TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

Like dokumenter
TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

Emne 13 Utsagnslogikk

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

MAT1030 Diskret Matematikk

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Forelesning 8

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

INF1800 Forelesning 20

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Mer om førsteordens logikk

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016

MAT1030 Forelesning 7

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Repetisjonsforelesning

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Forelesning 6

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

MAT1030 Forelesning 5

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

MAT1030 Forelesning 5

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

Matematikk for IT, høsten 2015

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Faglig kontakt under eksamen: Haaken A. Moe Bokmål MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140/MA Oktober 2006 Tid:

MAT1030 Diskret Matematikk

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

MAT1030 Diskret matematikk

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

MAT1030 Diskret matematikk

Oversettelse / Formalisering

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse

MAT1030 Plenumsregning 5

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

MAT1030 Diskret Matematikk

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

Faglig kontakt under eksamen: Haaken A. Moe Bokmål MIDTSEMESTERPRØVE I TMA Oktober 2007 Tid:

INF1800 Forelesning 4

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Slides til 1.5. Andreas Leopold Knutsen

Matematikk for IT, høsten 2017

UNIVERSITETET I OSLO

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

INF1800 Forelesning 18

MAT1030 Diskret matematikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Repetisjon og noen løse tråder


I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret Matematikk

3.1 Hva har mengdealgebra og utsagnslogikk felles?

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

Databaser fra et logikkperspektiv

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA

Forelesning 2 torsdag den 21. august

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

Notat 1 for MAT1140 høsten 2017

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret matematikk

X X X X X X X X X X X X X X. Generell informasjon - FIL Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære

Dagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet.

Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet

Øvingsforelesning 2. Mengdelære, funksjoner, rekurrenser, osv. TMA4140 Diskret Matematikk. 10. og 12. september 2018

Velkommen til MA Lineær algebra og geometri

MAT1030 Forelesning 4

Transkript:

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 2, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 1 / 16

Outline 1 Generell informasjon 2 Repetisjon 3 1.3 Predikater og kvantorer 4 1.4 Nøstede kvantorer 5 1.5 Slutningsregler Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 2 / 16

Outline 1 Generell informasjon 2 Repetisjon 3 1.3 Predikater og kvantorer 4 1.4 Nøstede kvantorer 5 1.5 Slutningsregler Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 3 / 16

Midtsemesterprøve Midtsemesterprøve blir onsdag 12. Oktober, 17.45-18.45, samme tid som øvingsforelesningene. Sted er ikke avklart ennå. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 4 / 16

Outline 1 Generell informasjon 2 Repetisjon 3 1.3 Predikater og kvantorer 4 1.4 Nøstede kvantorer 5 1.5 Slutningsregler Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 5 / 16

Repetisjon fra 1.1, 1.2 En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 6 / 16

Repetisjon fra 1.1, 1.2 En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Sannhetsverdien til en proposisjon er T (true/sann) eller F (false/usann). Representeres ofte med 0 (usann) og 1 (sann). Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 6 / 16

Repetisjon fra 1.1, 1.2 En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Sannhetsverdien til en proposisjon er T (true/sann) eller F (false/usann). Representeres ofte med 0 (usann) og 1 (sann). Proposisjoner dannet med eksisterende proposisjoner og operatorer (f.eks ) kalles sammensatte proposisjoner. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 6 / 16

Repetisjon fra 1.1, 1.2 En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Sannhetsverdien til en proposisjon er T (true/sann) eller F (false/usann). Representeres ofte med 0 (usann) og 1 (sann). Proposisjoner dannet med eksisterende proposisjoner og operatorer (f.eks ) kalles sammensatte proposisjoner. Operatorer som brukes til å danne sammensatte proposisjoner er,,,,,. Vi definerte disse ved bruk av sannhetsverditabeller. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 6 / 16

Repetisjon fra 1.2, 1.3 En tautologi er en proposisjon som alltid er sann, en kontradiksjon er en proposisjon som aldri er sann. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 7 / 16

Repetisjon fra 1.2, 1.3 En tautologi er en proposisjon som alltid er sann, en kontradiksjon er en proposisjon som aldri er sann. To proposisjoner er logisk ekvivalente,, om de alltid tar samme sannhetsverdi. Sett fra et logikk-synspunkt er disse to proposisjonene like. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 7 / 16

Repetisjon fra 1.2, 1.3 En tautologi er en proposisjon som alltid er sann, en kontradiksjon er en proposisjon som aldri er sann. To proposisjoner er logisk ekvivalente,, om de alltid tar samme sannhetsverdi. Sett fra et logikk-synspunkt er disse to proposisjonene like. En proposisjonell funksjon er en funksjon som tar en bestemt sannhetsverdi avhengig av verdien på en eller flere sannhetsverdier. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 7 / 16

Repetisjon fra 1.2, 1.3 En tautologi er en proposisjon som alltid er sann, en kontradiksjon er en proposisjon som aldri er sann. To proposisjoner er logisk ekvivalente,, om de alltid tar samme sannhetsverdi. Sett fra et logikk-synspunkt er disse to proposisjonene like. En proposisjonell funksjon er en funksjon som tar en bestemt sannhetsverdi avhengig av verdien på en eller flere sannhetsverdier. Systemspesifikasjon. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 7 / 16

Outline 1 Generell informasjon 2 Repetisjon 3 1.3 Predikater og kvantorer 4 1.4 Nøstede kvantorer 5 1.5 Slutningsregler Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 8 / 16

Predikater Utsagn som x < 7 og x y = 5 er ikke sanne eller gale før det er bestemt verdier for x og y. Dvs de får en sannhetsverdi som varierer ettersom hva x og y er. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 9 / 16

Predikater Utsagn som x < 7 og x y = 5 er ikke sanne eller gale før det er bestemt verdier for x og y. Dvs de får en sannhetsverdi som varierer ettersom hva x og y er. Definition (Proposisjonell funksjon) Et utsagn P(x 1, x 2,...) som er enten sant eller usant avhengig av verdien på variablene x 1, x 2,... kalles en proposisjonell funksjon. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 9 / 16

Predikater Utsagn som x < 7 og x y = 5 er ikke sanne eller gale før det er bestemt verdier for x og y. Dvs de får en sannhetsverdi som varierer ettersom hva x og y er. Definition (Proposisjonell funksjon) Et utsagn P(x 1, x 2,...) som er enten sant eller usant avhengig av verdien på variablene x 1, x 2,... kalles en proposisjonell funksjon. Det som skal oppfylles, som < 7, kalles predikatet. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 9 / 16

Predikater Utsagn som x < 7 og x y = 5 er ikke sanne eller gale før det er bestemt verdier for x og y. Dvs de får en sannhetsverdi som varierer ettersom hva x og y er. Definition (Proposisjonell funksjon) Et utsagn P(x 1, x 2,...) som er enten sant eller usant avhengig av verdien på variablene x 1, x 2,... kalles en proposisjonell funksjon. Det som skal oppfylles, som < 7, kalles predikatet. Hvis vi bestemmer at variablene tar verdier fra en bestemt samling U, et univers, kan man spørre hvordan predikatet oppfører seg på hele universet. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 9 / 16

Kvantorer Definition (Allkvantor) Den universelle kvantifiseringen av P(x), xp(x), er proposisjonen P(x) er sann for alle x fra U. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 10 / 16

Kvantorer Definition (Allkvantor) Den universelle kvantifiseringen av P(x), xp(x), er proposisjonen P(x) er sann for alle x fra U. Definition (Eksistenskvantor) Den eksistensielle kvantifiseringen av P(x), xp(x), er proposisjonen det finnes minst en x i U slik at P(x) er sann. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 10 / 16

Kvantorer Definition (Allkvantor) Den universelle kvantifiseringen av P(x), xp(x), er proposisjonen P(x) er sann for alle x fra U. Definition (Eksistenskvantor) Den eksistensielle kvantifiseringen av P(x), xp(x), er proposisjonen det finnes minst en x i U slik at P(x) er sann. I et utsagn med variabler sier vi at en variabel er bundet hvis den er kvantifisert og at den er fri hvis den ikke er kvantifisert. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 10 / 16

Kvantorer Definition (Allkvantor) Den universelle kvantifiseringen av P(x), xp(x), er proposisjonen P(x) er sann for alle x fra U. Definition (Eksistenskvantor) Den eksistensielle kvantifiseringen av P(x), xp(x), er proposisjonen det finnes minst en x i U slik at P(x) er sann. I et utsagn med variabler sier vi at en variabel er bundet hvis den er kvantifisert og at den er fri hvis den ikke er kvantifisert. Merk at en proposisjonell funksjon kun er en proposisjon hvis alle variablene er bundet. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 10 / 16

Mer om kvantorer Hvis vi negerer kvantorer får vi DeMorgans lover for kvantorer. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 11 / 16

Mer om kvantorer Hvis vi negerer kvantorer får vi DeMorgans lover for kvantorer. Vi har disse to logiske ekvivalensene: xp(x) x P(x) xp(x) x P(x) Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 11 / 16

Mer om kvantorer Hvis vi negerer kvantorer får vi DeMorgans lover for kvantorer. Vi har disse to logiske ekvivalensene: xp(x) x P(x) xp(x) x P(x) Oversette fra dagligspråk til kvantifiserte utsagn. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 11 / 16

Outline 1 Generell informasjon 2 Repetisjon 3 1.3 Predikater og kvantorer 4 1.4 Nøstede kvantorer 5 1.5 Slutningsregler Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 12 / 16

Nøstede kvantorer To kvantorer er nøstet hvis variablene deres på en eller annen måte påvirker hverandre. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 13 / 16

Nøstede kvantorer To kvantorer er nøstet hvis variablene deres på en eller annen måte påvirker hverandre. Merk: x yp(x, y) er ikke det samme som x yp)x, y). Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 13 / 16

Outline 1 Generell informasjon 2 Repetisjon 3 1.3 Predikater og kvantorer 4 1.4 Nøstede kvantorer 5 1.5 Slutningsregler Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 14 / 16

Slutningsregler Definition (Teorem) Et teorem er et utsagn som kan vises å måtte være sant. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 15 / 16

Slutningsregler Definition (Teorem) Et teorem er et utsagn som kan vises å måtte være sant. Hva betyr det å vise at noe er sant? At det kan konkluderes fra premissene via gyldig argumentasjon. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 15 / 16

Slutningsregler Definition (Teorem) Et teorem er et utsagn som kan vises å måtte være sant. Hva betyr det å vise at noe er sant? At det kan konkluderes fra premissene via gyldig argumentasjon. Definition (Gyldig argumentasjon) En argumentasjon er gyldig hvis når hypotesene er sanne må konklusjonen være sann. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 15 / 16

Slutningsregler Definition (Teorem) Et teorem er et utsagn som kan vises å måtte være sant. Hva betyr det å vise at noe er sant? At det kan konkluderes fra premissene via gyldig argumentasjon. Definition (Gyldig argumentasjon) En argumentasjon er gyldig hvis når hypotesene er sanne må konklusjonen være sann. Til dette har vi slutningsregler (side 66 i boka). Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 15 / 16

Slutningsregler Definition (Teorem) Et teorem er et utsagn som kan vises å måtte være sant. Hva betyr det å vise at noe er sant? At det kan konkluderes fra premissene via gyldig argumentasjon. Definition (Gyldig argumentasjon) En argumentasjon er gyldig hvis når hypotesene er sanne må konklusjonen være sann. Til dette har vi slutningsregler (side 66 i boka). Tre måter å vise at p q, en implikasjon, er sann: Direkte Indirekte Motsigelse Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 15 / 16

Neste gang: Avsnitt 2.1 og 2.2, kanskje litt av 2.3. Vi sees! Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning 02-09-2011 16 / 16