Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 1 av 9 Institutt for statsvitenskap, ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET H06, V07 og H07 Kommentar: Tekst i kursiv: Punkter til studiekvalitetsrapporten Tekst i bokser: ISV sine tilbakemeldinger sortert på programmer eller generelt fra instituttet. 1.0 Inntakskvalitet Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. Endringer i inntakskvaliteten (poenggrenser ved opptak). Er det noen tiltak som kan trekkes frem i forbindelse med rekruttering? Får programmet de studentene det ønsker? Vurdering av informasjonen om programmet? Inntakskvaliteten er relativt stabil. Antallet primærsøkere gikk ned med 2 % fra 2006 til 2007, mens poenggrensen for primærsøkere gikk opp med 0,6 %. UiO og fakultetet utfører det meste av informasjonsarbeidet mot nye studenter. Instituttet har deltatt på Åpen Dag og Forskningsdagene. I tillegg har instituttet hatt skolebesøk. Programevalueringene indikerer at studentene er fornøyd med informasjonen om programmet, men svarprosentene er for lave til å fastslå noe på dette området. Masterprogrammet opplevde en liten økning i antall søknader til høstsemesteret (ca. 190 stk.), mens søknadene til vårsemesteret er avtagende (80 stk.). Karaktersnittet var også noe lavere for søknadene i vårsemesteret. ISV diskuterer fordeler/ulemper med opptak kun én gang i året. (Jevnt over får ISV gode søkere sammenlignet med for eksempel UiB og høgskolene). Hjemmesidene våre ble vurdert og vi startet arbeidet med å intervjue tidligere studenter som er i arbeid med tanke på rekruttering. Intervjuene er linket opp til masterprogramsidene våre. Masterprogrammet i Peace and Conflict Studies () opplever en stadig økning i antall søknader, og det har derfor ikke vært behov for å vurdere rekrutteringstiltak. Det høye antallet med internasjonale søkere krever uforholdsmessig omfattende bruk av administrative ressurser for et lite program som. 2.0 Rammekvalitet Med rammekvalitet siktes det til kvaliteten på det helhetlige fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Tiltak som er gjort for å gjøre læringsmiljøet universelt utformet. Se veileder i universell utforming på ressurssiden. Rapportere klager ved instituttet/programmet på klager og avvik på læringsmiljøet. Følgende punkter skal rapporteres: bachelor/masternivå, type klage og tiltak som er iverksatt. Kort beskrivelse og vurdering av gjennomførte og planlagte kulltiltak.
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 2 av 9 Ingen klager eller avvik på læringsmiljøet å rapportere om. Kulltiltak: Det er gjort en innsats for å bedre kulltilhørigheten med ekstra fokus på semesterstart for nye studenter. I samarbeid med fagutvalget ble det bl.a. arrangert hyttetur høsten 2007. Kulltiltak: Ved semesterstart arrangerte vi 4 ulike informasjonsmøter for hvert semester på masternivå for best mulig å forberede studentene på hva som forventes av dem i det gitte semesteret. Våre nye masterstudenter i vår- og høstsemester dannet kullkomiteer som arrangerte felles frokoster, fester, seminarer osv. OG ISV har et svært aktivt fagutvalg. Fagutvalgets innsats i 2007 har vært formidabel. De står bak en rekke arrangementer: filmvisninger, debatter, Frokost med Bernt, aktualitetssymposiet, studietur og ekskursjoner. ISV ser på Fagutvalgets arbeid som viktig for det faglige og sosiale miljøet på våre programmer. Vi legger derfor til rette for Fagutvalgets arbeid økonomisk og praktisk. ISV har inntrykk av at studentene trives godt ved instituttet og har sett et stigende engasjement blant studentene, særlig i forhold til fagutvalget, men også til andre studentinstitusjoner. Det er ikke registrert klager og avvik på læringsmiljøet ved programmet. Kulltiltak: Ved semesterstart høst arrangeres et felles todagers seminar på hytte for første og andre års studenter. Det arrangeres besøk til ulike institusjoner (NUPI, Nobelinstituttet, PRIO etc) for studentene det semester det ikke tilbys felles/obligatoriske -emner. 3.0 Programkvalitet Med programkvalitet siktes det til kvalitet i studieplanen og organiseringen av læringsarbeidet. En studieplan omfatter både programplan og emnebeskrivelser. Vesentlige endringer i studietilbudet. Vesentlig endring i studietilbudet forstås som - opprettelse / nedleggelse av studieretninger - opprettelse / nedleggelse av 80 grupper - større, strukturelle endringer Helheten og sammenhengen i studieprogrammet (sammensetningen av emner og emnegrupper). Programstrukturen er ikke vesentlig endret. Emnet STV3090 Politisk analyse er blitt obligatorisk for alle som tar 80-gruppen i statsvitenskap. Tidligere kunne studenter som ikke ønsket å kvalifisere til masteropptak slippe å ta STV3090. ISV tilbyr to nye bacheloremner: STV2210 - Europeanization and Globalization, gitt første gang høst 2006 STV2220 - Internasjonal politisk økonomi, gitt første gang vår 2007
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 3 av 9 Det ble ikke innført vesentlige endringer i studietilbudet i 2007, men det ble dannet en komité for å vurdere eventuelle endringer i undervisningsopplegget for STV4020; emnet i forskningsmetode og statistikk. Etter at programmet innførte krav om at søkere skulle angi fagdisiplin i motivasjonsbrev, har vi ikke vært kjent med større problemer med å finne relevante valgfrie emner i andre semester. Internasjonalisering: o Kort redegjørelse for mulighetene for utenlandsopphold på programmet, mulighet for innpassing av utenlandsstudier i programmets oppbygning og hvorvidt relevante avtaler er tilgjengelig/passende for studenter på programmet. OG ISV har over 30 egne utvekslingsavtaler spesielt tilrettelagt for studenter på våre program. Flertallet av avtalene er Nordplus- eller Erasmusavtaler. Vi har bilaterale avtaler med Universidad del Salvador i Argentina, Université Laval i Canada og Statsuniversitetet i St. Petersburg gjennom Det norske universitetssenteret. I tillegg videreformidler vi søknader til Norges Forskningsråd om E.ON Ruhrgas-stipend. Studenter oppfordres også å søke på andre avtaler ved UiO. ISV legger til rette for at studenter kan reise på utveksling, men informasjonen om tilbudet kan fortsatt bli bedre. Utvekslingstilbudet er rimelig bra, men vi ønsker nye avtaler med engelskspråklige universiteter. Studenter anbefales å reise på utveksling fjerde semester, men det er også mulig å reise ut andre semestre. Vi har et eget forslag til studieløp for bachelorstudenter som vil reise ut fjerde semester hvor de tar frie emner i utlandet. Masterstudenter anbefales å reise ut andre semester. Masterstudentene vil få innpasset studiepoengene de tar i utlandet i mastergraden så lenge de tar statsvitenskap på masternivå. Studentene har mulighet for å reise utenlands i sitt andre semester. Programmet har inngått utvekslingsavtale med Université Laval, og studentene kan ellers benytte seg av instituttets/universitetets øvrige avtaler. o Kort redegjørelse av i hvilken grad instituttene legger til rette for lærer/forskermobilitet eller opphold ved institusjoner i utlandet. Gis det uttelling i timeregnskapene for lærere ansatt ved SV når de underviser i utlandet? ISV Det er tilbud om utvekslingsavtaler for vitenskapelige ansatte, men disse benyttes ikke. Vitenskapelig utveksling foregår på individuell basis gjennom egne avtaler og kontakter. Det gis ikke uttelling i timeregnskapet når det undervises i utlandet. Utenlandske forskere/stipendiater informeres om eksisterende språkkurs og liknende.
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 4 av 9 Vurdering av eventuelle eksisterende videreutdanningstilbud eller eventuell planlegging av slike i forhold til samfunnsbehov, fornyelse og samarbeidspotensial. ISV Alumnus er et aktivt og stadig økende nettverk med ca. 400 medlemmer. ISV har hatt tilbud om etter- og videreutdanningskurs. Det er igangsatt et kurs i internasjonal politikk på 10 studiepoeng i samarbeid med Forsvaret ved Voksenopplæringen Skjold Leir høsten 2007. Flere andre EVU-prosjekter er under utarbeidelse. Vi har fått henvendelser fra skolesektoren og departementene, også med åpninger for å jobbe tverrfaglig. I tillegg ønsket SSB et kurs innen metode. Vi har sett en generell økning i etterspørsel etter oppdragskurs. alumni ble etablert i 2007, og svært mange av de uteksaminerte fra programmet har meldt seg inn i dette nettverket. 4.0 Undervisningskvalitet Med undervisningskvalitet siktes det til kvaliteten på undervisning og veiledning slik at studentenes læringsutbytte blir best mulig. Læringsutbytte og kandidatens kompetanse o Hvordan styrer målene for programmet undervisning og vurdering? Kort overordnet vurdering er ønskelig. Hvordan vurderer programmene arbeidet med programplaner og vitnemålstekster i forhold til mulige resultater og effekter på undervisningskvaliteten? Klarer vi å øke kvaliteten eller blir det kun en skrivebordsøvelse? o Beskrivelse og vurdering av tiltak som er gjennomført for å heve undervisningskvaliteten ved programmet/instituttet. For eksempel innen pedagogisk kompetanseheving hos vitenskapelig ansatte, veiledning av masterkandidater, årsverkdisponering m.m. ISV Vi har omskrevet flere emne- og vitnemålstekster med tanke på å gjøre læringsutbyttet, undervisnings- og vurderingstiltak mer samsvarende. Om vi har lykkes vil vi først kunne se om noen semestre. Vi har gjennomført en idédugnad for å finne alternative undervisnings- og seminarformer. Oppfølgingen av seminarlederne har blitt bedre med økt kontakt mellom faglærer og seminarlederne, og nærmere gjennomgang av pensum og læringsmål. ISV har brukt tid på å presisere overfor veilederne for masterstudentene hvilke plikter de har i forhold til studentene særlig med tanke på at masteroppgavene skal leveres på normert tid og at omfanget på masteroppgaven er mindre enn hovedoppgaven. Dette ble gjort for å heve kvaliteten på veiledningen. Noe tilsvarende ble også gjort i forhold til sensorene på masteroppgaven.
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 5 av 9 Etter programrådsbehandling av læringsmål/undervisningsformer/vurderingsformer er det blitt foretatt en endring i evalueringsformen på 4100. Tidligere besto evalueringen av en skoleeksamen på 5 timer som utgjør 40 % av den samlede karakteren og en hjemmeoppgave som utgjør 60 % av den samlede karakteren. Etter endringen består evalueringen av en skoleeksamen på 3 timer som utgjør 45 % av den samlede karakteren, en hjemmeoppgave som utgjør 45 % av den samlede karakteren og en muntlig presentasjon som utgjør 10 % av den samlede karakteren. I tillegg er 4004 endret fra seminar med en muntlig presentasjon til en prøveforelesning. 5.0 Resultatkvalitet Med resultatkvalitet siktes det til studentenes læringsutbytte, personlige utvikling og gjennomføring i forhold til studieplanens mål. Inkluderer også arbeidslivsrelevans. Tiltak i forhold til programmenes arbeidslivsrelevans jfr. Fakultetets tiltaksmeny. Det bes om at programmene kun rapporterer programspesifikke tiltak, da fakultetet rapporterer fellestiltakene. Tidligere har studentene på første semester møtt Karrieresenteret på det første informasjonsmøtet. I 2007 inngikk vi et tettere samarbeid med Karrieresenteret hvor målet var å bevisstgjøre studentene på egen kompetanse både faglig og individuelt gjennom et heldagsseminar. Studentene var meget fornøyde, og vi vil fortsette dette arbeidet i 2008. Det har blitt opprettet et nytt emne 4006 Internship, hvor studentene kan søke praksisplass ved en samarbeidsinstitusjon og få godskrevet 10 studiepoeng etter innlevert og godkjent rapport etter praksisperioden. Pr i dag har programmet inngått slik praksisplassavtale med Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, og ønsker å inngå tilsvarende avtale med andre relevante institusjoner. Høsten 2007 ble det innført og gjennomført heldags simuleringsøvelse i emnet 4100 International negotiations/conflict resolution. Eventuelle vurderinger av studiepoengsproduksjonen på programmet sett i lys av tidligere år og i relasjon til inntakskvalitet, rammekvalitet, undervisningskvalitet og programkvalitet. Hva kan påvirke studiepoengproduksjonen? Tallene for studiepoengsproduksjon i 2007 er ikke klare. ISV håper at fokus på semesterstart og kulltilhørighet, gir utslag i økt studiepoengsproduksjon. Programmet har noen problemer med at programstudenter ikke møter til eksamen i obligatoriske emner. Dette gjelder særlig i forhold til STV4020; emnet i forskningsmetode og statistikk. Studentene rapporterer om at de i stor grad er fornøyde med intensiv undervisning i de valgfrie emnene og frafallet fra disse er relativt lavt. Programmet har ingen problemer med at programstudenter ikke møter til eksamen i obligatoriske emner. (se også pkt vedrørende gjennomstrømming).
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 6 av 9 Bruk av karakterskalaen. Hvilke tiltak er iverksatt/planlagt for å følge opp de nasjonale fagrådenes rapporter om karakterbruk? Sensurering av alle emner gjennomgås i forhold til fagrådenes anbefalinger, og rapporteres til programrådet. Ved gjennomgang av karakterfordeling på emnene vår og høst 2007, viste det seg å være en fordeling tett opp til fagrådenes anbefalinger når man så vår portefølje samlet sett. Våren 07 ble karakterfordelingen nøye gjennomgått for hvert enkelt emne, og vi så tendensen til at særlig emner med eksterne emneansvarlige og eksterne sensorer avvek fra anbefalingene. Dette ble påpekt og i løpet av høsten 07 var disse skjevhetene rettet opp. Ved gjennomgang av karakterfordelingen på -emnene vår og høst 2007, viser det seg å være en fordeling tett opp til fagrådenes anbefalinger. Gjennomstrømming på master. Vurdering av status og iverksatte og planlagte tiltak. ISV viser til fakultetets notat med tittelen "Masterprogrammene og gjennomføring på normert tid" som gir et feilaktig inntrykk av hvor mange som fullfører masterprogrammet i statsvitenskap på normert tid, bl.a. fordi tallene ikke er korrigert for studenter som har fått innvilget permisjon i løpet av studiet. Vår gjennomgang viser at rundt 40 % leverer på normert tid. Gjennomføring av masterstudiet i statsvitenskap for studenter med opptak våren 2005 og høsten 2005 Våren 2005 takket 55 studenter ja til plass på masterprogrammet. Tre sa fra seg plassen samme semester. Av de gjenværende 52 personene leverte åtte masteroppgaven etter to år (høsten 2006). (= 15,4 %) I tillegg fullførte 10 personer graden på normert tid våren 2007 etter å ha hatt permisjon i ett semester. Én person fullførte på normert tid høsten 2007 etter ett års permisjon. Dermed øker andelen som fullførte på normert tid til 36,5 %. Én person fullførte høsten 2007 etter å ha fått innvilget ett semesters permisjon og ha avlagt totalt 150 sp (tilsvarer fem semestre med fulltidsstudier), dermed kan dette kanskje regnes som normert? Én person har fått innvilget tre semestre med permisjon og vil fullføre studiet på normert tid dersom hun leverer masteroppgaven våren 2008. I tillegg kan det nevnes at: Ni personer ser ut til å ha sluttet. Ni personer fullførte studiet ett semester på overtid. Tre personer fullførte studiet ett år på overtid. De resterende ti studentene er mer enn ett år på overtid og har foreløpig ikke fullført graden, men ser ut til å være aktive studenter.
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 7 av 9 Høsten 2005 takket 64 studenter ja til plass på masterprogrammet. To sa fra seg plassen samme semester. Av de gjenværende 62 personene leverte 18 masteroppgaven etter to år (våren 2007). (= 29 %) I tillegg fullførte fire personer graden på normert tid høsten 2007 etter ett semesters permisjon. Dermed øker andelen som fullførte på normert tid til 35,5 %. Én person fikk utsatt studiestarten ett semester og leverte høsten 2007, altså på normert tid. Andelen som fullførte på normert tid øker til 37,1 %. To studenter har fått innvilget ett års permisjon. Dersom de leverer masteroppgaven våren 2008, vil de ha fullført studiet på normert tid. I tillegg kan det nevnes at: To av de 62 studentene ser ut til å ha sluttet. 13 av studentene i dette kullet fullførte graden ett semester på overtid. De resterende 22 studentene er mer enn ett semester på overtid og har foreløpig ikke fullført graden, men ser ut til å være aktive studenter. Gjennomstrømmingen på er relativt god. I og med at er et lite program, har vi god oversikt over hvilke studenter som leverer masteroppgaven forsinket evt som slutter grunnet fristende jobbtilbud, langvarig sykdom osv. Vurdering av frafall det første året på bachelorprogrammet. Gitt at tallene som er presentert over frafall det første året stemmer (33 % frafall 3. semester), er tallet langt høyere enn vi ønsker. Vi har satset på semesterstart for nye studenter for å redusere frafallet. Ved å bygge en statsvitenskapelig identitet og kulltilhørighet tror vi studentene er bedre forberedt på studiene. I 2008 vil vi se nærmere på bachelorprogrammet og eventuelle behov for endringer. 6.0 Styringskvalitet Med styringskvalitet siktes det til institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Tilsynssensorordningen. Kommenter kort hvilket inntrykk tilsynssensorene formidler i sine rapporter om vurderingsordningene ved programmet og bruken av karakterskalaen og hvorvidt dere synes tilsynssensorordningen fungerer etter intensjonen. Rapporten fra tilsynssensor er nyttig tilbakemelding. Konklusjonen i rapporten fra 2007 er meget positiv, men med forslag til forbedringer. Programmet er veldig fornøyd med tilsynssensorordningen. Tilsynssensors evaluering har vært nyttig og brukes aktivt.
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 8 av 9 Programmet er veldig fornøyd med tilsynssensorordningen. Tilsynssensors evaluering har vært nyttig og brukes aktivt. Programmet bes beskrive evalueringene (årlig studentevaluering, periodisk programevaluering, kandidatundersøkelser, annet) som har vært gjennomført i rapportperioden og hvordan de er brukt for å forbedre programmet. Hvordan brukes evalueringene i instituttets/programmets arbeid med studiekvalitet? Enhetene bes gi en kort redegjørelse for hvilke tiltak som er gjennomført i 2007 som bidrar til forankring av en kvalitetskultur og forståelse for kvalitetssystemet på instituttet/programmet. Dette gjelder, studenter, vitenskapelig ansatte og ledelse på enhetene. Periodiske emneevalueringer: H06: STV1100, STV2210, STV2300 V07: STV1300, STV1530, STV2220 H07: STV1400, STV2400 V07: Evaluering av høst 2004-kullet Det ble gjennomført evalueringer av veiledere generelt (Midtveisevaluering) og av skriveprosessen spesielt (Fremdriftsrapport), og disse ble brukt aktivt. Periodiske programevalueringer har blitt gjort, men de fungerer dårlig pga. lav svarprosent. Vi arbeider med å finne bedre evalueringsmetoder. Evalueringer av masterstudiet 2005-2006 resulterte våren 2007 i en omfattende rapport med fokus på studentenes arbeid med masteroppgaven. Rapporten, som ble skrevet av en tidligere student og nåværende stipendiat ved ISV, er en systematisk gjennomgang av midtveisevalueringer, fremdriftsrapporter og sluttrapport 2005-2006 for masterstudiet. Rapporten er tilgjengelig på masterprogrammets hjemmeside. OG Evalueringene som er gjennomført er ikke grundig analysert. Problemet er at svarprosentene er for lave til at evalueringene kan tillegges særlig vekt. Besvarelsene gir ikke et godt nok grunnlag for å foreta endringer. ISV har opprettet en egen evalueringsgruppe, bestående av administrative og vitenskapelige ansatte som skal se på evalueringsmetoder, tiltak for å øke svarprosentene og utarbeide rutiner som sikrer at programmene holder en høy kvalitet. Programmet har årlige evalueringsseminar med studentene. Emneevalueringene brukes aktivt.
Institutt for statsvitenskap, årsrapport studiekvalitet H06, V07 og H07 Side 9 av 9 7.0 Konklusjon og veien videre Avslutningsvis i rapporten ønsker fakultetet at instituttene og programmene skal si noe om hvordan samarbeid med andre fakulteter, institutter og programmer fungerer, og hva det er fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet. Hva ønsker instituttene/programmene å trekke frem som mest utfordrende/spennende/interessant? En utfordring i vurderingen av studiekvaliteten er at vi sliter med å få nok studenter til å svare på evalueringer og gi tilbakemelding. Manglende tilbakemeldinger gjør det vanskelig å vurdere status og forbedringer. Fremover vil vi særlig satse på bachelorprogrammet. En sterkere faglig identitet og kulltilhørighet vil forhåpentligvis gjenspeiles i økt studiepoengsproduksjon og mindre frafall. Instituttet samarbeider jevnlig med både fakultetet og de andre instituttene. Vår neste utfordring er å øke gjennomstrømmingen ytterligere og bedre metodeemnet STV4020. Bredde i relevante valgfrie emner er en vedvarende utfordring. Spesielt er det få engelskspråklige metodeemner som tilbys ved Universitetet i Oslo. Øyvind Østerud Bjørn Erik Rasch Anne Julie Semb Instituttleder Programansvarlig Programansvarlig ()