Nettdrift: Særlig om tredjepartsadgang til oppstrøms gassrørledningsnett

Like dokumenter
Kort oppsummering forrige forelesning om nettdrift

Tredjepartsadgang til oppstrøms gassrørledningsnett

2.1. Merknader til de enkelte bestemmelser i petroleumsforskriften

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet

UTKAST KONGELIG RESOLUSJON

Petroleumsrett høst 2010: Systemdrift

Tredjepartsadgang til oppstrøms gassrørledningsnett

Ot.prp. nr. 81 ( )

Høringsnotat om. Forskrift om endring i forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassforskriften)

Høringsnotat endringer i adgangsregimet for oppstrøms gassrørledningsnett

Høringsnotat om endring i tarifforskriften for regulering og tariffastsettelse for Vestprosess mv.

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)

Juridiske sider ved CCS - EUs lagringsdirektiv. Advokatfullmektig Tonje Eilertsen

EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning

Olje- og energidepartementet - Høring endring i naturgassloven

Anvendelse av det tredje gassdirektivet på LNG-markedet i Norge

Bruk av naturgass i fastlands-norge; reguleringsregimet for gassrørledninger og synspunkter på eierskap og drift av ledningene.

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

Norge som olje- og gassnasjon

TREDJEPARTS ADGANG TIL ANDRES INNRETNINGER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter

EØS-rettens betydning i miljøretten

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

a) Med departementet forstås i denne forskrift Det kongelige olje- og energidepartement.

EØS-rettens betydning i miljøretten

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (

Petroleumsrett høst 2012 Systemdrift

Forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger. Denne forskriften får anvendelse for innretninger som nevnt i tredje ledd.

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur

Gunnar Martinsen Jens Bibow Frode Stole. Energiloven. med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK

EØS-rettens betydning i et nøtteskall

Høringsnotat 15. januar 2013

Tredjepartsbruk av offshoreinstallasjoner

Prop. 4 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Tredje energimarkedspakke - anmodning om grunnlovsvurdering

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1891), sivil sak, anke over dom,

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Nr. 23/444 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/30/EF. av 22. juni 1998

andre tjenester enn dem som er omfattet av

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

3 Rammeverk. Hovedtrekk i konsesjonssystemet. Sentrale dokumenter i konsesjonsverket og lovbestemmelser. Andre sentrale bestemmelser

UTKAST. 1. Virkeområde mv. skal lyde:

OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN

Norske og europeiske rammer for utøvelse DSO-rollen

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer

Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Konkretisering av en Gass HUB Norge

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og innlands vannvei

18 Stortingsdokumenter

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005. av 2. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 4/301 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/514. av 18.

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

EUs energiunion og ACER

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Nr. 4/554 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/91/EF. av 13. desember 2011

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

Markedsplasskonsesjon

Forskrift om fastsettelse av tariffer m.v. for bestemte innretninger. Denne forskriften får anvendelse for innretninger som nevnt i fjerde ledd.

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

NOR/310R T OJ L 233/10, p. 1-6

Nr. 38/204 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/55/EF. av 26. juni 2003

Last ned EØS-rett i et nøtteskall - Odd Stemsrud. Last ned

Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/39/EF. av 10. juni 2002

Forslag til endringeri naturgassloven

Omsetningskonsesjon EUROPEAN COMMODITY CLEARING AG. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat om endringer i naturgassforskriften (tredje energimarkedspakke)

Prop. 102 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i petroleumsloven

Velkommen til NUF seminar. Lovlighet

Greit eller ugreit eller begge deler?

Professor Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Introduksjon

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Forskrift om endring i forskrift 20. desember 2002 nr om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

Spot-marked og gasspriser

Energyworld Leif Idar Langelandsvik

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

Rammenotat om direktiv 2001/77/EC av om fremme av elektrisitet produsert fra fornybar energi i det indre elektrisitetsmarkedet

Omsetningskonsesjon. Nord Pool AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.:

Høring - Europakommisjonens forslag til regelverk for utenomrettslig løsning av forbrukertvister (COM /2 og COM /2)

Samtidig foreslås å oppheve forskrift nr. 309 om norsk ansvarlig organ for

Den Behandlingsansvarlige og Databehandleren benevnes heretter samlet som "Parter" og hver for seg som "Part".

Utkast Lov om klageorganer for forbrukersaker

Petroleumsrett høst 2010: Utvikling av felt og infrastruktur 2

Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Introduksjon

Transkript:

Nettdrift: Særlig om tredjepartsadgang til oppstrøms gassrørledningsnett JUS5410 Petroleumsrett H2012 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@jus.uio.no Førsteamanuensis Nordisk institutt for sjørett Avdeling for petroleums- og energirett Oversikt 1. Innledning 2. Bakgrunnen for regulering av tredjepartsadgang 3. EU- og EØS-rettslig regulering 4. Nærmere om gassdirektivene og gassforordningene 5. Nasjonal regulering 1

1 Innledning Oversikt Hovedtema Drift av oppstrøms gassrørledningsnett Særlig fokus på regulering av tredjepartsadgang Sentral bakgrunn Innføring av konkurranse i gassmarkedet Forholdet mellom gassmarkedet og gasstransportmarkedet I dag: Om gasstransportmarkedet Neste forelesning: Gassmarkedet 2

Pensum Forholdet til forelesningen om systemdrift Kort om pensumsituasjonen Hammers artikkel om «System operation» Nesdams artikkel om «Third party access [ ]» Forskjellige perspektiver til dels sammenfallende temaer 2 Bakgrunnen for regulering av tredjepartsadgang 3

Utgangspunkt Bakgrunn: Innføring av konkurranse ved salg av en vare (her: gass) Grunnleggende utgangspunkt: Skille Marked som egner seg for konkurranse (gassalg) Marked preget av naturlig monopol (gasstransport) Hva er et naturlig monopol? Grovt sett: Én infrastruktur (gassrørledning) kan transportere gass fra A til B til lavere totalkostnad enn et sett av konkurrerende gassrørledninger Historisk bakgrunn Tradisjonelt: Planregimer i nettbundne sektorer (gass, elektrisitet, mv) Fra slutten av 1980-tallet: Tanker om innføring av konkurranse i nettbundne sektorer internasjonal trend «Liberalisering» Mer presist: Omregulering Hvorfor? Konkurranse som virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk 4

Virkemiddel Innføring av konkurranse i gassmarkedet Regulering av monopolbasert marked for gasstransport (monopolregulering) Adgang til infrastruktur på objektive og ikke-diskriminerende vilkår regler om tredjepartsadgang Grunnleggende forutsetning for konkurranse på like vilkår i gassmarkedet 3 EU- og EØS-rettslig regulering 5

Hvorfor EU-rettslig regulering? Hovedmålsetting: Opprettelsen av et indre marked «et område uten indre grenser, der fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret i samsvar med traktatens bestemmelser.», jf TEUF art. 26(2) Gass = vare i EU-rettslig forstand Dessuten: Effektivitetsbetraktninger EU stor nettoimportør av gass Gasspriser et viktig tema Samfunnsmessig og politisk betydning EUs energipolitikk i dag Betydelig fokus omfattende lovgivning Miljø Forsyningssikkerhet Konkurranse/ effektivitet 6

Hjemmelsgrunnlag historisk utvikling Opprinnelig: EF-traktaten ingen særskilt regulering av energi Gradvis aksept for at energiprodukter = varer Opprettelsen av det indre marked, jf TEUF art. 26 Sentralt hjemmelsgrunnlag: TEUF art. 114 «indre markeds-bestemmelsen» I dag: Særskilt energibestemmelse i TEUF art. 194 EUs hovedvirkemidler for innføring av konkurranse i gassmarkedet Sekundærlovgivningen Direktiver, forordninger, mv Traktatens primærregler særlig konkurransebegrensningsreglene TEUF art. 101 (tilsv EØS art. 53) forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid TEUF art 102 (tilsv EØS art 54) forbudet mot misbruk av dominerende stilling EU gjør aktivt bruk av begge kategorier virkemidler 7

Utviklingen i den sentrale sekundærlovgivningen Gassdirektiv II 2003/55/EF Gassdirektiv III 2009/73/EF Gassdirektiv I 98/30/EF Gassforordning I No. 1775/2005 Gassforordning II No. 715/2009 Også en rekke andre lovgivningstiltak (se neste lysark) EUs energipolitikk og lovgivning i et fugleperspektiv EUs energipolitikk Miljø, forsyningssikkerhet, konkurranse/effektivitet Har medført omfattende markedsregulering En lang rekke lovgivningstiltak Institusjonelt og materielt Omfattende og komplisert I stadig utvikling 8

Forholdet til EØS-avtalen Del av indre markedssamarbeidet Innlemmelse av EU-lovgivning, jf EØS art 102 I praksis: De grunnleggende avtalereglene (fire friheter, konkurransereglene, mv) Gassdirektiv II og Gassforordning I innlemmet i EØSavtalen Gassdirektiv III og Gassforordning II ennå ikke innlemmet 4 Nærmere om gassdirektivene og gassforordningene 9

Gassdirektivene (1) Virkeområde Se Gassdirektiv II og III, begge art. 1 Formål Se gassdirektiv III, fortalen (1) Konkurransebasert, sikkert og miljømessig bærekraftig gassmarked, jf Gassdirektiv II og III, begge art. 3 Gassdirektivene (2) En rekke bestemmelser for å sikre et konkurransebasert, sikkert og miljømessig bærekraftig gassmarked Sentrale virkemidler i fht tredjepartsadgang Skille konkurransebasert virksomhet og nettvirksomhet i vertikalt integrerte foretak («unbundling») Regulert tredjepartsadgang til infrastrukturen 10

Gassdirektivene (3) Sentralt fra norsk ståsted Skillet Transmisjon og distribusjon (GD II art. 2 (3) og (5)) Direktivenes hovedfokus Oppstrømsrørledningsnett (GD II art. 2 (2)) Lite regulert For oppstrøms gassrørledningsnett: GD II art. 20 [og GD III art. 34] Gassforordningene Fokuserer også på gasstransmisjon Regulering av oppstrøms rørledningsnett Mest sentrale bestemmelse for Norge: Adgang til oppstrømsrørledningsnett, GD II art. 20 [og GD III art. 34] Naturgasselskaper og privilegerte kunder Adgang til oppstrømsrørledningsnett og tilknyttede fasiliteter Medlemsstatenes frihet mht valg av virkemidler (forhandlet eller regulert tredjepartsadgang) Tvisteløsning 11

5 Nasjonal gjennomføring Det norske gasstransportsystemet Kilde: OED og OD, Faktaheftet 2012, s. 128 12

Bakgrunn Endringen fra felles, feltnøytrale gassalg (GFU-ordningen) til selskapsbasert salg Reorganiseringen av statens engasjement i petroleumsvirksomheten Gjennomføringen av gassmarkedsdirektivet for oppstrøms gassrørledningsnett Nytt gasstransportregime Lovgrunnlaget - oversikt Oppstrøms (det sentrale) Petroleumsloven 4-8 og 4-9 Petroleumsforskriften kap 9 og tarifforskriften Oppstrøms gassrørledningsnett Forskrift om andres bruk av innretninger Særlig feltinnretninger/rørledninger mellom felt Nedstrøms Naturgassloven Liten praktisk betydning 13

Noen sentrale aktører Gassled interessentskap som eier hoveddelen av oppstrøms gassrørledningsnett på norsk sokkel Gassco operatør av oppstrøms gassrørledningsnett (ISO) Olje- og energidepartementet (OED) Tredjepart: Naturgassforetak og kvalifiserte kunder, jf petrl 1-6 n) og o) Nærmere om Gassco Uavhengig operatør for oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg Eier ikke infrastrukturen Viktigste operatørrolle: Gassled To hovedfunksjoner Det alminnelige operatøransvaret, jf petrl 1-6 k) «operatør, den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten» Avtalebasert fullmektig/forretningsfører Det særlige operatøransvaret, jf petrl 4-9 «særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg» Utdypes i pf kap 9 adgangsregime og systemansvar Unntatt fra rørledningseiernes instruksjonsrett, jf pf 66 femte ledd 14

Tredjepartsadgang til Gassled (1) Petrl 4-8 første ledd annet pkt «skal [ ] ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett» Nærmere regler i pf kap 9 og tarifforskriften Regulert adgang til førstehåndsmarkedet Regulerte tariffer, jf tarifforskriften Forhandlet adgang til annenhåndsmarkedet Tredjepartsadgang til Gassled (2) Pf kap 9 anvendelsesområde Pf 69 første ledd og tarifforskriften 1 Reglene gjelder fullt ut for Gassled Kort om TPA-forskriftens anvendelsesområde Rørledningssystemer som ikke er en del av Gassled 15

Tredjepartsadgang til Gassled - førstehåndsmarkedet Definisjon av avtale i førstehåndsmarkedet, jf pf 60 tredje ledd Adgang til ledig kapasitet «ledig kapasitet» definert i pf 60 annet ledd Fastsettelse av ledig kapasitet, jf pf 61 Vilkår for rett til bruk, jf pf 59 Naturgassforetak og kvalifiserte kunder Behørig begrunnet rimelig behov Spesifikasjonskrav Tredjepartsadgang til Gassled - førstehåndsmarkedet Fordeling av knapp kapasitet Særlig om avbrytbar kapasitet, jf pf 61 syvende ledd Standardvilkår for transport, jf pf 65 Regulerte tariffer Definisjon av tariffer, jf pf 60 femte ledd Betalingsplikt, jf pf 63 annet ledd Tariffelementene Tarifforskriften 16

Annenhåndsmarkedet Definisjon av avtale i annenhåndsmarkedet Pf 60 fjerde ledd Nærmere om overføringen av rett til bruk av kapasitet, jf pf 64 Plikt til å melde fra til Gassco om ledig kapasitet Vilkår Avtaler bilateralt eller via markedsplass Forhandlet tariff Kort om systemansvaret Pf 66 Gasscos systemansvar Pf 66A videreutvikling (arkitektfunksjonen) 17

Pålegg og tvister Pf 67: OEDs adgang til å gi pålegg Pf 68: Uenighet om adgang OED eller den OED bemyndiger som tvisteløsningsorgang 18