Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Like dokumenter
Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT. Kjetil Andreas Hansen 2018

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

PPT no og i framtida.

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

- PPT(pedagogisk psykologisk teneste) si rolle etter ny 19c i barnehagelova.

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )

Leiing i barnehagen. Forventningar til styraren

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Kravspesifikasjon for kjøp av PP-tenester

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

PP-tenesta i Austevoll. Foreldremøte

Vårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Inntaksmøte

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn

Retningslinjer for gjennomføring

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

på vegne av barn og unge

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Profesjonsutvikling i styringsdokument. Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir)

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Tilvising til PP-tenesta for barn under opplæringspliktig alder

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

RAPPORTERINGS- OG VURDERINGSSYSTEM I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Tenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk)

Velkommen til orienteringsmøte om skulestart Torsdag

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Overganger. Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Transkript:

Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke til kvalitetsutvikling i PP-tenesta. ARTIKKEL SIST ENDRET: 21.09.2016 Sida er under arbeid Vi arbeider med å gjere nettsida best mogleg. Send gjerne innspel til post@udir.no Kvart kriterium inneheld rettleiande punkt som forklarer korleis PP-tenesta, kommunar, fylkeskommunar, barnehagar og skolar kan arbeide og samarbeide for å utvikle god kvalitet i tenesta. Omgrepet skoleeigar refererer til kommunen og fylkeskommunen som skoleeigar. Omgrepet barnehagemyndigheit referer til kommunen. Kvalitetskriteria gjeld òg for friskolar så langt det følgjer av friskolelova 3-6. Innhold Heimlar i opplæringslova og barnehagelova PP-tenesta er ei fagleg kompetent teneste PP-tenesta er tilgjengeleg og medverkar til heilskap og samanheng PP-tenesta arbeider førebyggjande Side 1 av 7

PP-tenesta bidreg til tidleg innsats Heimlar i opplæringslova og barnehagelova PP-tenesta tek hand om mange oppgåver i barnehage, skole og opplæring Oppgåvene for barn under opplæringspliktig alder er heimla i barnehagelova 19 c PP-tenesta skal syte for at det blir utarbeidd sakkunnige vurderingar der regelverket krev det. PP-tenesta skal hjelpe barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å leggje til rette barnehagetilbodet for barn med særlege behov. Oppgåvene i skole og opplæring er heimla i opplæringslova 5-6 PP-tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov. PP-tenesta skal syte for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering i dei tilfella der regelverket krev det. Oppgåvene til PP-tenesta knytte til sakkunnig vurdering gjeld for barn under opplæringspliktig alder, elevar, lærlingar, lærekandidatar og vaksne. PP-tenesta er ei fagleg kompetent teneste PP-tenesta hjelper barnehagen og skolen med å leggje til rette tilbodet for barn og unge. PP-tenesta skal ha kompetanse til å utføre sakkunnig arbeid for barn, unge og vaksne å hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med organisasjons- og kompetanseutvikling For å utføre desse lovpålagde oppgåvene er det viktig at PP-tenesta har den nødvendigenaudsynte kompetansen. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tenesta har denne nødvendige kompetansen. Desse punkta kan liggje til grunn for å støtte opp under dette kriteriet PP-tenesta har fagkunnskap om allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, organisasjonsog kompetanseutvikling, utfordringar som kan føre til at barn, elevar og vaksne har eller kan få behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, kva for konsekvensar nedsett funksjonsevne og andre utfordringar kan ha for læring og utvikling, og behov for tilrettelegging, rammeplanen for innhald og oppgåver i barnehagen, Læreplanverket for Side 2 av 7

Kunnskapsløftet (LK06) og godkjende læreplanar for friskolar, grunnleggjande ferdigheiter som trengst og bør haldast ved like i eit vaksenliv, individuell vurdering (undervegs- og sluttvurdering) og barnehagelova og opplæringslova med forskrifter, og anna relevant regelverk PP- tenesta bruker kunnskap, teori og forsking i arbeidet. Tilsette i PP-tenesta har gode kommunikasjonsferdigheiter. Kommunar og fylkeskommunar har eit system for kompetanseutvikling for PP-tenesta. Kommunar, fylkeskommunar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har avklart kva som er ei god sakkunnig vurdering. PP-tenesta har kunnskap om miljøet for barna i den enkelte barnehagen, om skolemiljøet på den enkelte skolen, og dei kjenner faktorar som har noko å seie for å fremje eit godt og trygt barnehage- og skolemiljø. Kommunar, fylkeskommunar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har ei felles forståing av at PP-tenesta har eit sjølvstendig ansvar og ei sjølvstendig rolle ved sakkunnig vurdering. PP-tenesta er tilgjengeleg og medverkar til heilskap og samanheng PP-tenesta skal vere tilgjengeleg for sine målgrupper og medverkar til heilskap og samanheng i tiltak for barn, unge og vaksne med særskilde behov. Å være tilgjengeleg inneber å bidra med kompetanse, rettleiing, råd og hjelp. PP-tenesta gir òg informasjon til målgruppene, slik at dei veit korleis dei kan få hjelp, og når dei kan vente å få hjelp. Dei får vite kva for moglegheiter dei har til å påverke og gi tilbakemelding om kvaliteten på tilbodet som dei får. Desse punkta kan liggje til grunn for å støtte opp under dette kriteriet: PP-tenesta har ei avklart rolle i den kommunale og fylkeskommunale organisasjonen. PP-tenesta har tid og ressursar til å utføre organisasjons- og kompetanseutvikling og sakkunnig arbeid innan rimeleg tid. Kommunar, fylkeskommunar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har rutinar for PPtenesta sitt arbeid med organisasjons- og kompetanseutvikling i barnehagane og på skolane. Side 3 av 7

Kommunen og fylkeskommunen har gode rutinar for overgangar mellom fasar i utdanningsløpet, og PP-tenesta deltek aktivt i samarbeidet. PP-tenesta bidreg med kompetanse, rettleiing, råd og hjelp til barn, elevar, lærlingar, lærekandidatar, vaksne, foreldre, skolar, barnehagar og andre kommunale og fylkeskommunale tenester. PP-tenesta er tydeleg på når og kvar ein kan nå dei, kva dei kan bidra med, og når dei kan gi hjelpa. PP-tenesta har felles rutinar med barnehagane og skolane for samhandling om organisasjons- og kompetanseutvikling, samhandling om sakkunnig arbeid, oppfølging av sakkunnige vurderingar og samhandling med andre kommunale tenester og andre samarbeidspartnarar Kommunen og fylkeskommunen har avklart og tydeleggjort kva som er PP-tenesta sitt ansvar, ansvaret til andre tenester og forventningar om samarbeid mellom dei ulike tenestene. Andre tenester kan mellom anna vere Statped, NAV, helsetenesta, SFO, psykisk helsevern og habiliteringstenesta. PP-tenesta følgjer opp eller deltek i vurderinga av arbeidet som blir gjort for barn som får spesialpedagogisk hjelp. PP-tenesta følgjer opp eller deltek i vurderinga av arbeidet som blir gjort for dei som får spesialundervisning. PP-tenesta arbeider førebyggjande PP-tenesta skal hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Dei legg til rette barnehagetilbodet for barn med særskilde behov, og opplæringa for elevar med særskilde behov. Førebyggjande arbeid inneber at PP-tenesta bidreg til at barnehagar og skolar kjem i forkant av problem og lærevanskar ved å setje i gang tiltak. Det kan vere universelle tiltak eller spesielle tiltak for barnehagar eller skolar med utfordringar. Desse punkta kan liggje til grunn for å støtte opp under dette kriteriet: PP-tenesta bidreg med råd og rettleiing knytte til pedagogisk leiing, klasseleiing, skolemiljø og spesialpedagogiske og didaktiske spørsmål. Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta, barnehagane og Side 4 av 7

skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PP-tenesta har i det førebyggjande arbeidet. Det førebyggjande arbeidet inngår i felles rutinar for PP-tenesta, barnehagar og skolar. Barnehagemyndigheit, barnehageeigar, PP-tenesta og barnehagane har ei felles forståing av ein inkluderande barnehage og eit godt miljø for læring og utvikling for alle barn i barnehagen Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring, tilpassa opplæring og tilfredsstillande utbytte av opplæringen Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har avklart det ansvaret og den rolla PP-tenesta har i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a). Barnehagemyndigheit, barnehageeigarar, skoleeigar, barnehagane, skolane og PP-tenesta har felles rutinar for bruk av kartleggingsverktøy. PP-tenesta og barnehagane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med dokumentasjon i barnehagane. Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med skolebasert vurdering. PP-tenesta bidreg til tidleg innsats Tidleg innsats kan vere innsats på eit tidleg tidspunkt i eit barns liv og å gripe inn tidleg når problem oppstår eller blir avdekte før opplæringspliktig alder, eller i løpet av grunnopplæringa. PP-tenesta, saman med kommunen, fylkeskommunen, barnehagen og skolen, bidreg til å setje inn tiltak ved å utarbeide sakkunnig vurdering innan rimeleg tid. Desse punkta kan liggje til grunn for å støtte opp under dette kriteriet: Barnehageeigar, skoleeigar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har avklart kva tidleg innsats inneber, og har konkretisert ansvar og roller ut frå dette. PP-tenesta, saman med barnehagen og skolen, bidreg til å setje inn tiltak raskt når barn, unge og vaksne er tilviste til PP-tenesta. Barnehageeigar, skoleeigar, PP-tenesta, barnehagane og skolane samarbeider om Side 5 av 7

pedagogisk og organisatorisk tilrettelegging for tidleg innsats. Samarbeidet kan dreie seg om: organiseringa av barnehagetilbodet og opplæringa for elevar, arbeidsmåtar eller undervisningsmetodar, læremiddel og læringsressursar, progresjon i barnet si utvikling og eleven si opplæring og observasjon og undervegsvurdering Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har felles rutinar for kva skolane skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut av tiltak før tilvising til sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, og for korleis PP-tenesta bør involverast i dette arbeidet (opplæringslova 5-4). PP-tenesta hentar inn eksisterande dokumentasjon frå foreldra, barnehagen, skolen og andre relevante instansar som bakgrunn for sitt sakkunnige arbeid. PP-tenesta, barnehagen, skolen, kommunen og fylkeskommunen samarbeider med foreldra, eleven, lærlingen, lærekandidaten og den vaksne i prosessen med den sakkunnige vurderinga. Dersom PP-tenesta sjølv ikkje har nok fagkunnskap i ei sak, må dei hente inn nødvendig kompetanse utanfrå. PP-tenesta, saman med barnehagen og skolen, har gode rutinar for når det er nødvendig å tilvise barn og elevar til PP-tenesta på nytt, dersom det blir avdekt endra behov. Fant du det du lette etter? JA NEI Side 6 av 7

http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/pp-tjenesten/kvalitetskriterium-i-pp-tenesta/ Side 7 av 7