De Danske Sukkerfabrikker, De Danske Spritfabrikker og Tuborgs Bryggerier. Han bekostet ferdigstillelsen av Marmorkirken i 1894, og han satt på eiersiden i Hotel D'Angleterre fra 1872. Allerede ved opprettelsen i 1866 hadde DFDS rundt 20 skip, og fikk etterhånden kontroll over et flertall innenlandske ruter og etter hvert også mange av eksportrutene for danske landbruksprodukter. I dag frakter selskapet rundt halv annen million passasjerer og rundt 250 000 biler. 12 AQUAVIT 4 2011 Slik gjør du: Rens og vask silden. Tørk den godt. Ha litt sitronsaft, salt og pepper i buken på hver sild. La dem ligge noen minutter før de vendes i hvetemelet tilsatt salt og pepper. Legg den på den varme grillen eller i en grillpanne. Grill silden ca. tre minutter på hver side. Silden er ferdig når den løsner ved beinet. Kok eggene smilende, det vil si at de skal være bløte i midten. Beregn ca. tre fire minutter dersom eggene har romtemperatur. Ved kjøleskaps temperatur, beregn syv åtte minutter. Sennepssaus 4 porsjoner Ingredienser: 3 ss løk, finhakket 1 ss kapers 1 ss rapsolje 3 ss dijonsennep ca 2 dl matfløte Slik gjør du: Surr løk og kapers i oljen til løken er blank. Tilsett sennep og fløte. Kok til sausen får en tykk konsistens. Server silden på tallerken med sennepssausen og halve smilende egg. Dryss med kapers og finhakket rødløk. Kokte poteter elle rugbrød er godt til. Slik gjør du: Legg sildefiletene på en tallerken og dynk med sitronsaften. La stå noen minutter. Tørk sildefiletene og vend dem i rugmelet tilsatt salt og pepper. Varm smøret i en stor stekepanne, og legg sildefiletene i med skinnsiden opp. Stek dem pent gyllenbrune. Eplekompott 4 porsjoner Ingredienser: 2 epler i små terninger 1 finhakket rødløk 1 ts finhakket chili 2 ss rapsolje 1 ss sukker 1 ss hvit balsamicoeddik Slik gjør du: Surr epler, løk og chili i oljen. Tilsett sukker og eddik, og la dette surre til eplene er lett møre. Smak til. Server sildefiletene nystekte og varme med eplekompotten på ferskt rugbrød sammen med salat og hakket gressløk. RESTAURANTSJEF MORTEN THOMASSENS AKEVITT ANBEFALINGER Til disse rettene anbefaler Morten Thomassen Aalborg Jubilæums Akvavit, Aalborg Dild Aquavit, Lysholm Linie Aquavit, O.P. Anderson Aquavit eller Gilde Juleaquavit.
?????????? DRIKKEKULTUR EN KARAFFEL, TAKK! «I NORGE HAR KARAFLER AV GLASS VÆRT LAGET VED GLASSVERKENE PÅ NØSTETANGEN, HURDAL, GJØVIK, HADELAND OG MAGNOR. VÅR TIDS DESIGNERE LAGER FORTSATT NYE FORMER», STÅR DET PÅ WIKIPEDIA. LA OSS SE NÆRMERE PÅ SAKEN. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Det er dagen før julenummeret av AquaVIT går til 1. korrektur. President Grue har nettopp godkjent at vi øker sidetallet til 32. Denne ene gangen i året, vel å merke. Språkansvarlig Tore Rygh sitter klar med røde penner. I bakgrunnen trommer vår grafiske formgiver, Ann Avranden, med fingrene. Det er snart jul og det er mye å gjøre. Vi har det travelt om vi skal komme i land med trykk og utsendelse innen klokkene ringer høytiden inn. Med hektiske roser i kinnene setter vi oss derfor i bilen og reiser fra Oslo i morgengryet. På Romerike tar vi av mot Kongsvinger, følger så en søvnig Glomma et stykke, kjemper oss gjennom festningsbyens rundkjøringer, før vi legger elveslettene bak oss og stopper i skogkanten. Tjura, en gang et lite industrisentrum med møller og sagbruk, i dag et stille vegkryss der Finnskogen så smått gir seg til kjenne. Tjura i Grue kommune, Hedmark. Det ligger noen kilometer øst for tettstedet Kirkenær. Det er Tjura som er dagens adresse. Vidar Koksvik ønsker velkommen i døren. Sammen med ektefellen Kari Håkonsen kjøpte han den gamle butikkbygningen fra 1920-årene, og etablerte en glasshytte. En av landets mest kjente: Klart Glass. Rett på sak Oppdraget er enkelt: Lag en karaffel 4 2011 AQUAVIT 13
DRIKKEKULTUR 1: Med raske streker tegner Vidar Koksvik opp en karaffel på tavlen. 2: Grønn må stopperen være. 3: Vegard Johannessen blåser forsiktig i pipen, mens Vidar Koksvik gir glassmassen en form. 4: Karaffelen vokser langsomt frem. Ovnen holder 1150 grader. 5: Den grønne glassmassen påføres stopperen. 6: Karaffelen snus, slik at Koksvik kan fortsette å forme halsen. 7: Frem og tilbake rulles pipen, mens glasset formes i en treøse. 8: Så gjenstår det bare å kjøle ned glassmassen. som pynter bordet, som yter akevitten rettferdighet, som gir folk som er fremmede for hverandre, et påskudd til å bli kjent, før brennevinet bedøver hemningene. Kort og godt: Lag noe som fungerer på flere plan. Ut over det, ingen begrensninger. Han stiller seg opp ved tavlen og tar krittet. Med raske bevegelser skisserer han en karaffel. Dråpeformet, lang hals og markert stopper. Koksvik nikker bort til meg. Tørker krittet av fingrene på buksebaken. Fungerer det? Stopper «Karafler er gjerne dekorert», står det videre på Wikipedia, og borte i hyllen har Koksvik glasstaver i mange farger. Han velger en giftiggrønn farge. Kutter av en bit og legger den i et varmeskap. Det fargede glasset må forvarmes til 500 grader før det varmes videre til 1100. Tar du det direkte inn, blir overgangen for stor, og glasset vil eksplodere, ikke smelte. Klart glass «Karaffel er en flaskelignende beholder til skjenking av vin, brennevin, vann eller saft», fortsetter Wikipedia. Ordet kommer visst fra det persiske «qarâbah». Vår karaffel skal blåses i klart glass. Da vil den gylne akevitten komme helt til sin rett. Spennende i dagslys, magisk i mørket. Tøft. Koksvik har to medhjelpere i glasshytta. Vegard Johannessen er fremdeles under utdannelse ved Orrefors i Sverige, mens Kirsten Storesund skal være praktikant hos Koksvik og Håkonsen noen år. Begge går ham til hånde. Korte beskjeder utveksles. Det er varmt som en glohet sommerdag der inne. Glassovnen går døgnet rundt. Den holder 1150 grader, 14 AQUAVIT 4 2011 og er rødglødende innvendig. Han legger pipen, altså den hule metallstangen han blåser glassmassen med, til forvarming. Den bør være lett rødglødende i den ene enden før arbeidet starter. Når den er klar, henter han opp litt glassmasse fra digelen i ovnen og går til arbeidsbenken. De kaller den «posten». Han blåser forsiktig, ruller stangen, blåser, varmer den på nytt i ovnen, ruller så stangen bortover arbeidsbenken igjen. Langsomt tar en karaffel form. Til å begynne med som en boble, men etter hvert trer dråpen frem. Bunnen gjøres tykk, slik at han kan blåse ytterligere. Det er avgjørende minutter. Glassmassen må ha riktig temperatur mens den bearbeides, ellers kan den kollapse. Lurer du på hvordan råmaterialet til glasset ser ut? Det leveres som pellets ferdig til bruk, sier Koksvik. Vi behøver bare å smelte massen. Kulturbilaget Mer glassmasse hentes i ovnen. Prosessen fortsetter. Stangen rulles fremover og bakover bordet, mens glasset formes i hånden med en klut av vått avispapir. Aftenpostens kulturbilag på unikaarbeider, økonomibilaget på bruksglass. Jeg bare tuller, sier han. Men i neste øyeblikk er det ikke tull. Blås, sier han til Vegard, og Vegard bøyer seg ned på huk og blåser forsiktig mens Koksvik fortsetter å rulle. Lang hals Kirsten står i beredskap med en puntel, altså en jernstang med litt glødende glassmasse. Karaffelen skal snus. Et kort øyeblikk er begge stengene festet til karaffelen før halsen klippes over. Så, med et florlett slag, er karaffelen fri, og arbeidet kan fortsette med halsen. Men først er det en tur innom ovnen igjen., så kan halsen trekkes ut med en stor pinsett. Etterpå ruller han stangen frem og tilbake, mens formen finpusses og justeres. Så er den ferdig. En natt i varmeskapet hvor den kjøles langsomt ned, er det siste som gjenstår. Ja, også stopperen, da. Grønt må det være Men også denne gangen starter han med klar glassmasse, som deretter får påført det grønne glasset som nå er tatt ut av varmeskapet og er smeltet. Han blåser, svært forsiktig, og nok en gang trer formen frem. Deretter følger et nytt lag med klart glass. Men om litt er også stopperen ferdig. Ferdig? sier jeg. Niks, sier han. Den skal avkjøles. Deretter sliper vi stopperen med carborundum, det er en sand vi bruker, slik at den slutter seg godt til karaffelhalsen. I morgen er den klar til bruk. Englenes andel Hele prosessen tok mellom tre kvarter og en time. Tre mennesker har vært i sving. En karaffel med grønn stopper er klar til bruk. Kan jeg la akevitten stå på karaffelen? Tja, tjo, han drar på det. Litt svinn blir det vel kanskje, men det er vel det dere kaller englenes andel, er det ikke?
1 2 3 4 5 6 7 8 4 2011 AQUAVIT 15
BRENNERIHISTORIE ATLUNGSTAD BRENNERI EN KORT INNFØRING DET BLIR BRENNERIMUSEUM PÅ ATLUNGSTAD. DETTE BØR DU VITE OM NORGES NYE ATTRAKSJON. TEKST: SJUR HARBY ILLUSTRASJON OG FOTO: HEDMARKSMUSEETS FOTOARKIV BASERT PÅ CÆCILIE STANGS BOK: DET DE BRANT FOR FRA ÅR 2000 Atlungstad Brenneri ble etablert som et andelslag i 1855, og erstattet da flere eldre gårdsbrennerier i Stangebygda. Fabrikkbygningen ble oppført i lokal teglstein med etasjeskiller av tre, mens det tilstøtende fjøset ble oppført i laftet tømmer med bordkledd tak året etter. Rundt midten av 1800-tallet sto brenneriene på Hedemarken for 60 % av spritproduk sjonen i Norge, og foruten Atlungstad var følgende brennerier i drift på Hede marken: Løiten, Vang, Brumunddal, Sælid, Hvam, Nederkværn, Gaupen, Strand og Vig (på Tangen). Potetoverskudd Begrunnelsen for et brenneri på Stange var bøndenes ønske om å foredle det stigende potetoverskuddet. Helt smertefritt gikk det ikke, siden brenneriet brant ned i 1864. Anlegget ble imidlertid gjenreist innenfor de opprinnelige murveggene i 1866. Samtidig ble det satt inn større apparater og en kraftigere dampkjele. 16 AQUAVIT 4 2011 Nytt og bedre Mot århundreskiftet 1900 ble omsetningen i økende grad dominert av foredlede varer, og et destillasjonsapparat ble montert for å forbedre produktene. Deretter ble navnet endret til Atlungstad Finspritfabrik. Det gamle spritapparatet ble skiftet ut i 1896, og erstattet av et nytt kontinuerlig utdrivingsapparat. Kapasiteten oversteg det øvrige produksjonsutstyret, og i årene etter 1900 ble derfor også resten av brenneriet modernisert. I 1911 var turen kommet til bygningene selv. Kjøttproduksjonen opphørte allerede rundt 1880, og fjøset ble flyttet og ombygget til lager. Skiftende konjunkturer Årene frem mot århundreskiftet var vanskelige med skiftende konjunkturer, og totalforbudet mot brenning kom ved krigsutbruddet i 1914. Etter at dette ble opphevet, overtok A/S Vinmonopolet, som ble opprettet i 1922, all omsetning av brennevin. Destillasjonen ved Atlungstad ble overført til Vinmonopolet i 1926. Under forbudstiden (1919 1926) forsøkte Atlungstad Brenneri seg med produksjon av fruktvin, og i 1920 ble det også etablert et frørenseri. Brenneriet skiftet navn, denne gang til Andelsselskapet Stange Brænderi og Frøforretning. Virksomheten var i drift frem til krigsutbruddet 1940. Etter 1945 kom virksomheten i gang igjen med produksjon etter tildelte kvoter. Etterkrigstiden Etter brennerirasjonaliseringen i 1957 var det tre brennerier igjen i Hedmark, henholdsvis Løiten Brænderi, Strand Brænderi og Atlungstad. Fra 1958 skiftet selskapet navn til A/L Hedmark Frøforretning og Brenneri med Tangen Brænderi, Romedal Brænderi og Stange Brænderi og Frøforretning som andelshavere. I september samme år inngikk Gartnerhallen i Hamar avtale om leie av et potetsorteringsanlegg med lager ved brenneriet på
BRENNERIHISTORIE VENSTRE SIDE: Atlungstad Finspritfabriks firmalogo. DENNE SIDE V: Fra potetvaskeriet i 1980-årene. H: Fra brenneriet. Atlungstad. Avfallspoteter fra pakkeriet skulle gå til brenneriet i den utstrekning det var behov for råvarer. Fra 1958 til 1985 ble det også drevet med koking av potet til dyrefor. Leieavtalen varte frem til årsskiftet 1960/61, da lokalene ble ominnredet til spritlager. De tre tankene, «Kongen» (70 000 liter), «Dronningen» (45 000 liter) og «Kronprinsen» (45 000 liter), var klinket med nagler fra Hamar Jernstøperi (Hamjern). «Kongen» ble brukt som oljetank, mens de to øvrige fungerte som sprittanker. Det gamle spritlageret var en eldre, uisolert bygning, der temperatur svingningene førte til stort tap av sprit. Bygningen ble solgt til nedrivning i 1961. Nytt råspritapparat ble anskaffet i 1961; to nye meskekar og to potetkokere kom i 1969. Nye tider Renseanlegg for utslipp av prosessrensevann kom på plass etter pålegg fra Statens Forurensingstilsyn i 1975. I 1978-79 fulgte en oppjustering av produksjonsutstyret og i 1989 en ny fyrkjele. Råvareleveransene voldte stadig bekymring, men en avtale med Maarud i Sør-Odal om overtakelse av reststivelsen fra potetvaskingen der, ble inngått i 1973. En forkoker ble da installert på Atlungstad. Brenneridriften var låst i statlige reguleringer, og ga få nye satsingsmuligheter. Nye krav til behandling av prosessvannet i 1990/91 medførte nok en gang forandringer i brenneriet. Brennerivirksomheten på Atlungstad ble overdratt fra Hedmark Frøforretning og Brenneri A/S til A/L Norske Potetindustrier. Avtalen gjaldt hele brennerivirksomheten, spritkvoten, bygninger og varebeholdning. Avtalen inneholdt en klausul om gjenkjøpsrett av museumssamlingen og disponentboligen. Etter avtale med Vinmonopolet ble det avtalt å lage 400 1/1 flasker med Atlungstad Aquavit til bedriftens 40 års-jubileum i 1995. Kulturminne Museumssamlingen ble på begynnelsen av 1980-tallet vurdert overført til Hedmarksmuseet, men arbeidet ble stilt i bero. I 1985 engasjerte Norsk Kulturråd seg i samarbeid med Riksantikvaren om å bygge opp et brennerimuseum. Flere kandidater var aktuelle: Løiten Brænderi og Hadeland Brenneri. Professor Ragnar Pedersen utarbeidet på oppdrag fra Utvalget for tekniske kulturminner og dets leder, tidligere stortingspresident Guttorm Hansen, en rapport om anlegget. Pedersen konkluderte med at Atlungstad Brenneri med sin samling av brenneriutstyr, rike arkiver og godt bevarte bygningsmasse sto i en særklasse også nasjonalt. Ønske om gjenkjøp av museumssamlingen til Hedmark Frøforretning og Brenneri A/S ble forkastet i 1998. Samlingen befinner seg fremdeles på Atlungstad, og er dokumentert og registrert av Hedmarksmuseet. Resten av historien kjenner du fra Aqua VIT. Hev glasset og skål for Atlungstad. Ikke glem å bukke i riktig retning. 4 2011 AQUAVIT 17
BRENNERIHISTORIE I DEN GAMLE JERNVERKSBYDELEN LANGESTRAND I LARVIK LIGGER ET UNIKT PAKKHUS SOM VAR EN DEL AV ET BRENNERIANLEGG FRA 1820. PAKKHUSETS FREMTID ER IMIDLERTID UVISS. AKEVITTFABRIKKEN PÅ LANGESTRAND TEKST: BENDIK BJERKNES På idylliske Langestrand i Larvik ligger det tett med vakre gamle trehus side om side med ett av landets eldste og viktigste jernverk Fritzøe verk. I disse historiske omgivelsene finner man også en av Norges eldste industrielle brenneribygninger: Vestregata 15 A. Det tidligere brenneriets pakkhus (oppført i 1824) fungerer i dag som bolighus, og skiller seg ut fra Langestrands øvrige bebyggelse. Unikt brenneri Før de første industrielle brenneriene ble etablert rundt 1820, var spritproduk sjonen i Norge preget av småskalaproduksjon til eget bruk. Det er vanskelig å si nøyaktig hvilke sprittyper som ble produsert, men sannsynligvis var akevittproduksjon, eller en forløper, blant anleggets hovedgeskjefter. Dessverre er ingen av de tidligste eksemplene på industrielle brennerier bevart i særlig grad. På Jegersborg, også i Larvik, lå det for eksempel et annet brenneri fra samme periode der er det kun et originalt tømmerskjelett igjen som vitner om fordums spritdunst. Vestregata 15 er derfor det best bevarte eksempelet vi har fra de tidligste brenneriene faktisk mangler denne bygningstypen på Riksantikvarens fredningsliste. Det gjenværende pakkhuset har blant annet et særegent dobbelt bjelkelag mellom andre etasje og loftet disse skal nå fjernes for å få mer takhøyde på loftet. Husets opprinnelige uthengende gavl for innlasting er fortsatt intakt. Gavlene ble antagelig brukt til å heise inn korn. Langs den ene langveggen finner man også en opprinnelig svalgang riktignok «innpakket», men fortsatt bevart. Pakkhuset var en del av et større anlegg knyttet til en industrielt drevet brenneriog malteribedrift etablert i 1820. Brennerianlegget ble etablert og drevet av en Joseph Ottersen Steen, og spritproduksjonen ble holdt gående i over 20 år. Sprit, arbeidsfolk og bedehus Ottersen Steen var kjøpmann, sønn av en 18 AQUAVIT 4 2011 VESTREGT 15A: Det gamle pakkhuset i dag. hammermester og forpakter av Fritzøe Mølle som ligger tvers over Farriselven for det gamle jernverksområdet i Hammerdalen. Fra 1820 drev han også malteri, og importerte korn til produksjonen, samtidig som han handlet litt med kornvarer i forbindelse med mølledriften. Brennerigründeren var dessuten byggherre, og lot oppføre flere gårdsanlegg og bolighus i datidens «Laurvig». Den godeste Steen forærte også brenneriets nabotomt til Enighets kirke dermed fikk den statsautoriserte åndelighetens høyborg direkteutsikt til sin mer jordiske nabo spritbrenneriet (som en skjebnens ironi skulle et bedehus senere ta over deler av tomten til det da nedlagte brenneriet). Da den driftige Joseph Ottersen Steen døde i 1834, var han en rik mann: Ti barn delte halve arven, og enken Sibylle fikk andre halvdelen. Hun beholdt brenneriet som hun drev selv, inntil hun forpaktet det bort til sønnen Hans Christian Steen i 1838. Ifølge gamle takster opphørte brenneriet rundt 1843, og i 1848 gikk anlegget over til jernverkseier Michael Treschow grunnet gryende oppgangstider og større etterspørsel etter jern var det nemlig et voksende behov for arbeider- og funk sjonærboliger i tilknytning til Fritzøe Jernverk. Bærekraftig brenneri? Brenneriet på Langestrand har altså gått gjennom en rekke forvandlinger siden Steens dager. Da det var brenneri og malteri, hadde anlegget tre store bygninger og noen mindre. Alle hadde funksjoner knyttet til driften. I våre dager, hvor visjonen om et bærekraftig næringsliv står sterkt, er det også interessant å se at brenneriets produksjonssystem var basert på en slags kretsløpstankegang: Vestregata 15 hadde stall og fjøs i første etasje med pakkhus og lager for korn og dyrefor i etasjen over. Malterivirksomheten medførte naturlig nok en del kornavfall som ikke kunne brukes i produksjonen, men som egnet seg desto bedre til dyrefor på grunn av næringsverdien. Når det gjelder Vestregata 15s videre skjebne, er den uviss. Forrige eier fikk tillatelse til å gjøre omfattende endringer i bygget. Men før dette ble gjennomført, overtok en ny eier den historiske bygningen, og hva som vil skje med kjøpmann og brennerigründer Joseph Ottersen Steens gamle pioneranlegg, er dermed uvisst. FOTO: BENDIK BJERKNES
NYE AKEVITTER EN SMAK AV HAVET VISST ER KARVEN DYRKET LOKALT. MEN DET ER TANGEN SOM GJØR FORSKJELLEN. TEKST: SJUR HARBY FOTO: SJUR HARBY 4 2011 AQUAVIT 19
NYE AKEVITTER FOTO: BJARTE SLINNING TANG PÅ SHERRYFAT: Jan-Arild Slinning (til venstre) og Tore Årdal kommer begge fra Måløy og står bak den nye akevitten. Det er blæretang, sier Tore Årdal, en av partnerne i Kannestein DA. Det er han og Jan Arild Slinning som står bak Storm akevitt. Begge har bakgrunn fra film og media. Begge ser verdien av at ting har en opprinnelse og kommer fra et sted du kan finne på kartet, at akevitten ikke bare er et følge til maten, men også selv representerer verdier og fortellinger du ikke finner andre steder. Derfor er Storm akevitt egentlig sjøsprøyt på flaske. Det er Hurtigrutas stamping mot dønningene på strekningen Florø Måløy Stad Torvik. Det er Kannesteinen som i årtusener har stått der ute i havgapet alene og som sjøen aldri gir ro. Begeistret Jan Arild Slinning holder en flaske med blank væske opp mot lyset. Det er dette som er selve hemmeligheten, sier han megetsigende. Ole Puntervold ved Agder Brenneri i Grimstad hadde vært skeptisk da de kontaktet ham for halvannet år siden. Tang i akevitt? Ingen blander tang i akevitt, hadde han sagt. Nei, nettopp, svarte de to og Puntervold hadde latt seg overtale til et forsøk. Han ble begeistret. Rett og slett. Tangen, det vil si destillatet av tang, ga akevitten karakter. Selvfølgelig 20 AQUAVIT 4 2011 er det flere krydderier i den, du finner både anis, stjerneanis, koriander, appelsinskall og sitrusskall. Men det er tangen som gjør forskjellen. Dessuten er den lagret på gamle sherryfat i seks til ni måneder. Det er klart det gjør sitt. Ingen tvil. Men altså: Det er tangen som er utslagsgivende. Vi snuser Årdal sender flasken med destillatet rundt bordet uten kork. Vi snuser. En etter en stikker vi nesa bort til tuten på jakt etter en eim av selve havet. Av bølger som slår, av tang og tare som lar seg herse med av vannet. Som samler seg i vaser langs strendene, og som fiskerbonden før i tiden var helt avhengig av om den karrige jorden skulle gi noen grøde. Fenomenal som gjødsel og vitaminkilde, sier Per Harald Grue, som er invitert til prøvesmaking. Han mener tangen og ikke akevitten. Tang har gjennom årene hatt mange anvendelsesområder både her hjemme og ellers i verden. Langs kysten ble den brukt til dyrefôr, og fremdeles lever minnene i navn som «grisetang», «kutang» og «purketang». Skriftlige kilder nevner dette på 1500-tallet, men tradisjonen går nok atskillig lenger tilbake enn dette. Muligheter til å sanke tang og tare, ble sett som et betydelig gode ved en kystgård før i tiden. Opplysningspresten Hans Strøm omtaler på 1700-tallet at tangen etter gammel skikk ble brukt som gjødsel langs Sunnmørskysten. En opplysning fra Åsgårdstrand i Vestfold utdyper dette, og fremhever at den var særlig velegnet til potetdyrking på tørr sandjord. Fra Vikna i Nord-Trøndelag var det så sent som i 1830-årene forbeholdt grunneieren alene å utnytte ressursen som ble skyllet i land. Mulkt og straff ventet den som tok seg til rette på annen manns grunn. Fra Vardø blir det fortalt at: «Brunalger ble meget brukt til ku, sau, geit». Om vinteren ble den «kokt til løyping sammen med torskehoder og lignende.» Helse i hver dråpe Tang er både proteinrik og inneholder alle essensielle aminosyrer, sto det å lese i bladet Mat & Helse for noen år siden. Dessuten en rekke vitaminer. Før introduksjonen av moderne matvarer på Grønland fikk inuittene på Øst-Grønland halvparten av sitt C-vitaminbehov dekket gjennom tang. Tang inneholder dessuten langt mer mineraler og sporstoffer enn alminnelige grønnsaker. Med andre ord: Tid for tang.